Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/4318. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/4318 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur BUDSJETT OPPVEKST OG KULTURETATEN Forslag til vedtak: 1 Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at fordelingen innen de ulike funksjonene gjøres med bakgrunn i kommunestyret sak 104/15 Budsjett og økonomiplan - 2 Fra og med januar 2016 skal søskenmoderasjon i Kulturskolen håndteres på følgende måte: Første barn/fag faktureres alltid 100% Søskenmoderasjon skal være 20% fra og med søsken/fag nr. 2 Som tidligere gis ikke søskenmoderasjon på materialkostnader og instrumentleie

2 SAKSFRAMSTILLING SEKTOR 1 Administrasjon Funksjon Administrasjon Organisering Oppvekst- og kulturetaten er organisert med en sentraladministrasjon og tre avdelinger skole, barnehage og kultur. En egen fag- og driftsstab under oppvekst- og kultursjefen tar seg av de sentralt pålagte oppgaver. I Karmøy har en valgt å organisere pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT) som en del av staben, og ser klare fordeler med det fremfor den mer vanlige måten med å organisere tjenesten som egen enhet. Skoleavdelingen er den største avdelingen i etaten, mens barnehageavdelingen er den som har vokst mest de siste årene. Årsaken henger sammen med den veldige utbyggingen av barnehagetilbudet i Norge det siste tiåret. Dette var også årsaken til at etaten fra endret navn fra skole- og kulturetaten til oppvekst- og kulturetaten. Kulturavdelingen er etatens minste avdeling. Antall årsverk i oppvekst- og kulturetaten er redusert fra 1027,8 i 2009 til 941,8 i dag. Økonomi og struktur Siden 2009 har oppvekst- og kulturetaten hatt innsparinger hvert år. Noe av dette er knyttet til nedgang i elevtall grunnet privatskoler. Fra 2016 er det et håp om mer ro i så henseende, særlig på grunn av at privatskolene i Karmøy så langt synes å ha stabilisert elevtallet. Dersom Danielsen ungdomsskole fullfører sine utbyggingsplaner, kan vi om noen tid eventuelt på nytt forvente nedgang i elevtall i kommunale skoler og dermed ytterligere kutt. Kommunestyret har vedtatt ny skolebruksplan, som gjør at en fremover både må se på skolestruktur, nybygg og endring av inntaksområder knyttet til skolene. Mer konkrete forslag vil utarbeides i løpet av Karmøy vil fremover ta imot flere flyktninger. I tillegg til den kvoten kommunestyret vedtar kommer familiegjenforening, arbeidsinnvandrere og ellers andre fremmedspråklige. Økonomisk sett går ikke regnestykket i hop, og det kan medføre at det i løpet av 2016 må tas grep for å overføre mer midler til «flyktningeområdet». Dette vil i tilfelle komme som politisk sak. En av de store problemstillingene innen oppvekt- og kulturetaten har vært de store underskuddene på variabel lønn innen skolesektoren. Det er ingen tvil om at det konsekvent har vært underbudsjettert på dette området. De grepene som ble tatt i forbindelse med budsjett 2015 ser ut til å virke. Fra 2016 skal alle avdelingene ha budsjetter som oppleves som reelle, og som de kan styre etter. I løpet av våren 2016 får en også på plass mer økonomisk kompetanse sentralt i etaten; noe som vil gå både bedre veiledning og oppfølging. Et mer langsiktig arbeid som er påbegynt, er å fremover ansette administrasjonskonsulenter ved skole med kompetanse innenfor økonomi, alternativt gi tilbud til dagens sekretærer om kompetanseheving. Verdibasert målstyring

3 Verdibasert målstyring er oppvekst- og kulturetatens system for strategisk ledelse. Systemet er til god hjelp for å velge retning og strategi for utvikling og for å gjøre viktige prioriteringer. Verdibasert målstyring handler om å sette konkrete og oppnåelige mål, finne ut hvor en er, analysere funnene og sette i gang tiltak som virker. Verdiene gjenspeiles i de mål som blir satt og måten ting blir gjort på. Det er en viktig premiss at etatens verdier optimisme, respekt, kvalitet og ansvar preger prioriteringen av mål og tiltak, og at verdiene gjennomsyrer lederskap på alle nivå. Det innebærer at medarbeiderne har et eierforhold til verdiene og at disse etterleves i det daglige arbeidet. Det er utarbeidet strategikart på etatsnivå, avdelingsnivå og enhetsnivå. Kartene inneholder prioriterte strategiske mål med tilhørende indikatorer. Det er et mål at strategikartene skal være nyttige redskap i det daglige arbeidet på alle nivå i etaten. En videre utvikling av systemet i 2016 blir å revidere strategikartene og å sikre en bedre systematikk i oppfølgingen. Det er ønskelig at strategikartene inneholder konkrete og oppnåelige mål og at måloppnåelse sjekkes ut ved hjelp av både kvantitative og kvalitative indikatorer. En god del av enhetene har prøvd ut egenvurdering ved hjelp av kvalitetskjennetegn og det har vist seg å være et godt supplement til kvantitative indikatorer. Kvalitetskjennetegnene inneholder konkrete beskrivelse av praksis på fire nivå hvor det høyeste nivået beskriver ønsket praksis. Effekten ved denne type evaluering avhenger av i hvor stor grad en får til felles refleksjon og i hvor stor grad en setter inn effektfulle tiltak på bakgrunn av de funn en har gjort. Videreutvikling og implementering av kvalitetskjennetegn vil prioriteres i Sykefravær Over de siste årene har fraværet i etaten ligget rundt 6 %. Barnehagene har høyest fravær, og slik har det vært over flere år. Mens en i barnehagesektoren pr hadde et fravær på 8,7 %, var det tilsvarende tallet for skolesektoren 5,6 %. I 2014 hadde barnehagesektoren et fravær på 9 % og skolene 5,2 %. Arbeid med å redusere sykefraværet har høy prioritet. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) innen oppvekstog kulturetaten har som et ledd i et mer systemrettet arbeid vedtatt i IAhandlingsplanen at enheter med fravær over 8 % skal gjøre rede for fraværet til AMU, og at det i løpet av 2016 skal implementeres en ordning med at ansatte tar en samtale, der det er mulig, med leder før en går til lege ved fare for sykefravær. Målet er at arbeidsplassen skal prøve å tilrettelegge for arbeidstakere som står i fare for å få sykefravær. Systemet implementeres i løpet av Stabene Gjennom de siste årene har antall ansatte knyttet til stabene ved oppvekst- og kulturetaten blitt redusert, med utgangspunkt i krav om økonomisk innsparing i oppvekst- og kulturetaten. I 2015 ble det totalt kuttet et halvt årsverk. Samtidig øker arbeidsmengde og oppgaver stabene skal utføre. Det kreves spisskompetanse på de fleste områder i dag, og det er et kontinuerlig arbeid å effektivisere driften. Fag- og driftsstab Staben består av pedagogiske veiledere og ansatte innenfor personal og økonomi. Der det er naturlig, samarbeider medarbeidere på tvers av fagområder og kompetanse. Staben har et sterkt fokus på å følge opp prioriterte oppgaver fra avdelingene, bidra til pedagogisk utviklingsarbeid og støtte knyttet til driftsområdene personal, økonomi og lovgivning. Skoleavdelingen har valgt lesing, regning, vurdering for læring og klasseledelse som satsingsområder for de neste årene, og staben vil, sammen med PPT, følge opp og støtte skolene ut fra skoleavdelingens strategiske prioriteringer.

4 Staben vil operere på samme måte opp mot barnehageavdelingens mål og prioriteringer. Etaten ønsker å ha et spesielt fokus på nyutdanna lærere og barnehagepedagoger. Spesialutdanna veiledere i staben, får ansvar for å gi denne gruppen regelmessig veiledning, oppfølging og støtte. I 2015 har fag- og driftsstaben hatt spesiell fokus på implementering av IKT i skoler og barnehager og det vil også være et prioritert område i En forbedret IT-infrastruktur på skolene har nå gitt kommunen et grunnlag å bygge på for å kunne bruke digitale verktøy som katalysator for skoleutvikling og utvikling for økt læring hos elevene. De største prosjektene leseopplæring, implementering av 1/1 dekning av nettbrett i skolen og realfagsatsing. Barnehagene har i flere år benyttet Vigilo som et kommunikasjonssystem mellom barnehage og hjem. Skolen innfører samme system der skole og foreldre kan kommunisere elektronisk via nettsider og apper. Ved utgangen av 2015 forventer vi at 16 av 21 skoler vil ha tatt systemet i bruk. Pedagogisk psykologiske tjeneste Den Pedagogisk psykologiske tjenesten har to hovedområder den skal jobbe innenfor. Den skal bidra med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling og den skal være sakkyndig instans der loven krever det. Sakkyndighetsfunksjonen PPT er kommunens sakkyndige instans når det gjelder vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagealder og spesialundervisning i grunnskole og voksenopplæring. I 2015 hadde kommunen en forvaltningsrevisjon av spesialundervisning og PPT sin rolle. Hovedfokus var å undersøke hvorvidt kommunen har et forsvarlig system for å ivareta barns rettigheter knyttet til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Revisjonsrapportens konklusjon er at kommunen ivaretar barns rettigheter på en forsvarlig måte og saksbehandlingen av rett til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp i all hovedsak er i samsvar med kravene i lovverket. Imidlertid peker også rapporten på noen forbedringsområder som vil være styrende for PPT sine prioriteringer innen sakkyndighetsfunksjonen i Kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling Deler av PP-tjenesten sine arbeidsområder og lovpålagte oppgaver vil i løpet av 2016 mest sannsynlig bli endret. Djupedalutvalgets innstilling Åhøre til virkemidler for et trygt psykososialt læringsmiljø foreslår flere tiltak som direkte eller indirekte påvirker PPT sin rolle og ansvarsområder. Blant annet foreslås det endringer i lovteksten som beskriver PPT sine lovpålagte oppgaver knyttet til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Dette har tidligere vært avgrenset til å gjelde elever med særlige behov men foreslås nå endret til at: Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å kunne leggje opplæringa og det psykososiale skolemiljøet betre til rette for elevane. PPtjenesten sitt mandat til å være sakkyndig instans der loven krever er foreslått uforandret. Handling 1 Forbedre rutiner knyttet til forespørsel om sakkyndig vurdering PPT vil i løpet av første halvår i 2016 innføre nye rutiner knyttet til forespørsel av sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Dette innføres for å sikre at det er klart for alle parter når saksbehandlingstiden for rett til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp starter. Handling 2 Videreutvikle kontaktmøtene mellom skole og PPT

5 PP-tjenesten har regelmessige møter med alle skoler gjennom skoleåret, kalt kontakttid. Hensikten med møtet er å drøfte saker som kan være aktuelle for oppmelding til PPT, oppdatering rundt aktive saker og for øvrig bistå skolen med veiledning med utgangspunkt i spesialpedagogiske problemstillinger. Forvaltningsrevisjonen peker på at det bør gjøres en rolleavklaring og at retningslinjene for møtene er kjent for alle involverte. Dette arbeidet har allerede startet og vil bli videreført i Handling 3 Kompetanseutvikling En endring i PPT sitt mandat vil medføre et behov for å øke kompteansen i PPT knytttet til endringsarbeid, implementering og psykososialt læringsmiljø. Dette kommer i tillegg til det øvrige behovet for å drive en kontinuerlig kompetanseheving av de ansatte i PP-tjenesten. Dersom PPT skal være en faglig kompetent tjenesete for skole og barnehage er det viktig at de ansatte til enhver tid besitter den nødvendige kompetansen. i 2016 vil følgende områder bli prioritert når det gjelder kompetanseutvikling: Implementering, systemarbeid og psykososialt læringsmiljø Klasse- og gruppeledelse i skole og barnehage Matematikkvansker IKT Handling 4 - Budsjettoppfølging og budsjettregulering Det er et mål at en i løpet av 2016 får på plass et system for bedre veiledning og oppfølging av økonomistyring knyttet til enhetene ute. Enhetene skal melde inn status for budsjett/regnskap jevnlig, og sentralt i etaten foretas de nødvendige budsjettreguleringer suksessivt. I løpet av vinteren styrkes staben med økonomisk kompetanse som gjør at oppgavene kan løses på en bedre måte. Dette løses ved interne omprioriteringer. Handling 5 Fremdrift verdibasert målstyring Strategikartene skal revideres for å sikre en bedre systematikk i oppfølgingen. Det er ønskelig at strategikartene inneholder mer konkrete og oppnåelige mål og at måloppnåelse sjekkes ut ved hjelp av både kvantitative og kvalitative indikatorer Handling 6 Innføre Vigilo ved alle offentlige grunnskoler i Karmøy Vigilo er primært et kommunikasjonssystem der skole og foreldre kan kommunisere elektronisk via nettsider og apper, og skal i løpet av 2016 være i bruk på samtlige av kommunens skoler. Tiltak Nytt elektronisk fagsystem PPT Dagens saksbehandlingsprogram har lenge vært utdatert. Programmet er tungvint i bruk og har for eksempel ingen gode funksjoner for å hente ut statistikk. Det har også svært begrenset funksjonalitet når det gjelder å kvalitetssikre at kravene i forvaltningsloven om saksbehandlingstid blir fulgt. Nåværende versjonen av vil ikke bli videre oppgradert og det vil heller ikke bli gitt support på eksisterende versjon fra PPT må derfor gå til anskaffelse av et nytt fagsystem i Anskaffelsen må ut på anbud og samkjøres med kommunens øvrige dataløsninger blant annet i forhold til fullelektroniske arkivløsninger. Systemet innføres i løpet av 2016 SEKTOR Barnehager

