Arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede medlemmer vårkullet 2011
Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FAKTA OM UNDERSØKELSEN,... 4 1.1 UTVALGET OG SVARPROSENT... 4 1.2 SAMMENDRAG HOVEDRESULTATENE FRA UNDERSØKELSEN... 5 2 RESULTATENE... 6 2.1 FORTSATT LETT FOR TEKNAS NYUTDANNEDE MEDLEMMER Å KOMME SEG INN PÅ ARBEIDSMARKEDET... 6 2.1.1 Personer med utenlandsk bakgrunn... 7 2.2 DE FLESTE MED JOBB PR.1.NOVEMBER, FIKK SEG JOBB FØR AVSLUTTET STUDIUM... 8 2.2.1 Alle fagretninger har lett for å få seg jobb blant vårens kull 2011... 9 2.3 JO TIDLIGERE MEDLEMMENE STARTER JOBBSØKINGEN, JO TIDLIGERE FÅR DE JOBB... 10 2.4 FORSKJELLER MELLOM LÆRESTEDER... 12 2.5 SEKTORVIS FORDELING. DE FLESTE ØNSKER SEG TIL OG FÅR JOBB I PRIVAT SEKTOR, DOG FLERE MENN ENN KVINNER... 14 2.6 MANGE FÅR SEG JOBB GJENNOM ET ETABLERT FORHOLD TIL BEDRIFTEN ELLER VED Å KONTAKTE BESTEMTE BEDRIFTER DIREKTE... 18 2.7 STOR TILFREDSHET MED JOBBEN... 21 2.7.1 9 av 10 mener at de har fått en jobb som samsvarer helt eller delvis med fagretning- 10 av 10 med utdanningsnivå... 22 2.8 DET ER INGEN ENSARTET STRØM FRA ENKELTE FAGRETNINGER TIL SPESIELLE BRANSJER... 24 2.9 STOR ANDEL AV MEDLEMMENE MED DELTIDSJOBB OG ORGANISASJONSVERV UNDER STUDIENE... 25 2.10 FORHANDLINGER OM LØNN VED KONTRAKTSINNGÅELSE-3 AV 4 AKSEPTERER TILBUDET GITT... 25 2.11 KJENNSKAP TIL PENSJONSORDNINGENE OG BEDRIFTSGRUPPER/TEKNA GRUPPER I BEDRIFTENE DE ER ANSATT I... 26 2.12 SPRIKENDE BRUK AV FORENINGENS TILBUD... 28 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 2
Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 3
1 Fakta om undersøkelsen, Hvert år gjennomfører Tekna en arbeidsmarkedsundersøkelse blant sine nyutdannende medlemmer fra universiteter og vitenskapelige høgskoler i Norge og i utlandet. medlemmer som har avlagt avsluttende eksamen, diplom- eller hovedoppgave i løpet av januar juli inneværende år, og kvalifiserer for medlemskap i Tekna. Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse foretas blant kandidater med eksamen på hovedfagsnivå innenfor høyere teknisk naturvitenskapelig utdanning og viser arbeidsstatus pr. 1. november. Undersøkelsen belyser ulike temaer omkring jobbsøkeprosessen og overgangen fra studenttilværelsen til arbeidslivet. Formålet med Arbeidsmarkedsundersøkelsen blant de nyutdannede medlemmene, er å følge opp arbeidsmarkedssituasjonen. Undersøkelsen ble lukket 3. januar 2012. 1.1 Utvalget og svarprosent Arbeidsmarkedsundersøkelsen ble sendt ut 1646 personer, alle med registrert eksamen fra januar til juli 2011. De som har meldt tilbake at de har utsatt eksamen eller har tatt eksamen ved et tidligere tidspunkt, har blitt ekskludert, dette gjelder 49 personer. Undersøkelsen er gjennomført på web via Confirmit. Respondentene har mottatt to påminnelser på e-post, og en påminnelse sendt i posten, med mulighet for å logge seg på undersøkelsen via Internett eller til å sende inn skjemaet vedlagt i posten. Totalt har 53 prosent (849 personer), svart på undersøkelsen og spørsmålet om sin egen status pr.1 november, selv om ikke alle disse har fullført undersøkelsen, Tekna har allikevel valgt å inkludere disse svarene i undersøkelsen. Av de 849 er 32 prosent, 306 kvinner og 69 prosent 543 menn. I medlemsmassen for øvrig fra vårens kull var 34 prosent kvinner. 60 prosent av medlemmene som er uteksaminert på vårparten 2011, kommer fra NTNU, 977 personer, 8 prosent fra Universitetet i Oslo, 140 personer, 7 prosent fra Universitetet i Stavanger, 119 personer, 7 prosent fra UiB, 124 personer og 6 prosent fra UMB, 103 personer. Resten av medlemmene er fra andre studiesteder i Norge 1 og utlandet. Medlemmer fra NTNU er overrepresentert i undersøkelsen og utgjør 85 prosent av svarene, 599 personer. Det er mest formålstjenelig i forhold til antallet å omtale resultatene fordelt på lærested inndelt i gruppen NTNU og for de andre lærestedene totalt. Det er en del forskjeller innenfor de forskjellige fagretningene. Det er en noe annerledes fagprofil mellom utdannede fra NTNU og de andre lærestedene. Fra NTNU er den største gruppen blant de som har svart på undersøkelsen fra Data og Informasjonsteknologi, i tillegg til Maskin og Geologi og Petroleumsteknikk. Når det gjelder de andre lærestedene, er det størst andel utdannet innenfor Bygg.Innenfor Planfag og Havbruk og sjømat, har det kommet inn så få svar at disse er utelatt fra figurene, men de er med på totalnivå. Svarene inndelt sektor på Spekter området er også utelatt pga få svar, her er også svarene inkludert på totalnivå. Rapportene omfatter hoveddelen av undersøkelsen, men det inngår også et noe bredere datagrunnlag som også benyttes i annet analysearbeid. Arbeidsmarkedsundersøkelsen er utarbeidet av samfunnspolitisk seksjon i Tekna. 1 Universitetet i Agder, Høgskolen i Molde, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Bodø, andre læresteder i Norge og diverse utenlandske læresteder Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 4
