SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Andersen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/240 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 25.01.2017 BUDSJETT 2017 - OPPVEKST- OG KULTURETATEN Rådmannens forslag til vedtak: 1 Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at fordelingen innen de ulike funksjonene gjøres med bakgrunn i kommunestyret sak / 6 Budsjett og økonomiplan 2017-.
SAKSFRAMSTILLING SEKTOR 1 Administrasjon og styring Status og utfordringer for sektoren Oppvekst- og kulturetaten Oppvekst- og kulturetaten er organisert i tre avdelinger barnehage, skole og kultur. En stab tilknyttet etatssjefen har arbeidsoppgaver innenfor personal, økonomi, forvaltning og faglige utviklingsoppgaver. Pedagogiskpsykologisk-tjeneste (PPT) er også organisert som en stabsfunksjon under oppvekst- og kultursjefen. Oppvekst-- og kulturetaten har i dag totalt 955 årsverk. For oppvekst- og kulturetaten vil kommunens satsing Fra ambisjon til handling bety et endret fokus fra de målene etaten har jobbet med gjennom verdibasert målstyring i flere år til fokus på de kommunale målene. Strategier for å sikre eierskap og styring mot målene i hele organisasjonen vil bli prioritert i 2017. Det skal settes av tid og ressurser til denne satsingen. Følgende tre mål prioriteres: 1. Regionens mest inspirerende arbeidsplass 10-faktor er en ny medarbeiderundersøkelse som vil være basis for satsingen mot å bli regionens mest inspirerende arbeidsplass. Undersøkelsen skal gjennomføres for alle kommunalt ansatte høsten 2016, og et grundig analyse og oppfølgingsarbeid vil bli prioritert. For oppvekst- og kulturetaten vil dette bety at det i 2017 settes av ressurser på alle nivåer til bearbeiding og oppfølging av undersøkelsen. Kompetanseheving for ledere vil prioriteres. 2. God økonomisk styring og riktig prioritering Oppvekst- og kulturetaten har en forventning om at 2017 skal bli et stabiliseringsår. Selv om det ikke er lagt opp med noen kutt av betydning i 2017, vil etaten ikke få styrket rammen til skolesektoren i tråd med demografiutvikling og at det nå er noen færre elever i kommunens privatskoler. Etaten har tatt grep de siste årene for å redusere underskudd på flere områder som for eksempel variabel lønn i skolesektoren. Det ser nå ut til at iverksatte tiltak har hatt en positiv virkning, noe som viser igjen i etatens regnskap. I 2016 har etaten også styrket kapasiteten på økonomiområdet for å kunne gi bedre veiledning og tettere oppfølging av virksomhetene. 3. Utvikle og gi framtidsretta tjenester God kommunikasjon er en viktig forutsetning for å kunne gi og utvikle framtidsretta tjenester. Oppvekst- og kulturetaten vil prioritere arbeidet med å følge opp den kommunale kommunikasjonsstrategien vedtatt i kommunestyret september 2016. Etaten vil legge særlig vekt på følgende områder: - Styrke internkommunikasjonen ved å etablere systemer som muliggjør toveis kommunikasjon vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Dette blant annet for å sikre tilstrekkelig internkontroll og beredskap, sikre god utnyttelse av ressurser og for å skape felleskultur og stolthet. - Felles profilering og kommunikasjon med brukerne. Det er ønskelig å få en størst mulig del av etaten på felles nettportal og sosiale medier. - Møte konkurransesituasjonen gjennom positiv profilering, gode
kommunikasjonskanaler og god kvalitet på informasjon/kommunikasjon. - Digitalisert selvbetjening, god infrastruktur innenfor IT i barnehager og skoler og satsing på digitale verktøy og digitale læreverk. Handling 1 Kompetanseheving ledere Oppvekst- og kulturetaten har over mange år satset på lederutvikling. Tydelige og utviklingsorienterte ledere og endringskompetanse har vært sentrale temaer. I 2017 vil etaten ha et særlig fokus på ledelse i retning av de kommunale målene. Mestringsorientert ledelse vil ha et hovedfokus. Handling 2 - Budsjettoppfølging og budsjettregulering Satsing for å få på plass et system for bedre veiledning og oppfølging av økonomistyring knyttet til enhetene ute er påbegynt og det er et mål at i løpet av 2017 er dette på plass. Enhetene skal melde inn status for budsjett/regnskap jevnlig, og sentralt i etaten foretas de nødvendige budsjettreguleringer suksessivt. Et mer langsiktig arbeid som er påbegynt, er å ansette administrasjonskonsulenter med kompetanse innenfor økonomi ved skolene, alternativt gi tilbud til dagens sekretærer om kompetanseheving. Handling 3 Digitalisering Etaten ser et behov for en samordning av ulike digitale fagsystemer. Mange fagsystemer skal snakke sammen og modernisering vil medføre at en felles ikt- arkitektur og løsning skal håndtere integrasjon og informasjonsutvikling. SEKTOR 2.1 - Barnehager funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2016 - (tall i 1000 kr) Bud. 2017 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak 2020 201 Førskole 320 691-7 100-7 100-7 100-7 100 211 Styrket tilbud førskolebarn 40 683 221 Førskolelokaler og skyss 7 475 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 1 919 SUM BARNEHAGER 370 768-7 100-7 100-7 100-7 100 Tiltak 2017-2020 201 Ramme barnehage -7 100-7 100-7 100-7 100 Hovedaktiviteter Funksjon 201 Førskole Funksjonen dekker arbeidsområdet barn i alderen 0-6 år som går i barnehage. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og dannelse som grunnlag for allsidig utvikling. Funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen omfatter hjelp og støtte til barn i alderen 0 6 år med nedsatt funksjonsevne eller som på andre måter har behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp. Hovedformålet med dette tilbudet er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Funksjon 221 Førskolelokaler Funksjonen omfatter renhold og vedlikehold av barnehagebygg, samt oppfølging av energiøkonomisering og inneklima.
