Heldagsprøve i Histrie g filsfi 2 Begrepet fremskritt kan frstå på flere måter. Man kan se det sm et verdinøytralt begrep sm kun impliserer en endring eller utvikling av ne slag. Fremskrittet, eller skrittet fram, er her fritatt fra både psitive g negative knntasjner. Den andre, m mer vanlige, frståelsen av rdet er derimt psitivt ladet. Utviklingen eller endringen, må altså tlkes sm en frbedring eller psitiv vergang. Slik blir gså begrepet brukt i dagligtalen. Denne begrepsfrståelsen underbygges ved at man i språket har en mtsats til fremskrittet, tilbakeskrittet, sm brukes m en negativ utvikling. Frstavelsen frem asssieres med ne psitivt (slik tilbake er synnymt med ne negativt), jf. rdet fremgang, g man kan derfr hevde at rdet per definisjn er psitivt ladet. I denne teksten vil jeg bruke begrepet i psitive frstand. I denne sammenhengen kan man vanskelig utelate å nevne fremtiden, sm nærmest autmatisk asssieres med fremskrittet. At det finnes en psitiv kbling mellm de t må frstås i lys av histrieutviklingen. Sammenhengen, fr ikke å si frståelsen av fremskrittet, har røtter i pplysningstiden der det mderne prsjekt gjrde framskrittsptimismen gjeldende. Den revlusjnerende utviklingen på vitenskapsfeltet, i samarbeid med utviklingen av mderne idealer m demkrati g menneskerettigheter, delvis realisert gjennm den franske- g den amerikanske revlusjn, gav næring til håpet m en bedre fremtid. Den industrielle revlusjn førte til en generell velstandsutvikling g øknmisk vekst, teknlgisk nyvinning gjrde hverdagen, fr ikke å si arbeidsdagen, enklere g utviklingen innen medisin førte til bedre helse g lavere dødelighet. Framtidstren kan i tillegg knyttes pp mt Eurpas sterke psisjn sm klnimakt g håpet m et bedre liv i den nye verden. Videre gjrde de enrme samfunnsmveltningene at man fikk tr på at endring faktisk var mulig. Tidligere hadde endring utviklet seg langsmt ver tid, men med den industrielle revlusjn ble frandringen på krt tid synlig. Til sammenlikning skjer teknlgiutviklingen i dag med stadig økende hastighet. Utviklingen innen helse, teknlgi g vitenskap har et slikt temp at samfunnet nærmest er i knstant endring. Generelt sett har vesten beveget seg i retning av mer demkrati, større vern av individets rettigheter, bedre helse g stadig mer g bedre teknlgi. Eller slik Gudmund Hernes skriver det i sitt essay Briste g Bære : Frtiden er en prgresjn mt større frihet, mer pplysning, vitenskapelige fremskritt, knstitusjnelt demkrati g rasjnelle markeder. Verden er på rett vei!. Slik kan man frstå hvrfr rdet har behldt sin psitive klang helt
frem til i dag g hvrfr rdet frtsatt asssieres med verdier sm demkrati, pplysning, menneskerettigheter, vitenskap g rettferdighet. Man kan gså se at histrievitenskapen er knyttet til frestillingen m fremskrittet. Histriefrståelsen endret seg nemlig gså i takt med samfunnsutviklingen på 1800-tallet. Tidligere hadde man hatt en frestilling m at histrien gjentk seg g man lengtet tilbake til idealepken, antikken. Dette endret seg utver 1800-tallet da man gikk ver til tanken m at hver histrisk epke er verdifull i seg selv, g at den må frstås på sine egne premisser. Man pererte ikke lenger med en idealepke, skjønt man i rmantikken pphøyet middelalderen sm ideal. Målet med histrien ble å reknstruere, ikke realisere. Histrien er ikke syklisk, men beveger seg i retningen av endelig frståelse g pplysning. Man ble altså fremtidsrettet gså i sin frståelse av histrien. Sentrale navn her er Ranke g Hegel. Sistnevnte intrduserte gså systemet med dialektikk, der histrien sees sm en stadig utvikling drevet frem av mtsetningsfrhld. Muligens er dette et uttrykk fr de stre endringene sm fant sted på 1800-tallet g den ssiale elendigheten sm km til syne ved industrialiseringen Det siste gjelder i alle fall fr Karl Marx histrielære sm tar utgangspunkt i mtsetningsfrhldet mellm den nye arbeiderklassen g brgerskapet. Dette intrduserer et nytt mment: er et fremskritt alltid et fremskritt? Og i så fall