6 (oppdatert i forhold til rådmannens forslag) Hovedaktiviteter Funksjon 201 Førskole Funksjonen dekker arbeidsområdet barn i alderen år som går i barnehage. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen omfatter hjelp og støtte til barn i alderen år med nedsatt funksjonsevne eller som på andre måter har behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp. Hovedformålet med dette tilbudet er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. I Karmøy kommune er Kolnes barnehage, Avaldsnes barnehage, Bygnes Vitenbarnehage og Skudenes barnehage spesielt tilrettelagte for å kunne ta i mot barn med store hjelpebehov. Funksjon 221 Førskolelokaler Funksjonen omfatter renhold og vedlikehold av barnehagebygg, samt oppfølging av enøk og inneklima. Status og utfordringer for sektoren Det er 33 barnehager i Karmøy kommune. Ved barnehageårets start i august 2015 var det 2391 barn som hadde plass. Dette er en nedgang på 167 barn fra i fjor og gjenspeiler at behovet har endret seg mot at det søkes plass til flere barn under tre år og at foreldrene i større grad enn tidligere, ønsker et heltidstilbud. Karmøy har full barnehagedekning og oppfyller retten til barnehageplass slik dette er definert av myndighetene. Kommunen har ett hovedopptak og ellers løpende opptak. En vil kunne spare penger på ett barnehageopptak, men dette vil samtidig innebære en betydelig reduksjon av tjenestetilbudet til foreldrene. Ny barnehage Ved planlegging av nye barnehager, må en tenke struktur, fleksibilitet og sentralisering. Barnehagestrukturen er

7 som skolestrukturen, lagt opp etter tradisjonell tenking om bygd og sone og foreldre som har ønsket barnehagen/skolen nærmest mulig hjemmet. Utviklingen viser at foreldre i større grad har arbeidsstedet lenger unna og bruker bil til og fra arbeid og de er derfor blitt mer åpne for å benytte barnehageplass som ligger lett tilgjengelig på veien til og fra arbeid. Det vil derfor være fornuftig å legge nye barnehager langs hovedferdselsåre, slik at foreldre kan levere og hente til og fra jobb. Dette vil skape fleksibilitet og bedre utnyttelse av barnehageplasser, uavhengig av den tradisjonelle sonetenkingen. Det er ikke regulert for tomter til barnehager per i dag. På bakgrunn av vedtak i kommunestyret i 2014, om at det skal bygges en åtte-avdelings barnehage i området Avaldsnes Nordbø, vedtok formannskapet i august 2015, at barnehagen skal plassers på Skeie som erstatning for Storesund barnehage og Avaldsnes barnehage med avdeling Visnes. Disse barnehagene holder til i gamle lokaler som ikke tilfredsstiller dagens krav til moderne barnehagedrift, verken for barn eller ansatte. I august 2015 vedtok formannskapet at ny barnehage i sone fore skal ligge på Skeie. Nytt formannskap ba om utredning om seksavdelings barnehage på Skeie og opprettholdelse av Storesund barnehage. Da det var usikkerhet om styrerspørsmål, etterspørsel og kostnader ved rehabilitering av Storesund barnehage, ble saken utsatt et år, mens arbeidet med reguleringsplan og eiendomserverv fortsetter. Som bakgrunn for ny og større barnehage, har etaten tidligere pekt på at fordelingen åtte kommunale og tjuefire private barnehager er en kostnadsmessig utfordring. Ved å bygge en ny stor kommunal barnehage, vil dette innebære at kommunen vil kunne spare anslagsvis 3,5 millioner kroner per år. Det er i tillegg kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass. Dette betyr at små endringer i de kommunale kostnadene får firedobbelt utslag i tilskudd til de private. En økning i andel kommunale barnehageplasser vil derfor redusere risiko og usikkerhet i kommuneøkonomien, og en stor kommunal barnehage vil i tillegg bidra til et lavere kommunalt gjennomsnittskostnadsnivå som reduserer de totale kostnadene i sektoren og sikrer en mest mulig positive økonomisk utvikling. Kompetanse En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Karmøy har en høy andel styrere med godkjent utdannelse i tillegg til videreutdanning innen ledelse. I motsetning til mange kommuner i Rogaland, har kommunen i tillegg svært god dekning av kvalifiserte pedagoger. Kun 5,7 prosent av disse stillingene er på dispensasjon, de fleste på grunn av svangerskapspermisjoner. En tredel av bemanningen for øvrig har fagbrev. Alle barnehager får tilbud om kompetanseutvikling i regi av kommunen, Haugalandsløftet og via Fylkesmannen. Barnehageavdelingens mål er et godt faglig omdømme og fortsatt å rekruttere

8 og beholde barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse gjennom å veilede nyutdannede, sørge for relevant opplæring og videre utvikling og gjennom tett dialog med de ulike barnehage-eierne. Kompetente ansatte sikrer at barnehagene oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplanens innhold og oppgaver. Gjennom dette kontinuerlige arbeidet, støtter en opp under kommunens visjon. Ledelse og kvalitet Et strategisk mål i etatens strategikart, er «tydelige og offensive ledere». Barnehagetradisjonen har vært preget av flat struktur. Med effektivisering, tydeligere fokus på fagområder og læring og barnehagens ansvar som en del av utdanningsløpet, innebærer dette større krav til lederskap, lederteam og struktur. Styrer og pedagogisk leder har en nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Raske endringer i samfunnsutviklingen, krever fleksibilitet og endringskompetanse og i 2015/ 2016 fortsetter en satsingen på ledernivået i barnehagene gjennom førsteamanuensis ved universitetet i Stavanger, Pål Rolands kurs, «Ledelse av endringsarbeid i barnehagen». Dette arbeidet støtter også opp under kommuneplanens strategi om «økt fokus på kollektiv læring og kunnskapsutvikling blant personalet i barnehager og skoler». Spesialpedagogisk hjelp I august 2014 var det fattet 73 vedtak om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder. Tilsvarende tall i 2015 var 62. Dette er i tråd med Haugalandsløftets intensjon om «å bidra til at barn og unge får utnytte sine ressurser og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole», noe det har vært jobbet systematisk med fra PPT, administrasjon og den enkelte barnehages side de siste tre årene. Dette gjennom blant annet opplæring i barnehage- og skoleprogrammet «De utrolige årene», gjennom veiledning og nettverksarbeid. En jobber ytterligere med dette feltet gjennom et prosjekt som i første omgang omfatter tre pilotbarnehager som ser på ulike sider av det spesialpedagogiske feltet; pedagogisk, organisatorisk og økonomisk. Arbeidet ledes av avdelingssjef barnehage i samarbeid med PPT. Tidlig innsats innebærer videre at tre barnehager skoleres i Dinosaurskolen som er en del av skole -og barnehageprogrammet «De utrolige årene» som alle barnehager i kommunen er i ferd med å gjennomføre. Dinosaurskoleprogrammet retter seg mot barn som viser begynnende og mer alvorlige atferds- og sosiale vansker. PPT har i tillegg satt i gang foreldregrupper som får veiledning i forhold til disse barna. Fagmiljø ved Universitetet i Tromsø har ansvar for dette gjennom sertifisering og veiledning. Verdibasert målstyring Med bakgrunn i det verdibaserte strategiarbeidet i etaten, statens krav om likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager og kommunens visjon, har barnehageavdelingen en ambisjon om at Karmøy skal ha de beste barnehagene. Alle barnehagegene får tilbud om kurs, veiledning, ulike faglige nettverk og utviklingsprosjekt, i tillegg til administrativ støtte ved behov. «Strategiog utviklingsplan for Karmøybarnehagene» legger føringer for

9 det pedagogiske arbeidet i alle barnehagene. Ett av utviklingsområdene her er «Samarbeid og forståelse med hjemmet». I 2015 ble det nok en gang lagt til rette for at foreldrene fikk anledning til å mene noe om barnehagenes innhold og organisering gjennom en brukerundersøkelse i regi av bedrekommune.no. Denne undersøkelsen har vært gjennomført i alle barnehager tidligere, også da med høy score for både kommunale og private barnehager. Undersøkelsen gir nyttig informasjon til barnehageavdelingen og barnehageeierne. Haugalandsløftet 10 kommuner på Haugalandet samarbeider om Haugalandsløftet. Prosjektet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt rettet mot skole, barnehage og PPT og varer fram til august En er kommet halvveis i prosjektperioden og svarene fra midtveisevalueringen indikerer at en samlet har oppnådd gode resultater på hovedområdene for innsats. Når en ser på prosentandel barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehage, er den 2,7 i Karmøy kommune. Til sammenlikning, har nabokommuner som Haugesund og Tysvær en prosentandel på henholdsvis 4,8 og 4,6. I tråd med strategimålene, er kommunens satsing i Haugalandsløftet fokusert på språkstimulering og gruppeledelse, fokus som fortsetter inn i grunnskolen i form av satsing på klasseledelse og lesing. Dette for å sikre høy kvalitet og tidlig innsats. I Karmøy kommune har en som mål at alle barnehager skal ha deltatt i skole- og barnehageprogrammet «De utrolige årene» (DUÅ) innen Det tar ett år å gjennomføre programmet. Til nå har 15 barnehager gjennomført og deltar nå på lærende nettverk som sørger for implementering og vedlikehold. I siste del av prosjektperioden, skal det være et særlig fokus på samhandling og felles forståelse om hva som er spesielt og hva som er ordinært i tilbudet som barnehage, skole og PPT gir, i tillegg til enda større grad av konkretisering av samarbeidet om inkludering. I tillegg har DUÅ et eget opplegg for mobbing som er et verktøy i barnehagens samfunnsoppgave om tidlig forebygging av mobbing. Betaling mellom kommuner I følge forskrift om likeverdig behandling, skal kommunene gjøre opp seg i mellom for barn som går i ikke-kommunale barnehager på tvers av kommunegrensene. Utdanningsdirektoratet har presisert praksis nærmere gjennom merknader til forskriftens 11 «Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner», og sier at en forutsetning for at vertskommunen skal ha rett til refusjon, er at det aktuelle barnet er omfattet av den ikke-kommunale barnehagens opptakskriterier som er regulert i «Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage», 2. Barnehagen skal altså opplyse både om opptakskriteriene og opptakskretsen i vedtektene for barnehagen. Ved en gjennomgang av de ikke-kommunale barnehagenes vedtekter, viser det seg at alle åpner for at barn fra andre kommuner kan gis plass i deres barnehager. Våren 2015 hadde 29 barn med bosted Karmøy kommune plass i Haugesundsbarnehager. 68 barn med bosted Haugesund kommune hadde plass i Karmøy barnehager. Gjennom

10 samordnet opptak i henhold til barnehagelovens 12, et godt elektronisk opptakssystem og gjennom et godt samarbeid med styrerne, sørges det for at opptaket skjer i henhold til bestemmelser i barnehagens vedtekter. Det blir hvert halvår søkt gjensidig refusjon for hverandres barn fra de ulike kommunene. Lokal kontantstøtte Lokal kontantstøtte for toåringer som ikke benytter en barnehageplass, ble innført som permanent ordning i Fra prøveordningen startet, har en sett en nedgang i bruk av denne støtten. I 2013 mottok 40 foreldre støtte, men snittet i 2014 og 2015 ligger på henholdsvis 24 og 22. Tilsyn I følge barnehagelovens 16, skal kommunen føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Kommunestyret vedtok i 2009 en plan for tilsyn i Karmøy. Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Administrativ kapasitet gir ikke mulighet for tilsynsbesøk mer enn hvert tredje år i hver barnehage. Tilsynet baseres for øvrig på et nettbasert egenmeldingssystem og brevtilsyn. I 2016 er det planlagt tilsynsbesøk til 8 barnehager, i tillegg til det årlige selvangivelsetilsynet der alle barnehagene melder inn opplysninger om virksomheten i henhold til barnehageloven Risikovurdering Effektivisering Etter innføringen av ordningen med likeverdig økonomisk behandling av ikkekommunale barnehager i 2011, har en effektivisert den kommunale barnehagedriften betydelig gjennom å legge ned små og gamle enheter og bygge nye og større barnehager med mer effektiv drift, faglig og økonomisk. Videre har en benyttet arealnormen fullt ut og en sørger for maksimal kapasitetsutnyttelse ved å ta inn 2-åringer per 1. januar da de da etter barnehageloven skifter status og teller som ett barn. Denne effektiviseringen har betydd et betydelig arbeid for styrer og personalet i den enkelte barnehage og hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten god ledelse og godt samarbeid. Dette har ikke gått upåaktet hen, da det har kommet henvendelser fra fagforeninger som melder om slitne ansatte og foreldre som via brev og brukerundersøkelser er bekymret for om deres barn får pedagogisk kvalitet og omsorg. Sykefravær Sykefraværsoppfølging og IA-arbeid har vært og er en viktig del av arbeidet i kommunale barnehager. Det var en jevn nedgang i fraværet fra 2010 og fram til 2014 da en hadde et snitt på 7,6 %. Ved utgangen av november 2015 lå fraværet på 9,6 % Lav andel kommunale plasser Da 75 prosent av barnehagesektoren i Karmøy er privat, vil en eventuell budsjettsprekk innenfor den kommunale driften få en firedoblet effekt på den totale sektorens sluttresultat. Særlig er det av stor betydning at plasser i kommunale barnehager fylles opp. Samtidig vil et