Status og utfordringer for sektoren Det er 33 barnehager i Karmøy kommune, 8 av disse er kommunale. Ved barnehageårets start i august var det 2448 barn som hadde plass. Dette er en økning på 53 barn fra i fjor. Karmøy har full barnehagedekning og oppfyller retten til barnehageplass slik dette er definert av myndighetene. Kommunen har ett hovedopptak og ellers løpende opptak. I barnehageåret 2015/2016, har det vært ledig kapasitet i alle soner unntatt i sone 2. Spesialpedagogisk hjelp Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder er flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. Det innebærer blant annet at fritak for foreldrebetaling for timer med spesialpedagogisk hjelp faller bort. Foreldre som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 1. august får ikke fritak for timene. Foreldre som allerede har fått vedtak for barnehageåret 2016/2017 etter gammelt regelverk, har krav på fritak så lenge vedtaket gjelder. Andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp var 61 i august 2016. Tilsvarende tall i 2015 var 62, noe som viser at nedgangen i antall vedtak er stabil og i tråd med Haugalandsløftets intensjon om å inkludere barn i det ordinære opplegget i barnehagen. I inneværende år ser vi imidlertid en tendens til at antall vedtak om spesialpedagogisk hjelp har går opp, noe som gir risiko for merforbruk i 2016. Det jobbes med tiltak for å bringe aktiviteten i tråd med budsjettrammen. Minoritetsspråklige barn Karmøy kommune hadde ved siste telling 220 minoritetsspråklige barn i barnehage. Per september 2016 går det 33 barn av foreldre med flyktningstatus i en Karmøybarnehage. Strategiarbeid Med bakgrunn i det verdibaserte strategiarbeidet i etaten, statens krav om likeverdig behandling og kommunens visjon, er barnehageavdelingens ambisjon at Karmøy skal ha de beste barnehagene. Dette gjenspeiles i avdelingens tilbud om kurs, veiledning, nettverk, prosjekt og utviklingsarbeid og administrativ støtte til barnehagene. Statens mål om å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og sørge for at alle barn får delta aktivt i et inkluderende fellesskap er førende for arbeidet. Etaten har utarbeidet en strategiog utviklingsplan for det pedagogiske arbeidet i Karmøybarnehagene som utløper 2016. Planen er sammen med strategikart og Kunnskapsdepartementets plan for kompetanse og rekruttering, arbeidsverktøy for styrere, pedagoger og øvrige ansatte. Arbeidet med ny plan avventer fastsettelse av ny rammeplan for barnehagen som i følge Kunnskapsdepartementet skal skje i mars 2017. Kompetanse Karmøy kommune er godt dekket med kvalifisert personale i kommunale og private barnehager. Per september er det kun 4 årsverk på dispensasjon fra utdanningskravet. I barnehagene er det i tillegg en høy andel av øvrig personale med barne- og ungdomsarbeiderutdanning. I år legger Utdanningsdirektoratet for første gang til rette for at barnehageeier kan søke om tilretteleggingsmidler for ansatte som ønsker kompetanseheving og deltar på videreutdanning og andre typer studier i 2016-2017. Karmøy kommune har søkt midler for 10 ansatte. Haugalandsløftet og De utrolige årene (DUÅ) 10 kommuner på Haugalandet samarbeider om Haugalandsløftet. Prosjektet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt rettet mot barnehage, skole og PPT og varer
fram til august 2017. I Karmøy kommune har en som mål at alle barnehager skal ha deltatt i barnehage- og skoleprogrammet «De utrolige årene» (DUÅ) innen 2018. DUÅ er et universalforebyggende program for å utvikle profesjonell gruppeledelse med gode relasjoner i hovedfokus. Det tar ett år å gjennomføre programmet. 15 barnehager har gjennomført og deltar nå på lærende nettverk som sørger for implementering og vedlikehold. 5 nye startet høsten 2016. Realfag i barnehagen Karmøy er en realfagskommune, og 10 av Karmøybarnehagene er med i satsing på realfag i regi av Utdanningsdirektoratet. Målet med satsingen er å øke kompetanse og engasjement for realfag hos personalet, slik at tilbudet til barna skaper motivasjon, nysgjerrighet og lærelyst. Satsingen fortsetter i kommende periode og Karmøy kommune er etter søknad til Utdanningsdirektoratet, tildelt kr 120 000 til dette arbeidet. Sykefravær Det totale sykefraværet i kommunale barnehager har for første halvår 2016 gått ned med 2,5 prosentpoeng sammenliknet med tilsvarende periode i 2015. Barnehager med høyt sykefravær følges opp gjennom tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten, interne IA-grupper og avdelingssjef barnehage. Miljørettet helsevern I samarbeid med kommuneoverlegen skal alle kommunale barnehager godkjennes i samsvar med forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole. Alle målinger er utført, og ligger nå til kommuneoverlegen for endelig godkjenning. På grunn av kapasitetsutfordringer, er dette arbeidet ennå ikke sluttført. Tilsyn I følge barnehagelovens 16, skal kommunen føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Kommune-styret vedtok i 2009 en plan for tilsyn i Karmøy. Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Administrativ kapasitet gir ikke mulighet for tilsynsbesøk mer enn hvert tredje år i hver barnehage. Tilsynet baseres for øvrig på et nettbasert egenmeldingssystem og brevtilsyn. I tillegg til det årlige selvangivelsetilsynet der alle barnehagene melder inn opplysninger om virksomheten i henhold til barnehageloven, utføres det tilsynsbesøk i 8 barnehager høsten 2016. Tilsynet i 2015 avdekket ingen avvik eller brudd på barnehageloven. Finansiering av private barnehager Ny forskrift om finansiering av private barnehager trådte i kraft 1. januar 2016. Forskriften viderefører hovedprinsippet om at tilskuddet skal beregnes ut fra utgiftene i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Samtidig er det innført endringer i beregningen av kompensasjonen for pensjonsog kapitalkostnader for å sikre bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Dette skal sikre at alle barn i samme kommune får et godt tilbud, uavhengig om de går i privat eller kommunal barnehage. Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Fra 2015 er grunnlaget for beregning av tilskuddet endret fra kommunens budsjett til kommunens regnskap fra to år før tilskuddsåret. Endringen innebærer at tilskuddet blir beregnet én gang per år, noe som gjør ordningen mer forutsigbar for de private barnehagene. Private barnehager har krav på 100 prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering. I Karmøy er 25 av 33 barnehager private. Ledig kapasitet Barnehagene har utfordringer knyttet til svingninger i barnetall. Ledige plasser gir lavere bemanning, og svingningene medfører at barnehager i perioder har en bemanning som er høyere enn de har budsjett til. Barnehager som får økonomiske utfordringer knyttet til dette, følges særskilt opp.