1.2 Sammendrag hovedresultatene fra undersøkelsen Per 1. november er om lag 93 prosent av de nyutdannede Tekna-medlemmene i lønnet arbeid. En del av de andre tar videre utdanning eller søker ikke jobb. De som er ledige har gått ned fra tidligere år, til nå å utgjøre 5,5 prosent av de nyutdannede. Sammenlignet med andre utdanningsgrupper er dette en lav andel, men beskriver at det for enkelte er vanskelig å finne jobb som samsvarer med utdanningen. Et særtrekk for Tekna-gruppen er at mange nyutdannede medlemmer får seg jobb før studiet er avsluttet. 83 prosent av medlemmene uteksaminert våren 2011 med jobb pr.1.november, hadde fått seg jobb før avlagt eksamen. Dette er flere enn i 2010, da det tilsvarende tallet var 79 prosent. De nyutdannede Tekna medlemmene er med andre ord ettertraktet på arbeidsmarkedet. I gjennomsnitt blir hver enkelt nyutdannet innkalt til 2,5 intervjuer og får 1,6 jobbtilbud. Jo tidligere medlemmene begynner å søke jobber, jo tidligere får de seg jobb. 59 prosent av de i jobb begynte å søke før 2011. Det finnes forskjeller mellom de forskjellige fagretningene. Medlemmer med matematikk/fysikk og kjemi starter senere å søke på jobber, og de får også jobb senere. Medlemmene får seg ofte jobb gjennom et allerede etablert forhold til bedrifter de har skrevet hovedoppgave for eller bedrifter de har kommet i kontakt med. Dette har en sammenheng med at bedriftene har profilert seg på lærestedet. 35 prosent svarer at de ønsker å begynne å jobbe for en bestemt bedrift. Et annet særtrekk ved Tekna-gruppen er at det store flertall går til privat sektor. Totalt er det 80 prosent som får jobb i privat sektor, 16 prosent tar seg jobb i staten og 4 prosent begynner som ansatt i en kommune eller fylkeskommune. Noe flere kvinner får midlertidig ansettelse enn menn. En grunn er at flere kvinner enn menn tar seg jobb i staten, som gir arbeidsgivere større muligheter for å ansette i midlertidige stillinger særlig innenfor UoH-sektoren. Det store flertallet, 90 prosent, mener at de har fått en jobb som samsvarer helt eller delvis med fagene de er utdannet innenfor. 100 prosent mener at de har fått seg en jobb som samsvarer med utdanningsnivået de har. Medlemmene er også fornøyd med jobbvalget. 94 prosent svarer at de enten er fornøyd eller svært fornøyd. Kun 18 personer svarer at de er lite fornøyd med den jobben de har fått. Sett fra ståstedet til en fagforening er det fortsatt slik at det hadde vært ønskelig at flere medlemmer hadde benyttet seg av medlemstilbud som tilbys av fagforeninger. Vi ser likevel en økning, og i 2011 er det om lag halvparten som bruker Tekna lønnsstatistikk i forkant av at de takker ja til arbeid. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 5
2 Resultatene 2.1 Fortsatt lett for Teknas nyutdannede medlemmer å komme seg inn på arbeidsmarkedet Arbeidsledighetskurven til Teknas medlemmer, nyutdannede med eksamen på Masternivå innenfor teknisk og naturvitenskapelige fag, har til en stor grad fulgt utviklingen i norsk økonomi. I gode tider, som vi nå opplever, er etterspørselen etter arbeidskraften til Teknagruppen sterk og nyutdannede får seg jobb raskt. Arbeidsledigheten i Norge har i 2011 vært nokså stabil på rundt 3 prosent. Blant sivilingeniører er ledigheten så å si ikke eksisterende, og er på under 1 prosent. I følge NAVs bedriftsundersøkelse desember 2011 mangler Norge 16 000 ingeniører og sivilingeniører i privat sektor alene. Årlig utdannes det rundt 3000. Alt fra byggefirmaer til høyteknologibedrifter sliter med rekrutteringen. Tabell 1 I jobb versus arbeidssøkende pr.1.november 2011 kjønnsfordelt KJØNN Kvinne Mann Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent I inntektsgivende arbeid 250 81.7 462 85.1 712 83.9 Har fått jobb, men skal tiltre senere 4 1.3 6 1.1 10 1.2 Doktorgradsstudium 28 9.2 34 6.3 62 7.3 Har fått jobb totalt 282 92.2 502 92.5 784 92.4 Arbeidsledig, men søker aktivt jobb 11 3.6 28 5.2 39 4.6 Fortsetter utdanning,kurs, enkelte fag, men søker aktivt etter jobb 5 1.6 3 0.6 8 0.9 Arbeidsledig totalt 16 5.2 31 5.8 47 5.5 Fortsetter høyere utdanning(på heltid) 2 7 2 4 4 0.5 Omsorgs eller svangerskapspermisjon 1 0.3 1 1 Annet 5 1.6 8 1.5 13 1.5 Totalt 306 100 543 100 849 100 Årets undersøkelse bekrefter at det fortsatt er stor etterspørsel etter Teknas medlemmers kompetanse i næringslivet så vel som i statlig og kommunal sektor. Totalt antall arbeidssøkende blant Teknas nyutdannede medlemmer har gått ned med 2 prosentpoeng, fra 7,5 i 2010 til 5.5 i 2011 2. 