11 mindre forbruk innenfor den kommunale driften få drastiske konsekvenser for den private delen. Jevnere størrelsesforhold mellom kommunale og private plasser vil gi både kommunen og den private sektoren større forutsigbarhet for langtidsbudsjettering. Kommunestyret har nå vedtatt et langsiktig mål om 40 % barnehageplasser i kommunal drift. Videre skal investering i nye kommunale plasser tilpasses behovet, også med hensyn til nåværende ikke-kommunale barnehager. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer Makspris for en barnehageplass er per 1. januar 2016 kr for en barnehageplass. Fra samme dato, innførte staten en ny ordning for redusert foreldrebetaling som innebærer at dersom maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal du ha en redusert pris. Dette gjelder for husholdninger som har samlet inntekt som er lavere enn kroner og innbefatter både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret. Alle 4- og 5- åringer og barn med utsatt skolestart som bor i husholdninger med lav inntekt, har rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Denne ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kroner. Dette ble innført 1. august Ordningen utvides til også å omfatte tre-åringene fra august 2016.Kommunen har ansvaret for dette, noe som innebærer ekstra kostnader som kompenseres. Dette fører til et betydelig merarbeid knyttet til administrering av ordningen. Vi får et system for betaling som er ressurskrevende, uten at kommunen får tildelt ressurser. Finansiering av ikke-kommunale barnehager Kunnskapsdepartementet ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede nye modeller for finansiering av ikke-kommunal barnehager. Den ene innebar en finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering, mens den andre modellen tok utgangspunkt i at tilskuddet skulle baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Dette ble sendt på høring og Karmøy kommune gikk i sitt høringssvar inn for modellen som baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Karmøys lokale sats er per i dag betydelig lavere enn den nasjonale satsen. Regjeringen har besluttet å benytte en modell med kommunal sats, som i hovedsak betyr at dagens system videreføres og at ny forskrift trer i kraft fra 1. januar Fra 2016 økes tilskuddet til private barnehager fra 98 til 100 prosent av det kommunale barnehager får, noe som er det siste steget mot likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager. Arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten i Norge er stigende og Rogaland er spesielt hardt rammet. Barnehagemyndigheter i sør-rogaland melder om at de får oppsigelser av barnehageplasser som følge av at en eller begge foreldrene er blitt arbeidsledige. Dette har en foreløpig ikke registret i vår kommune, men erfaringsmessig er

12 oppsigelse av barnehageplass en effekt av arbeidsledighet. Flyktningesituasjonen Foreløpig er det uklart hvor mange barn i førskolealder som vil komme til kommunen i Barn av flyktninger som går på introduksjonsprogrammet, har rett på gratis plass i barnehage så lenge foreldrene deltar i programmet. Nøkkeltall for sektoren Behovsprofil Karmøy har hatt en svært kraftig vekst i etterspørselen etter barnehageplasser. Andelen barn 1-5 år med barnehageplass har vokst fra 80,9 prosent i 2009 til 90,5 prosent i Tallet ble noe redusert fra 2011 til Andelen er nå på nivå med landsgjennomsnittet. Samtidig økte andelen med lang oppholdstid, et område hvor Karmøy fortsatt har den laveste andelen av sammenlignbare kommuner (K13). Dersom etterspørselen på det området nærmer seg det nivået som er vanlig i sammenlignbare kommuner, vil det medføre økte kostnader. Ressursbruk Karmøy kommune har lavere netto driftsutgifter til barnehager enn både K13. Dette må imidlertid ses i lys av at Karmøy har et lavere beregnet utgiftsbehov. Dette gjøres når rammetilskudd fordeles til kommunene. Korrigerer man for dette går Karmøy fra å ha 5 prosent lavere netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, til å ha 6 prosent høyere netto driftsutgifter per behovskorrigerte innbygger.

13 Selv om kostnadene økte en del i 2013, særlig knyttet til tilrettelagte tiltak, har utviklingen over tid vært en effektivisering av barnehagesektoren. Dette er gjort gjennom strukturelle grep; flere små barnehager er lagt ned, det er åpnet nye barnehager med stor kapasitet og fleksibilitet og andre barnehager er slått sammen eller utvidet. Med høy andel ikke-kommunale barnehage-plasser har dette gitt betydelige effekter på kostnadssiden. Tjenestetilbud Karmøy har full barnehagedekning, og flere barn får tilrettelagte tiltak, når man korrigerer for minoritetsspråklige. Karmøy har en noe høyere andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærer utdanning enn gjennomsnittet. Det samme gjelder andel assistenter med førskolelærer-, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Kommunen har gjennomført brukerundersøkelser for barnehagesektoren i Her gir foreldrene Karmøybarnehagene jevnt over gode skussmål, og barnehagene får høyere score enn landsgjennomsnittet på alle hovedområdene. Mål og resultatstyring prioriterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Barnehageavdelingen har utarbeidet et målkart som viser avdelingens overordna mål, indikatorer, måltall og tiltak. Hver enkelt barnehage har tilpasset målkartet sin virksomhet og har fastsatt egne mål, indikatorer og tiltak for å støtte avdelingens mål og ambisjon. Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert målstyring Handling 1 Likeverdig behandling Barnehageavdelingen har innhentet synspunkter fra de ikke-kommunale barnehagene om kommunen behandler dem på en likeverdig måte. Prosentandelen som opplever at de blir behandlet likeverdig har sunket fra 47% til 46% Barnehageavdelingens mål var at 70 % av de private barnehagene opplever at de blir likeverdig behandlet.

14 Handling 2 Synlig avdelingssjef og årlig fagsamling for kommunalt ansatte Også i 2015 deltok avdelingssjef barnehage på personalmøter i alle kommunale barnehager med fokus på optimal drift og pedagogisk kapasitet. Undersøkelser viser at barnehageansatte ønsker fortsatt oppfølging og tilstedeværelse fra avdelingssjef, samt å fortsette med årlig felles kommunal fagsamling for alle ansatte. Avdelingssjef barnehage gjennomfører derfor nye personalmøter i Handling 3 Verktøy for månedlig oppfølging av kapasitetsutnyttelse Fortsette å bruke utviklet verktøy for oppfølging av kapasitetsutnyttelse månedlig og i tett samarbeid med styrerne. skoleprogrammet De utrolige årene (DUÅ) Barnehageavdelingen, sammen med sertifiserte gruppeledere i fagstaben, har nå skolert halvparten av barnehagene i DUÅ. Handling 8 Videreføre kompetansehevingen av barnehagestyrerne som har fokus på endringsledelse og lærende organisasjon Barnehageavdelingen fortsetter samarbeidet med førsteamanuensis Pål Roland ved Universitetet i Stavanger i henhold til mål i Kunnskapsdepartementets «Strategi for kompetanse og rekruttering». Handling 4 Godkjenning av kommunale barnehager etter miljørettet helsevern Barnehagene i Karmøy kommune mangler per i dag godkjenning i henhold til miljørettet helsevern i barnehage og skole. Høsten 2014 startet kommuneoverlegen, i samarbeid med etaten, dette arbeidet. Godkjenningene skal foreligge i løpet av Handling 6 Følge opp IA - handlingsplan Barnehageavdelingen skal i samarbeid med styrerne følge opp Karmøy kommunes IA-handlingsplan s hovedmål og delmål på styrersamlinger og personalmøter. Handling 7 Videreføre implementeringen av barnehage- og

15 (oppdatert i forhold til rådmannens forslag) SEKTOR 2.2 Grunnskolen Hovedaktiviteter Funksjon 202 Grunnskole Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive opplæring av barn/unge i alderen 6-16 år i henhold til kunnskapsløftet og opplæringsloven med forskrifter. I tillegg er målene i avdelingens strategikart styrende. Funksjon 213 Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter gir opplæringstilbud for minoritetsspråklige, spesialundervisning for voksne, og opplæring på grunnskolens område. Funksjon 215 SFO Antall påmeldte barn i skolefritidsordningen (SFO) har vist en svak oppgang de senere årene. Fordelingen av antall barn mellom det korteste og lengste SFO-tilbudet er relativt stabil. For SFO-året er det påmeldt 1203 barn. Det er omtrent det samme antallet barn som deltok i SFO foregående skoleår. Det er den enkelte kommune som fastsetter foreldrebetalingen i SFO, men det skal skje innen rammen av selvkostprinsippet. Funksjon 222 Skolelokaler Drift av skolebygg omfatter blant annet renhold, vedlikehold samt oppfølging av enøk og inneklima. Funksjon 223 Skyss Elever har etter opplæringsloven krav på gratis skyss til og fra skolen når avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1. klasse og mer enn 4 km for elever i klasse. Det gis også gratis skyss dersom en elev har en varig

16 eller midlertidig funksjonshemming. Skyss på grunn av avstand eller funksjonshemming er et fylkeskommunalt ansvar. Karmøy kommune betaler tilsvarende billettkostnad. Dette gjelder både elever i kommunale skoler og i private skoler. Karmøy har 16 barneskoler og 5 ungdomsskoler. I tillegg har sektoren Vågen læringssenter, Karmøy Voksenopplæringssenter og leirskoledrift. Det er rundt 5450 elever i den offentlige grunnskolen i Karmøy. Kommunen har tr privatskoler; Kvalavåg Montessoriskole, Sørhåland kristne privatskole AS og Danielsen ungdomsskole. Skoleåret er det 331 elever ved de tre private skolene. Status og utfordringer for sektoren til private skoler kommer fra staten og beregnes på en annen måte enn kommunens trekk. Deler av dette vil motsvares av reduserte utgifter som følge av færre elever i de kommunale skolene. Det antas at antall elever i private skoler i 2016 vil være omtrent det samme som året før, da kapasiteten ved skolene langt på vei er utnyttet. Danielsen Ungdomsskole har varslet at de tenker å utvide kapasiteten, men dette ligger foreløpig noe fram i tid. Elevundersøkelsen viser at trivselen er høy i Karmøyskolen, men at det for noen elever fortsatt er utfordringer knyttet til det psykososiale læringsmiljøet. Elevene i Karmøyskolen sier i stor grad at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem. Samtidig viser elevundersøkelsen at det er noen elever som opplever mobbing. 7 prosent av elevene i Karmøy har behov for spesialundervisning. Kommunens alternative læringsarenaer er samlet under fellesnavnet Vågen læringssenter. Holmen, Tårnet, Bøtoppen og Naustet er avdelinger under Vågen. I tillegg er skuten «Alma av Karmøy» et tilskudd til de alternative læringsarenaene. Virkningene av privatskoler skolestruktur Kommunene trekkes i rammetilskudd for elever som går i private skoler. Tilskuddet Spesialundervisning - tilpasset opplæring Det er en klar målsetning å redusere behovet for spesialundervisning. De siste tallene fra SSB viser at 7,1 % av elevene i Karmøy har behov for spesialundervisning. Dette er samme nivå som Det jobbes systematisk og kontinuerlig med å øke andelen elever som får et forsvarlig utbytte av opplæringen innenfor rammen av ordinær undervisning. I dette arbeidet er det en vesentlig faktor å jobbe på systemnivå. I tillegg må spesialpedagogisk kompetanse også benyttes innenfor den ordinære undervisningen. PPT bruker største delen av sin kapasitet til individuelt sakkyndighetsarbeid, men er i gang med omstrukturering for å prioritere forebyggende og systemrettet arbeid. Det er nødvendig at PPT også gir veiledning på systemnivå innenfor den ordinære opplæringen. Det kreves høy tverrfaglig