Foreldrebetaling Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomi. I 2016 er maksimalprisen for en barnehageplass 2 655 kroner per måned og 29 205 kroner per år. Det er innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen for det første barnet skal maksimalt være seks prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn er dagens bestemmelser om søskenmoderasjon videreført slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. For foreldre med lav inntekt, finnes det to nasjonale moderasjonsordninger. Dersom maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til husholdningen, skal prisen reduseres. I 2016 gjelder denne ordningen for husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 486 750 kroner per år. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Videre kan familier med lav inntekt få 20 timers gratis oppholdstid per uke til 3-, 4- og 5-åringer og barn med utsatt skolestart. For barnehageåret 2016-2017 vil inntektsgrensen være 417 000 kroner. Kommunen skal refundere inntektstapet til de private barnehagene der foreldre har fått vedtak om redusert foreldrebetaling. Innbyggertilskuddet til kommunene er økt som følge av dette. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnehage. Utvidet rett til barnehageplass Retten til barnehageplass etter fylte ett år utvides til også å gjelde barn født i september og oktober. Regjeringen ønsker å gi flere barn rett til plass. Barn som søker innen fristen av opptaket, er bosatt i kommunen ved barnehagestart og fyller 1 år innen utgangen av august det året det søkes, har i dag rett til plass fra august. Barn som blir 1 år i september og oktober det året det søkes om plass, skal ha rett til plass fra den måneden de fyller 1 år. Kommunene har ansvar for at barn med rett til barnehageplass får det. Karmøy kommune oppfyller dette kravet. Barnehagebygg Kommunestyret vedtok i september 2016 at bygging av ny barnehage i sone 4 skulle utsettes på grunn av usikre forutsetninger. Dette innebærer at Storesund barnehage og Avaldsnes barnehage med avdeling Visnes skal driftes videre. Dette er gamle lokaler med stort behov for vedlikehold og oppgraderinger. Særlig er avdelingen på Visnes i en slik forfatning at denne avdelingen med plass til 18 barn på sikt bør avvikles og leieforholdet sies opp. Det er ledig kapasitet i sonen til disse 18 plassene. Vedlikehold Mange av kommunens barnehagebygg er nå oppdatert enten ved oppgraderinger i eksisterende bygg eller at gammel uhensiktsmessig bygningsmasse er erstattet med nybygg. Det er i 2017 budsjettert med 85 kroner per m 2 til vedlikehold barnehager, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 200 kroner per m 2.
Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2014 2015 2014 2015 2015 Netto driftsutgifter barnehager, kr per innbygger 1-5 år 123 459 116 818 127 549 130 067 131 858 Brutto investeringsutgifter barnehagesektor, kr per innbygger 0 4 263 339 499 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,3 % 89,6 % 91,4 % 91,5 % 90,4 % Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 88,5 % 93,2 % 98,1 % 98,4 % 96,7 % Andel barn i komm. barnehager i forhold alle barn i barnehager 25,9 % 23,2 % 41,3 % 40,6 % 50,7 % Andel barn barnehage som er minoritetsspråklige 7,8 % 8,7 % 14,1 % 15,1 % 15,3 % Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager 3,8 % 2,9 % 3,5 % 3,7 % 3,6 % Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11 618 12 125 11 601 11 686 11 419 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager 59 59 57 59 60 Komm.overf.av driftsmidler til priv. bhg per korr. oppholdstime.* 45 42 43 43 43 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 35,3 % 36,9 % 35,0 % 36,5 % 36,1 % Andel styrere og ped.ledere med godkjent førskolelærerutd. 92,5 % 95,5 % 91,3 % 93,0 % 91,8 % Leke og oppholdsareal per barn i barnehage, kvm per barn 4,8 4,8 5,3 5,4 5,6 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer 62,9 % 61,8 % 40,3 % 41,4 % 32,6 % Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. bhg, kr per kvm 141 138 143 156 150 Behovsprofil Karmøy har de siste årene hatt en ganske stabil etterspørsel etter barnehageplasser og andelen barn 1-5 år med barnehageplass har de siste årene vært rundt 90 prosent, noe som er på nivå med sammenlignbare kommuner (K13). Fra 2014 til 2015 var det imidlertid en betydelig nedgang i andelen barn som ikke har fulltidsplass. Karmøy kommune ligger fortsatt lavere enn K13, men dette en trend som øker gjennomsnittlig oppholdstid per barn. Karmøy har kontinuerlig opptak, slik at KOSTRA-tall tatt ut på en bestemt dato ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av aktiviteten i karmøybarnehagene. I inntektssystemet forventes Karmøy å ha lavere etterspørsel etter barnehageplasser. Dette ser ut til å stemme. Både andel barn med barnehageplass og andel barn med fulltidsplass er fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet Ressursbruk Karmøy kommune har lavere netto driftsutgifter til barnehager enn K13. Samtidig forventes Karmøy også å ha lavere etterspørsel etter barnehager, og trekkes derfor i inntektssystemet på grunn av dette. Frem til 2014 har Karmøy fortsatt hatt høyere ressursbruk enn K13. Når det korrigeres for dette, er det ikke lengre tilfellet i regnskap for 2015. Sammenlignet med andre kommuner forventes utgiftene i Karmøy å fortsette å falle i 2017. Dette skyldes effektivisering i de kommunale barnehagene fra 2014 til 2015 (se indikatoren «korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» over, noe som vil slå ut i tilskuddene til private barnehager i 2017). Private barnehager utgjør 77 prosent av barnehageplassene i Karmøy. Tjenestetilbud Karmøy har full barnehagedekning, og løpende opptak. Karmøy kommune scorer litt over gjennomsnittet i K13 på antall ansatte, pedagogiske ledere og styrere med