92,4 av de spurte sier at de har fått jobb pr.1 november. De øvrige er uten jobb, enten ved at de tar ulike kurs eller fortsatt aktivt søker etter jobb. Det er liten forskjell mellom kvinner og menn. Tabell 2 I jobb versus arbeidssøkende pr.1.november 2011 I prosent Status vår 2002 vår 2003 vår 2004 vår 2005 vår 2006 vår 2007 vår 2008 vår 2009 vår 2010 vår 2011 Har fått arbeid, hvorav 82.8 73.0 77.7 86.9 94.5 96.7 97.2 86.8 86.3 92.4 I inntektsgivende arbeid 72.8 63.3 69.5 78.3 87.1 90.2 91.8 79.0 78.6 83.9 Har fått jobb, men skal tiltre senere 2.1 2.1 1.6 2.7 2.8 0.7 0.9 1.6 1.3 1.5 Doktorgradsstudium 7.9 7.6 6.6 5.9 4.6 5.8 4.4 6.3 6.4 7.3 Arbeidssøkende, hvorav 13.5 21.1 17.4 10.7 3.9 2.0 2.0 9.5 7.5 5.5 Arbeidsledig, men søker aktivt jobb 10.6 14.0 13.5 8.8 2.9 1.7 1.8 7.2 6.2 4.6 Fortsetter utdanning, kurs, enkelte fag 2.9 7.1 3.9 1.9 1.0 0.3 0.2 2.3 1.3 0.9 men søker aktivt etter jobb Annet: - 2.2 4.9 2.3 1.6 1.3 0.8 3.7 6.2 2.2 2 Inkludert i jobb ligger alternativene, i inntektsgivende arbeid, har fått jobb men skal tiltre senere og doktorgradsstudium. Innunder arbeidssøkende er alternativene, arbeidsledig, men søker aktivt jobb, fortsetter utdanning, kurs enkelte fag, men søker aktivt etter jobb. De resterende ligger under annet med fortsetter høyere utdanning, omorgs- eller svangerskaps permisjon og annet Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 6
Figur 1 I jobb versus arbeidssøkende pr.1.november 2011 120.0 100.0 80.0 60.0 86.3 92.4 40.0 20.0 0.0 22.5 18.3 14.0 10.9 9.5 3.9 7.5 2.0 2.0 5.5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Arbeidsledige I jobb Lineær (Arbeidsledige) 2.1.1 Personer med utenlandsk bakgrunn Det har vært oppmerksomhet om diskriminering i arbeidsmarkedet. Blant annet er det gjennomført en større undersøkelse fra FAFO og ISF som har benyttet fiktive navn for å se om de med utenlandske navn kommer bakerst i jobbsøkerkøen. I Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse har vi mulighet til å se hvordan fordelingen er for de med utenlandske navn. Av de 5,5 prosent som oppgir at de ønsker seg jobb, men ikke har fått det pr.1.november 2011, har 12,7 prosent utenlandske navn (ikke navn fra de nordiske landene). Det er betydelig mer enn andelen utlendinger utgjør totalt i materialet, 2,8 prosent. Selv om tallene er små, og derfor er vanskelig å generalisere ut fra, bekreftes inntrykket fra FAFO og ISF-undersøkelsen. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 7
2.2 De fleste med jobb pr.1.november, fikk seg jobb før avsluttet studium Alle som har fått seg jobb pr.1.november, får et oppfølgingsspørsmål om de fikk seg jobb før studieslutt. 83 prosent, 650 respondenter, svarer at de har fått seg jobb før de var ferdige med studiene. Det er 4 prosentpoeng flere enn i 2010. 100 % 90 % 80 % 78 % 86 % 87 % (n=650) 80 % 79 % 83 % 70 % 60 % 62 % 67 % 60 % 58 % 61 % 56 % 58 % 70 % 50 % 50 % 51 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 8
2.2.1 Alle fagretninger har lett for å få seg jobb blant vårens kull 2011 Det er forskjeller mellom fagretninger. Færre innenfor Kjemi og fysikk/matematikk har jobb før studieslutt, men utviklingen for disse er også positiv sammenlignet med 2010. Her kan det også være ulikheter mellom studiestedene, men antallet respondenter utenfor NTNU er såpass lavt at det er vanskelig å si noe konkret om forskjeller mellom dem. Fra tidligere analyser ser vi en blanding av treghet blant arbeidssøkerne og at lærestedet i mindre grad er koblet på bedrifter. Det som også viser seg at de som tar master i realfag fremfor en Sivilingeniør-utdannelse ofte fokuserer mer på forskning enn på en næringslivskarriere. Derfor krever det en større innsats av studentene å finne frem til aktuelle arbeidsgivere. I tillegg kan det være slik at noen grader ikke intuitivt passer inn i bestemte jobber. Figur 2 Jobb før studieslutt fordelt på fagretning Fysikk/ matematikk Kjemi 75 % 80 % 81 % Maskin Elektro & telekom Data & info.teknologi (IKT) Geo & petroleums-teknikk Samfunnsvit. & teknologi ledelse Marinteknikk Bygg 83 % 84 % 87 % 89 % 93 % 95 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 9
2.3 Jo tidligere medlemmene starter jobbsøkingen, jo tidligere får de jobb Figur 3 Tidspunkt for jobbsøking 50.0 % 45.0 % 40.0 % 35.0 % 30.0 % 25.0 % 20.0 % 15.0 % 10.0 % 5.0 % 0.0 % I jobb Arbeidssøkende Det er en klar sammenheng med når de nyutdannede medlemmene begynner å søke på jobber, og når de faktisk får seg jobb. Jo tidligere kandidatene begynner jobbsøkingen, jo tidligere får de seg jobb. Vi ser at de som har fått seg jobb pr.1 november, begynner jobbsøkingen før de som er arbeidsledige blant annet. 