17 kompetanse og kontinuerlig kapasitet til dette arbeidet. Karmøy har de siste årene hatt en jevn nedgang i andelen elever som har behov for spesialundervisning. Denne kurven har imidlertid flatet ut fra 2013 til Dette kan være et tegn på at dersom ressurssituasjonen tilspisses ytterligere, kan det føre til et økt press på spesialundervisningen og at denne kurven da vil kunne begynne å gå oppover igjen. IKT Digital kompetanse er definert som en basisferdighet for barn og unge. Det å beherske digitale verktøy er en svært viktig kunnskap for å prestere på et høyt nivå. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt en IKT plan for grunnskolen i Karmøy (se en plan utarbeidet i samsvar med Kunnskapsløftet, og som setter klare mål for elevenes læring på de ulike klassetrinn. En forbedret infrastruktur på kommunens skoler har nå gitt kommunen muligheter til å satse på implementering av digitale systemer som Vigilo, Kikora og digitale versjoner av bøker og læreverk i mange fag. Vigilo er primært et kommunikasjonssystem der skole og foreldre kan kommunisere elektronisk via nettsider og apper. Vigilo vil være i bruk på de fleste av kommunens skoler i løpet av Systemet er tidligere tatt i bruk i kommunens barnehager og dermed vil de foresatte kunne forholde seg til samme system ved overgang fra barnehage til skole. Kikora er et motiverende og målrettet digitalt treningsopplegg for å heve elevenes resultater innenfor matematikk. I tillegg har skoleavdelingen startet opp med en spennende satsing under navnet «Fremtidens skole», hvor seks skoler får tett oppfølging og opplæring i bruk av nettbrett som verktøy i opplæringen. Gjennomføring av 12-årig skolegang I dag er det en for høy andel elever som ikke fullfører videregående skole med bestått eksamen og vitnemål. Uten fullført videregående skole er det svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet, og mange av disse elevene går derfor ut i arbeidsledighet og trygd. Arbeidet med å øke andelen elever som gjennomfører videregående skole må starte tidlig i opplæringsløpet, og må ha et særlig fokus siste del av ungdomsskolen. Kommunen viderefører prinsippene i den statlige satsingen «Ny Giv». Satsingen gir et utvalg elever intensiv opplæringen andre halvdel av 10.klasse. Det er også behov for et systematisk arbeid for å hindre skolefravær. Karmøy kommune er tilsluttet et EU-prosjekt som ser på problematikk knyttet til årsaker til, og tiltak mot frafall. Kommunen har også et samarbeid med fire kompetansesentre om et prosjekt hvor uønsket skolefravær er tema. De fire kompetansesentrene er Kompetansesenter rus, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og Statped. Prosjektet går over en toårs periode. Variabel lønn Etaten har over lengre tid hatt utfordringer i forhold til variabel lønn innen skolesektoren. Etaten har tatt grep for å rette opp dette med å disponere effektiviseringsgevinst fra den kommunale barnehagedriften opp mot

18 vikarbudsjettet i skolen. Det betyr at fra og med 2015 har skolene kunne bruke det de får i sykelønnsrefusjon til vikar. Før 2015 har sykelønnsrefusjonen vært budsjettert høyere enn vikarkostnadene, som betyr at skolene måtte ta utgangspunkt i å hente inn et overskudd fra mottatt sykelønnsrefusjon. Skolene har i 2015 også tatt i bruk Vigilo Optimal, som er et system for bedre ressursstyring i skolen. I 2016 følges arbeidet opp med veiledning og støtte fra administrasjonen i etaten, og det satses på ytterligere kompetanseheving innenfor området. Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter har ansvar for å ivareta kommunens lovpålagte oppgaver innenfor voksenopplæringsfeltet. Målet er å gi elevene en grunnleggende kompetanse som gir likeverdighet i forhold til deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv, og styrke deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Tilbudet innenfor funksjon 213 Voksenopplæring omfatter: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (introduksjonsloven) Grunnskoleopplæring og grunnleggende ferdigheter for voksne (opplæringsloven 4a-1) Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven 4b-2) Karmøy voksenopplæringssenter holder til i leide lokaler, og leieavtalen er foreløpig forlenget ut På grunn av plassmangel flyttet deler av senteret til kinobygget høsten Dette er tenkt å være en midlertidig løsning, og byr på en rekke utfordringer for skoledriften. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger Introduksjonsprogrammet følger «Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere» (introduksjonsloven). Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogram til de som er i målgruppen. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram for personer som er omfattet av 2 i introduksjonsloven. Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for personer med behov for grunnleggende kvalifisering, og tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid, og skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, språk- og arbeidspraksis eller andre integreringsfremmende tiltak. Programmet kan vare i inntil to år. Når særlige grunner tilsier det, kan programmet utvides til tre år. Introduksjonsprogrammet i Karmøy tilrettelegges i tråd med intensjonene i introduksjonsloven. Det er Karmøy voksenopplæringssenter som har hovedansvaret for innholdet i heldagstilbudet. Hovedelementene i introduksjonsprogrammet er opplæring i norsk og samfunnskunnskap og utplassering på en praksisplass. Praksisplass er en fellesbetegnelse for både språkpraksis og arbeidspraksis.

19 Språkpraksis brukes i en tidlig fase i introduksjonsprogrammet. Hensikten er å forbedre språkferdighetene ved å praktisere språket utenfor klasserommet, ikke å få relevant praksis med tanke på fremtidig yrke. En økende andel av de som har blitt bosatt i kommunen de senere årene, har liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. De har derfor redusert utbytte av hele skoledager med norskopplæring og utplassering på ordinære språkpraksisplasser. Disse deltakerne har behov for et mer tilrettelagt og individtilpasset program med en praktisk tilnærming til opplæringen. I den forbindelse har Karmøy voksenopplæringssenter de siste to årene hatt et samarbeid med ASKI. Her får de arbeidstrening på ulike avdelinger og innføring i praktisk hverdagsspråk og språktrening i dagligtale i tilknytning til praktiske oppgaver. Arbeidslederne på ASKI samarbeider tett med norsklærerne på voksenopplæringen for å tilrettelegge et best mulig helhetlig opplegg for den enkelte deltaker. Tilbudet ved ASKI er foreløpig et midlertidig tilbud som har vært finansiert med kommunale midler og med prosjektmidler fra IMDI. Dersom deltakere med liten og ingen skolegang skal ha utbytte av introduksjonsprogrammet og skal kommunen tilrettelegge i samsvar med målet i introduksjonsloven om «å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet», bør det være en målsetting at tilbudet ved ASKI eller lignende etableres som en del av den ordinære driften. Det er i budsjett 2016 satt av midler til dette i En av etatens hovedoppgaver blir, sammen med helse- og omsorgsetaten, å se på det samlede tilbudet knyttet til flyktningearbeidet herunder tilbud gitt ved voksenopplæringssenter og introduksjonsprogram. Sak rundt denne problemstillingen kommer til kommunestyret i løpet av Skolelokaler Det budsjetteres med 80 kroner per m 2 til vedlikehold av skolebygg, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 170 kroner per m 2. Vedlikeholdsetterslepet er en utfordring. Risikovurdering Spesialundervisning tilpasset opplæring Det er krevende med en høy andel spesialundervisning og økt satsing på den ordinære undervisningen samtidig. Det er også krevende å snu ressursbruken fra de eldste til de yngste elevene. Lærere og foreldre kan oppleve at elevene ikke får god nok hjelp og at de ikke får et forsvarlig utbytte av opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Spesialundervisning legger beslag på en stor andel av skolenes budsjett. Rundt 16 % prosent av skolenes totale ressursramme går til spesialundervisning. Det er et mål å bruke en større andel av ressursene inn mot den ordinære undervisningen fremfor spesialundervisning. Det vil medføre en mer fleksibel ressursbruk og en økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever.

20 Variabel lønn Variabel lønn har vært en utfordring for skolesektoren over lengre tid. Avdelingen har jobbet med flere tiltak for å redusere variabel lønn, men med et utgangspunkt for to år siden der budsjettert sykelønnsrefusjon var høyere enn vikarbudsjettene var det umulig å komme i balanse. Vikarbudsjettet var styrket noe i 2015-budsjettet og det økes videre i 2016 med (pluss pensjon og arb.g.avg.). Tross for økningen vil det fortsatt være rom for effektivisering og behov for å jobbe både med ressursstyring/ vikarbruk og å redusere sykefravær. I 2016 følges arbeidet opp med veiledning og støtte fra administrasjonen i etaten, og det satses på ytterligere kompetanseheving innenfor området.

21 Nøkkeltall for sektoren Ressursbruk og behovsprofil Karmøy ligger på gjennomsnittet når det gjelder ressursbruk til grunnskolesektoren i forhold til sammenlignbare kommuner, målt i netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år. Siden 2009 har ressursbruken i Karmøy kommune nærmet seg gjennomsnittet i K13 (sammenlignbare kommuner) og nå er vi på gjennomsnittet. Dette reflekterer blant annet endringer i driftsstrukturen. Karmøy har fortsatt færre elever per skole enn i K13. Det var i Karmøy i gjennomsnitt 239 elever per kommunale skole, mot 273 i K13. Stramme budsjetter og endringer i skolestruktur har de siste årene gitt seg utslag i at lærertettheten, altså forholdet mellom elevtimer og lærertimer, har gått ned de siste årene. Trenden er tydeligst i barneskolen, hvor strukturendringene har funnet sted. Nedleggelse av små skoler bidrar isolert sett til at gjennomsnittlig gruppestørrelse øker. Tilstandsrapporten viser at antall lærerårsverk har gått ned fra i 2009/10 til 82,2 i 2014/15. Ca. 20 stillinger kan relateres til opprettelsen av privatskoler og dermed færre elever i de kommunale skolene. Andelen elever med spesialundervisning har vokst kraftig de siste årene. Fra 2008 til 2011 økte andelen fra 5,9 prosent til 9,2 prosent. Selv om andelen også økte på landsbasis gikk Karmøy fra å ha en lav andel til å ha en høy andel barn med spesialundervisning. Fra 2011 til 2014 har imidlertid andelen gått tilbake igjen, og ligger nå lavere enn landsgjennomsnittet.

22 For skoleåret 2014/15 ligger andelen elever som får spesialundervisning på ca. 7 %. Karmøy har en høyere andel lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning enn i K13. Læringsresultater Elevenes resultater i grunnskolen i Karmøy ligger generelt under gjennomsnittet, enten man ser på avsluttende karakterer, eksamensresultater og nasjonale prøver. Det er vanskelig å vurdere skolenes bidrag til skoleresultatene. Når en korrigerer for de foresattes utdanningsnivå og ressursbruk, så ligger vi på snittet eller litt over forventet resultat. Karmøy har relativt færre personer med høy utdanning enn landsgjennomsnittet. SFO Karmøy har lave utgifter til SFO. Dette må ses i sammenheng med lavere etterspørsel etter SFO i Karmøy. En klart lavere andel av aldersgruppen 6-9 år går i SFO i Karmøy enn i sammenlignbare kommuner. Det er også en lavere andel av dem som har 100 prosent plass. Brutto utgifter per bruker var imidlertid også lavere enn i sammenlignbare kommuner. SFO-prisen er på nivå med det som er vanlig i andre kommuner. Mål og resultatstyring priorterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Prioriterte strategisk mål Høyt læringsutbytte Høy kvalitet i leseopplæringen Indikator Antall skoler som på nasjonale prøver i lesing er på eller over forventet nivå i forhold til foreldrenes utdanningsnivå Andel elever på 5.trinn som er på laveste lesenivå på nasjonale prøver Andel elever 8.trinn som er på de to laveste lesenivåene på nasjonale prøver Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i leseforståelse på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i leseferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn Dagens nivå 2014/2015 Ønsket nivå 2015/2016 Handling 12 av av 20 1,2,6,10,11 26,4 % 20% 33,8 % 20% 1.trinn 2013/14 22,49 % 2.trinn 2014/15 22,13% 5.trinn 2011/12 Gult (-) nivå 15% Gult (+) nivå 1,6 1,2,4,6,7,11, 12

23 Høy kvalitet i regneopplæringe n Kvalitetskjennetegn for leseopplæringen: Andel skoler som er på høyeste nivå Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i regning på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i regneferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn God klasseledelse Elevene sier at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem Elevene opplever god arbeidsro på God vurderingspraksis Trygt psykososialt skolemiljø skolen Elevene sier de har lærere som forklarer dem målene, forteller dem hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre Elevene sier de får være med å vurdere skolearbeidet Elevene sier at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem Eleven opplever et skolemiljø fritt for mobbing 8.trinn 2014/15 Gult (-) nivå 1 av 23 1.trinn 2013/14 19,42% 2.trinn 2014/15 17,89% 5.trinn 2011/12 Gult (-) nivå 8.trinn 2014/15 Rødt nivå Grønt nivå Gult (-) nivå Grønt nivå Gult (+) nivå Grønt nivå Gult (+) nivå Gult (+) nivå Langsiktig mål 15% Gult (+) nivå Grønt nivå Grønt nivå Grønt nivå Grønt nivå Grønt nivå Grønt nivå 1,7,13,14 1,7,13,14 1,2,4,7,15 1,2,11 1,3,4,5,7,8, 9,15 Resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen er hentet fra analyse- og prosessverktøyet Puls. Resultatene i Puls er angitt både med tallverdier og fargekoder. Oversikten ovenfor viser fargekoder der det vurderes mest hensiktsmessig. Grønt uttrykker et høyt nivå, rødt er lavt nivå, mens gult er middels nivå. Dersom resultatet viser gult pluss, er resultatet nærmere grønt enn rødt. Dersom resultatet viser gult minus, er resultatet nærmere rødt enn grønt. På spørsmål fra elevundersøkelsen viser grønt nivå at det vanlige er at elevene er fornøyd, mens det ved gult nivå er en liten gruppe elever som ikke opplever det slik og mange elever ved rødt nivå.