barnehagelærerutdanning. Det er få menn i Karmøybarnehagene. Karmøy kommune bruker en relativt høy del av barnehageutgiftene sine på funksjon 211 Tilrettelagte tiltak. Det er færre barn som får ekstra ressurser i Karmøy, men kostandene per barn med ekstra ressurser er høyere. Mål og tiltak 2017-2020 Kommunen gjennomførte sist brukerundersøkelser for barnehagesektoren i 2015. Her gir foreldrene Karmøybarnehagene jevnt over gode skussmål, og barnehagene får høyere score enn landsgjennomsnittet. Neste undersøkelse kommer i november 2016. Endret ramme barnehage (OK01) Antall barn i Karmøybarnehagene har gått noe ned de siste to årene fra 2547 per august 2014 til 2452 per august 2016. Samtidig har det vært en nedgang i deltidsplasser, slik at gjennomsnittlig antall oppholdstimer per barn har økt. Samtidig er det lagt til grunn en liten nedgang i antall barn fra andre kommuner som går i Karmøybarnehagene. Dette utgjør om lag 0,9 mill. kroner i økt netto ramme for barnehage. Karmøy kommune har gjennomført betydelig innsparingstiltak i de kommunale barnehagene over flere år. Disse medførte blant annet at kommunens kostnader per barnehageplass falt reelt fra 2014 til 2015. Grunnlaget for tilskuddssatsen til de private barnehagene i 2017 er basert på kommunens kostnader per barnehageplass 2015. Dette medfører at tilskuddssatsene til private barnehager går ned, og gir en reell reduksjon på 8,5 mill. kroner i tilskudd til private barnehager. Det er lagt til grunn en liten økning i volum fra budsjett 2016 til budsjett 2017. Det budsjetteres i 2017 med 5 423 000 korrigerte oppholdstimer i tilskudd til private barnehager, en økning på 69 000 fra budsjett 2016 men på nivå med prognosen for 2016 Samlet reduseres rammen på funksjon 201 med 7,1 mill. kroner. Dette inkluderer også effekt av tilskudd betalingsreduksjon mv. Risiko I forhold til økonomisk balanse i oppvekst- og kulturetaten, er den største risikoen knyttet til tilskudd til private barnehager. I kommunale barnehager har en over flere år jobbet med ressursstyring for optimal kapasitetsutnyttelse. Denne effektivitetsøkningen leder til økt press på økonomien til de private barnehagene, og vi ser en økt risiko for at mindre private barnehager vil kunne få økonomiske utfordringer. For kommunens økonomi vil det være særdeles viktig at uten økt ramme til barnehagesektoren, må dagens effektivitetsnivå opprettholdes. En ledig småbarnsplass i kommunale barnehager koster kommunen over 700 000. Samtidig vil en uventet kostnadsøkning i kommunale barnehager på 100 000, totalt koste kommunen ca. 500 000 inkludert påvirkning på tilskudd til private barnehager. Små avvik i den kommunale driften kan altså gi store utslag og bidra til større økonomiske utfordringer.
SEKTOR 2.2 - Grunnskolen funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2016 - (tall i 1000 kr) Bud. 2017 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak 2020 202 Grunnskole 487 563 781 830 630 2 530 213 Voksenopplæring 15 420 215 Skolefritidstilbud 2 090 222 Skolelokaler 90 085-561 -841-841 -841 223 Skyss av skolebarn 7 985 SUM GRUNNSKOLE 603 143 220-11 -211 1 689 Tiltak 2017-2020 202 ØP: IKT-utstyr skole (delfinansiering av teknologitette klasserom) -200-200 -400 1 500 202 Økt skoleramme 1 300 1 300 1 300 1 300 202 Økt stillingsressurs skole 81 130 130 130 202 Statlig finansierte stillinger småskolen 0 0 0 0 202 Omdisponert til kultur - se tiltak -400-400 -400-400 222 Omdisponert til kultur - se tiltak -158-158 -158-158 222 Renhold/strøm nye arealer KVOS 175 175 175 175 222 Reduksjon renhold (se også tiltak TE02) -300-300 -300-300 222 Reduksjon renhold -278-558 -558-558 Hovedaktiviteter Funksjon 202 Grunnskole Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive opplæring av barn/unge i alderen 6-16 år i henhold til kunnskapsløftet og opplæringsloven med forskrifter. I tillegg er målene i avdelingens strategikart styrende. Funksjon 213 Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter gir opplæringstilbud for minoritetsspråklige, spesialundervisning for voksne, og opplæring på grunnskolens område. Funksjon 215 SFO Antall påmeldte barn i skolefritidsordningen (SFO) har vist en svak oppgang de senere årene. Fordelingen av antall barn mellom det korteste og lengste SFO-tilbudet er relativt stabil. For SFO-året 2016-17 er det påmeldt ca.1200 barn. Det er omtrent det samme antallet barn som deltok i SFO foregående skoleår. Det er den enkelte kommune som fastsetter foreldrebetalingen i SFO, men det skal skje innen rammen av selvkostprinsippet. Funksjon 222 Skolelokaler Drift av skolebygg omfatter blant annet renhold, vedlikehold samt oppfølging av enøk og inneklima. Det inngår 46 skolebygg fordelt på de ulike skolene i kommunen. Funksjon 223 Skyss Elever har etter opplæringsloven krav på gratis skyss til og fra skolen når avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1. klasse og mer enn 4 km for elever i 2.-10. klasse. Det gis også gratis skyss dersom en elev har en varig eller midlertidig funksjonshemming. Skyss på grunn av avstand eller funksjonshemming er et fylkeskommunalt ansvar. Karmøy kommune betaler billettkostnad. Dette gjelder både elever i kommunale skoler og i private skoler.
