SEKTOR Barnehager

Transkript

1 SEKTOR Barnehager funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak Førskole Styrket tilbud førskolebarn Førskolelokaler og skyss Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde SUM BARNEHAGER Tiltak Økt likebehandling barnehage Endret ramme barnehage pga etterspørsel, tilskuddsystem mv KST 28/15: Kutt spes.ped BHG Tidlig barn i risiko Hovedaktiviteter Funksjon 201 Førskole Funksjonen dekker arbeidsområdet barn i alderen 0 6 år som går i barnehage. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og dannelse som grunnlag for allsidig utvikling. Funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen omfatter hjelp og støtte til barn i alderen 0 6 år med nedsatt funksjonsevne eller som på andre måter har behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp. Hovedformålet med dette tilbudet er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. I Karmøy kommune er Kolnes barnehage, Avaldsnes barnehage, Bygnes Vitenbarnehage og Skudenes barnehage spesielt tilrettelagte for å kunne ta i mot barn med store hjelpebehov. Funksjon 221 Førskolelokaler Funksjonen omfatter renhold og vedlikehold av barnehagebygg, samt oppfølging av energiøkonomisering og inneklima. Status og utfordringer for sektoren Det er 34 barnehager i Karmøy kommune. Ved barnehageårets start i august var det 2391 barn som hadde plass. Dette er en nedgang på 167 barn fra i fjor. Karmøy har full barnehagedekning og oppfyller retten til barnehageplass slik dette er definert av myndighetene. Kommunen har ett hovedopptak og ellers løpende opptak. I tillegg til full barnehagedekning i kommunen er det i Karmøy også full dekning innad i de 5 sonene. Løpende barnehageopptak er ikke en lovpålagt oppgave, men er signalisert som et ønske nasjonalt blant annet med formuleringer om at regjeringen begrunner veksten i kommunens frie inntekter med blant annet ønske om et mer fleksibelt barnehageopptak. Ny barnehage Ved planlegging av nye barnehager, må en tenke struktur, fleksibilitet og sentralisering. Barnehagestrukturen er som skolestrukturen, lagt opp etter tradisjonell tenking om bygd og sone og foreldre som har ønsket barnehagen/skolen nærmest mulig hjemmet. Utviklingen viser at foreldre i større grad har arbeidsstedet lenger unna og bruker bil til og fra arbeid og de er derfor blitt mer åpne for å benytte barnehageplass som ligger lett tilgjengelig på veien til og fra arbeid. Det vil derfor være fornuftig å legge nye barnehager langs hovedferdselsåre, slik at foreldre kan levere og hente til og fra jobb. Dette vil skape fleksibilitet og bedre utnyttelse av barnehageplasser, uavhengig av den tradisjonelle sonetenkingen. Karmøy kommune vedtok høsten 2014 å bygge en åtte avdelingsbarnehage i området Avaldsnes Nordbø. I august 2015 vedtok formannskapet videre at barnehagen skal plasseres på Skeie. Rådmannen mener det er behov for å vurdere valg av konsept og barnehagestørrelse på nytt, blant

2 annet på grunn av ny informasjon om etterspørsel og økonomi. Det vises til nærmere omtale av dette i investeringsbudsjettet. Etaten har tidligere pekt på at fordelingen åtte kommunale og tjuefem private barnehager er en kostnadsmessig utfordring. Ved å bygge en ny stor kommunal barnehage, vil dette innebære at kommunen vil kunne få en mer effektiv drift, noe som kan oppveie for kapitalkostnadene ved å bygge ny barnehage. Det er i tillegg kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass. Dette betyr at små endringer i de kommunale kostnadene får firedobbelt utslag i tilskudd til de private. En økning i andel kommunale barnehageplasser vil derfor redusere risiko og usikkerhet i kommuneøkonomien, og en stor kommunal barnehage vil i tillegg bidra til et lavere kommunalt gjennomsnittskostnadsnivå som reduserer de totale kostnadene i sektoren og sikrer en mest mulig positive økonomisk utvikling. Kompetanse En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. Karmøy har en høy andel styrere med godkjent utdannelse i tillegg til videreutdanning innen ledelse. I motsetning til mange kommuner i Rogaland, har kommunen i tillegg god dekning av kvalifiserte pedagoger. 