Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld
Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en liten g åpen øknmi. Vi imprterer en str andel av det vi kjøper g er derfr avhengige av å eksprtere mye sammenlignet med andre land. Gjennm de siste tiårene har en stadig større andel av våre eksprtinntekter kmmet fra salg av lje g gass. I 2012 st lje- g gass fr 50 prsent av eksprten. Selv m lje- g gass står i en særstilling i vår eksprt til utlandet, er det viktig å kunne ivareta vår evne til å knkurrere i markeder fr råvarer, mer bearbeidede prdukter, g ikke minst tjenester. Disse eksprtprduktene står trss alt fr 50 prsent av våre eksprtinntekter g dersm ljeprisen g etterspørselen etter nrske lje g gass skulle falle, er vi avhengig av å kunne leve av slike eksprtinntekter i fremtiden. EØS-avtalen er i utgangspunktet en avtale sm skal sikre fri g likeverdig handel mellm landene i EØSmrådet. Avtalen har større relevans fr eksprt av bearbeidede varer g tjenester enn fr eksprt av lje, gass g råvarer. Den delen av nrsk eksprt til EU sm mhandler mindre bearbeidede prdukter g råvarer, vil høyst sannsynlig bli gdt ivaretatt gjennm WTO-avtalen g alternative handelsavtaler. Det er derfr av interesse å se på sammensetningen nrsk eksprt til EU, g ikke minst dens utvikling ver tid. I denne rapprten frsøker vi å besvare følgende spørsmål: EØS-avtalens betydning er styrt av følgende prblemstillinger: Er EU et viktig eksprtmarked fr nrsk næringsliv når vi ser brt fra lje g gass? Hva slags eksprtvarer er det vi selger mest av til EU? Hvrdan har Nrges eksprt til EU utviklet seg ver tid? Er denne eksprten viktig fr sysselsettingen i nrsk næringsliv? Ivaretar EØS-avtalen våre viktigste eksprtprdukter g det fremtidige eksprtptensialet? Hva ville en alternativ avtale kunne dekke? Når dette er sagt berører disse spørsmålene bare en del av EØS-avtalens mfang sm er av relevans fr næringslivet i Nrge. Avtalen har kanskje sin viktigste funksjn fr utviklingen i næringslivet gjennm å regulere rammevilkår fr hele næringslivet her hjemme. Her tenker vi på avtalens regulering av statsstøtte, ffentlige anbudspraksis, knkurranse, reginalplitikk, regulering av vilkår i arbeidslivet, m.m. Disse sidene ved avtalen berører naturligvis gså næringenes eksprtvilkår indirekte, men det er primært reguleringer i eksprtlandet sm styrer eksprtørenes salgsptensial. En avtale av den typen sm EU har inngått med Krea anser vi sm det mest sannsynlig alternativ til dagens EØS-avtale. Dette alternativet baserer seg på en den mest mderne g mfattende bilaterale handelsavtalen EU har inngått med et annet land. Et slikt alternativ vil gså ligge nært pp til det de fleste skeptikerne til dagens EØS-avtale frfekter. EUs avtale med Krea fra 2010 er i dag den mest mfattende bilaterale handelsavtalen verden har sett, dersm vi da ser brt fra EØS-avtalen g NAFTA-samarbeidet (ingen av disse er egentlig bilaterale avtaler). EUs bilaterale avtale med Krea gir fri handel med alle industrivarer g et særlig liberalt handelsregime knyttet til tjenestehandel sm går mye lenger enn det man har blitt enige m i WTOsammenheng. Videre gir avtalen bedriftene en begrenset adgang til de ffentlige anbudsmarkedene, men det er betydelige uklarheter knyttet til graden av beskyttelse gjennm EUs regelverk fr anbudsprsesser. Handelsavtalen gir gså mfattende beskyttelse av intellektuelle rettigheter (såkalt IPR). Menn Business Ecnmics 1 RAPPORT