Status og utfordringer for sektoren Karmøy har 16 barneskoler og 5 ungdomsskoler. I tillegg har sektoren Vågen læringssenter, Karmøy Voksenopplæringssenter og leirskoledrift. Det er rundt 5270 elever i den offentlige grunnskolen i Karmøy. Kommunen har tre friskoler; Kvalavåg Montessoriskole, Sørhåland kristne privatskole AS og Danielsen ungdomsskole. Skoleåret 2015-2016 var det 332 elever ved de tre private skolene. Kommunens alternative læringsarenaer er samlet under fellesnavnet Vågen læringssenter. Holmen, Tårnet og Bøtoppen er avdelinger under Vågen. I tillegg er skuta «Alma av Karmøy» et tilskudd til de alternative læringsarenaene. Vågen læringssenter er under omorganisering. Elevundersøkelsen viser at trivselen er høy i Karmøyskolen, men at det for noen elever fortsatt er utfordringer knyttet til det psykososiale læringsmiljøet. Elevene i Karmøyskolen sier i stor grad at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem. Samtidig viser undersøkelsen at det er noen elever som opplever mobbing. Elevenes resultater i grunnskolen i Karmøy ligger generelt under gjennomsnittet, enten man ser på avsluttende karakterer, eksamensresultater eller nasjonale prøver. Når en korrigerer for de foresattes utdanningsnivå og ressursbruk, så ligger resultatene på snittet eller litt over forventet resultat. Karmøy har relativt færre personer med høy utdanning enn landsgjennomsnittet. Sju prosent av elevene i Karmøy har behov for spesialundervisning. Dette er ett prosentpoeng lavere en det nasjonale gjennomsnittet. Virkningene av friskoler skolestruktur Kommunene trekkes i rammetilskudd for elever som går ved friskoler. Det antas at antall elever i private skoler i 2017 vil være omtrent det samme som året før, da kapasiteten ved skolene langt på vei er utnyttet. Danielsen ungdomsskole har varslet at de tenker å utvide kapasiteten, men dette ligger foreløpig noe fram i tid. Spesialundervisning - tilpasset opplæring Retten til tilpasset opplæring gjelder alle elever. Opplæringsloven 1-3 Tilpassa opplæring og tidlig innsats slår fast at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørge for at tilpasset opplæring i norsk og matematikk innebærer særlig høy lærertetthet og er rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Spesialundervisning legger beslag på en stor andel av skolenes budsjett. Rundt 16 % prosent av skolenes totale ressursramme går til spesialundervisning. Det er et langsiktig mål å bruke en større andel av ressursene inn mot den ordinære undervisningen fremfor spesialundervisning. Det vil medføre en mer fleksibel ressursbruk og en økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever. Opplæringslovens 5-1 Rett til spesialundervisning trer inn når eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Andelen elever som mottar spesialundervisning er redusert fra litt over 9 % fra 2011 til rundt 7 % i 2016. De siste tre årene har andelen ligget stabilt rundt 7 %. Skoleeier og PPT har gjennom målrettet arbeid fokusert på hvordan en i større grad kan ivareta elever innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det medfører en mer fleksibel ressursbruk og økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever. Dette sammen med større fokus på
gode tiltak i 1.-4. klasse gjennom tidlig innsats kan forklare at en har redusert andelen elever som har behov for spesialundervisning. Antall timer med pedagog er ikke redusert i samme grad. Dette kan forklares med at de elevene som mottar spesialundervisning har større behov for tilrettelegging og spesifikke tiltak. Antall timer med assistent/ miljøarbeider har økt. Disse tallene indikerer at det er færre elever som mottar spesialundervisning, men de som får spesialundervisning får dette i et større omfang. Det må jobbes videre med å styrke kompetansen i tilpasset opplæring og øke muligheten for å kunne ivareta flere elever i klassefellesskapet. IKT og digital kompetanse Digital kompetanse er definert som en basisferdighet for barn og unge. Det å beherske digitale verktøy er en svært viktig kunnskap for å prestere på et høyt nivå. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt en IKTplan for grunnskolen i Karmøy (se http://karmoy.iktplan.no). Planen er utarbeidet i samsvar med Kunnskapsløftet og setter klare mål for elevenes læring på de ulike klassetrinn. Forbedret infrastruktur på kommunens skoler har gitt kommunen muligheter til å satse på implementering av digitale systemer som Vigilo, digitale læringsverktøy og digitaliserte bøker og læreverk i mange fag. Nettbrett og bærbare PC-er er i ferd med å etableres som naturlige digitale verktøyer i elevenes læringsarbeid. Timeplanleggingsprogrammet til Vigilo er dynamisk og gir skolene anledning til en større fleksibilitet og kontinuerlig oversikt i ressursbruken. Vigilo vil være i bruk på alle skolene i Karmøy i 2017. Kommunikasjonsdelen er tidligere tatt i bruk i kommunens barnehager noe som fører til at de foresatte kan forholde seg til samme system ved overgang fra barnehage til skole. Gjennomføring av 12-årig skolegang I Karmøy ligger andelen elever som gjennomfører og består videregående utdanning stabilt rundt 80 %. Dette er høyere enn gjennomsnittet for både Rogaland og nasjonalt. Uten fullført videregående skole er det svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet, og mange av elevene som ikke fullfører videregående går ut i arbeidsledighet og trygd. Arbeidet med å øke andelen elever som gjennomfører videregående skole må starte tidlig i opplæringsløpet, og må ha et særlig fokus siste del av ungdomsskolen. Det er satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom ungdomsskolene og de videregående skolene i Karmøy for å bedre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Dette samarbeidet startet høsten 2016. Det er også behov for et systematisk arbeid for å hindre skolefravær. Høyt fravær i grunnskolen er en risikofaktor med tanke på gjennomføring av videregående utdanning. Kommunen har inngått et samarbeid med fire kompetansesentre om et prosjekt hvor uønsket skolefravær er tema. De fire kompetansesentrene er Kompetansesenter rus, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging og Statped. Prosjektet går over en toårs periode. Det er i forbindelse med dette prosjektet utarbeidet felles retningslinjer for hvordan skolene skal oppdage og håndtere uønsket skolefravær. Retningslinjene implementeres ved alle ungdomsskolene i inneværende skoleår, og vil også bli initiert ved barneskolene. Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter har ansvar for å ivareta kommunens lovpålagte oppgaver innenfor voksenopplæringsfeltet. Målet er å gi elevene en grunnleggende kompetanse som gir likeverdighet i forhold til deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv, og styrke deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Tilbudet innenfor funksjon 213 Voksenopplæring omfatter: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (introduksjonsloven).