5,7 prosent av disse stillingene er på dispensasjon, de fleste på grunn av svangerskapspermisjoner. En tredel av bemanningen for øvrig har fagbrev. Alle barnehager får tilbud om kompetanseutvikling i regi av kommunen, Haugalandsløftet og via Fylkesmannen. Ledelse og kvalitet Et strategisk mål i etatens strategikart, er «tydelige og offensive ledere». Barnehagetradisjonen har vært preget av flat struktur. Med effektivisering, tydeligere fokus på fagområder og læring og barnehagens ansvar som en del av utdanningsløpet, innebærer dette større krav til lederskap, lederteam og struktur. Styrer og pedagogisk leder har en nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Raske endringer i samfunnsutviklingen, krever fleksibilitet og endringskompetanse og i 2015/2016 fortsetter en satsingen på ledernivået i barnehagene gjennom førsteamanuensis ved universitetet i Stavanger, Pål Rolands kurs, «Ledelse av endringsarbeid i barnehagen». Dette arbeidet støtter også opp under kommuneplanens strategi om «økt fokus på kollektiv læring og kunnskapsutvikling blant personalet i barnehager og skoler». Spesialpedagogisk hjelp I august 2014 var det fattet 73 vedtak om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder. Tilsvarende tall i 2015 var 62. Dette er i tråd med Haugalandsløftets intensjon om «å bidra til at barn og unge får utnytte sine ressurser og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole», noe det har vært jobbet systematisk med fra PPT, administrasjon og den enkelte barnehages side de siste tre årene. Dette gjennom blant annet opplæring i barnehage og skoleprogrammet «De utrolige årene», gjennom veiledning og nettverksarbeid. En jobber ytterligere med dette feltet gjennom et prosjekt som i første omgang omfatter tre pilotbarnehager som ser på ulike sider av det spesialpedagogiske feltet; pedagogisk, organisatorisk og økonomisk. Arbeidet ledes av avdelingssjef barnehage i samarbeid med PPT. Tidlig innsats innebærer videre at tre barnehager skoleres i Dinosaurskolen som er en del av skole og barnehageprogrammet «De utrolige årene» som alle barnehager i kommunen er i ferd med å gjennomføre. Dinosaurskoleprogrammet retter seg mot barn som viser begynnende og mer alvorlige atferds og sosiale vansker. PPT har i tillegg satt i gang foreldregrupper som får veiledning i forhold til disse barna. Fagmiljø ved Universitetet i Tromsø har ansvar for dette gjennom sertifisering og veiledning. Verdibasert målstyring «Strategi og utviklingsplan for Karmøybarnehagene» legger føringer for det pedagogiske arbeidet i alle barnehagene. Ett av utviklingsområdene her er «Samarbeid og forståelse med hjemmet». I 2015 har en nok en gang lagt til rette for at foreldrene får anledning til å mene noe om barnehagenes innhold og organisering gjennom en brukerundersøkelse i regi av bedrekommune.no. Denne undersøkelsen har vært gjennomført i alle barnehager tidligere med svært høy score for både kommunale og private barnehager og gir nyttig informasjon til barnehageavdelingen og barnehageeierne. Gjennomsnittlig resultat for barnehagene i Karmøy var 5,3, altså et noe bedre resultat enn gjennomsnittet i Norge som var 5,2. Haugalandsløftet 10 kommuner på Haugalandet samarbeider om Haugalandsløftet. Prosjektet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt rettet mot skole, barnehage og PPT og varer fram til august En er kommet halvveis i prosjektperioden og svarene fra midtveisevalueringen indikerer at en samlet har oppnådd gode resultater på hovedområdene for innsats. Når en ser på