59 prosent av de i jobb begynte å søke før 2011, kun 5 prosent av de uten jobb pr.1.november. Totalt har de nyutdannede søkt på 6,7 jobber, vært innkalt til 2,5 intervjuer og fått 1,6 jobbtilbud hver. Tabell 3 Søknader, tilbud og intervju Arbeidsledig I jobb Totalt Prosent antall gj.snitt antall gj.snitt antall totalt Hvor mange stillinger har du søkt 47 20.04 780 5.81 839 6.7 Hvor mange førstegangsintervju ble du innkalt til 47 2.51 780 2.49 839 2.5 Hvor mange jobbtilbud har du fått 47 0.4 780 1.66 839 1.6 Ser man på tidspunkt for jobbsøking ut fra hvilket fag de nyutdannede har, er det nyutdannede fra Biologi, Kjemi og Fysikk/matematikk som sist begynner å søke på jobber. Nær 80 prosent av de nyutdannede innenfor Biologi, begynte ikke å søke på jobber før i 2011. Innenfor Kjemi, gjelder dette 71,6 prosent og Fysikk/Matematikk 75,3 prosent. Fysikk/Matematikk, er den gruppen der færrest har fått jobb før avsluttet studium. Når det gjelder Bygg, der 95 prosent har fått seg jobb før studieslutt, ser man at det er langt færre som har startet jobbsøkingen så sent som i 2011, kun 55,5 prosent sammenlignet med de andre. Her er det også en større gruppe som får seg jobb i privat sektor (91,7 prosent). Det er langt færre som går til privat sektor blant nyutdannede fra gruppene Fysikk/Matematikk (55,3 prosent), Biologi (25 prosent) og Kjemi (64,7) prosent. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 10
Figur 4 Tidspunkt for jobbsøking fagretning Samfunnsvit & teknologi ledelse Biologi Kjemi Fysikk/matematikk Data & info.teknologi (IKT) Elektro & telekom Maskin Planfag Bygg Geo & petroleumsteknikk 42.2 79.2 71.6 75.3 52.3 65.7 60.8 68 55.5 67.7 0 10 20 30 40 50 60 70 80 2011 2010 Før 2010 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 11
2.4 Forskjeller mellom læresteder Det er en noe annerledes fagprofil mellom utdannede fra NTNU og de andre lærestedene. Fra NTNU er den største gruppen blant de som har svart på undersøkelsen fra Data og Informasjonsteknologi, i tillegg til Maskin og Geologi og Petroleumsteknikk. Når det gjelder de andre lærestedene, er det størst andel utdannet innenfor Bygg. Figur 5Fagretninger fordelt på læresteder 16 15 14 12 12 13 12 14 13 10 8 6 4 2 0 NTNU (n=752) Annet lærested (n=132) Arbeidsmarkedet er godt for alle nyutdannede uavhengig av lærested. Det betyr at forskjellene vi tidligere har sett mellom NTNU og andre er mindre. Samtidig utgjør NTNU-studentene en så stor del av nyutdannede Tekna-medlemmer, og fra de andre lærestedene er det færre som har svart. Tabell 4: Jobb før fullført studie - etter studiested Ja Nei Antall Prosent Antall Prosent Antall totalt NTNU 574 83,3 115 16,7 689 Annet lærested 76 83,5 15 16,5 91 Totalt 650 83,3 130 16,7 780 Når man ser på metoder for jobbsøking brukt blant nyutdannede hos NTNU sammenlignet med nyutdannede fra andre læresteder, finner man at en større andel av studentene ved NTNU har fått seg jobb via et etablert forhold til bedriften eller at bedriften tok direkte kontakt med dem, enn blant studenter som har studert andre steder. Dette beskriver en næringslivsrelevans for studier ved NTNU i tråd med andre analyser som er gjort. 45 prosent av studentene fra andre steder enn NTNU har fått seg jobb gjennom å svare på stillinger annonsert i avis, tidsskrift eller på bedriftens egen webside. Andelen er lavere blant NTNU-studentene, antagelig fordi flere av disse får seg jobb på andre måter. En større andel fra NTNU enn fra de andre lærestedene (23 prosent), tok personlig kontakt med arbeidsgiver via bedriftsmøte eller karrieredager, som NTNU selv arrangerer sammen med andre evt. lar andre arrangere ved NTNU. Andelen er noe lavere for nyutdannede fra andre læresteder. Andre, men Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 12
mindre viktige, måter medlemmene har fått seg jobb på er, via bekjentskaper, via veileder, via vikarbyrå/rekrutteringsbyrå, ved å starte egen virksomhet eller ved å være tidligere ansatt i bedriften. Figur 6 Metode brukt i jobbsøking NTNU mot andre læresteder Annet 26.1 25.3 Tok personlig kontakt med arbeidsgiver/bedriftsmøte,karrieredager 19.6 23.3 Svar på stilling annonsert på Internett/avis/fagtidsskrift/bedriftens egen webside Via etablert forhold til bedriften/bedriften tok direkte kontakt 23.9 28.1 36.6 44.6 0 20 40 60 Andre læresteder NTNU NTNU-studentene starter ikke tidligere enn andre i søkingen etter jobb. Likevel får de jobb vel så tidlig som andre. Det kan ha sammenheng med at flere av NTNU studentene har etablerte forhold til arbeidsgivere på forhånd, eller at utdanningene i større grad er forankret i arbeidslivet. Figur 7 Søknader NTNU versus andre læresteder 45 % 40 % 40 % 35 % 30 % 31 % 31 % 28 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Før 2010 1. Kvartal 2010 2. Kvartal 2010 3. Kvartal 2010 4. Kvartal 2010 1. Kvartal 2011 2. Kvartal 2011 3. Kvartal 2011 4. Kvartal 2011 NTNU Andre læresteder Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 13