Eksprt fra Nrge til EU Nrges samhandel med EU er gdt dkumentert i NOU 2012:2, g det er ikke til å kmme utenm at EUlandene er de desidert viktigste handelspartnerne våre. I tillegg er EU-landene sentrale tilbydere av arbeidskraft g kapital til et nrsk næringsliv sm det siste tiåret har hatt et strt behv fr tilførsel av denne typen ressurser. Figur 1 Nrsk utenrikshandel med verden g EU Eksprt i 2009 (Mrd NOK) Verden EU EUs andel Varer utenm lje g gass 291 166 57 % Olje g gass 465 440 95 % Tjenester 252 151 60 % Ttalt 1008 757 75 % Imprt i 2009 (Mrd NOK) Varer utenm lje g gass 435 287 66 % Olje g gass 5 5 100 % Tjenester 215 171 80 % Ttalt 655 463 71 % Kilde: SSB g OECD Når vi hlder lje- g gasseksprten utenfr, går nærmere 60 prsent av nrsk eksprt til EØS-land. Dette dekker alt fra eksprt av metaller, kjemikalier g trevarer, til høyteknlgi, ffshrerelaterte prdukter, maritime tjenester g musikk. I 2009 eksprterte Nrge varer fr 166 milliarder krner g tjenester fr nesten like mye til EU. På imprtsiden er EUs rlle enda tydeligere. Over 70 prsent av det vi imprterer kmmer fra EU-land, g til trss fr at veksten i imprt fra Kina g andre asiatiske land er høy, står disse landene en liten andel av vår ttale imprt. Det er viktig å merke seg at tallene fr ttal eksprt til EU preges av at nesten all lje registreres med leveranseadresse i EU, men dette er ikke realiteten. Man Skulle frvente at EU st sm mttaker fr en større andel av tjenesteeksprten, ettersm tjenestehandel er sterkt styrt av avstand g kulturell nærhet, men her spiller nk en glbalisert maritim g ffshre-næring en viktig rlle fr handelmønsteret. I figuren under har vi frdelt eksprten til EU på ulike typer varer/næringer. Denne inndelingen kan være litt uvant fr nen ettersm den til en viss grad går på tvers av SSBs vare/næringsinndeling, men den er samtidig lettere å frstå fr både næringsliv g beslutningsmyndigheter. Menn Business Ecnmics 2 RAPPORT
Figur 2 Nrsk eksprt av sentrale varer g tjenester (2012), Milliner krner 120000 100000 Eksprtrettet msetning mt resten av verden Eksprtrettet msetning mt EU 80000 60000 40000 20000 0 Kilde: SSB g Menn De 8 eksprtnæringene/gruppene Prsessindustri: Her finner vi metallindustri, materialindustri, kjemisk industri, petrkjemisk g papirindustri. Denne delen av industrien er sterkt påvirket av prissettingen på verdensmarkedet g næringen har gjennm de seneste tiår vært utsatt fr tung internasjnal knslidering der de stre multinasjnale aktørene har fått en gradvis viktigere rlle. Denne industrien skiller seg gså ut ved å ha mye aktivitet i distrikts-nrge. Teknlgiindustri: Industrien dekker prduksjn av maskiner, instrumenter, verktøy, datautstyr, elektrnikk, avanserte materialer, kabler m.m. Denne næringen er FU-intensiv i internasjnal sammenheng. Frbruksvareindustrien: Denne næringen består i str grad av mat-, tekstil- g møbelprdusenter. Mye av prduksjnen er skjermet fra internasjnal knkurranse. Maritim/ffshre: 1 Dette er en str g raskt framvksende næring sm går på tvers av tidligere næringsinndelinger i SSB. Næringen dekker alle leverandører til lje- g gassnæringen g til sjøfartsnæringen. Det er både vare- g tjenesteprdusenter inkludert i denne gruppen Sjømat / Fiskeri g havbruksnæringen: Denne næringen mfatter fredling, ppdrett g ne marint rientert utstyrsindustri. Dette er en viktig næring fr distrikts-nrge. Utenriks sjøfart: Næringen dekker all rederivirksmhet sm invlverer anløp til havner utenfr Nrge. Reiseliv: Næringen dekker alle reiselivsprdukter sm tilbys turister g reisende i Nrge: Htell, restaurant, transprt, pplevelse, underhldning, infrmasjn etc. Frretningstjenester g finans: Dette er en str næringsgruppe sm dekker alle kunnskapsbaserte tjenesteytere sm betjener etterspørsel fra bedrifter g enkelte knsumenter: Teknisk rådgivning, knsulenter, arkitekter, juridisk rådgivning, bank, frsikring, pensjn etc. 1 Eksprten i leverandørindustrien er basert på Menns rapprt «Internasjnalisering av nrsk ffshre leverandørindustri 2011» samt SNFs arbeidsntat 37/06 «Petrrettet næringsliv i Nrge». Menn-rapprten rapprterte eksprt fr årene 2003, 2005, 2007, 2009 g 2011. De øvrige årene i mellm er beregnet ved hjelp av gjennmsnitt. Årene 1995 g 1997 er rapprtert i SNF-rapprten. Det er her frutsatt en eksprtandel på 70 prsent av utenlandsmsetning tilsvarende eksprtandelen i 2003, 2005 g 2007 i Menn-rapprten. Menn Business Ecnmics 3 RAPPORT