24 Etaten, avdelingene og hver enkelt enhet har utarbeidet strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Prioriterte strategiske mål for året 2015 er høy kvalitet i læring, god klasseledelse og et trygt psykososialt læringsmiljø. Handlinger knyttet til verdibasert målstyring: Handling 1 Kompetanseheving Det vil være et kontinuerlig behov for kompetanseheving innenfor skoleavdelingen. Kompetanseheving i regi av skoleeier dreier seg om videreutdanning og etterutdanning for lærere og skoleledere. Videreutdanning finansieres gjennom en prosentandel statlige midler, en andel kommunale midler og egenandel. For skoleåret 2015/16 deltar 29 lærere på videreutdanning som innebærer en statlig finansiering på fra 50 % til 75 % av utgiftene. De fleste lærene får dekket 60 % via statlig finansiering og 15 % via kommunale midler. Utvalget av lærere som får støtte til videreutdanning gjøres ut fra kompetansebehov i kommunen og den enkelte skole. Videreutdanningen gir 30 studiepoeng. Andre tilbud om videreutdanning som utløser statlig støtte er rektorskolen hvor vi har 1 skoleleder som startet på studiet høsten 2015 og 4 som fullfører ved utgangen av I tillegg har vi 2 fra PPT som startet på videreutdanning høsten For å få godkjent statlig finansiering forpliktes kommunen å sette av midler til videreutdanning. Det legges til grunn at de 1,9 millioner kroner som ligger i økonomiplanen videreføres. Etterutdanningstilbud prioriteres ut fra målene i skoleavdelingens strategikart. Det prioriteres skoleomfattende kompetansetiltak som innebærer kollektiv profesjonsutvikling. Det handler om refleksjon over praksis, felles faglig oppdatering, praktisk utprøving og deling av erfaringer. En stor del av etterutdanningstilbudet organiseres gjennom Haugalandsløftet hvor en av hovedmålsettingene er kompetanseheving. Analyse- og prosessverktøyet Puls er skoleeier og skolelederes verktøy for kvalitetsvurdering. Et etterutdanningstiltak for skoleledere som starter høsten 2015 og strekker seg fram til høsten 2016 handler om å optimalisere bruken av Puls i utviklingsprosessene på skolene. Skolelederne skal delta i et implementeringsprogram for Puls hvor målet er å styrke skolenes kapasitet for kvalitetsarbeid gjennom å bruke data på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. Handling 2 Ungdomstrinn i utvikling Ungdomsskolene i Karmøy er ved utgangen av 2015 midtveis i løpet for den nasjonale satsingen «ungdomstrinn i utvikling». Målet for satsingen er å gjøre øke elevenes læringsutbytte ved å gjøre undervisningen mer praktisk, variert, relevant og utfordrende. Høgskolen Stord Haugesund (HSH) vil i løpet av høsten 2015 fullføre sitt oppdrag med å følge opp skolene, noe som medfører at det i enda større grad er kommunen og den enkelte skole som må stå for videre kompetanseheving og framdrift. Sentrale myndigheter har bidratt med ekstra midler i de tre semestrene HSH har vært inne i bildet. Disse har blitt

25 brukt til noe frikjøp av ressurslærere på ungdomsskolene, skolering av ressurslærerne og ressurser til HSH. Lønnsmidler til interkommunal utviklingsveileder er dekket fra fylkesmannen ut For å få til ønsket utvikling i siste fase av satsingen, vil kommunen prioritere å sette av ressurser til ressurslærer på den enkelte skole ut skoleåret 2016/2017. Handling 3 Kvalitetssikring overgang barnehage/skole Veiledningsteamet i PP-tjenesten har som en del av sin satsning på tidlig innsats hatt et spesielt fokus på overgangen barnehage - skole. I saker hvor det er knyttet en bekymring for oppstart på skole har barnehagen i samråd med foreldre meldt barnet til PP-tjenesten sitt «Overgangsprosjekt». Da har Veiledningsteamet i PPtjenesten bistått skolene med veiledning i forhold til tilpasning og tilrettelegging for disse barna. Dette har vært vurdert til å være et svært vellykket prosjekt og fra 2016 vil dette inngå som en del av kommunens faste rutiner for overgangen barnehage skole. Handling 4 Haugalandsløftet Haugalandsløftet er etablert som et regionalt samarbeidsprosjekt som har som målsetting å redusere spesialundervisningen, og å heve kompetansen innenfor den ordinære undervisningen. 10 kommuner på Haugalandet samarbeider om prosjektet. Det er et hovedmål å redusere spesialundervisningen ved å styrke den tilpassede opplæringen i barnehage og skole. Dette krever en flerfaglig og tverrfaglig helhetstenkning. En viktig faktor i dette arbeidet er prosjektets fokus på barnehage. Ved å øke kompetansen og iverksette tiltak allerede i barnehagen, tar en tidlig innsats og tidlig hjelp på alvor, og kan på et tidligere stadium gi et barn den støtten som kan være tilstrekkelig for at det bedre skal kunne mestre utfordringer i skolen. Prosjektgruppa for Haugalandsløftet i Karmøy har utarbeidet en plan for de to satsingsområdene gruppeledelse og språkstimulering. Målsetningen er at systematisk kompetanseheving innenfor disse to feltene skal bidra til at flere elever får en forsvarlig opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Oppvekst- og kulturetaten er godt i gang med flere tiltak innenfor disse områdene. Det er iverksatt konkrete kompetansehevingsprosesser innenfor gruppeledelse i barnehageavdelingen. Tre skoler er med i en videreføring av forsknings- og utviklingsprosjektet Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet Det er fortsatt Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) som har hovedansvaret for prosjektet. PPT har ansvaret for den kommunale prosjektledelsen for denne satsingen. Skoleavdelingen har tatt i bruk en felles systematiserings-, analyse-, og tiltakspakke innenfor leseopplæringen. Ved å systematisere kartlegging og oppfølgingstiltak innenfor lesing forventer vi at mange elever vil få en bedre leseutvikling.

26 Høgskolen Stord/Haugesund er en sentral aktør i prosjektet, og kompetanseheving gjennom tilbud om videreutdanning og etterutdanning er en vesentlig faktor i prosjektet. Dette forutsetter at kommunene prioriterer å bruke midler på kompetanseheving. Prosjektlederstillingen er finansiert etter en fordelingsnøkkel mellom deltakerkommunene. Det er imidlertid ikke lagt inn midler til selve kompetansehevingsarbeidet. Dette må gjøres gjennom budsjettarbeidet i de enkelte kommunene. Når kommunene øremerker kompetansemidler, bidrar staten med det dobbelte av den kommunale summen. Det foreslås også for 2016 å øremerke kr til kompetanseheving inn i Haugalandsløftet. Disse midlene utløser samtidig kr i statlige overføringer. Handling 5 Overgang barneskole ungdomsskole. Oppvekst- og kulturetaten gjennomførte et pilotprosjekt våren 2014 et tverretatlig samarbeid for å gjøre overgangen fra barneskole til ungdomsskolen bedre. Hovedfokuset i prosjektet har vært å etablere gode relasjoner mellom elever som skal gå i samme klasse på ungdomstrinnet. Våret 2013 ble det gjennomført et pilotprosjekt for en ungdomsskole. Dette prosjektet ble våren 2014 utvidet til 3 ungdomsskoler. Det planlegges å gjennomføre prosjektet også i Da må det også gjøres en grundig evaluering av prosjektet hvor en vurderer ressursbruk sett i forhold til effekt. Handling 6 SOL (Systematisk observasjon av lesing) som verktøy for å heve lesekompetansen Elevene i barneskolene kartlegges gjennom SOL-verktøyet to ganger årlig. Elever og foreldre får tilbakemelding på resultatene fra kartleggingen. Utfordringen videre blir å få SOL til å bli en naturlig del av leseopplæringen og å sette inn gode tiltak for å heve lesekompetansen hos elevene. Ungdomstrinnet har fortsatt et stykke vei å gå før implementeringen av SOL er på plass. Satsing framover vil innebære å følge opp skolene i forhold til det strategiske målet «Høy kvalitet i leseopplæringen». Dette vil skje gjennom å ha fokus på lesing på ledersamlinger, være i kontinuerlig dialog med ledere om framdriften i satsingen, arrangere nettverksmøter for leseveiledere og tilby kurs for lærere. Kursene vil ha hovedvekt på hvordan en kan motivere og engasjere elever for lesing og skriving og på hvordan en kan øke leseforståelsen og lesegleden.» Alle ungdomsskolene har i løpet av de to siste årene satset på lesing gjennom deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling. Utfordringer på ungdomstrinnet blir aktiv bruk av SOL for å gjennomføre en grundig kartlegging og analyse av lesekompetansen til den enkelte elev før en setter inn tiltak. Oppfølging av ungdomsskolene i forhold til implementering av SOL vil bli prioritert i Handling 7 Lederopplæring PULS

27 Analyse- og prosessverktøyet PULS er kjøpt inn til alle grunnskolene. Skoleeier og skolelederne har brukt 2014 og våren 2015 til å bli kjent med verktøyet. I fortsettelsen har vi gjort en avtale med Conexus/Imtec om et implementeringsprogram for å optimalisere bruken av verktøyet i utviklingsprosessene på skolene. PULS er skoleeiers og skoleleders verktøy for kvalitetsvurdering. Hensikten er å styrke skolenes kapasitet for kvalitetsarbeid gjennom å bruke data på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. For å kunne realisere bruk av PULS på dette nivået kreves det ledelse og gjennomføring av prosesser i skolen der en bruker data systematisk i det fortløpende kvalitetsarbeidet Implementeringsprogrammet vil bestå av fire dagssamlinger med mellomarbeid, tre av samlingene gjennomføres i Handling 8 System for oppfølging av skolenes arbeid med elevenes psykososiale læringsmiljø Skolesektoren har utarbeidet et kommunalt rammeverk som legger føringer for hvordan skolene skal arbeide med elevenes psykososiale læringsmiljø. På bakgrunn av dette rammeverket skal alle skolene ha tilfredsstillende planer, rutiner og prosedyrer knyttet til dette området. I tillegg vil en i skoleåret 2015/2016 vurdere om Karmøyskolen skal satse på et felles program for hvordan skolene skal jobbe systematisk og forebyggende med elevenes psykososiale læringsmiljø. Handling 9 Fravær Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fraværsproblematikk i grunnskolen og frafall i videregående skole. Det er viktig å registrere fravær og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Med bakgrunn i dette har PPT og skoleavdelingen inngått et samarbeid med Statped Vest, Korus Vest, RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og RKBU Vest (Regionalt kompetansesenter for barn og unge). Samarbeidet består i et lokalt forankret prosjekt for å forebygge og redusere alvorlig skolefravær. Prosjektet går fra I løpet av prosjektperioden vil det bli jobbet med å øke kompetansen i skolene samt å utvikle en kommunal veileder i forhold til alvorlig skolefravær. Handling 10 Vormedal ungdomsskole I Statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en fireårig øremerket og søknadsbasert ordning for ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærerårsverk, og der gjennomsnittlige grunnskole-poeng for skolen ligger under landsgjennomsnittet. I Karmøy gjelder dette Vormedal ungdomsskole, hvor det ble tilført fire årsverk. Det må søkes om midler hvert år, da videreføring er avhengig av årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Disse midlene er bevilget også for Handling 11 Framtidens skole I 2015 har seks skoler fått 1/1 dekning av nettbrett. Alle elever har fått sitt

28 personlige nettbrett for å bruke i skolearbeidet, og lærerne får en grundig opplæring i hvilke muligheter det gir å ha nettbrett som hovedverktøy, og hvordan det kan bidra til å gjøre undervisningen enda mer engasjerende, variert og tilpasset. I denne satsingen har deltakende skoler allerede innarbeidet de prinsippene som ligger i konklusjonen fra Ludvigsen-utvalget om fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtiden, og vil derfor være godt forberedt på en eventuelt ny rammeplan for skole der utforsking og skapning, kommunikasjon/samhandling og læring skal sammen med fagspesifikk kompetanse skal være grunnleggende for fremtidens skolenorge. Denne satsingen hadde ikke vært mulig uten den oppgraderingen som skolene har fått på infrastruktur. Satsingen vil bli grundig evaluert. Evalueringen vil være av stor betydning for avgjørelsen om satsingen skal videreføres til flere skoler/alle skolene, og hvordan dette skal gjøres. Handling 12 - Kvalitetskjennetegn Etaten har tilgang på en god del kvantitative data som kan gi en indikasjon på om vi beveger oss i ønsket retning. For å få en bredere kunnskap om hvor langt en er kommet er det også behov for kvalitative data og egenvurderinger. Kvalitetskjennetegn fungerer som et godt verktøy for å definere hvor en er i forhold til de målene en har satt seg. Kvalitetskjennetegnene inneholder konkrete beskrivelse av praksis på fire nivåer og brukes som redskap for egenvurdering og utvikling på den enkelte enhet. Etaten vil satse videre på å utvikle kvalitetskjennetegn innenfor flere av de strategiske målene. Handling 13 - Realfagssatsing Etter vedtak i hovedutvalg oppvekst og kultur søkte Karmøy kommune, og fikk tilsagn om, å bli en av de 34 første realfagskommunene. Det innebærer blant annet at 10 barnehager og 4 skoler deltar i satsingen som starter høsten 2015 og varer ut Satsingen innebærer blant annet at kommunen organiserer og drifter lærende nettverk for barnehagelærere og lærere. Nettverkene skal være arenaer for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utvikling. Høgskolen i Hedmark bidrar som faglige veiledere og kursholdere. Karmøy kommune skal videre utvikle en lokal realfagsstrategi. Strategien vil omfatte realfagssatsingen fram til 2019 og gjelder alle barnehager og skoler i kommunen. Satsingen skal integreres i Karmøyskolens strategiarbeid Fra ambisjon til handling og integreres i barnehageavdelingens og skoleavdelingens strategikart. Handling 14 - Bruk av digitalt kartleggings-verktøy Smart vurdering «Smart vurdering» er digitale prøver og vurderingsverktøy som gir umiddelbar oversikt over klassens og elevens resultat. De er et nyttig verktøy der læreren får god oversikt og detaljerte forslag til oppfølging av hver