2.5 Sektorvis fordeling. De fleste ønsker seg til og får jobb i privat sektor, dog flere menn enn kvinner Vi ser at det er flere som får seg jobb i privat sektor i 2011 enn det har vært de to foregående årene, da flere gikk til offentlig sektor. Det beskriver en gunstig utvikling for norsk økonomi. Det er en større andel medlemmer som har fått seg jobb i privat sektor prosentvis i 2011 enn i 2010. Tabell 5 Sektorvis fordeling fra 2002 til 2011 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Privat 68.7 68.5 73.6 80.4 79.3 81.8 83.9 75.1 72.5 79.7 Statlig 17.7 22.1 16.9 13.4 14.7 13.5 10.5 19.9 18.8 15.7 Kommunal 5.6 4.1 3.0 1.8 2.4 2.3 3.2 3.2 7.9 4.3 Spekter 4.7 4.6 4.3 3.1 3.2 2.4 2.4 0.4 0.8 0.4 Annet 3.3 0.7 2.3 1.2 0.5 1.3 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Figur 8 Sektorvis fordeling over tid fra 2002 til 2011 90.0 80.0 70.0 60.0 50.0 40.0 30.0 20.0 10.0 Privat Statlig Kommunal Spekter Annet Lineær (Privat) Lineær (Statlig) Lineær (Kommunal) 0.0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 14
Totalt er det 80 prosent av de nyutdannede som jobber i privat sektor. Blant medlemmer med Mastergrad innenfor Biologi, Fysikk/Matte og Kjemi og Planfag, er det flere som har gått til andre sektorer enn til privat. 67 prosent av de med en grad innenfor Biologi, jobber innenfor statlig sektor. Den største faggruppen prosentmessig som går til kommunal sektor er Planfag, men antallet her er lavt med 24 personer totalt. Faggruppene Havbruk og sjømat og Landbruksfag er utelatt pga lavt antall svar, i likhet med Spekter. Grupper med færre enn 4 svar er utelatt fra tabellen Tabell 6 Sektorvis fordeling fagretningene Privat Stat Kommune Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Bygg 110 91,7 9 7,5 NA NA 120 15,1 Maskin 83 96,5 NA NA. 86 10,8 Kjemi 55 64,7 24 28,2 5 14,3 85 10,7 Fysikk/matematikk 42 55,3 28 36,8 5 14,3 76 9,5 Data & info.teknologi (IKT) 68 90,7 5 6,7 NA NA 75 9,4 Geo & petroleumsteknikk 51 75,0 15 22,1 NA NA 68 8,5 Elektro & telekom 57 86,4 7 10,6 NA NA 66 8,3 Samfunnsvit & teknologi ledelse 53 81,5 7 10,8 5 14,3 65 8,2 Annet 44 86,3 4 7,8 NA NA 51 6,4 Marinteknikk 42 97,7 NA NA. 43 5,4 Planfag 12 50,0 6 25,0 6 17,1 24 3,0 Biologi 6 25,0 16 66,7 NA NA 24 3,0 Totalt 634 79,6 125 15,7 35 4,4 796 100 Figur 9 Sektorvis fordeling fagretningene 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 22.1 7.5 25 25 75 91.7 50 3.5 10.6 6.7 96.5 86.4 90.7 36.8 28.2 66.7 55.3 64.7 25 2.3 10.8 15.7 97.7 81.5 79.6 Privat Kommune Stat Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 15
Blant de kvinnelige nyutdannede er det 71 prosent som går til privat sektor, det samme gjelder for 85 prosent av mennene. 81 prosent av mennene ønsker seg til privat sektor, mens bare 66 prosent av kvinnene gjør det samme. Det er flere kvinner enn menn som ikke har noen sektorvis preferanse, 16 prosent mot 10 (fig.8). 11 prosent av mennene ønsker seg til kommunal/fylkeskommunal sektor, mens 3,4 prosent av kvinnene ønsker seg hit. Figur 10 Sektorvis kjønnsmessig fordeling og preferanse 84.7 79.7 80.9 71.2 66.2 20.5 15.7 12.913.5 8.1 15.5 11.0 7.6 9.6 4.3 1.3 3.4 Privat Stat Kom/Fylkeskom Vet ikke Fordeling totalt kvinner Menn Preferanse kvinner Preferanse menn Ser man på type ansettelse medlemmene har fått, finner man at 12 prosent av kvinnene har gått inn i midlertidig relevant arbeid, mens dette gjelder for 4 prosent av mennene. 80 prosent av mennene har fått seg fast ansettelse, 65 prosent av kvinnene. Det er flere menn enn kvinner som har fått seg fast ansettelse, 80 mot 62. Det er flere kvinner som har fått seg midlertidig relevant arbeid. Hva dette kommer av kan skyldes at det er flere av kvinnene som går over i statlig sektor. Hvilken type ansettelse medlemmene har fått innenfor de forskjellige sektorene varierer litt. I privat sektor er det 86 prosent av de spurte som går over i fast ansettelse. I statlig og kommunal sektor er denne andelen betydelig mindre, med henholdsvis 23 og 53 prosent. I staten er det 46 prosent, 56 av 122, som svarer at de er i Dr. grads studium. Innenfor kommune er det 6,7 prosent som svarer at de har midlertidig, men ikke relevant arbeid, dette gjelder bare 2 av totalt 30 som har svart på spørsmålene fra kommunesektoren. Det viser seg at i dårligere tider, er det flere som velger å gå over i Dr. grads studier, dette kan vi se i tidligere undersøkelser. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 16
Tabell 7 Type ansettelse etter sektor 100.0 90.0 80.0 70.0 60.0 50.0 40.0 30.0 20.0 10.0 0.0 3.2 85.9 Privat (n626) 23.0 45.9 23.0 53.3 Stat (n122) Kommune (n30) 13.3 7.0 Annet 20.0 74.7 Totalt (n783) Midlertidig ikke relevant arbeid Midlertidig relevant arbeid Selvstendig næringsdrivende/eget firma Trainee-stilling Dr.grads studium Fast ansettelse Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 17