3 prosentandel barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehage, er den 2,7 i Karmøy kommune. Til sammenlikning, har nabokommuner som Haugesund og Tysvær en prosentandel på henholdsvis 4,8 og 4,6. I tråd med strategimålene, er kommunens satsing i Haugalandsløftet fokusert på språkstimulering og gruppeledelse, fokus som fortsetter inn i grunnskolen i form av satsing på klasseledelse og lesing. Dette for å sikre høy kvalitet og tidlig innsats. I Karmøy kommune har en som mål at alle barnehager skal ha deltatt i skole og barnehageprogrammet «De utrolige årene» (DUÅ) innen Det tar ett år å gjennomføre programmet. Til nå har 15 barnehager gjennomført og deltar nå på lærende nettverk som sørger for implementering og vedlikehold. I siste del av prosjektperioden skal det være et særlig fokus på samhandling og felles forståelse om hva som er spesielt og hva som er ordinært i tilbudet som barnehage, skole og PPT gir, i tillegg til enda større grad av konkretisering av samarbeidet om inkludering. Betaling mellom kommuner I følge forskrift om likeverdig behandling skal kommunene gjøre opp seg i mellom for barn som går i ikke kommunale barnehager på tvers av kommunegrensene. Våren 2015 hadde 29 barn med bosted Karmøy kommune plass i Haugesundsbarnehager. 68 barn med bosted Haugesund kommune hadde plass i Karmøy barnehager. Det blir hvert halvår søkt gjensidig refusjon for hverandres barn fra de ulike kommunene. Lokal kontantstøtte Lokal kontantstøtte for toåringer som ikke benytter en barnehageplass, ble innført som permanent ordning i Fra prøveordningen startet og fram til oktober 2015, har en sett en jevn nedgang i bruk av den lokale kontantstøtte. I 2013 mottok 40 foreldre støtte, mens tallene i 2014 og 2015 ligger på henholdsvis 24 og 22. Tilsyn I følge barnehagelovens 16, skal kommunen føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Kommunestyret vedtok i 2009 en plan for tilsyn i Karmøy. Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Administrativ kapasitet gir ikke mulighet for tilsynsbesøk mer enn hvert tredje år i hver barnehage. Tilsynet baseres for øvrig på et nettbasert egenmeldingssystem og brevtilsyn. I 2016 er det planlagt tilsynsbesøk til 8 barnehager, i tillegg til det årlige selvangivelsetilsynet der alle barnehagene melder inn opplysninger om virksomheten i henhold til barnehageloven. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen og gratis kjernetid for 4 og 5 åringer Makspris for en barnehageplass er per 1. mai 2015 kr Fra samme dato, innførte staten en ny ordning for redusert foreldrebetaling som innebærer at dersom maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal du ha en redusert pris. I 2015 gjelder det for husholdninger som har samlet inntekt som er lavere enn kroner. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret. Videre har alle 4 og 5 åringer og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Denne ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kroner og gjelder fra 1. august Kommunen har ansvaret for dette, noe som innebærer 1,4 millioner kroner i ekstra kostnader som kompenseres. Dettet fører til et betydelig merarbeid knyttet til administrering av ordningen. Barnehagelokaler Alle kommunale barnehager har hatt en gjennomgang i forhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager. I den forbindelse må eventuelle avvik rettes opp for å få godkjenning. En mindre vedlikeholdspost, som tidligere var øremerket miljørettet helsevern skole, overføres derfor til funksjon for barnehage. Mange av kommunens barnehagebygg er nå oppdatert enten ved oppgraderinger i eksisterende bygg eller at gammel uhensiktsmessig bygningsmasse er erstattet med nybygg. Det er år 2016 budsjettert med 83 kroner per m 2 til vedlikehold barnehager, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 170 kroner per m 2. Endring av barnehagestrukturen de siste årene har frigjort ressurser i forhold til renhold. Siste året er det den privateide Åkra sokneråds barnehage som ikke lenger skal ha kommunalt renhold. 