Grunnskoleopplæring og grunnleggende ferdigheter for voksne (opplæringsloven 4a- 1). Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven 4b-2). Karmøy voksenopplæringssenter har siden 2013 vært delt mellom lokaler på Bygnes og kinobygget. Dette har vært en krevende situasjon for både ansatte og elever. Fra høsten 2016 inngikk kommunen leieavtale om hele bygget på Bygnes, noe som gjør at voksenopplæringssenteret nå har samlet hele driften under samme tak. Spesialundervisning tilpasset opplæring Det er krevende å jobbe med å gi flere elever et tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor den ordinære undervisningen samtidig som en skal følge opp spesialundervisning for sju prosent av elevene. Det er også krevende å snu ressursbruken fra de eldste til de yngste elevene. Lærere og foreldre kan oppleve at elevene ikke får god nok hjelp og at de ikke får et forsvarlig utbytte av opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Variabel lønn Variabel lønn har vært en utfordring for skolesektoren over lengre tid. Avdelingen har jobbet med flere tiltak for å redusere variabel lønn, men med et utgangspunkt for to år siden der budsjettert sykelønnsrefusjon var høyere enn vikarbudsjettene var det umulig å komme i balanse. Vikarbudsjettet var styrket både i 2015- og 2016-budsjettet. Til tross for økningen vil det fortsatt være rom for effektivisering og behov for å jobbe både med ressursstyring/ vikarbruk og å redusere sykefravær. I 2017 følges arbeidet opp med veiledning og støtte fra administrasjonen i etaten, og det satses på ytterligere kompetanseheving og tett oppfølging av enkeltvirksomheter innenfor området. Skyss Skoleveier som etter gjeldende trafikksikkerhetsplan er definert som særlig farlig eller vanskelig skolevei, jf. Opplæringsloven 7-1 første ledd, regulerer hvorvidt elever har krav på gratis skyss etter denne lovhjemmelen. Trafikkfarlig skolevei er et kommunalt anliggende, både organisatorisk og økonomisk. Ny kommunedelplan for trafikksikkerhet skal opp til politisk behandling ved årsskiftet. Den politiske behandlingen vil kunne få konsekvenser for budsjettet. Kunnskapsdepartementet innførte 38 årstimer naturfag på mellomtrinnet (5-7 trinn) fra høsten 2016. Det ble tilført midler til undervisning, men ikke til økte skysskostnader. Dette gir ulik sluttid for elever på mellomtrinnet og på mange skoler får vi en ekstra midtskyss. Ungdomstrinnet har de siste årene fått flere årstimer innført. Dette har medført ulik sluttid for ungdomsskolene. Fra høsten 2017 vil ungdomstrinnet ha lik start og sluttid. Skolelokaler (funksjon 222) Kommunen har et stort ansvar som byggeier å ivareta bygningsmassen på en forskriftsmessig måte. Når bygningsvedlikeholdet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, vil man få mange akutte tilstander som må utbedres. Med for lavt budsjettnivå, må det stadig foretas omprioriteringer innenfor allerede planlagt vedlikehold, og vedlikeholdsetterslepet vokser. Det er i 2017 budsjettert med 77 kroner per m 2 til vedlikehold skolebygg, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 200 kroner per m 2. Når rehabilitering av Vormedal ungdomsskole er ferdig, er alle skolene i Karmøy godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern.
Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2014 2015 2014 2015 2015 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innb. 6-15 år 95 470 97 433 92 919 93 954 102 394 Korrigert for andel elever i kommunale skoler 100 178 103 104 96 791 98 278 107 219 Netto driftsutgifter til grunnskoler (f202) per innb. 6-15 år 80 265 82 315 75 607 76 804 82 058 Korrigert for andel elever i kommunale skoler 84 224 87 106 78 757 80 339 85 925 Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 3 758 2 143 2 024 1 863 2 502 Elever per kommunal skole 232 240 279 284 229 Andel elever som får spesialundervisning 7,1 % 7,2 % 7,6 % 7,4 % 7,9 % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,4 % 17,2 % 17,3 % 17,4 % 17,5 % Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-4 årstrinn 13,0 13,3 14,6 14,2 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5-7 årstrinn 13,3 13,4 14,1 14,2 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 årstrinn 15,4 13,9 15,2 15,1 14,3 Driftsutg. til inventar, utstyr og undervisningsmatri. per elev 3095 4139 2178 2308 2403 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 92,3 % 91,0 % 88,6 % 87,4 % 85,8 % Korr. brutto driftsutg. til grunnskole, lokaler og skyss per elev 100 570 104 533 97 081 100 031 108 511 Netto driftsutgifter SFO, per innbygger 6-9 år 697 180 3 113 2 375 3 615 Brutto driftsutgifter SFO, per bruker 18 559 18 161 26 009 26 037 26 941 Andel innbyggere 6-9 år i SFO 54,6 % 53,0 % 65,2 % 64,4 % 61,5 % Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter skolelokaler, kr per kvm 99 104 77 72 90 Ressursbruk og behovsprofil Karmøy har en høyere ressursbruk til grunnskolesektoren i forhold til sammenlignbare kommuner (K13). Målt i netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år, korrigert for elever i private skoler, er ressursbruken vel 4 prosent høyere enn K13. Det er særlig på undervisning i skolen (funksjon 202) hvor Karmøy kommune har høyere utgifter. Justert for elever i private skoler var netto kostnader på den funksjonen ved 8 prosent høyere enn i K13. På den andre side har Karmøy lavere kostnader til SFO og skolelokaler. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i Karmøy er lavere enn gjennomsnittet i barneskolen. Det vil si at Karmøy i snitt har en høyere lærertetthet. Dette gjelder både barne- og ungdomsskoletrinnene. Lærertettheten samlet for 1-10 trinn, slik den er målt i Kostra, økte noe i Karmøy fra 2014 til 2015. I tillegg til høyere lærertetthet, har Karmøy de siste årene også brukt mer på både undervisningsmateriell og inventar/utstyr. De siste fem årene har Karmøy investert for 20 prosent mer per innbygger enn gjennomsnittet i K13, til tross for en svakere utvikling i elevtallet. Inntil for noen år siden økte andelen elever med spesialundervisning kraftig. Fra 2008 til 2011 økte andelen fra 5,9 prosent til 9,2 prosent. Selv om andelen også økte på landsbasis gikk Karmøy fra å ha en lav andel til å ha en høy andel barn med spesialundervisning. Fra 2011 til 2014 har imidlertid andelen gått tilbake igjen, og ligger nå lavere enn landsgjennomsnittet. For skoleåret 2014/15 ligger andelen elever som får spesialundervisning på ca. 7 prosent. Karmøy har en høyere andel lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning enn i K13.