Samlet st disse 8 sentrale næringsgruppene fr en eksprt på ca. 400 milliarder av ttalt 600 milliarder i nrsk eksprt utenm lje g gass. Dette utgjør 2/3 av nrsk eksprt utenm lje g gass i 2012. Maritim- g ffshre leverandørindustri fremstår nå sm Nrges viktigste eksprtnæring etter eksprten av lje g gass, men EU er ikke et dminerende marked fr denne næringen. Det er kun Strbritannia sm spiller en sentral rlle sm eksprtmarked fr denne næringen i EØS-mrådet Det er prsessindustrien sm frtsatt er viktigste eksprtør til EU, der metaller, kjemiske prdukter, materialer g trevare- g papirprdukter inngår. Sjømatnæringen g teknlgiindustrien er gså betydelige eksprtører til EU men har en str andel av salget i andre deler av verden Reiselivsnæringen har betydelige eksprtinntekter gjennm utlendingers turistknsum i Nrge, g inntektene kmmer i hvedsak fra brgere i EU, men markedene er i sterkest vekst utenfr EU-mrådet OBS! Eksprttallene mfatter ikke msetning fra nrske selskaper lkalisert i utlandet. Det finner sted en mfattende handel gjennm slike selskaper. I vår studie av ffshre leverandørindustri tilsvarer msetning gjennm slike selskaper gdt ver 50 prsent av eksprten. EØS-avtalen berører slike selskaper gjennm etableringsretten g fri flyt av kapital. Dette er et viktig peng frdi våre eksprtinntekter i økende grad kmmer til landet gjennm inntjening fra slike selskaper. Dette er en del av glbaliseringen g utviklingen peker kun i en retning. Menn Business Ecnmics 4 RAPPORT
Nrsk eksprt til EU g sysselsetting i næringene Vi har fretatt en frdeling av sysselsettingen i nrsk næringsliv, g spredt de ansatte ut på prduksjn rettet mt hjemmemarkedet, EU g resten av verden. Dette er en kmplisert øvelse frdi vi må ta hensyn til næringenes egenleveranser til seg selv. Eksprten til EU innen de 8 gruppene bidrar til å sysselsette ca. 120 000 persner. Eksprten til resten av verden sysselsetter ver ca. 140 000. Årsaken til den relativt lave sysselsettingen knyttet til eksprt til EU finner man i det faktum at eksprten til EU er mer kapitalintensiv. Det er her vi finner prsessindustri g sjømat. Figuren nedenfr rangerer næringene etter hvr mange sysselsatte sm kan knyttes pp til eksprt til EU. Prsessindustri sjømat g frretningstjenester rangerer høyest mht sysselsettingseffekt av eksprten til EU. Prdusentene av frbruksvarer har få ansatte i aktivitet rettet mt eksprt til EU. Sysselsatte knyttet til leveranser hjemme g til eksprt 350 000 300 000 250 000 Knyttet til innenlandske leveranser Knytte til eksprt til resten av verden Knyttet til eksprt til EU 200 000 150 000 100 000 50 000 27 825 15 300 22 529 14 434 10 257 12 980 12 831 1 765 0 Kilde: SSB g Menn Menn Business Ecnmics 5 RAPPORT