60 % renholdshjemmel utgår fra år 2016 som en del av innsparingstiltak vedtatt i mai Risikovurdering Effektivisering Etter innføringen av ordningen med likeverdig økonomisk behandling av ikke kommunale

4 barnehager i 2011, har en effektivisert den kommunale barnehagedriften betydelig gjennom å legge ned små og gamle enheter og bygge nye og større barnehager med mer effektiv drift, faglig og økonomisk. Videre har en benyttet arealnormen fullt ut og en sørger for maksimal kapasitetsutnyttelse ved å ta inn 2 åringer per 1. januar da de da etter barnehageloven skifter status og teller som ett barn. Denne effektiviseringen har betydd et betydelig arbeid for styrer og personalet i den enkelte barnehage og hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten god ledelse og godt samarbeid. Dette har ikke gått upåaktet hen, da det har kommet henvendelser fra fagforeninger som melder om slitne ansatte og foreldre som via brev og brukerundersøkelser er bekymret for om deres barn får pedagogisk kvalitet og omsorg. Sykefravær Sykefraværsoppfølging og IA arbeid har vært og er en viktig del av arbeidet i kommunale barnehager. Det var en jevn nedgang i fraværet fra 2010 og fram til 2014 da en hadde et snitt på 7,6 %. Ved utgangen av september 2015 lå fraværet på 8,7 %. Lav andel kommunale plasser Da 75 prosent av barnehagesektoren i Karmøy er privat, vil en eventuell budsjettsprekk innenfor den kommunale driften få en firedoblet effekt på den totale sektorens sluttresultat. Særlig er det av stor betydning at plasser i kommunale barnehager fylles opp. Samtidig vil et mindre forbruk innenfor den kommunale driften få drastiske konsekvenser for den private delen. Jevnere størrelsesforhold mellom kommunale og private plasser vil gi både kommunen og den private sektoren større forutsigbarhet for langtidsbudsjettering. Finansiering av ikke kommunale barnehager Kunnskapsdepartementet ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede nye modeller for finansiering av ikke kommunal barnehager. Den ene innebar en finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering, mens den andre modellen tok utgangspunkt i at tilskuddet skulle baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Dette ble sendt på høring og Karmøy kommune gikk i sitt høringssvar inn for modellen som baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Karmøys lokale sats er per i dag betydelig lavere enn den nasjonale satsen. Regjeringen har besluttet å benytte en modell med kommunal sats, som i hovedsak betyr at dagens system videreføres, og tar sikte på at ny forskrift trer i kraft fra 1. januar. Arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten i Norge er stigende og Rogaland er spesielt hardt rammet. Barnehagemyndigheter i sør Rogaland melder om at de får oppsigelser av barnehageplasser som følge av at en eller begge foreldrene er blitt arbeidsledige. Dette har en foreløpig ikke registret i vår kommune, men erfaringsmessig er oppsigelse av barnehageplass en effekt av arbeidsledighet. Dette kan både gi lavere kostnader til barnehageplasser, men også dårligere kapasitetsutnyttelse i kommunale barnehager, noe som kan ende med høyere tilskuddssats til ikkekommunale barnehager i senere år.