2.6 Mange får seg jobb gjennom et etablert forhold til bedriften eller ved å kontakte bestemte bedrifter direkte Det er fortsatt slik at den største andelen av de nyutdannede får seg jobb gjennom et allerede etablert forhold til bedriften de får seg jobb i, 23 prosent, selv om andelen har gått noe ned siden toppen i 2008. Det er 10 prosentpoeng flere som svarer at de har fått seg jobb gjennom søknader på stillinger utlyst på bedrifters egen web-side i 2011 sammenlignet med 2003, 20,6 prosent, selv om andelen har variert noe fra år til år. Dette kan tyde på at medlemmene kan ha et mer bevisst forhold til hvilken bedrift de ønsker å jobbe i nå enn for 10 år siden. Det er 11 prosent som får seg jobb gjennom bedriftsmøter, informasjonsmøter eller karrieredager. Studenter med Mastergrad i teknisk naturvitenskapelige fag er attraktive, noe som gjør at mange arbeidsgivere selv oppsøker lærestedene for å knytte til seg de beste studentene. Noen bedrifter tyr også til nye metoder for å knytte til seg studenter, tilbud om turer og kontrakt. Slik situasjonen er nå er det også sånn at firmaer søker seg mer ut av landet på jobbmesser i andre land for å få tak i arbeidskraft. Figur 11 Metoder brukt ved jobbsøking 35 30 25 Via etablert forhold til bedriften Svar på stilling annonsert på bedriftens egen web-side Bedriftsmøte/informasjonsmøte/karrieredager etc Svar på stilling annonsert i fagtidsskrift/avis Tok personlig kontakt med arbeidsgiver Lineær (Via etablert forhold til bedriften) 22.9 20 20.6 15 10 11.6 11.3 5 2.8 0 våren 2003 våren 2004 våren 2005 våren 2006 våren 2007 våren 2008 våren 2009 våren 2010 våren 2011 Det er flere menn enn kvinner som får seg jobb gjennom allerede etablert forhold til bedriften, 26 mot 18 prosent. Dette kan også ha sammenheng med forskjeller mellom fag, fordi det er relativt flere kvinner i fag som biologi og kjemi, hvor de nyutdannede starter søkningen sent. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 18
Figur 12 Metode for jobbsøking kjønnsfordelt Via vikarbyrå Startet eget firma Kvinner Menn Lagt CVen ut i en Internett-base (jobbsøkerguiden etc) Annet Via rekrutteringsbyrå Via veileder Svar på stilling annonsert i avis/fagtidsskrift Via bekjentskaper Arbeidsgiver tok direkte kontakt med meg Bedriftsmøte/informasjonsmøte/karrieredager etc Tok personlig kontakt med arbeidsgiver Svar på stilling annonsert pr Internett (jobbsøkerguiden, Nav etc) Svar på stilling annonsert på bedriftens egen web-side Via etablert forhold til bedriften 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 Når det gjelder forskjellige metoder brukt i jobbsøking sektorvis, viser det seg de som har fått seg jobb innenfor statlig sektor i stor grad har fått seg jobb gjennom etablert forhold til virksomheten, eller ved at arbeidsgiver tok direkte kontakt, 35 prosent, mot 27 prosent innen privat sektor. Grunnen er antagelig at mange av de som går til statlig sektor går til forskning, hvor rekrutteringen skjer via utdanningen og i kontakt med ansatte ved universitetene. Figur 13Metode for jobbsøking fordelt på sektor Annet Svar på stilling annonsert i avis/fagtidsskrift Svar på stilling annonsert på bedriftens egen web-side Svar på stilling annonsert pr Internett Bedriftsmøte/informasjonsmøte/karrieredager etc Tok personlig kontakt med arbeidsgiver Arbeidsgiver tok direkte kontakt med meg Via etablert forhold til bedriften 23.3 25.6 Stat (n=121) Privat (n=626) 0 10 20 30 Medlemmene ble spurt om de søkte seg inn mot bestemte bedrifter eller bransjer. Få svarer at de har søkt mot bestemte bransjer, 7 prosent. Det beskriver at de oppfatter kompetansen de har som relevant for et mangfold av bransjer. Når det gjelder bestemte bedrifter, svarer 35 prosent at de er enige/helt enige i at de søker seg mot bestemte bedrifter. Halvparten innenfor Biologi svarer at de ønsket seg jobb innenfor en spesiell bedrift. En del innenfor Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 19
Biologi går til jobber i statlig sektor, og antagelig til forskning. Det samme gjelder for nyutdannede fra Fysikk/matematikk, Kjemi og Planfag, som også i større grad svarer at de ønsker seg til en spesiell bedrift. Også innenfor Geologi/Petroleumsteknikk er det mange som ønsker å begynne innen en spesiell bedrift. Figur 14 Medlemmers preferanse for bransje og bedrift Totalt Samfunnsvit & teknologi ledelse Marinteknikk Biologi Kjemi Fysikk/matematikk Data & info.teknologi (IKT) Elektro & telekom Maskin Planfag Bygg Geo & petroleumsteknikk 26 29 28 35 33 37 35 0 10 20 30 40 50 60 35 39 44 46 50 Søkte innen bestemt bransje Søkte innen bestemt bedrift Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 20