Utviklingen ver tid Eksprten til EU har hele tiden vært preget sterkt av prsessindustriens varer. Denne næringen eksprterer mer enn dbbelt så mye til EU sm teknlgiindustrien, g eksprten av frbruksvarer er frsvinnende liten i frhld. Den mest markante økningen i eksprt finner vi fr frretningstjenester g finansielle tjenester. Mange av disse tjenestene verlapper med maritim- ffshre næringens aktører. Det er likevel et viktig mønster å være ppmerksm på i drøftingen av EØS-avtalens betydningen fr nrsk eksprt. Leverandørindustrien står fr en mderat andel men har 5-dblet sin eksprt til EU siden 1996. Sjømatnæringen har hatt høyest vekst i eksprtinntektene g EU fremstår sm et særdeles viktig marked fr denne næringen Figur 3 Vare- g tjenesteeksprt frdelt på vare- g tjenestegruppe (løpende krner) Kilde: SSB 120 Frbruksvarer Prsessindustri Sjømat Teknlgiindustri Offshre leverandørindustri Utenriks sjøfart Reiseliv Frretningstjenester g finans 100 80 Milliarder krner 60 40 20 0 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Nrsk vareeksprt til EU sammenlignet med andre lands vareeksprt Det er vanskelig å si ne m nrsk næringslivs knkurranseevne ved bare å studere nrsk eksprt til EU alene. Ved å sammenligne med andre land g ver tid vil man kunne løfte frem trekk der Nrge skiller seg fra de andre landene. Vi har valgt å sammenligne nrsk eksprt til EU med eksprt fra Sverige, Sveits g Tysland: Sverige er vårt nabland g har relativt like gegrafiske, ressursmessige g institusjnelle frhld Sveits er et land med sterk avhengighet til EU men sm gså står utenfr EU g EØS Tyskland representerer kjernen i EU g er samtidig en mtr fr handel i reginen Ttalt sett har Nrge hatt en ne svakere utvikling av vareeksprten til EU enn de tre andre landene, men frskjellene er ikke stre i sum. Hva så med ulike varegrupper: Menn Business Ecnmics 6 RAPPORT
Landenes varehandel med EU frdelt på varegrupper g kartlagt ver tid Kilde: UN Cmtrade 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Teknlgivarer g maskiner Andre frbruksvarer Kjemiske prdukter g farmasi Materialer g metaller Bergverksprdukter Matvarer 20 % 10 % 0 % 1991 2009 1991 2009 1991 2009 1991 2009 Nrge Sverige Tyskland Sveits Varegruppene med mørkest farge/blått har høyest bearbeidingsverdi g er mest kunnskapsintensive Når vi beveger ss ppver i figuren blir varene mer g mer bearbeidet Selv når vi hlder lje g gass utenfr ser vi at nrsk eksprt til EU er mindre bearbeidet enn det eksprten fra andre land er Vi at nrsk eksprt til EU har blitt mer bearbeidet ver tid. Dette mønsteret ser vi gså fr andre land, men trenden er kanskje særlig sterk fr Nrge. Menn Business Ecnmics 7 RAPPORT
EØS-avtalen g dens betydning fr ulike typer eksprt Prsessindustri Fr prsessindustrien er det i hvedsak frihandel sm er avgjørende fr eksprtsuksess på de eurpeiske markedene. I tillegg har enkelte bransjer innen denne industrien lenge blitt tildelt mfattende subsidier g statsstøtte. Statlig støtte til prsessindustri er blitt sterkt regulert i EU g gir økt stabilitet i rammevilkårene fr slike bedrifter. Det skal gså nevnes at man har en rekke knkurransedmmer i EU-retten sm retter seg mt bedrifter innen prsessindustri. Frretningsmdellene innen denne industrien er gjerne tett kblet til styring av vlumer. Vlumknkurranse gir igjen fte sterke insentiver til samarbeid, ne sm er frbudt gjennm EØS-avtalen. Næringen har i mindre grad behv fr IPRbeskyttelse g standarder. Sjømat Sjømatnæringen er bare i begrenset grad del av EØS-avtalen. I flere tiår har særlig ppdrettsnæringen lidd under manglende beskyttelse på de eurpeiske markedene, g EUs beskyttelsestiltak har vært mfattende g til dels i strid med WTO-avtalen. Maritim- g ffshre leverandørindustri Denne industrien er kunnskapsintensiv g fte verkstedsbasert der prduktene er representert ved større systemer, unike løsninger, stre investeringskstnader g glbalisert verdikjeder. Næringen er avhengig av fri flyt av varer, men gså fri flyt av tjenester g arbeidskraft ettersm denne typen prdukter krever mye mdifikasjn, installasjn g bedriftssamarbeid. Næringen har i begrenset grad behv fr IPR-beskyttelse ettersm prduktene fte er