Læringsresultater Det vises til omtale innledningsvis i skolekapittelet. SFO Karmøy har lave utgifter til SFO. Dette må ses i sammenheng med lavere etterspørsel etter SFO i Karmøy. En klart lavere andel av aldersgruppen 6-9 år går i SFO i Karmøy enn i sammenlignbare kommuner. Brutto utgifter per bruker var imidlertid også lavere enn i K13. Dette må ses i sammenheng med at en klart mindre andel av SFO-brukere har full SFO-plass i Karmøy. Mål og resultatstyring prioriterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Strategisk mål Indikator Nivå 2015/16 Ønsket nivå 2016/17 Handling Høyt læringsutbytte Høy kvalitet i leseopplæringen Høy kvalitet i regneopplæringen Andel elever på 5.trinn som er på laveste nivå på nasjonale prøver i lesing Andel elever på 8.trinn som er på de to laveste nivåene på nasjonale prøver i regning Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i leseforståelse på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i leseferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn Kvalitetskjennetegn for leseopplæringen: Andel skoler som er på høyeste nivå Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i regning på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i regneferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn 28 % 20 % 1,6 34,5 % 20 % 1,6 1. 14/15: 25,19 % 2. 15/16; 22,29 % 15 % 1,2,4,6, 5. 12/13: gult (-) 7,11,12 gult (+) nivå 8. 15/16 gult (-) 1 av 23 langsiktig mål 1. 14/15: 23,11 % 15 % 2. 15/16; 20,96 % 1,7,13,14 5. 12/13: gult (-) gult (+) nivå 8. 15/16 gult (-) God klasseledelse Elevene sier at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem grønt nivå grønt nivå 1,2,4,7 God vurderingspraksis Trygt psykososialt skolemiljø Elevene opplever god arbeidsro på skolen gult (-) nivå grønt nivå Elevene sier de har lærere som forklarer dem målene, forteller dem hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre grønt nivå grønt nivå Elevene sier de får være med å vurdere skolearbeidet gult (+) nivå grønt nivå Elevene sier at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem grønt nivå grønt nivå Eleven opplever et skolemiljø fritt for mobbing gult (+) nivå grønt nivå 1,2,11 3,4,5,7,8 9,15,16,17 Resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen er hentet fra analyse- og prosessverktøyet Puls. Resultatene i Puls er angitt både med tallverdier og fargekoder. Oversikten ovenfor viser fargekoder der det vurderes mest hensiktsmessig. Grønt uttrykker et høyt nivå, rødt er lavt nivå, mens gult er middels nivå. Dersom resultatet viser gult pluss, er resultatet nærmere grønt enn rødt. Dersom resultatet viser gult minus, er resultatet nærmere rødt enn grønt. På spørsmål fra elevundersøkelsen viser grønt nivå at det vanlige er at elevene er fornøyd, mens det ved gult nivå er en liten gruppe elever som ikke opplever det slik og mange elever ved rødt nivå.
Oppvekst- og kulturetaten har et politisk vedtatt strategikart. Videre har avdelingene og hver enkelt enhet utarbeidet egne strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Prioriterte strategiske mål for året 2017 er høy kvalitet i læring, god klasseledelse og et trygt psykososialt læringsmiljø. Handlinger knyttet til verdibasert målstyring: Handling 1 Kompetanseheving Det er et kontinuerlig behov for kompetanseheving innenfor skoleavdelingen. Kompetanseheving i regi av skoleeier dreier seg om videreutdanning og etterutdanning for lærere og skoleledere. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg til å oppfylle kompetansekravene. Som en konsekvens av de nye kompetansekravene, er det disse fagene som prioriteres ved innsøking til videreutdanning. Videreutdanning finansieres gjennom en prosentandel statlige midler, en andel kommunale midler og egenandel. For skoleåret 2015/16 deltar 30 lærere på videreutdanning som innebærer en statlig finansiering på fra 50 % til 75 % av utgiftene. De fleste lærene får dekket 60 % via statlig finansiering og 15 % via kommunale midler. Utvalget av lærere som får støtte til videreutdanning gjøres ut fra kompetansebehov i kommunen og den enkelte skole. Videreutdanningen gir 30 studiepoeng. For å få godkjent statlig finansiering forpliktes kommunen til å sette av midler til videreutdanning. Det legges til grunn at den økonomiske rammen for 2016 videreføres. Etterutdanningstilbud prioriteres ut fra målene i skoleavdelingens strategikart. Det prioriteres skoleomfattende kompetansetiltak som innebærer kollektiv profesjonsutvikling. Det handler om refleksjon over praksis, felles faglig oppdatering, praktisk utprøving og deling av erfaringer. En stor del av etterutdanningstilbudet organiseres gjennom Haugalandsløftet hvor en av hovedmålsettingene er kompetanseheving. Handling 2 Ungdomstrinn i utvikling - videreføring Ungdomsskolene i Karmøy vil i løpet av 2017 ha gjennomført den nasjonale satsingen «ungdomstrinn i utvikling». Målet for satsingen er å gjøre øke elevenes læringsutbytte ved å gjøre undervisningen mer praktisk, variert, relevant og utfordrende. Lønnsmidler til interkommunal utviklingsveileder er dekket fylkesmannen ut 2017. Skoleavdelingen må i løpet av våren 2017 ha gjort en evaluering og vurdering av hva som må gjøres for å sikre at satsingsområdene fra Ungdomstrinn i utvikling videreføres i skolene etter at den nasjonale satsingen er avsluttet. Handling 3 Kvalitetssikring overgang barnehage/skole Veiledningsteamet i PP-tjenesten har som en del av sin satsning på tidlig innsats hatt et spesielt fokus på overgangen barnehage - skole. I saker hvor det er knyttet en bekymring for oppstart på skole har barnehagen i samråd med foreldre meldt barnet til PP-tjenesten sitt «Overgangsprosjekt». Da har Veiledningsteamet i PP-tjenesten bistått skolene med veiledning i forhold til tilpasning og tilrettelegging for disse barna. Dette har vært vurdert til å være et svært vellykket prosjekt. Fra høsten 2016 ble dette lagt inn som en del av kommunens faste rutiner for overgangen barnehage skole. Erfaringene herfra er positive og ordningen videreføres 2017. Handling 4 Relasjonell klasseledelse