2.7 Stor tilfredshet med jobben 57 prosent av de spurte svarer at de er svært tilfredse med jobben de har fått, 94 prosent svarer at de enten er tilfreds eller svært tilfredse totalt. Kun 18 personer svarer at de er lite fornøyd med jobben. Det er ingen forskjeller når det gjelder læresteder medlemmene er utdannet ved. Figur: Tilfredshet med jobben Man finner beskjedne sektorvise forskjeller. 95 prosent sier at de er fornøyd/svært fornøyd med jobben i privat sektor, 96 prosent innenfor statlig sektor og 93 prosent innenfor kommunal sektor. Når man spør medlemmene om hvorfor de foretrekker å jobbe innenfor de forskjellige sektorene, svarer 76 prosent at arbeidsoppgaver er viktig, 73 prosent utviklingsmuligheter, 60 prosent at lønn er viktig, 26 prosent arbeidstid og 30 prosent lokalisering av arbeidsplassen. Det er verdt å legge merke til at svært få er opptatt av lokalisering. Hvilken faktor som mest kan knyttes opp til tilfredshet med jobben, er det vanskelig å si noe spesifikt om i første omgang, uten å gjøre noen dypere analyser av tallene. Figur 15 Tilfredshet - liten forskjell mellom sektorene 100 % 80 % 37.8 35.8 60 % 50 40 % 20 % 0 % 57.2 60 43.3 Privat Stat Kommune Svært fornøyd Fornøyd Verken eller Lite fornøyd Svært lite fornøyd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 21
Ser man på tilfredshet med jobb på de forskjellige fagretningene, er fortsatt mer enn 9 av 10 svært tilfreds eller tilfreds med jobben. Bygg og Samfunnsvitenskap/Teknologi ledelse ligger oppimot 100 prosent i tilfredshet. Figur 16 Tlfredshet med jobb etter fagretning 70 60 50 56.4 49.4 57.8 56.8 61.6 62.7 47.7 64.5 59.2 63.4 57 40 41.9 42.4 39.8 39.2 43.1 30 20 34.2 29.9 35.5 36.7 29.3 38.1 10 0 Svært tifreds Tilfreds Verken eller Lite tilfreds Svært lite tilfreds 2.7.1 9 av 10 mener at de har fått en jobb som samsvarer helt eller delvis med fagretning og med utdanningsnivå I undersøkelsen blir respondentene spurt om hvor relevant jobben de har fått har vært i forhold til deres egen fagretning og i forhold til utdanningsnivået deres. Når det gjelder fagretning, svarer 90 prosent at de har fått en jobb som samsvarer helt eller delvis med deres fagretning. 62 prosent svarer at jobben samsvarer helt med fagretning Tallet er lavere for de nyutdannede medlemmene innen Fysikk/Matematikk og Elektro/Telekom, der henholdsvis 70 og 81 prosent svarer at fagretningen samsvarer helt/delvis med fagretning Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 22
Figur 17 Samsvarer jobben med fagretning? 120 Delvis/helt Delvis Helt 100 80 60 40 100 96.6 97.1 91.3 93.7 92.8 93.6 90.5 88.8 89.8 81 77.6 73.2 69.1 73.4 72.7 66.7 62.7 59.7 62.4 56.5 56.3 50.8 43.7 20 0 På utdanningsnivå er det noen flere av de nyutdannede medlemmene som mener at jobben samsvarer med utdanningsnivå, 93 prosent på totalnivå. Noen ligger lavere på fagnivå, som Elektro/Telekom, men denne gruppen veier ikke opp så mye i forhold til de andre størrelsesmessig. Figur 18 Hvor godt samsvarer jobben med utdanningsnivå? 120 Delvis/helt Delvis Helt 100 95.7 98.3 98.7 86.2 90.6 92.5 94 90.3 90.5 95.7 100 92.6 80 60 60.9 77.1 69.9 55.4 77.3 76.1 70.2 73.2 60.7 78.3 77 70.4 40 20 0 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 23
2.8 Det er ingen ensartet strøm fra enkelte fagretninger til spesielle bransjer Nyutdannede medlemmer med utdanning innen forskjellige fagretninger får seg jobb på tvers av bransjer. Petroleum/Engineering er den bransjen flest nyutdannede medlemmer går til. Totalt har 37 prosent av de nyutdannede fått seg jobb innenfor Petroleum/Engineering, Petroleum/Engineering rekrutterer fra nær sagt alle fagfelt, selv om Geologi og Petroleumsteknikk er den største, der hele 75 prosent av alle de nyutdannede får seg jobb innen Petroleum/Engineering. 81 prosent av nyutdannede fra Marinteknikk, 35 prosent av nyutdannede fra Elektro og Telekom og 60 prosent av nyutdannede fra maskin går også til Petroleum/Engineering. Av medlemmer uteksaminert innenfor byggfag, rapporterer 39 prosent at de har fått seg jobb innen bygg-og anleggsbransjen, 46 prosent svarer at de jobber innenfor rådgivning men denne bransjen leverer sine tjenester til bygg og anlegg. Figur 19 Bransjefordeling innenfor de forskjellige fagretningene 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 21.1 39.1 27.3 10.5 70.1 46.4 9.1 60 30.2 35.1 45.5 14.9 28.3 74.5 81 14.3 50 8.4 12.6 19.3 31 33.3 36.7 Petroleum/ Engineering Rådgivning Data/IT Bygg- og anlegg Annet: Fou Annen industri Elektronikk/ Tele (prod.) Kraft- og vannforsyning Verksted Helse- og sosialtjenester Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 24