fr hvem? Teknlgi- g samfunnsutviklingen de siste hundre årene er mer enn en slskinnshistrie -medaljen har gså en bakside. Sentraliseringen gjrde at de ssiale frskjellene ble mer synlige g de elendige arbeidsfrhldene vakte raskt mtstand. Overgangen fra jrdbruk til industri gjrde at man fikk et mer distansert frhld til arbeidet g arbeidsgiver g selve ppgavene ble mer mntne g mekaniserte. Man hadde i tillegg mindre kntrll ver egen arbeidsdagen. Kapitalismens negative side ser man gså i dag, særlig sm resultat av finanskrisen. Milliner går arbeidsledige i Eurpa g USA. Også i den tredje verden ser man at arbeidsvilkårene til asiatiskarbeidere blir fret til frdel fr masseprduksjn g øknmisk gevinst fr vestlige bedriftseiere. Ikke minst aksepteres det frdi vi sm resultat får tilgang på billigetekstilprdukter. Kan fremskrittet være et tilbakeskritt i frkledning? Stadig nye ppfinnelser g frbedringer, spesielt innen elektrnikk, gjør at man alltid venter på ne bedre g mer avansert g kan føre til at vi i større grad blir preget av en materialistisk hldning. Selve prfittanken innen kapitalismen kan her sies å være prblematisk. Man hører faktisk m prdusenter sm med vilje legger inn feil i prduktene sine, fr at man skal kunne ppretthlde frbruket. Dette har medført at mange nå taler fr å endre vårt øknmiske system. De færreste tar likevel til rdet fr å reversere utviklingen g de fleste ønsker å
refrmere markedsøknmien, ikke erstatte den. Likevel kan det være viktig å stppe pp g reflektere ver utviklingen, både på individ- g samfunnsplan. I dagens hurtige temp kan det hende står vi i fare fr å miste bakkekntakten g kanskje ppdager vi ikke, slik sm med finanskrisen, krisen før den er et faktum. Heller ikke vitenskapsutviklingen er uprblematisk. Gjennm histrien er det nk av eksempler på at fremskritt i frskningens navn har gått på bekstning av menneskeverd g miljø. Igjen finner vi eksempler fra Hitler-Tyskland med grteske medisinske frsøk på jøder g andre utsatte grupper sm sigøynere eller utviklingshemmede. Man må likevel ikke så langt tilbake sm krigen fr å finne skrekkeksempler fra medisinsk frskning. De senere år er det avdekket tilfeller der vestlige legemiddelfirmaer har testet ut nye vaksiner eller legemidler på fattige i utviklingsland, før de har blitt gdkjent fr det vestlige markedet. Slik ser man at vitenskap kan misbrukes i gale hender. Man kan selvfølgelig hevde at resultatene i seg selv er et fremskritt, mens den eventuelle bruken av de nye ppdagelsene kan føre til tilbakegang. Begge eksemplene ver er av de ekstreme g blir allment frdømt sm brudd på menneskerettighetene. Derfr er kanskje de største utfrdringene knyttet til gråsnetilfellene, gjerne i frhld til ny g relativt uprøvd teknlgi man ikke ennå aner knsekvensene av. Her finner man blant annet prblematikk knyttet til genmdifisering g klning, sm nrske myndigheter så langt har ført en avventende plitikk mt. En annen aktuell prblemstilling er selektiv abrt g autmatisk tilbud m ultralyd i 12. uke. Devaluering av menneskeverdet g første skritt på veien mt utvelgingssamfunnet, hevder nen, fremskritt fr kvinners rett til selvbestemmelse, hevder andre. Utfrdringen blir likevel at man ikke kan vite eventuelle knsekvenser på frhånd. Det største tankekrset er likevel klimakrisen. Vestens velstandsutvikling har gått på bekstning av en bærekraftigutvikling g ført til en krise uten sidestykke, en krise sm muligens er irreversibel. Dette får knsekvenser fr den tredje verden g de fremvksende BRIC-landenes frventning m fremskritt. Nasjnene ønsker samme velstands- g industriutvikling sm vesten, men et slikt scenari vil være fullstendig uhldbart sett fra et bærekraftig synspunkt, spesielt tatt i betraktning det høye flketallet i blant annet Kina g India. Fr at nen skal få mer må nen få mindre g man ser fremskritt på et plan, vil være et tilbakeskritt på et annet. Man ser gså at det sm er fremskritt fr enkeltindividet, ikke nødvendigvis kmmer resten av samfunnet til gde.