29 enkelt elev. Karmøyskolen har nå «Smart vurdering» tilgjengelig for alle skoler knyttet til læreverkene Multi, Maximum og Salto. Å bruke digitale kartleggingsverktøy er tidsbesparende for læreren, gir umiddelbar oversikt over elevens og klassens kompetanse og følger elevens utvikling over tid. I 2016 jobber vi for at alle skoler skal bruke «Smart vurdering» på en hensiktsmessig måte. Bruk av digitalt verktøy for mengdetrening (Kikora) Kikora er et verktøy for tilpasset læring og mengdetrening innenfor regning. Elevene kan jobbe med oppgaver i forhold til læreplan alt fra 5. klasse til ungdomstrinn, noe som gir en stor fleksibilitet for tilpasning fir den enkelte elev. Karmøyskolen har hatt tilgang til Kikora i et par år, men først rundt april 2015 begynte arbeidet med en systematisk implementering. Fra april 2015 til skoleslutt, løste elever i Karmøyskolen ca. 1,3 millioner oppgaver i Kikora. Vi fortsetter å jobbe med implementering i 2016 for å sørge for god og hensiktsmessig bruk på alle skoler. Bruk av digitale læremidler for adaptiv læring (Smart øving) Barneskolen på Vea var skoleåret 2014/2015 pilotskole i bruk av et nytt verktøy som utvikles av Gyldendal og har fått navnet «Smart øving». «Smart øving» gir en helt ny og personlig læringsopplevelse, og er bygget på det ypperste av teknologi for adaptiv læring og læringsanalyse. Produktet utvikles i samarbeid med Knewton, som er verdensledende på feltet. Hver gang en elev svarer på en oppgave, får programmet opplysninger om elevens ståsted og velger oppgaver videre i forhold til hvordan eleven kan få mest mulig utbytte og læring av oppgavene. «Smart øving» blir lansert for resten av barneskolene i Karmøyskolen skoleåret 2015/2016. Handling 15 - Relasjonsbasert klasseledelse Lærernes ferdigheter i klasseledelse fremstår i forskningen som helt sentral for elevenes utvikling og læring. Med bakgrunn i dette har skolene i Karmøy fått tilbud om å delta i et utviklingsprosjekt i regi av SEPU (Sentrer for praksisrettet utdanningsforskning). Dette tilbys skoler i distriktet gjennom Haugalandsløftet. Prosjektet går over to år ( ) og fra Karmøy deltar tre skoler; Grindhaug, Avaldsnes og Torvastad skole og kultursenter. PPT bidrar med veiledningsressurser og prosjektet gir på den måten også en kompetanseheving for PPT i forhold til klasseledelse og utviklingsarbeid. Handling 16 Arbeid med og organisering av flyktningearbeid Oppvekst- og kulturetatens arbeid med flyktningearbeid har et kvalitativt høyt nivå, men utgiftene ligger godt over inntektene. Det gjør at det i 2016 må sees på måter å organisere arbeidet på som er mer kostnadseffektive. Flyktningearbeidet innbefatter alle tre etatene, og det blir dermed en felles

30 oppgave å finne løsninger. Arbeidet skal ha høy prioritet i Tiltak Leirskole Stortinget skal rundt årsskiftet behandle lovforslag om eventuell obligatorisk leirskole for grunnskolen. Avaldsnes historiske leirskole er politisk vedtatt opprettholdt, men med et så kraftig kutt i budsjettet at det ikke har noen mulighet til å gå i balanse. For å få en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene, har en derfor måtte øke antall elever som til en hver tid er på leirskole til det doble, og leirskolen avvikles i løpet av høstmånedene. Stortinget skal behandle lovforslag om eventuell obligatorisk leirskole for grunnskolen. I påvente av dette videreføres dagens leirskoletilbud, men budsjettet tilføres kr for 2016 for å gå i balanse. Naturfagtime på mellomtrinnet I forbindelse med statsbudsjett 2016 er det vedtatt å innføre en ekstra time i naturfag på mellomtrinnet fra skolestart I Karmøy er det i snitt 27 klasser på trinnet. Kommunen avgjør selv på hvilket trinn (5. 7- klasse) timen skal plasseres, og forslaget er 7. klasse. Det gis en statlig overføring på i 2016, og med 1,472 millioner på årsbasis. Ved å innføre en ekstra time på ett trinn, får en samtidig den konsekvens at elevene ikke lenger slutter til samme tid. Dette medfører ekstra skysskostnader, der alle utgifter faller på kommunen. Erfaringene fra 2016 vil vise om de overførte midlene fra staten dekker de reelle utgiftene. Psykososiale tiltak I juni i 2016 la Ludviksenutvalget fram NOU 2015:8 Fremtidens skole. Her presenterer utvalget sine anbefalinger for skolen fremover, og peker på fire hovedområder som er gjennomgående i rapporten. Disse er: Fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å utforske og skape, kompetanse i å samhandle og delta. I rapporten har utvalget vurdert i hvilken grad skolens innhold dekker den kompetansen som elevene vil trenge i framtidens samfunns- og arbeidsliv. Sosial kompetanse er en grunnleggende forutsetning for at barn og unge skal kunne forholde seg til og handle i en sosial virkelighet, hvor det i økende grad stilles krav til individuelle ferdigheter og til individets plassering innenfor fellesskapet. Tidlig satsing på utvikling av sosial kompetanse kan være viktig for at barn og unge senere skal fungere godt på skolen, i det øvrige utdanningsløpet og senere som ansvarsfulle voksne i arbeidslivet. Sosial kompetanse legger også et grunnlag for utvikling av demokratisk kompetanse som er en nødvendig forutsetning for aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. På bakgrunn av signalene fra Ludviksen-utvalget og en vurdering av resultatene fra elevundersøkelsen, har oppvekst- og kulturetaten nå valgt å sette "Godt psykosoialt læringsmijø" som et satsingsområde innenfor skole. Etaten vil i løpet av 2016 både planlegge kommunens strategi på dette feltet, samt iverksette endringer/tiltak for å bedre elevenes

31 læringsmiljø. Et element som vurderes her er å styrke skolenes sosiallærerfunksjon. Kommunetyret har i sitt budsjettvedtak lagt inn 1,1 million i Planlegging av nye skoler i sone 2 og sone 3 Kommunestyret har vedtatt at arbeidet med nytt skole- kultur- og idrettsanlegg på Åkra videreføres med reguleringsplan og innløsing av eiendommer. Kommunestyret har også vedtatt i at det fremskyndes midler for planlegging og eiendomserverv i forbindelse med nytt skolebygg i sone 3. Arbeidet med saksutredning for ny skole i sone 3 startet opp i januar SEKTOR 6 Nærmiljø og naturvern + Reiseliv (oppdatert i forhold til rådmannens forslag) Hovedaktiviteter Funksjon 365 Kulturminnevern Forvaltning og tiltak knyttet til faste kulturminner og kulturmiljøer. Herunder tilrettelegging, skjøtsel, vern og formidling. Funksjonen inkluderer også faglig utvikling, tilrettelegging og forvaltning på det historiske Avaldsnes. Status og utfordringer for sektoren Kulturminnevern I Karmøy kommune er det svært mange kulturminner. Noen av disse har en viktig lokal og regional forankring, mens andre er sentrale referansepunkt i norsk historie og har nasjonal verdi. Kulturarven er

32 identitetsskapende og kan danne grunnlag for verdiskaping i lokalmiljøene. Kommunen har som mål å forvalte den lokale kulturarven på en god og ansvarsfull måte, og å stimulere offentlige og private til å ta vare på viktige kulturobjekter og miljøer til nytte og glede for kommende generasjoner. Det er et mål å gjøre de historiske kulturverdiene bedre kjent og mer tilgjengelig. Noe av formidlingen er organisert gjennom tilbud med kulturverntema i Kulturskrinet. Kommunedelplan for kulturminner synliggjør hvilke kjente kulturminner og kulturmiljøer som det er viktigst å ta vare på. Mange private eiere av kulturminner har blitt mer bevisste på å ta vare på kulturverdiene de forvalter. Restaurering av verneverdige bygninger/ anlegg krever spesialkunnskap og spesialmaterialer noe som ofte gjør disse prosjektene dyrere enn ordinære rehabiliteringsprosjekter. Kommunen har derfor satt av et lite årlig beløp til å støtte viktige private kulturverntiltak. Kommunen har satt av et årlig beløp til å støtte viktige private kulturverntiltak. Støtteordningen er et lite, men viktig bidrag for å motivere eiere av verneverdige bygninger og andre kulturminner til å ta vare på disse. Kulturmiljøfreding i Skudeneshavn I 2015 har Riksantikvaren satt i gang en kulturmiljøfredning i Skudeneshavn. Fredningen omfatter det som i dag er regulert som gamle Skudeneshavn og deler av sentrum. I denne prosessen er kommunen sterkt involvert, og dette arbeidet vil sannsynligvis foregå også i store deler av I forbindelse med denne fredningen og de mange kulturminnene ellers, har kommunen et stort ansvar med forvaltning og opplæring og rådgivning av eiere og håndverkere. Kommuneantikvaren har ansvaret for å se til/ påpeke at viktige kulturverdier blir tatt hensyn til i forbindelse med regleringsaker og bygge- og rivesaker. Kulturvernavdeling har i dag høy kompetanse innen dette området, noe som også vil være viktig å ta vare på fremover. Det historiske Avaldsnes Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt har det faglige ansvaret for formidling, forvaltning og utvikling av det historiske Avaldsnes. Dette inkluderer utstillingene ved Nordvegen Historiesenter, Vikinggarden og kulturlandskapet. Gjennom å initiere til forskning og arkeologiske undersøkelser, ønsker en å sette søkelyset på Karmøys historie lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Karmøy kommune har inngått en tjenesteavtale med Karmøy Kulturopplevelser AS for å holde Nordvegen historiesenter og vikinggården åpen, og drifte turistinformasjonen ved senteret. Det er også utarbeidet en egen leieavtale som vil kunne bidra til å avklare ansvarsforholdene bedre mellom de ulike aktørene på området. Det er startet arbeid med å etablere en kultursti i kulturlandskapet på det

33 historiske Avaldsnes. Formålet er å kunne vise de ulike fornminnene ute i landskapet gjennom skilt og på sikt via digitale medier. Kulturstien vil kunne benyttes av både enkeltpersoner og turer med formidler. Ved Nordvegen historiesenter er det ønskelig å kunne stille ut flere original gjenstander. Det er kjøpt inn flere utstillingsmontere som tilfredsstiller kravene for utstilling av denne type gjenstander. Målet er å låne tilbake flere original gjenstander som er funnet på Avaldsnes. Under de arkeologiske utgravingene som ble gjennomført for et par år siden ble det funnet ruinene av en kongshall i stein fra Middelalderen som en antar er den gamle kongsgården. En eventuell utgravning av denne krever godkjenning og konkrete planer, og må eventuelt bli et eget prosjekt. Utgravningene skulle etter planen gjennomføres sommeren Det er sendt søknad om 5.4 millioner til Klima- og miljødepartementet, men det ble ikke avsatt midler på statsbudsjettet for 2016 til dette formålet. Det arbeides nå med å få prosjektet inn på statsbudsjettet for Riksantikvaren har gitt signaler på om at tillatelsen for utgravinger kan forlenges til Avaldsnesprosjektet er med i EU prosjektet «Follow the Vikings». Sammen med 13 samarbeidspartnere ble det tildelt million til dette EU-prosjektet. Avaldsnes sitt hovedbidrag i prosjektet blir å utvikle en metodikk for god, muntlig historiefortelling. Prosjektet går over 3 år, og vi er nå i det andre året. Risikovurdering Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn Kommunen er eier av flere svært historisk viktige bygg i Gamle Skudeneshavn. Bygningene vil bli omfattet av kulturmiljøfredningen. Den kommunale tilskuddsordningen for private eiere i Gamle Skudeneshavn er svært liten, særlig sett i forhold til hvilke verdier de opprettholder og skaper. Verdier som både gjelder bevaring av trehusmiljøet, bygningsdetaljer, kulturhistorie og muligheten til å utøve tradisjonshåndverk i praksis. Det gjøres en solid, for det meste privat finansiert, innsats for å opprettholde og utvikle produktet «Gamle Skudeneshavn», som er det viktigste og mest besøkte reiselivsmålet vi har i kommunen. Bukkøy Vikinggården er en viktig formidlingsarena og Bukkøy er et populært friluftsområde. Under de siste vintrene har det grunnet sterk vind vært store områder med trevelting. Det vurderes om store deler av gjenværende skog bør fjernes. Bukkøy er underlagt samme vernebestemmelser som resten av det historiske Avaldsnes og eventuell fjerning av skog må gjøres i samråd med og godkjent av arkeologiske myndigheter. Ved fjerning av skogen bør en i størst mulig grad skjerme vikinggården og ha en beplantningsplan for området. Det er ikke lagt inn kostnader til fjerning av trærne.