unike. Teknlgiindustri Industrien lever i større grad av mer standardiserte prdukter enn maritim- ffshre. Derfr har gså næringen et strt behv fr IPR-beskyttelse g standarder. Teknlgiindustriens prduktutfrming blir sterkt styrt av EUs standarder g prduktregelverk. Videre er naturligvis næringen avhengig av fri handel med sine varer fr å kunne eksprtere effektivt på det eurpeiske markedet. Frbruksvareindustri Også denne næringen prduserer relativt standardiserte prdukter. Nærings- g nytelsesmidler er sterkt regulert gjennm EØS-avtalen, mens andre frbruksvarer har et mer mderat innslag av standardisering g prduktkrav. Frbruksvareindustrien har behv fr fri handel med EU fr å kunne knkurrere. Det har man ikke i dag på matvaresiden g det preger industriens eksprt i betydelig grad. Frretningstjenester g finans Frretningstjenester g finanstjenester er nærmest fullt ut harmnisert i EØS-mrådet. Der det er behv fr regulering g standardisering er kravene mfattende g fte knsesjnsgivende. Særlig gjelder dette finansielle tjenester. EØS-avtalen setter tydelig preg på disse bedriftenes knkurranseevne i EØS-mrådet. Samtidig er det viktig å være ppmerksm på at denne næringsgruppen har stre leveranser i hjemmemarkedet. Både EØS-avtalens regelverk knyttet til handel med særskilte tjenester, det nye tjenestedirektive g fri flyt av kapital er av relevans fr denne typen bedrifter Utenriks sjøfart Næringen har i dag samme skattemessige vilkår sm i EU (brutttnnasje-skatten). Et betydelig mfang av felles EØSregelverk, men her spiller gså internasjnale knvensjner en sentral rlle (IMO). Reiseliv Primært tjenesteleverandører sm betjener turister her i Nrge. Næringen er hvedsakelig berørt av EØS-avtalen gjennm fir flyt av arbeidskraft. De andre frihetene, standarder g IPR har mer begrenset relevans. Menn Business Ecnmics 8 RAPPORT
KOREU-avtalen En avtale av den typen sm EU har inngått med Krea kan være et alternativ til dagens EØS-avtale. Dette alternativet baserer seg på en den mest mderne g mfattende bilaterale handelsavtalen EU har inngått med et annet land. Et slikt alternativ vil gså ligge nært pp til det de fleste skeptikerne til dagens EØS-avtale frfekter. EUs avtale med Krea fra 2010 er i dag den mest mfattende bilaterale handelsavtalen verden har sett, dersm vi da ser brt fra EØS-avtalen g NAFTA-samarbeidet (ingen av disse er egentlig bilaterale avtaler). EUs bilaterale avtale med Krea gir fri handel med alle industrivarer g et særlig liberalt handelsregime knyttet til tjenestehandel sm går mye lenger enn det man har blitt enige m i WTO-sammenheng. Videre gir avtalen bedriftene en begrenset adgang til de ffentlige anbudsmarkedene, men det er betydelige uklarheter knyttet til graden av beskyttelse gjennm EUs regelverk fr anbudsprsesser. Handelsavtalen gir gså mfattende beskyttelse av intellektuelle rettigheter (såkalt IPR). En slik avtale vil derimt ikke ta hånd m fri flyt av arbeidskraft g fri flyt av kapital. Den vil heller ikke håndtere alle sektr-spesifikke gjensidig bindende avtaler, eksempelvis innen mbiltelefni, transprt, regulering av finansielle transaksjner mm. Det er gså et viktig peng at avtalen bare i begrenset grad ivaretar vernasjnale tvisteløsningsmekanismer der persner eller bedrifter kan føre sak mt andre persner, bedrifter eller ffentlige myndigheter. Det er med andre rd mye sm vil endre seg dersm EØS-avtalen byttes ut med en bilateral handelsavtale av den type EU g Krea har fremfrhandlet. Det sentrale spørsmålet i denne sammenhengen er i hvilken grad avvikene fra en EØS-avtale vil ha str betydning fr den del av næringslivet sm faktisk står fr brrparten av nrsk eksprt til EU Menn Business Ecnmics 9 RAPPORT