De t krisene gjør at fremtidsptimismen ikke er sterkt sm tidligere. Mange føler mistr til vårt øknmiske system g flere kjenner plitikerfrakt da man så langt ikke har klart å gjøre ne med klimautfrdringene. Lidelsen man så sm resultat av verdenskrigene i frrige århundre, etterfulgt av vietnam- g kreakrigen samt angrepene på Hirshima g Nagasaki, resulterte i den pstmdernistiske mistren til fremskrittet g fremtiden. Det fantes ikke lenger én allmenngyldig sannhet, heller ingen autritet, men mange små sannheter. Likevel viser inspirasjnsheftet at vi ikke helt har mistet tren på fremtiden g fremskrittet. Mange av tekstene tar faktisk pp ptimisme i krisetider sm tema. Mange idelgier har sitt pphav i krise, eller får økt ppslutning i krisetider, da de tar utgangspunkt i det de mener er uhldbare samfunnsfrhld g søker å etablere det ideelle samfunn ved å rive ned det etablerte. Eksempler på dette er Hitlers vei til makten sm var nært frbunnet med den uhldbare øknmiske situasjnen i Tyskland, eller Det kmmunistiske manifest sm reaksjn på ssial urettferdighet. Liknende kan klima- g finanskrisen tlkes sm en mulighet til endring g frbedring. Det er i mtbakke det går ppver, trss alt. Man havner i en slags eksistensiell krise g blir tvunget til å endre det gamle systemet. Ved å gi slipp på de gamle verdier søker man å etablere e sytt samfunnssystem fundert på øknmisk samvittighet g bærekraftig utvikling. Flere, slik sm Lrd May i artikkelen -Vi kan, men vil vi, hevder gså at grunnen til at vi ikke har kmmet lenger i med klimautfrdringene ikke skyldes manglende kunnskap g teknlgi, men at viljen mangler. Det gjør vndt å frandre innarbeidede tankemønstre. Denne hldningen kmmer blant annet til uttrykk i den mderne eksistensfilsfien sm tar utgangspunkt i at livet er et resultat av valg. Når man velger blir man tvunget til å reflektere ver sin livsførsel. Dette er frbundet med angst frdi å velge er å velge brt g man må gi slipp på innarbeidede tanke- g handlingsmønstre. Skal man ppnå fremskritt g utvikling må man likevel tørre å velge, hvis ikke blir man, i følge Simne de Beauvir, mer sm en ptteplante enn et menneske. Denne hldning til fremskrittet ser man gså innen mderne psyklgi, da spesielt kgnitiv terapi. Denne praktiserer større grad av hjelp til selvhjelp g har sm prinsipp at bare du kan frandre g gjøre ne med ditt eget liv. Livsførsel er i større grad et valg, g man har til dels gått brt ifra psykanalysens, kanskje passiviserende, dveling ved frtiden, g praktiserer en mer fremtidsrettet terapi. Begrepet fremskritt har altså vært sentralt fra pplysningstiden g frem til i dag. Innhldet i begrepet har endret seg ne med den histriske utviklingen, men knnteres frtsatt med pplysningsfilsfenes idealer. Dette frmidler en frtsatt tr på fremskrittet g fremtiden, til trss fr de utfrdringene verdenssamfunnet står verfr i frhld til miljø g øknmi.
Heldagsprøve Histrie g filsfi 3hifi Fss vgs 23.04.12 Alle hjelpemidler tillatt unntatt internett g kmmunikasjn med andre. Besvarelsen skal være en sammenhengende tekst. Det frventes at du underveis eller på slutten av besvarelsen angir referanser til kilder du har brukt. Husk særlig å angi hva sm er ev. direkte sitater. OPPGAVE Skriv en tekst med utgangspunkt i frestillingen m framskrittet, sm har stått sentralt i den vestlige sivilisasjn siden pplysningstiden (1700-tallet) g fram til i dag. I teksten må du: - Belyse hvrdan begrepet framskritt kan frstås på frskjellige måter. - Diskutere hvrvidt g/eller i hvilken grad de siste 200 årene har vært en histrie m hvrdan verden har beveget seg i en gd retning. - Argumentere fr ditt eget syn på fremskritt, både filsfisk g histrisk. (Du behøver ikke slavisk å behandle disse punktene i rekkefølge eller separat, men du må sørge fr at alle tre punktene blir berørt i løpet av besvarelsen.) Mmenter du kan trekke inn i besvarelsen er følgende: (NB: Mmentene er ment sm hjelp g frslag, det er ikke nødvendig å behandle alle.) - Teknlgiske ppfinnelser g vitenskapelige ppdagelser - Samfunnsvitenskapenes kartlegging av individ g samfunn - Utviklingen av demkrati g menneskerettigheter - Plitiske idelgiers utpier g mål - Øknmiske utvikling g velstand - Paradigmeskifter - Den pstmderne tilstanden - Framskrittets baksider: Mderne kriger g masseødeleggelsesvåpen Vitenskap med uversiktlige knsekvenser Glbal ppvarming g miljøprblemer Meningstap g fremmedgjøring
Øknmiske svingninger/finanskrise Merknad fra lærer: Jeg ser i ettertid at eleven ikke har med kilder. Jeg er ikke så pptatt av det, men stresser det i eksamensøyemed.