34 Nøkkeltall for sektoren Høye utgifter til kulturminnevern Karmøy kommune har høyere utgifter til kulturminnevern enn sammenlignbare kommuner. Karmøy er en kommune med stor tetthet av kulturminner fra eldre og nyere tid, og bruker kulturminnene aktiv som grunnlag for reiseliv og kulturformidling for ulike målgrupper. Det er her verdt å minne om at dette er en liten funksjon, og bruken av den kan variere. Tallene må derfor tolkes med stor varsomhet. Det er særlig satsingen på Avaldsnes som slår ut i tallene for Karmøy. Mål og nye tiltak 2016 Mål for kulturminnevern Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn vedtas Skiltplan for automatisk fredete og nyere tids kulturminner Opplæring av håndverkere i tradisjonshåndverk Utarbeide en forvaltningsplan for det historiske Avaldsnes Arbeide med å skaffe midler til utgravingen av Kongshallen fra Middelalderen på Avaldsnes Ferdigstille Kultursti i kulturlandskapet på Avaldsnes Flere original gjenstander i utstillingen på historiesenteret Nye tiltak Økt tilskudd til bygningsvern i Gamle Skudeneshavn Riksantikvaren har satt i gang prosessen med å frede store deler av Skudeneshavn som et kulturmiljø. Dette betyr at Skudeneshavn løftes frem som et av de absolutt viktigste og best bevarte trehusmiljøene i landet. Eiere av kulturhistorisk viktige bygninger i kommunen gjør en stor innsats for vår felles kulturarv. Jevnlig vedlikehold og istandsetting gjør at vi bevarer og stolt kan vise frem det kulturhistoriske bygningsmiljøet i Gamle Skudeneshavn. Eiere kan søke om å få dekket eventuelle økte kostnader som følger av antikvarisk istandsetting, og Karmøy kommune har i

35 mange år gitt kr til bygningsvern i Gamle Skudeneshavn, som skal fordeles på 130 bygninger med høy antikvarisk verdi. Kommunestyret vedtok i sitt budsjettvedtak i desember 2015 å øke dette beløpet til Riksantikvaren løyver også tilskuddsmidler til byen på bakgrunn av fredningen, det er usikkert hvor stort dette tilskuddet er i årene fremover. Områdeplan for Middelalderpark Det er i budsjett 2016 satt av kroner til utarbeidelse av en områdeplan for Middelalderpark på kirkeplatået på Avaldsnes. Planen er en oppfølging av tiltak foreslått i Forvaltningsplanen som i 2008 ble utarbeidet av NORCONSULT på vegne av Karmøy kommune og Opplysningsvesenets fond. I forvaltningsplanen foreslås det å opparbeide en museumspark/middelalderpark i området sør for kirken, samt at det etableres ny P Plass vest for driftsbygningen. Kongsgårdprosjektets utgravinger i 2011 og 2012 har aktualisert oppgaven med å få utarbeidet en detaljert områdeplan med visualiseringer for det sentrale kirkeplatået. Her er det er funnet en rekke spor etter bygninger fra eldre jernalder, vikingtid og middelalder, inkludert ruinene av en kongshall fra middelalderen som vi forventer å grave fram i I tillegg til områdeplanen, må det også lages en formidlingsplan for hallruinen og de andre kulturminnene. Det vises for øvrig til omtale av andre tiltak på Avaldsnesområdet i investeringsbudsjettet Dette gjelder bygging av redskapsskjul på Vikinggården, oppgraderingen av forskerrommet og elementer i hovedutstillingen, utstyr Nordvegen historiesenter og egenkapitaltilskudd til Karmøy kulturopplevelser AS. Utgravningsprosjektet på Avaldsnes Det settes av 2,3 mill. kroner til å dekke kommunens finansieringsansvar for utgravningsprosjektet på Avaldsnes. Prosjektet utgår fra Reiseliv Reiseliv er verdiskaping: Næringen genererer inntekter og arbeidsplasser, og bidrar med tilbud for trivsel og opplevelser for både tilreisende, befolkning og arbeidende. Karmøy kommune har et kulturbasert reiseliv i vekst og utvikling. Det vektlegges kulturopplevelser og våre historiske attraksjoner i tilbud og markedsføring av reisemålet Karmøy. I vedtatt reiselivsplan fremlegges langsiktige strategier for reiselivsutvikling i Karmøy. Tiltak og prosjekter i handlingsplanen er igangsatt. Grep har blitt tatt for å profesjonalisere turistinformasjonen i kommunen, det har blitt gjennomført gjesteundersøkelse og markedsundersøkelse for å samle markedsdata, nye produkter har blitt utviklet og prosjekter er under arbeid. Ny

36 reiselivsplan er utarbeidet og er klar til politisk behandling første kvartal Karmøy kommune har i dag eierforhold og driftsavtaler med Nordsjøvegen, Destinasjon Haugesund og Haugalandet (DHH) og Karmøy kulturopplevelser AS. I den nye reiselivsplan foreslås det å utarbeide egen eierstrategi for DHH. Prosjektet «Avaldsnes verdifulle opplevelser» har pågått fra , med målsetting om å utvikle nye opplevelsesprodukt for å styrke formidlingskvaliteten på stedet. Til sesongåpning av Vikinggarden lanseres aktivitetsheftene «Viking for en dag» og «Arkeolog for en dag» i Målsetting for 2016 er implementering av Living History konsept på Avaldsnes og i Gamle Skudeneshavn. 4 roller skal utvikles til hvert sted som nytt og unikt formidlingstilbud. I 2015 har vår region 18 cruiseanløp, to av disse til Skudeneshavn direkte. I 2016 forventes en ytterligere økning og Skudeneshavn og Avaldsnes er populære attraksjoner å besøke. Visnes og natur og kulturstien langs Åkrehamn- Ferkingstad tilbys også som utflukter hos noen rederier. Åkrasanden fikk miljøsertifiseringen Blått Flagg for sesongen Det skal også søkes de kommende år. Som del av ordningen skal der tilbys aktiviteter gjennom året. Dette er et godt tiltak for å generere aktivitet på en av Karmøys hovedattraksjoner. En generell utfordring er å sette Karmøys fortinn og attraksjoner i opplevelsesrammer som holder mål kvalitetsmessig for de aktuelle målgruppene i markedet, og som gjør det mulig å forsvare priser som gjør tilbudene lønnsomme for de som skal leve av næringen. Museene i Karmøy har begrensede åpningstider og drives av frivillige lag, dermed lite ressurser til utvikling. Det er vedtatt nytt tiltak for å forlenge museumssesongen i Skudeneshavn for å kunne følge utviklingen av utvidet turistsesong. Det er behov for overnattingsmuligheter for større grupper reisende i kommunen. I Skudeneshavn er det iverksatt et forprosjekt for å samle overnattingstilbydere med felles resepsjon. Dette konseptet vil være gunstig for videreutvikling av tilbudet i byen, og er et prosjekt kommunen ønsker å støtte opp om for å realisere. Mål 2016 Styrke reiselivstilbudet, skape verdifulle opplevelser, videreutvikle Karmøys fyrtårn, og tilby et helhetlig reiselivsprodukt.

37 (oppdatert i forhold til rådmannens forslag) SEKTOR 7 Kultur og kirke Hovedaktiviteter Funksjon 231 Aktivitetstilbud til barn og unge Funksjonen omfatter kultur- og fritidstilbud som skal bidra til å skape meningsfull fritid for barn og unge i kommunen. Funksjon Bibliotek Folkebiblioteket skal drive aktuell og allsidig kulturvirksomhet gjennom gratis formidling av litteratur, informasjon og media til barn, ungdom og voksne. Biblioteket skal fungere som en møteplass og sted for debatt for kommunens innbyggere. Funksjon Kino

38 Denne funksjonen omfatter tilskudd til Karmøy kommunale kino A/S. Funksjon Museer Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Museene driver innsamling, registrering, konservering og utstillingsarbeid. I kommunen er det fire private museer som får årlige driftstilskudd. Funksjon Kunstformidling Funksjonen inneholder midler til profilering, planlegging og gjennomføring av kulturarrangement i regi av kulturavdelingen, i samarbeid med frivillige organisasjoner og profesjonelle aktører innen kunstfeltet, samt tilskudd til festivaler. Funksjon 380 Idrett og andres idrettsanlegg Funksjonen omfatter idrettsaktiviteter i kommunal regi, samt drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. Alle grupper av befolkningen skal få et reelt tilbud om aktivisering i sin fritid. Kommunen ønsker, i samarbeid med frivillige organisasjoner, å stimulere til fysisk aktivitet. Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg/anlegg Funksjonen omfatter alle utgifter til drift og vedlikehold av kommunale idrettsanlegg og svømmehaller. Funksjon 383 Kulturskole Drift av kommunens kulturskole. Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter Kulturhusene skal være en kreativ arena for kulturproduksjon og formidling. Tilbudet ved kulturhusene er for både det organiserte og uorganiserte kulturlivet. Det skal legges til rette for gode og trygge møteplasser og sikre barn og ungdom plass og rom for lek, utfoldelse og samvær med jevnaldrende. Kulturhusene skal gi rom for utprøving og eksperimentering av kulturelle ytringer. Funksjon 386 Kommunale kulturbygg Funksjonen omfatter drift, vedlikehold og påkostning av kommunale kulturbygg. Status og utfordringer for sektoren Kulturavdelingen har startet utarbeidelse av kommunedelplan for kultur Dette planarbeidet involverer både ansatte i avdelingen og lokalbefolkningen gjennom innspillsmøter. Planen har som mål å bli vedtatt i kommunestyret første halvår De senere år er det foretatt flere kutt i kulturbudsjettet. Dette har medført at kommunen ikke lenger kan tilby de samme tjenester og ha samme tilbud som tidligere. Karmøy har i dag en lavere ressursbruk til kultur- og idrettsformål enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Karmøy havnet totalt sett på en 278 plass i 2015, som er en liten bedring i forhold til 2014 og 2013, men ikke i forhold til 2012, da kommunen var på 253 plass.

39 Kommunale tilskuddsordninger På kultur- og idrettsområdet har Karmøy kommunene følgende tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner: Driftstilskudd generelt lag og organisasjoner Driftstilskudd skolekorps Driftstilskudd organisasjoner med fritidstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. Festivaltilskudd Feriefond mennesker med utviklingshemming Tilskudd nærmiljøanlegg Tilskudd nye idrettsanlegg Tilskudd verneverdige bygninger/byggverk Tilskudd rep./vedlikh. foreningsbygg/anlegg Kulturstipend til enkeltpersoner Funksjon 231 Aktivitetstilbud til barn og unge Barn og unge har tilgang på et allsidig kultur og fritidstilbud gjennom frivillige organisasjoner og kommunen. I regi av kulturavdelingen arrangeres Ungdommens kulturmønstring UKM, Karmøymesterskap i pop og rock, treffsteder for ungdom, kurser og kulturelle verksteder. I skoleferiene er det egne tilbud rettet mot målgruppen. Karmøy kommune har et mangfold av frivillige organisasjoner. Kulturavdelingen har ulike tilskuddsordninger for å støtte det frivillige arbeidet. Den største tilskuddsordningen innen denne funksjonen er generelt driftstilskudd. Ved fordeling av driftstilskudd prioriteres organisasjoner som gir et tilbud til barn og unge. Tilskuddsordningen spesielle tiltak ble kuttet som et varig tiltak i forbindelse med innsparingstiltakene som ble vedtatt våren Funksjon Bibliotek Biblioteket driver i stor grad utadrettet virksomhet, og har blant annet egne tilbud i Den kulturelle skolesekken, er samarbeidspartner i SILK (Skudeneshavn Internasjonale Litteratur og Kulturfestival), egne leselystprosjekt for barn og unge i kommunen og arena for debatt.. Målsettingen i den nye bibliotekloven legger vekt på at folkebibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for aktiv samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Karmøy kommune har utarbeidet en egen bibliotekplan som ble vedtatt våren I henhold til denne planen har nå folkebiblioteket lagt til rette for møteplasser etter den nye bibliotekloven, og har prioritert å ruste opp både hovedbibliotek og filialer. I budsjettet for 2015 ble det satt av ekstra midler til innstallering av selvbetjente utlånsautomater. Mindre ombygginger ved hovedbiblioteket og installasjon av utstyret ved hovedbibliotek og filialer, samt merking av alle bøker, tidsskrifter etc. som lånes ut med elektroniske brikker er nå ferdig og utlånsautomatene er tatt i bruk. Det er fremdeles noen mindre oppgraderinger som blir foretatt i 2016 for

