Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling

Transkript

1 Mitt SULA Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling Prosjektleiar Tanja Alme og kommunalsjef Kjetil Fylling «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene» Etikkonferanse

2 ETIKKPRISEN 2013

3 8.500 innbyggarar, sterk vekst Sentralt plassert på Sunnmøre i stor felles bo- arbeidsmarknadsregion Rikt kulturliv KOSTRA-gruppe 7, SULA KOMMUNE

4 Bakgrunn. Samarbeid om etisk kompetanseheving (KS, HOD, HD, fagorg og senter for medisinsk etikk v/uio) Sula tidleg med, sidan Systematisk arbeid sidan den gong. Prosjektorganisering med entusiastisk prosjektleiar. 21 refleksjonsgrupper - venteliste Om lag 150 tilsette. Refleksjonsvegleiarforum. Forankring. Leiarverktøy. Hjørnestein i kompetanse- og kvalitetsutvikling. ETIKKPROSJEKTET I SULA

5 Tilbod tilsette Kvalitetsutvikling Leiarverktøy Refleksjonsgrupper «Kinderegget» Kompetansetiltak Veglederforum Einar Øverenget Per Fugelli & Eva Ramberg Audun Myskja Etikkopplæring Marie Åkre Etisk Kompetanseheving Interkommu nalt samarbeid Prosjekt Lindrande behandling Leiarutviklingsprogram Etikkverkstad Kompetansetiltak

6 Bidrar til å styrke faglig kvalitet, fremmar god praksis. Trygghet Arbeidsglede Å bli sett og hørt bekreftelse Bevisstgjering Etikken følger kvar menneskelige handling som ein skygge. KVIFOR FOKUS PÅ ETIKK?

7 Systematisk etisk refleksjon kan gjerast ved å klatre på kvarandre sine tankar Refleksjon kan hjelpe oss å ta ei begrunna avgjersle, kva er best i den rådande situasjonen => «ikkje snill, men klok» Hente fram på nytt Sjå saka frå fleire sider Få nye perspektiv Bevisstgjering Etisk kompetanse ETISK REFLEKSJON

8 Evna til å lytte aktivt Evna til å oppdage korleis andre blir berørt Evna til å sjå kva slags verdiar som kjem i konflikt Evna til å sjå kva alternativ/handlingsrom som fins Evna til å sjå kva moralske og juridiske plikter som settes på spel Faglig kvalitet ETISK KOMPETANSE

9 Sidan 2009 har vi arbeidd systematisk med etisk refleksjon for å heve etisk bevisstheit og kompetanse. Oppstart refleksjonsleiarforum Kursing av refleksjonsgruppeleiarar (Unnik) Oppstart refleksjonsgrupper Faste refleksjonsstunder kvar veke Refleksjonsboksar Refleksjon etter dødsfall Etikk/refleksjon naturlig inn i anna kvalitet/fagutvikling PRAKTISK ETIKKARBEID I SULA

10 Faste grupper på max 8 tilsette enten frå ei avdeling, eller tverrfaglig Møtast i arbeidstida fast ein gong i mnd, ca 1 time i arbeidstida reflekterer over fag, drøftar etiske utfordringar og dilemma Faste rammer og kontrakt for kvar gruppe m/ teieplikt Gruppeleiarane leiar prosessen, nytter ulike metodar for å trygge, utfordre og stimulere til refleksjon. Sekvensiell samtale et godt startverktøy Mange av refleksjonsgruppene har laga eigne refleksjonskort Refleksjonskladdebok REFLEKSJONSGRUPPER

11 Antall grupper hittil ca 21 og ca 150 tilsette Ordninga er populær, kø for oppstart av nye grupper Evalueringsskjema etter avslutta grupper Resultat: Viser jamt over at deltakarane er nøgde REFLEKSJONSGRUPPER II

12 Avsett tid for refleksjon for eksempel ein gong i veka for den som er på jobb. Mange har ei refleksjonskasse ståande på vaktrom - dei tilsette kan leggje refleksjonsgrunnlag i kassene anonymt Deltakarar som har vore med i refleksjonsgrupper vekslar på å leie refleksjonsstunda REFLEKSJONSSTUND

13 Inkorporering av etikk/refleksjon kinderegg for kvalitet - ved å koble opp i mot anna kvalitet- og fagutviklingsarbeid (eks prosjekt lindrande omsorg- utvikling gjennom kunnskap) Fleire avdelingleiarar brukar etisk refleksjon som verktøy i avdelingsmøter og anrde samanhengar der refleksjon er naudsynt for å handtere vanskelige etiske utfordringar. Samarbeid med andre kommunar Etikkverkstad i Ålesund ETIKKARBEID - «MOTOR» FOR KVALITET

14 Etisk refleksjonsverkstad i samarbeid med Ålesund kommune Etisk refleksjon som middel for å nå mål i prosjekt lindrande omsorg Utarbeiding av eige palliasjonshefte Hospitering, refleksjon viktig før og etter 2011: stor fagdag i samarbeid med Skodje: Etikk og kommunikasjon i møte med alvorlig sjuke og døyande. Per Fugelli og Eva Brattland, 350 deltakarar bilde ULIKE TILTAK I ETIKKARBEIDET

15 : 70 tilsette frå Sula har deltatt i undervising/refleksjonsserie på fire delar «Omsorg ved livets slutt». 2012: Sula arrangere fagdag for sine tilsette, Marie Aakre leiar dagen «Etisk refleksjon som verktøy i arbeidskvardagen. 2013: Sula samarbeider med 6 nærkommunar om å arrangere fagdagen «Kunsten å døy» V/ Audun Myskja, 250 deltakarar 2013: Sula arrangere fagdag for 200 tilsette, Motivasjon og etikk ved filosof Einar Øverenget Einar Øverenget ULIKE TILTAK 2

16 Fagutvikling/kompetansehevande prosjekt innan lindrande omsorg Midlar frå helsedirektoratet Marie Åkre Etikkseminar PROSJEKT LINDRANDE OMSORG

17 FAGUTVIKLING / KVALITET

18 Fungerar som ein individuell plan, men er utvida og tilpassa den palliative pasientgruppa Skal sikre: Heilskaplege og koordinerte pasientforløp Tryggleik for pasient og pårørande At vi er i forkant Brukarmedverknad At vi så langt det lar seg gjere unngår å kontakte legevakt eller reinnlegging At personalet som er på jobb skal kjenne seg trygge, ha gode handlingsalternativ og besluttningsval. For å få innført dette verktøyet etisk refleksjon avgjerande PALLIATIV PLAN

19 Sterk fokus på etisk kompetanseheving i kombinasjon med kompetansehevande tiltak innan palliasjon har gjort personale betre rusta til å stå i utfordrande situasjonar og samtidig gje faglig og heilskapleg god omsorg. Vi merkar ei haldingsendring og ei auka kompetanse hjå personalet. Fleire har uttalt auka arbeidsglede og tryggleik som følgje av tiltaka i prosjektet. Betre samarbeid og samhandling. Vi har lukkast i å byggje systemkompetanse slik at vi ikkje er avhengig av få nøkkelpersonar. EFFEKT AV PALLIASJON- /ETIKKPROSJEKTET

20 Gode tilbakemeldingar frå 2 linjetenesta: Kan ta i mot og gje eit godt tilbod til pasientar både heime og på institusjon, til tross for at det kan vere særs komplekse utfordringar På landsbasis døyr 8/10 på institusjon. Noreg er eit av dei landa der færrast døyr heime. I 2012 døydde 10 av 13 palliative pasientar i eigen heim i Sula. Fleire etterspør kompetansen og erfaringane vi har gjort oss med dette prosjektet. Derfor: Ny søknad om prosjektmidlar til helsedirektoratet 2014 EFFEKT AV PALLIASJON/ETIKK PROSJEKT

21 Etikk/refleksjonsarbeid har gjort dei tilsette betre rusta til å takle komplekse og utfordrande situasjonar. Auka kompetanse og kvalitet => betre tilbod til pasient/pårørande Arbeidet bidrar til å sikre at dei tilsette tilstreber høg etisk og fagleg standard Tilleggsdimensjon: refleksjon gjer muligheit for debriefing for personalet, under og etter krevjande pasientforløp Vi trur det faglege løftet som etikksatsinga har ført med seg har gjort Sula til ein meir interessant og attraktiv arbeidsplass Gjennom etikksatsinga har vi knytt oss til verdifulle faglege nettverk, både til fagmiljø i andre kommunar og til ulike kompetansemiljø. EFFEKT AV ETIKKARBEIDET GENERELT

22 Satsinga må vere godt forankra i alle ledd/nivå Leiarar og tilsette må sjå nytta. NB: Tid og modning Det krevjast god tilrettelegging og organisering Det enkle er ofte det beste. Det må vere nokon som driv dette og som har ekstra kompetanse i å halde dette i gang Vi har ikkje råd til å la vere å satse på etikk FOR Å LUKKAST MED ETIKKARBEID

23 Vi ynskjer å fortsette med etikksatsinga. Dette er noko vi aldri kan seie oss ferdig med. Refleksjonsleiargruppa er i ferd med å bli utvida, etterspurnaden etter refleksjonsgrupper er stor. Inngått samarbeid med bla Utviklingssenter for hjemmetjenester i Møre og Romsdal for å dele erfaringar utover kommunegrensa. Nye prosjekt VEGEN VIDARE

24 «Den enkelte har aldri med et annet menneskes liv å gjøre uten at han holder noget av deres liv i sin hånd» Løgstrup KVIFOR ETIKK ER VIKTIG I MØTE MED ANDRE

25 Lykke til med etikkarbeid på din arbeidsplass TAKK FOR OSS

26 Kontaktinformasjon: E-post: Tlf: /