5 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter barnehager, kr per innbygger 1-5 år Brutto investeringsutgifter barnehagesektor, kr per innbygger Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,0 % 90,3 % 91,1 % 91,4 % 90,2 % Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 90,4 % 91,3 % 97,6 % 98,1 % 96,6 % Andel barn i komm. barnehager i forhold alle barn i barnehager 24,2 % 25,9 % 41,6 % 41,3 % 51,5 % Andel barn barnehage som er minoritetsspråklige 6,7 % 7,8 % 12,7 % 14,1 % 14,4 % Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager 4,6 % 3,8 % 3,9 % 3,5 % 3,4 % Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Komm.overf.av driftsmidler til priv. bhg per korr. oppholdstime.* Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 33,6 % 35,3 % 34,0 % 35,0 % 34,6 % Andel styrere og ped.ledere med godkjent førskolelærerutd. 88,5 % 92,5 % 89,2 % 91,3 % 90,0 % Leke og oppholdsareal per barn i barnehage, kvm per barn 4,8 4,8 5,2 5,3 5,6 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer 60,0 % 62,9 % 40,8 % 40,3 % 31,8 % Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. bhg, kr per kvm Behovsprofil Karmøy har de siste årene hatt en mer stabil etterspørsel etter barnehageplasser og andelen barn 1 5 år med barnehageplass har de siste årene vært rundt 90 prosent, noe som er på nivå med sammenlignbare kommuner (K13). Karmøy har imidlertid fortsatt en høyere andel barn med deltidsplass. 11,5 prosent av barn hadde oppholdstid under 33 timer, noe som i 2014 var den høyeste andelen av de 49 kommunene i K13. Andelen er imidlertid nær halvert i Karmøy de siste tre årene. Per 2014 hadde Karmøy 4,6 prosent færre korrigerte oppholdstimer per innbygger 1 5 år enn K13. Dersom etterspørselen på det området nærmer seg det nivået som er vanlig i sammenlignbare kommuner vil det medføre økte kostnader. I inntektssystemet forventes Karmøy å ha lavere etterspørsel etter barnehageplasser. Ressursbruk Karmøy kommune har lavere netto driftsutgifter til barnehager enn K13. Dette må imidlertid ses i lys av at Karmøy har et lavere beregnet utgiftsbehov. Dette gjøres når rammetilskudd fordeles til kommunene. Korrigerer man for dette går Karmøy fra å ha 3 prosent lavere netto driftsutgifter per innbygger 1 5 år, til å ha 5 prosent høyere netto driftsutgifter per behovskorrigerte innbygger. Karmøy har noe høyere utgifter til tilrettelagte tiltak enn gjennomsnittet i K13. Kostnadene kan også måles per oppholdstime i barnehagene. Kostra måler imidlertid kun et øyeblikksbilde per 15.12, og måler ikke antall oppholdstid samlet gjennom året. Siden Karmøy praktiserer løpende barnehageopptak kan dette gi misvisende tall. Tjenestetilbud Karmøy har full barnehagedekning. En noe høyere andel barn får tilrettelagte tiltak når man korrigerer for minoritetsspråklige. Karmøy scorer om lag på nivå med gjennomsnittet i K13 når det gjelder andel ansatte, styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning. Karmøy har en lavere andel mannlige ansatte. Kommunen har gjennomført brukerundersøkelser for barnehagesektoren i Her gir foreldrene Karmøybarnehagene jevnt over gode skussmål, og barnehagene får høyere score enn landsgjennomsnittet.

6 Mål og resultatstyring priorterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Strategisk mål Indikator Nivå 2014 Nivå 2015 Ønsket resultat Handling Likeverdig behandling Positivt/utvikl-ende arbeidsmiljø Det beste omdømmet Tydelige og offensive ledere Optimal kapasitetsutnyttelse Andel ikke-kommunale bar nehager som opplever at de blir behandlet likeverdig Sykefravær blant kommunale barnehageansatte. Brukertilfredshet foreldre, godt samspill med de voksne Gjennomsnitt lederundersøkelse blant kommunalt ansatte Andel benyttede barnehageplasser i kommunale barnehager 47 % 46 % > 70 % 1 7,6 % 8,7 % < 7,6 % 2, 6 5,3 5,3 5,3 7 4,9 5,0 5,0 2, 8 97 % 91 % 97 % 3 Barnehageavdelingen har utarbeidet et målkart som viser avdelingens overordnede mål, indikatorer, måltall og tiltak. Hver enkelt barnehage har tilpasset målkartet til sin virksomhet og har fastsatt egne mål, indikatorer og tiltak for å støtte avdelingens mål og ambisjon. Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert målstyring Handling 1 Likeverdig behandling Barnehageavdelingen har innhentet synspunkter fra de ikke kommunale barnehagene om kommunen behandler dem på en likeverdig måte. Prosentandelen som opplever at de blir behandlet likeverdig har sunket fra 47 til 46 prosent Barnehageavdelingens mål var at 70 % av de private barnehagene opplever at de blir likeverdig behandlet. Handling 2 Synlig avdelingssjef og årlig fagsamling for kommunalt ansatte Også i 2015 deltok avdelingssjef barnehage på personalmøter i alle kommunale barnehager med fokus på optimal drift og pedagogisk kapasitet. Undersøkelser viser at barnehageansatte ønsker fortsatt oppfølging og tilstedeværelse fra avdelingssjef, samt å fortsette med årlig felles kommunal fagsamling for alle ansatte. Avdelingssjef barnehage gjennomfører derfor nye personalmøter i Handling 3 Verktøy for månedlig oppfølging av kapasitetsutnyttelse Fortsette å bruke utviklet verktøy for oppfølging av kapasitetsutnyttelse månedlig og i tett samarbeid med styrerne. Handling 4 Godkjenning av kommunale barnehager etter miljørettet helsevern Barnehagene i Karmøy kommune mangler per i dag godkjenning i henhold til miljørettet helsevern i barnehage og skole. Høsten 2014 startet kommuneoverlegen, i samarbeid med etaten, dette arbeidet. Godkjenningene skal foreligge i løpet av Handling 6 Følge opp IA handlingsplan Barnehageavdelingen skal i samarbeid med styrerne følge opp Karmøy kommunes IAhandlingsplan s hovedmål og delmål på styrersamlinger og personalmøter. Handling 7 Videreføre implementeringen av barnehage og skoleprogrammet De utrolige årene (DUÅ) Barnehageavdelingen, sammen med sertifiserte gruppeledere i fagstaben, har nå skolert halvparten av barnehagene i DUÅ. Handling 8 Videreføre kompetansehevingen av barnehagestyrerne som har fokus på endringsledelse og lærende organisasjon Barnehageavdelingen fortsetter samarbeidet med førsteamanuensis Pål Roland ved Universitetet i Stavanger i henhold til mål i kunnskapsdepartementets «Strategi for kompetanse og rekruttering».

7 Andre tiltak Likebehandling ikke kommunale barnehager (OK03) Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2016 i tillegg at tilskuddet til private barnehager økes fra 98 til 100 prosent av det kommunale barnehager får, noe som vil bety et siste steg mot likeverdig behandling av ikke kommunale barnehager. Det er tatt høyde for dette i foreslått ramme for barnehager i Tilskudd til ikke kommunale barnehager (OK04) I følge forskrift om likeverdig behandling av ikkekommunale barnehager skal de ikke kommunale barnehagene behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. Tilskuddssatsene er veldig varierende fra kommune til kommune, og kan også variere vesentlig fra år til år. Karmøy kommune forventer et mindreforbruk knyttet til tilskudd til ikkekommunale barnehager i 2015, og forventer at dette lavere nivået på samlet tilskudd til barnehagene også fortsetter inn i Det er flere årsaker til det lavere anslaget, hvor både effektivisering i de kommunale barnehagene, lavere etterspørsel etter barnehageplasser og endringer i tilskuddssystemet spiller inn. De siste årene har de kommunale barnehagene satt i gang en rekke effektiviseringstiltak. De viktigste grepene har vært å gå ut i fra barnehagens godkjente areal og tenke personalressursen som en fleksibel ressurs, sammen med et stort fokus på å fylle opp barnehagene ved nyttår da barn som fyller 3 år det året etter reglene beregnes arealmessig som store. Samtidig ser vi en reduksjon i etterspørsel etter barnehageplasser i kommunen. Prognosen for totalt antall oppholdstimer i 2015 er over 1 prosent lavere enn i Det som særlig gir utslag er at antall oppholdstimer har økt i de