2.9 Stor andel av medlemmene med deltidsjobb og organisasjonsverv under studiene Over halvparten av medlemmene som har svart på undersøkelsen sier at de har hatt deltidsjobb ved siden av studiene. 30 prosent svarer at jobben var helt relevant i forhold til studiet, 61 prosent svarer at den var helt eller delvis relevant. Det at mange har deltidsjobb ved siden av studiene, hjelper dem nok til å få seg jobb senere. Gjennomsnittlig arbeidsmengde for de som oppgir at de har hatt deltidsjobb har vært 9 timer i uken. Mange er også aktive i organisasjonslivet. Halvparten av alle som har svart på undersøkelsen, oppgir at de har hatt tillitsverv under studiene. 2.10 Forhandlinger om lønn ved kontraktsinngåelse-3 av 4 aksepterer tilbudet gitt Når medlemmene blir spurt om de forhandlet når de ble tilbudt jobb, svarer 3 av 4 at de aksepterte tilbudet uten å forhandle. Det at medlemmene ikke forhandler på lønn kan ha en sammenheng med at etterspørselen er god, og at tilbudene derfor er gode fra arbeidsgiverne på grunn av konkurranse om hodene i markedet. 10 prosent forhandlet og kontaktet Tekna underveis. Figur 20 Forhandlinger om lønn ved ansettelse 100.0 80.0 74.9 79.6 73.5 77.6 79.0 77.0 73.3 78.9 75.1 73.9 60.0 40.0 20.0 0.0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nei, jeg aksepterte tilbudet uten forhandlinger/diskusjoner Ja, jeg forhandlet/diskuterte Ja, jeg forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna først/underveis Arbeidsledighet Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 25
2.11 Kjennskap til pensjonsordningene og bedriftsgrupper/tekna grupper i bedriftene de er ansatt i Det er 38 prosent av de nyutdannede medlemmene som har fått seg jobb som svarer at de kjenner til bedriftens pensjonsordning. Når det gjelder stat og kommune gjelder dette over halvparten av de som har fått seg jobb innenfor disse sektorene. 58 prosent i privat sektor, svarer at bedriften har innskuddsbasert pensjon. 34 prosent innenfor privat sektor vet ikke hva slags pensjonsordning bedriften har. Kjennskap til pensjon øker med alder, dette ser man i Teknas arbeidsvilkårs undersøkelse som gjennomføres blant tillitsvalgte. Dette betyr ikke at pensjon ikke også er viktig for nyutdannede, siden det sier noe om fremtidig inntekt, dog for noen litt langt frem. Figur 21Kjennskap til bedriftens pensjonsordning 60 50 40 30 20 10 0 57.1 52.2 33.9 Privat Stat Kommune Totalt Ja, bedriften har ytelsesbasert pensjonsordning Ja, bedriften har innskuddsbasert pensjonsordning Har ikke kjennskap til bedriftens pensjonsordning 38.1 35 prosent innenfor privat sektor svarer at det er bedriftsgruppe der de jobber. 12 prosent svarer at det er en bedriftsgruppe, men at de ikke er medlemmer. 33 prosent vet ikke hvorvidt det er en bedriftsgruppe i bedriften der de jobber eller ikke. 40 prosent av de som svarer at det er en bedriftsgruppe på arbeidsplassen svarer at de ble kontaktet av gruppen da de startet i jobben. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 26
Figur 22Bedriftsgrupper Vet ikke 32.9 Nei, det er ikke bedriftsgruppe i bedriften hvor jeg jobber 20.1 Ja, det er bedriftsgruppe, men jeg er ikke medlem 11.7 Ja 35.3 0 10 20 30 40 50 Kommune Stat Privat Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 27
2.12 Sprikende bruk av foreningens tilbud Kjennskapen til Jobbsøkerhåndboken og Begynnerlønnsanbefalingen er stor blant de nyutdannede medlemmene totalt, men kun 2 av 10 bruker den i lønnsforhandlinger. Når det gjelder Jobbsøkerhåndboken, svarer 84 prosent at de kjenner til den totalt, men kun 18 prosent svarer at de har benyttet seg av den. Hvorvidt dette har noe med innholdet å gjøre, eller hvorvidt det kan knyttes opp til lite behov vites ikke. 82 prosent kjenner begynnerlønnsanbefalingen, men bare 22 prosent svarer at de har benyttet seg av den, 16 prosent svarer at de ikke kjenner den. Bruken av begynnerlønnsanbefalingen kan påvirkes av den økonomiske situasjonen, der flere må argumentere for bedre lønn i dårlige tider, i 2010 var det 28 prosent som svarte at de hadde brukt begynnerlønnsanbefalingen da de søkte jobb. Kjennskapen har gått betydelig opp blant de nyutdannede medlemmene hva gjelder begynnerlønnsanbefalingen, i 2006 var det 26,5 prosent som svarte at de ikke kjente begynnerlønnsanbefalingen. Figur 23 bruk av Jobbsøkerhåndboken og Begynnerlønnsanbefalingen Jobbsøkerhåndbok 14.9 67.2 17.9 Begynnerlønnsanb 21.8 62 16.2 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja kjenner til, benyttet Ja, kjenner til, Ikke benyttet Kjenner ikke En del benytter seg også av hjelp til gjennomgang av arbeidskontrakt og CV gjennom Teknas juridiske kontor. 10 prosent av de nyutdannede medlemmene svarer at de har fått bistand fra juridisk kontor i løpet av sitt medlemskap, mest sannsynligvis i forbindelse med overgang til jobb. 2 av 10 har deltatt på Teknas jobbkurs, som oftest finner sted på lærestedene. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 28
Figur 24 Bruk av Teknas tilbud til studentmedlemmene Gjennomgang av arbeidskontrakt 18.55 81.45 Gjennomlesening av jobbsøknad og CV 9.94 90.06 Bistand fra Juridisk kontor 10.41 89.59 Jobbsøkerkurs 20.48 79.52 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Benyttet Ikke benyttet Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 29