Tre skoler har vært med i en videreføring av forsknings- og utviklingsprosjektet Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet. Disse skolene er inne i sitt siste år i prosjektet. Skoleavdelingen vil da ha kapasitet til å ta nye skoler inn i prosjektet. Prosjektet har vært et samarbeid med flere kommuner i regi av Haugalandsløftet. En videreføring av prosjektet slik det foreligger pr. i dag, vil derfor også være avhengig av en videreføring av samarbeidet. Det er Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) som har hovedansvaret for prosjektet. PPT har ansvaret for den kommunale prosjektledelsen for denne satsingen. Handling 5 Overgang barneskole ungdomsskole. Oppvekst- og kulturetaten har i samarbeid med SLT-koordinator arrangert og gjennomført en overgangsleir for elevene på 7. trinn. Hensikten med leiren er å gjøre overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen bedre. Hovedfokuset i prosjektet har vært å etablere gode relasjoner mellom elever som skal gå i samme klasse på ungdomstrinnet. Det planlegges å gjennomføre prosjektet også i 2017. Handling 6 SOL (Systematisk observasjon av lesing) som verktøy for å heve lesekompetansen Skoleavdelingen har tatt i bruk en felles systematiserings-, analyse-, og tiltakspakke innenfor leseopplæringen. Ved å systematisere kartlegging og oppfølgingstiltak innenfor lesing forventer vi at mange elever vil få en bedre leseutvikling. Elevene kartlegges gjennom SOL-verktøyet to ganger årlig. Elever og foreldre får tilbakemelding på resultatene fra kartleggingen. Satsing fremover vil innebære å følge opp skolene i forhold til det strategiske målet «Høy kvalitet i leseopplæringen». Dette vil skje gjennom å ha fokus på lesing på ledersamlinger, være i kontinuerlig dialog med ledere om fremdriften i satsingen, arrangere nettverksmøter for leseveiledere og tilby kurs for lærere. Kursene vil ha hovedvekt på hvordan en kan motivere og engasjere elever for lesing og skriving og hvordan en kan øke leseforståelsen og lesegleden.» Alle ungdomsskolene har i løpet av de tre siste årene satset på lesing gjennom deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling. Utfordringer på ungdomstrinnet blir aktiv bruk av SOL for å gjennomføre en grundig kartlegging og analyse av lesekompetansen til den enkelte elev før en setter inn tiltak. Handling 7 Evidensinformert kvalitetsarbeid Analyse- og prosessverktøyet PULS er kjøpt inn til alle grunnskolene. PULS er skoleeiers og skoleleders verktøy for kvalitetsvurdering. Hensikten er å styrke skolenes kapasitet for kvalitetsarbeid gjennom å bruke data på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. For å kunne realisere bruk av PULS på dette nivået kreves det ledelse og gjennomføring av prosesser i skolen der en bruker data systematisk i det fortløpende kvalitetsarbeidet. Skolelederne har gjennom skoleåret 2015-16 fått opplæring i bruk av verktøyet. Skoleavdelingen vil i løpet av 2017 etablere og implementere rutiner for hvordan skoleavdelingen vil følge opp den enkelte skoles arbeid med elevresultater og elevundersøkelsen, og bruker data som grunnlag for skolens utviklingsarbeid. Handling 8 System for oppfølging av skolenes arbeid med elevenes psykososiale læringsmiljø På oppdrag fra Kontrollutvalget ble det våren 2016 gjennomført en forvaltningsrevisjon om elevene sitt psykososiale læringsmiljø i Karmøy. I rapporten heter det at i Karmøy arbeides det med elevenes psykososiale skolemiljø både på systemnivå og gjennom enkeltsaker. Kommunen har som del av sitt forsvarlige system etablert en rekke felles retningslinjer og rutiner som tydeliggjør ansvar og oppgaver knyttet til skolenes arbeid med dette. Revisjonen peker imidlertid at på noen
områder er ikke praksis i samsvar med retningslinjene i tilstrekkelig grad. Rapporten fremholder seks anbefalinger i forhold til videre arbeid for å sikre at elevens læringsmiljø er i henhold til gjeldene lovverk. Anbefalingene handler i hovedsak om at skoleeier må sikre at felles retningslinjer og rutiner er implementert ved den enkelte skole, samt etablere et system for å følge opp at skolenes praksis er i tråd med retningslinjene. Dette er et prioritert arbeidsområde i 2017. Handling 9 Systematisk arbeid for å redusere uønsket skolefravær Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fraværsproblematikk i grunnskolen og frafall i videregående skole. Det er viktig å registrere fravær og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Med bakgrunn i dette har PPT og skoleavdelingen inngått et samarbeid med Statped Vest, Korus Vest, RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og RKBU Vest (Regionalt kompetansesenter for barn og unge). Samarbeidet består i et lokalt forankret prosjekt for å forebygge og redusere alvorlig skolefravær. Prosjektet går fra 2015 2017. I løpet av prosjektperioden vil det bli jobbet med å øke kompetansen i skolene samt å utvikle en kommunal veileder i forhold til alvorlig skolefravær. Handling 10 Vormedal ungdomsskole I Statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en fireårig øremerket og søknadsbasert ordning for ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærerårsverk, og der gjennomsnittlige grunnskole-poeng for skolen ligger under lands-gjennomsnittet. I Karmøy gjelder dette Vormedal ungdomsskole, hvor det ble tilført fire årsverk. Det må søkes om midler hvert år, da videreføring er avhengig av årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Disse midlene er bevilget ut skoleåret 2016/17. Ordningen er ikke foreslått videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Handling 11 IPad 1:1 i læringsarbeidet Totalt 12 skoler er nå inne i satsingen IPad 1:1 i læringsarbeidet. Alle elever har fått sitt personlige nettbrett for å bruke i skolearbeidet, og lærerne får en grundig opplæring i hvordan de skal bruke nettbrett som hovedverktøy i undervisningen. Hjørnesteiner i satsingen er god vurderingspraksis, klasseledelse og praktisk arbeid med å planlegge, gjennomføre og evaluere Den gode timen. Gjennom utprøving, refleksjon og deling jobber skolene med kollektiv profesjonsutvikling, -både på den enkelte skole og på tvers av skolene. Satsingen er inne i sitt andre år og er under kontinuerlig evaluering og oppfølging. Satsingen krever både investeringskostnader og endring i bruk av driftsmidler for å videreføres. Etter å ha høstet erfaringer med vel et år med IPad 1:1 i læringsarbeidet, vil det bli gjort en evaluering og analyse av om de økonomiske forutsetningene som ble lagt til grunn ved oppstart, slår inn som forventet. Dette vil kunne ha betydning for videreføring av satsingen. Det skal derfor gjøres en økonomisk konsekvensanalyse av satsingen før det gis klarsignal for en videre utrulling. Handling 12 - Kvalitetskjennetegn Etaten har tilgang på en god del kvantitative data som kan gi en indikasjon på om vi beveger oss i ønsket retning. For å få en bredere kunnskap om hvor langt en er kommet er det også behov for kvalitative data og egenvurderinger. Kvalitetskjennetegn fungerer som et godt verktøy for å definere hvor en er i forhold til de målene en har satt seg. Kvalitetskjennetegnene inneholder konkrete beskrivelse av praksis på fire nivåer og brukes som redskap for egenvurdering og utvikling på den enkelte enhet. Etaten vil satse videre på å utvikle kvalitetskjennetegn innenfor flere av de strategiske målene. Handling 13 - Realfagssatsing Etter vedtak i hovedutvalg oppvekst og kultur søkte Karmøy kommune, og fikk tilsagn om, å bli en av de 34 første realfagskommunene. Ti barnehager og fire skoler deltar i satsingen som startet høsten 2015. Satsingen går frem til 2019 og perioden med støtte fra Universitets- og