kommunale barnehagene, mens antall oppholdstimer i de private barnehagene ser ut til å falle med mellom 2 og 3 prosent. Vi ser også at fødselskullene i 2015 ser ut til å bli en noe mindre enn i de foregående årene. Tall fra SSB viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 1 år var redusert med 39 personer, men en annen faktor er at andel barn 1 år uten kontantstøtte faller. Bruk av kontantstøtte har en opplagt negativ effekt på etterspørselen etter barnehageplasser. Dette er derfor en faktor som det korrigeres for i inntektssystemet. Konsekvensen er dermed at en vesentlig del av de lavere utgiftene vi ser til barnehage, blir trukket ut fra kommunens rammetilskudd. En ytterligere faktor er endringer i tilskuddsordningen. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i finansieringsordningen for private barnehager, hvor det blant annet gjøres endringer i behandlingen av pensjons og kapitalkostnader, samt at prisjustering/prisvekst av satsene er blitt noe lavere enn lagt til grunn for budsjettet for Det er også tatt hensyn til barn fra andre kommuner som går i våre barnehager, og motsatt, noe som utløser refusjoner kommunene i mellom. Til sammen innebærer disse forhold at tilskudd til ikke kommunale barnehager i 2016 reelt sett går ned med 17 mill. kroner sammenlignet med anslaget for Budsjettet tar nå høyde for 2520 korrigerte heltidsplasser, som er på nivå med prognosen for Det er tatt høyde for helårsvirkningen av at flere får betalingsreduksjon som følge av nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetaling for barn i familier med lav inntekt. Kutt spes. ped bhg. (OK05) I kommunestyrets innsparingssak våren 2015 (KST 28/15), ble det kuttet 1,5 mill. kroner i rammen for spesialpedagogiske tiltak i barnehagene. Dette måtte ses i lys av at kommunen etter flere år med kraftig vekst på dette området, har satt i gang tiltak på systemnivå for å bedre kunne ivareta barnas beste innenfor den vanlige driften. Dette ser ut til å virke, slik at kostnadene nå ser ut til å gå ned. Tidlig barn i risiko (OK06) Mange av de utfordringene og vanskene hos barn og unge som avdekkes i skolen kan forebygges i barnehagealder. Dette gjelder både de barna som får en rett til spesialpedagogisk hjelp barnehagen men også de som først på et senere tidspunkt har behov for spesialundervisning eller annen form for oppfølging. I Karmøy går nesten 80 prosent av 1 2 åringene i barnehage og tilnærmet 100 prosent av 3 5 åringene. Dette gjør barnehagen til en unik arena for forebygging. I en tid hvor vi ser en økning i psykiske vansker som stress, depresjon og tunge tanker hos ungdom er fokuset på forebygging og tidlig avdekking av risiko både naturlig og nødvendig.

8 Gjennom å øke kommunens innsats på kompetanseutvikling og veiledning til de ansatte i barnehagen vil man i enda større grad enn i dag kunne avdekke og følge opp barn som står i fare for å få en negativ utvikling i skolen. Fokusområder vil være: Språk og atferd Psykisk helse i barnehagen Foreldresamarbeid Lekens betydning for inkludering og den faglige og sosiale utviklingen Overgangen barnehage skole Barnehagens rutiner for å avdekke og følge opp barn i risiko Gjennomføring og tiltak: Kompetanseheving av barnehagelærere og styrere innenfor de ulke fokusområdene Økt kompetanse og kapasitet på veiledning i PP tjenesten Tettere samarbeid mellom PPT og fagstaben Økt innsats på overgangen barnehage skole gjennom å styrke og videreutvikle Overgangsprosjektet hvor barn i risiko for å få en negativ start på skoleløpet av blitt spesielt fulgt opp. Arbeidsmål teknisk sektor: Ta i bruk verktøyet IK bygg, og utarbeide vedlikeholdsplan for hvert bygg i løpet av Revidere renholdsplan med fokus på innsparinger i det kommunale renholdet. Redusere energibruk per kvm i kommunale bygg ved hjelp av bygningsmessige tiltak, tekniske løsninger og økt fokus på energioppfølging. Gjennomføre minst 3 inneklima undersøkelser (lyd, luft og lys).