40 å få optimal bruk av selvbetjeningsautomatene. På sikt vil dette avlaste skrankepersonell, og frigjøre mer tid til å drive veiledningsarbeid ute i biblioteket og økt åpningstid ved hovedbiblioteket med en kveld ekstra i uken. Biblioteket har inngått en samarbeidsavtale med fylkesbiblioteket om transportordning mellom hovedbiblioteket, filialene og andre offentlige bibliotek. Denne transportordningen gjør at en nå utnytter samlingen i mye større grad enn tidligere. Fylkesbiblioteket har inngått en ny avtale på transportordning for bibliotekene i fylket og det er liten økning i kostnadene for kommunen. Man ser også at det digitale tilbudet blir benyttet i større grad blant kommunens innbyggere, både ved administrering av egne lån på bibliotekets MappaMi der lånerne selv kan fornye og bestille lån, og ved lån av e-bøker via bibliotekets felles utlånsportal gjennom ebokbib i samarbeid med andre biblioteker i fylket. Kommunen betaler en krone per innbygger for å komme i gang med utlån av e-bøker fra en felles portal. Denne ordningen krever en årlig sum til e-bøker, noe som kommer i tillegg til vanlige papirbøker og lydbøker. Denne digitale løsningen øker i bruk, og er viktig bidrag til å gi innbyggerne et allsidig utlånstilbud. I budsjettet for 2015 fikk biblioteket tilbakeført en stilling som ble kuttet i tidligere budsjetter. Ved denne tilbakeføringen har en kunnet øke åpningstidene ved filialene tilbake til tidligere nivå. Besøkstall for 2015 viser en økning på ca 13% fra i 2014 til i Fordelingen av besøkende er i Kopervik har , Norheim , Skudeneshavn og Åkrehamn Funksjon Museer Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Det er 4 museer som samarbeider med Karmøy kommune og som mottar kommunal driftsstøtte. Museene driver innsamling, registrering, konservering og utstillingsarbeid. Museene er en viktig del av kommunens reiselivsprodukt. Reiselivssesongen har de senere år blitt utvidet, og flere turister kommer nå utenfor museenes åpningssesong. Dette merkes spesielt i Skudeneshavn. Ut fra dagens midler er det en utfordring å holde åpent for tilreisende utenfor åpningssesongen. Arbeidet med en konsolidering har pågått i noe mer enn et år.. En konsolidering innebærer at museene i Karmøy tilslutter seg de andre museene i regionen. Det er på trappene en ny organisering av museene i regionen, under navnet Museum Sydvest A/S. Målet med en konsolidering er å få en mer effektiv drift, tilgang på faglig hjelp og økt økonomisk støtte. Museene i Karmøy må ta stilling til om de vil gå inn i Museum Sydvest A/S. Det er ikke avklart om museene i Karmøy ønsker å bli en del av en konsolidert enhet. Når dette er avklart, vil kommunen legge frem en sak til politisk behandling om konsolidering. Styret i

41 Haugalandmuseene AS har sendt brev til kommunen og ber om at det i budsjettprosessen for 2016 innarbeides et tilskudd på kr til grunnfinansiering av museene. Dette tilsvarer et kronebeløp pr innbygger på kr 75. Da konsolideringen ikke er avklart er det ikke vedtatt noen midler til grunnfinansiering av Haugaland museene. Funksjon kunstformidling Satsinger innen kunstformidlingsfeltet skal ses i sammenheng med arbeidet med kommunedel planen. Karmøy skal ifølge kulturloven ha et bredt tilbud til alle innbyggerne. Kommunale tilbud som MiniMoro, Kulturskrinet og Kulturstokken favner et stort aldersspenn, samstundes som de bidrar til formidling av profesjonell kunst. Kommunen er medeier i Musikkselskapet Nordvegen (Munor). Selskapet driftes med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og eierkommunene i Nord Rogaland Munor skal være en ledende utøver og produsent av musikk i vår region, en pådriver av utviklingen av det profesjonelle musikklivet og et musikalsk kraftsentrum. Munor formidler tilbud til innbyggerne gjennom Kulturskrinet, MiniMoro og Kulturstokken, samt åpne konserter. Det er et mål å bidra til å skape gode generasjonsoverbyggende møteplasser i lokalmiljøet for kunst- og kulturutveksling. Gjennom å styrke tilskuddsordningen til festivaler vil kommunen bidra til at det frivillige kunstog kulturfeltet får gode vekstvilkår og bidra til ytterligere profesjonalisering av festivalene. I 2015 ble det avsatt kr til dette formålet. Dette beløpet ble vedtatt videreført som et fast tiltak i budsjettprosessen Kommunestyret fattet i sitt budsjettvedtak en ordning med kr til 1 dags festivaler. Disse endringene er beskrevet som et nytt tiltak. Den kulturelle spaserstokken gjennomføres i samarbeid mellom oppvekst og kulturetaten helse og omsorgsetaten og pensjonistforeninger. Ordningen er finansiert med en kombinasjon av årlige tilskudd fra staten, og en kommunal egenandel. Statlig tilskudd forutsetter en slik kommunal egenandel. Fra 2015 fordeles de statlige midlene gjennom fylkeskommunen og det var en omlegging av tildelingskriteriene. Det statlige tilskuddet utgjør nå kr , som er en øking på kr fra Funksjon 380 Idrett og andres idrettsanlegg Funksjonen omfatter idrettsaktiviteter i kommunal regi samt drifts og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. Alle grupper av befolkningen skal få et reelt tilbud om aktivisering i sin fritid. Det er ønskelig at det finnes tilrettelagte områder i kommunen for idrett, lek og friluftsliv i et omfang som gir innbyggerne muligheter og lett tilgang. Utbygging av anlegg skjer både i regi av kommunen og frivillige organisasjoner. Kommunedelplan for idrett og fysisk legges til grunn for arbeidet. Denne planen er også en forutsetning for å få spillemidler til både kommunale og private idrettsanlegg. Listen over anlegg

42 som venter på tilskudd fra kommunen og spillemidler er lang og det kan forventes en ventetid på minst år Det er planlagt og realisert flere kostnadskrevende anlegg som Storhall Karmøy, Torvastad arena og Fjord Motorpark. Organisasjonene bak disse forventer bidrag fra kommunen i ulike former som tilskudd, leieinntekter og kommunale garantier for lån og spillemidler. I forbindelse med realisering av de nevnte anleggene utvikles det nye modeller for finansiering og drift av idrettsanlegg. Dette skaper nye og spennende muligheter, men det er også krevende ressursmessig for den dugnadsbaserte idretten. Det er her viktig å følge utviklingen nøye og se om modellene fungere etter intensjonen. Omfanget av utbyggingen er slik at en vanskelig kan prioritere alle anlegg. Det er satt av 2 millioner til slike formål. I tillegg vurderes tilskudd til anlegg med kostnadsramme på over 7,5 millioner særskilt. De nye innspillene er såpass kostnadskrevende at ett anlegg vil kunne legge beslag på dette tilskuddet over flere år. Det er viktig at kommunen har et tett samarbeid med Karmøy idrettsråd ved prioriteringer, slik at de begrensede ressursene blir brukt på en best mulig måte. Storhall Karmøy Storhall Karmøy er innvilget 7,5 millioner. Av disse er 5 millioner utbetalt. Siste utbetaling på kr. 2,5 millioner skjer i Fjord Motorpark I forbindelse med Fjord Motorpark vedtok Kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan følgende Fjord Motorpark er et interessant prosjekt som antas å ha stor regional betydning når det blir realisert etter foreliggende planer. Prosjektet inneholder en del usikkerhetsmomenter som må løses Kommunestyret har vedtatt og utbetalt kommunalt tilskudd på 2,5 millioner med 1 million i 2012 og 1,5 millioner i Prosjektets omfang har vokst. For å tilfredsstille kravene til interkommunalt anlegg kan det derfor medføre behov for ytterligere bidrag fra Karmøy kommune. Det forutsettes at videre kommunal involvering i prosjektet vurderes i egen sak. Det er inngått et samarbeid med de 9 største fleridrettslagene i kommunen. Det ytes tilskudd til drift av anlegg og tilskudd til daglig leder. Dette er avtaler med 9 idrettslag og banestyre Helganes Motorsportssenter som nå delvis utfører oppgaver som tidligere var kommunale. Denne ordningen videreføres og prisjusteres i I budsjettbehandlingen for 2016 ble tilskudd for daglig leder ordningen vedtatt økt. Dette kommenteres nærmere som eget tiltak. I dag er det offentlig bading i Karmøyhallen og ved Vormedal svømmehall. Tilbudet om offentlig bading ved Vormedal svømmehall drives i regi av Karmøy svømmeklubb. I driftsmodell frem til og med 2015 har svømmeklubben ikke fått tilskudd til denne driften, men beholder inngangspengene. Badevaktene får tilbud om kurs gjennom kommunen. Kommunestyret vedtok i

43 budsjettbehandlingen for 2016 å gi et tilskudd til drift av offentlig bading ved Vormedal svømmehall. Kommenteres som eget tiltak. Kommunen har ansvar for offentlig bading i Karmøyhallen. Disse hallene benyttes også av frivillige organisasjoner og til svømmeopplæring i skolen. Karmøy kommune, Karmøy idrettsråd og Rogaland idrettskrets har inngått et samarbeid kalt «Folkepulsen Karmøy». Gjennom dette tilføres økonomiske midler til den lokal idretten for å stimulere til økt aktivitet for målgruppene; inaktive unge og voksne, mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt innvandrere. Dette videreføres og dekkes innenfor eksisterende rammer. Karmøy kommune vedtok i formannskapet å yte tilskudd til Vindafjord kommune med kr til nytt servicebygg ved Fjellstøl ski- og friluftsanlegg. Dette interkommunale anlegget er beregnet å ferdigstilles i Tilskudd til interkommunale anlegg utbetales normal når anlegget er ferdigstilt og det er ikke lagt inn noe tilskudd for 2016, men er innarbeidet i økonomiplanen i Funksjon 383 Karmøy kulturskole Kulturskolen er en lovpålagt tjeneste. Karmøy Kulturskole har pr. i dag ca elevplasser, noen ledige plasser og nærmere 200 på ventelister. Skolen har et bredt aktivitetstilbud (musikk, teater, dans, nysirkus, musikal, scenografi, visuelle kunstfag og forskole) hovedsakelig for barn og ungdom fra 0 20 år. Det er 28 ansatte fordelt på 22,5 årsverk. Kulturskolen i Karmøy har ikke noe eget bygg, og dermed er fasilitetene av varierende kvalitet. Høsten 2015 åpnet Torvastad skole og kultursenter i nye og fine lokaler, og kulturskolen er en del av dette. Undervisningen finner i all hovedsak sted kommunens 5 kulturhus, i barnehager og ved noen skoler, totalt 30 fremmøtesteder; ingen egne lokaler. Administrasjonslokalene og kontorarbeidsplasser for lærerne befinner seg på Karmøy kulturhus, Åkrehamn. Kulturskolen i Karmøy skal gi gode kunstfaglige undervisningstilbud til innbyggerne i kommunen. Barn og unge er prioritert. Den skal holde høy faglig standard og gi elevene kunnskaper, ferdigheter og opplevelser. Den skal heve kulturkompetansen generelt i befolkningen og videreføre og utvikle et allsidig kulturtilbud i Karmøy - jfr. Kommuneplanens samfunnsdel. Arbeidstilsynet har påpekt at forholdene for de ansatte ved Karmøy kulturhus, Åkrehamn i oppfyller Arbeidsmiljølovens krav. Det er dermed startet et arbeid for å få ryddet opp i dette. I forbindelse med videre arbeid med skolebruksplanen vil også kulturskolen sine behov bli vurdert de steder det kan være aktuelt med utbygging og/eller rehabilitering. Innføring av ny nasjonal rammeplan for kulturskolen vil bli fulgt opp med lokale tilpasninger. Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter

44 Ved kulturhusene er det treffsteder for ungdommer og det finnes utstyr/inventar som kan benyttes av brukerne. Kommunen legger til rette for ulike kulturverksteder hvor ungdommene selv er ansvarlig for sin aktivitet. Ved kulturhusene er det en utfordring å kunne tilby tilfredsstillende lokaler til de formål som de enkelte brukerne ønsker. Utviklingen de siste årene viser økt aktivitet, og det fører til større press på det enkelte hus. Det er behov for mer areal tilrettelagt for bestemte typer kulturuttrykk, men dette kan samtidig gå på bekostning av rom som kan benyttes til flere formål og brukere. Torvastad skole og kultursenter åpnet august Samlokalisering og samdrift av lokaler er en ny driftsform og vil skape nye muligheter for både skolen og kulturtilbudet i denne delen av kommunen. Kommende skolebruksplan vil komme nærmere innpå mulighetene for slik samlokalisering og samdrift med skole andre steder i kommunen. Kommunen har retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner. Disse ble revidert og vedtatt i Hovedutvalg oppvekst og kultur våren I forbindelse med sak om tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen i kommunen ble en tilskuddsordning fjernet som et varig kutt, mens andre tilskuddsordninger ble redusert med konsekvens i inneværende år. Tilskuddsordninger med midlertidige kuttene er i budsjettet for 2016 i samme størrelsesorden som før kuttene.

45 Nøkkeltall for sektoren Ressursbruk Karmøy hadde i 2014 lavere utgifter per innbygger til idrett og kultur i forhold til sammenlignbare kommuner (K13), og avstanden økte fra 2013 til 2014 Innenfor kulturområdet er kulturskole og kino som er høyere prioritert enn gjennomsnittet i K13. Karmøy har investert lite på kultur- og idrettsområdet de siste årene. Bibliotek Karmøys ressursbruk til bibliotek var lavere enn gjennomsnittet i K13 i Utlånstall for Karmøy folkebibliotek var samlet i Utlånstall på film går fremdeles ned, noe som gjør at det totale utlånstallen viser en liten nedgang. Utlån av bøker har derimot hatt en oppgang på 8,3%. Dette gjelder sørlig skjønnlitteratur for både barn, ungdom og voksne. Utlån av e-bøker startet opp sommeren 2014 og utlånet av e-bøker økte fra 944 i 2014 til 3323 i Kulturskole Karmøy har høye utgifter til kulturskole, også målt per innbygger 6-15 år, i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette