Resultatene Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse

Transkript

1 Resultatene Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse Vårkullet 2013

2 Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag Bakgrunn for undersøkelsen Sammensetning og svarprosent Status pr.1.november De fleste er i jobb et halvt år etter studieslutt pr. 1. november Søknadsprosessen De fleste får seg jobb før studieslutt Jobb før studieslutt etter lærested Hvordan får studentene seg jobb? Sektor preferanse og valg av fagretning Sektorvalg Bransje, bedrift og geografisk preferanse ved jobbsøking Hvordan påvirkes geografisk preferanse av de økonomiske konjunkturene? Søknadsprosessen blant de som er i jobb og blant de arbeidsledige Hva har karakterer å si for muligheten til å få seg en jobb? Forhandlinger rundt lønnstilbudene Kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling Studentenes bruk av Teknas tjenester generelt Kjennskap til og bruk av Teknas lønnstatistikk I jobb Sektorvis fordeling Sektorvis fordeling etter fagretning Type ansettelse Bransjefordeling Relevant jobb i forhold til fagretning og utdanningsnivå Jobbens beliggenhet mot lærestedets Tilfredshet med jobb Tilfredshet med studiet Pensjonsordning Teknagruppe på arbeidsplassen Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 3

4 5 Studietiden Bruk av deltidsjobb Involvering i organisasjonsarbeid ,3 Studier i utlandet Forventningene til medlemskap i Tekna Tekna som sikkerhetsnett Den tilretteleggende fagforeningen Referanser; Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 4

5 1 Innledning Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening organiserer studenter, yrkesaktive og pensjonister med Mastergrader innen naturvitenskap og teknologi. Foreningen består av over medlemmer, derav studentmedlemmer. Teknas medlemmer tilhører, på generelt grunnlag, en gruppe som har etterspurt kompetanse blant norske arbeidsgivere, og mange stiller derfor sterkt på arbeidsmarkedet. Selv om forventet behov for teknisk naturvitenskapelig kompetanse er blitt noe mindre enn det var for et par år tilbake, fyller fortsatt ikke tilbudet etterspørselen. I 2011 rapporterte NAV at behovet for ingeniører i Norge lå på hele personer totalt, deriblant 5500 innen Olje og Petroleumsvirksomhet og 5000 innenfor Bygg og anlegg. Biologi og kjemi har derimot ikke hatt en like stor grad av underdekning, noe vi også ser fra tidligere arbeidsmarkedsundersøkelser. Et større fokus på rekruttering av ingeniører i både inn og utland og flere uteksaminert fra studiene, har gjort at det estimerte behovet har sunket til 4600 i 2013, men at man allikevel forventer å se en økning i behovet i 2014 (NAV 2013). I følge Samordna opptak har søkingen til teknologisk utdanning økt med 7.4 prosent totalt fra Innenfor master i teknologi har søkertallene økt med 7.8 prosent, 7 prosent på 3-årig ingeniør utdanning 1 Frafallet på studiene er derimot stort. Statistisk Sentralbyrås (SSB) Arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at i 3. kvartal 2013 utgjorde de arbeidsledige 3,5 prosent av arbeidsstyrken, opp 0,4 prosentpoeng fra samme kvartal året før. I følge NAV har arbeidsledigheten generelt økt i Det var registrert arbeidsledige i Norge i november 2013, 2.6 prosent av arbeidsstyrken, sammenlignet med 2.3 prosent på samme tid i fjor. I aldersgruppen år lå ledigheten på 4.1 prosent, innenfor IKT og ingeniørfag lå ledigheten på 1.2 prosent Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 5

6 1.2 Sammendrag 87 prosent av de nyutdannede Tekna medlemmene svarer at de er i inntektsgivende arbeid pr.1.november Inkluderer man dr. grads studenter og de som svarer at de har fått seg jobb, men skal tiltre senere, utgjør dette 93 prosent. 5 prosent er arbeidsledige, 43 personer, som går på tvers av fagretninger og studiesteder. 74 prosent av de som svarer at de er i inntektsgivende arbeid, er i fast jobb. De resterende er i trainee stillinger, doktorgradsstillinger og i midlertidig arbeid. Det er kun 1.3 prosent som svarer at de er i midlertidig urelevant arbeid. 85 prosent får seg jobb før de er ferdig utdannet, flest innenfor Bygg (93 prosent), færrest innen Biologi, der litt over halvparten har fått seg jobb før eksamen. Flest får seg jobb før studieslutt fra Universitetet i Tromsø, færrest fra Universitetet i Oslo. 27 prosent oppgir at de får seg jobb gjennom allerede etablert forhold til bedriften de har blir ansatt i. 82 prosent av medlemmene får seg jobb i privat sektor og de fleste medlemmene svarer at de også ønsker seg jobb innenfor privat sektor. 80 prosent av mennene foretrekker å jobbe i privat sektor, dette gjelder for 68 prosent av kvinnene. I nedgangstider er det flere av de nyutdannede som får seg jobb i offentlig sektor. I gjennomsnitt har respondentene søkt 6.8 jobber, vært innkalt til 2.5 førstegangsintervjuer, og fått tilbud om 1.6 jobber. De arbeidsledige har i gjennomsnitt søkt flere jobber, De arbeidsledige ved målingstidspunktet starter jobbsøkingen senere enn de som har fått seg jobb, dette er en trend vi har sett over tid. 90 prosent av respondentene svarer at stillingen samsvarer helt/delvis med fagretningen de har studert, 64 prosent svarer at stillingen samsvarer helt. Når det gjelder utdanningsnivået er det 94 prosent som svarer at stillingen samsvarer helt/delvis med dette. Her har det vært en oppadgående trend siden Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 6

7 1.3 Bakgrunn for undersøkelsen Tekna har gjennomført arbeidsmarkedsundersøkelser blant sine nyutdannede medlemmer på årlig basis siden Undersøkelsen sendes ut til alle medlemmer som var registrert med eksamenstidspunkt fra 1. januar til og med juli i det året undersøkelsen gjennomføres. Hensikten med undersøkelsen, er først og fremst å få tall på hvor mange av de nyutdannede medlemmene, som er i jobb omkring et halvt år etter studieslutt pr.1.november. Resultatene gir et viktig grunnlag for Teknas videre arbeid innenfor arbeidsmarkedsspørsmål og studentarbeid. Undersøkelsen blir gjennomført på web via det Internettbaserte analyseverktøyet Confirmit. Den neste arbeidsmarkedsundersøkelsen gjennomføres 4 kvartal Undersøkelsen og rapporten er utarbeidet av Cecilie Solberg Bråthen i Samfunnspolitisk seksjon. 1.4 Sammensetning og svarprosent Svarprosenten ved Teknas undersøkelser har de siste årene gått noe ned. Dette er en trend mange aktører som gjennomfører markedsundersøkelser erfarer. Det ble ikke sendt ut postalt spørreskjema ved årets undersøkelse, men en purring via brev med referanse til en Internettside der medlemmene kunne gå inn for å besvare undersøkelsen. På tross av bortfall av det postale spørreskjemaet, oppnådde vi en svarprosent på 48, en oppgang fra fjorårets undersøkelse, der svarprosenten var 43. Oppgangen skyldes i hovedsak flere purringer gjort via e-post og forbedring av e-post teksten. Svarprosenten gir en feilmargin (ved 95 prosents konfidensnivå) på +/- 2,5 prosent. Respondenter som har utsatt eksamen eller tatt eksamen før 1. januar, samt medlemmer som har meldt seg ut mellom 1. november og årsskiftet 2013, er fjernet fra utvalget. Utvalget ved årets undersøkelse ble 1788 medlemmer. Ikke alle respondentene har svart på alle spørsmålene. Vi har valgt å inkludere alle ufullstendige svar, der respondentene har svart på hva deres status har vært pr.1.november. Dette betyr at antall svar på totalnivå vil variere gjennom undersøkelsen. Det kan også forekomme variasjoner på grunn av at noen av spørsmålene ikke krever svar, eller at respondentene får ulike spørsmål, basert på svar avgitt tidligere i undersøkelsen. De fleste av de nyutdannede var under 26 år, eller fylte 26 år i 2013, 68 prosent av de nyutdannede medlemmene er under 30 år og 9 prosent 30 år og over. Mye kan tyde på at medlemmene over 26 år, har enten hatt en pause i studiene, eller har studert videre etter en stund i arbeidslivet. Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 7

8 Tabell 1 Svarprosent pr studiested Studiested Teknas eksamenskandidater Svarprosent Antall % av total % kvinner Antall % studiested % kvinner NTNU % 33.7 % % 35.9 % Universitetet i Oslo % 31.7 % % 30.8 % Universitetet i Bergen % 43.2 % % 39.5 % Universitetet i Stavanger % 30.9 % % 37.8 % NMBU % 48.3 % % 44.4 % Andre i Norge % 27.8 % % 16.9 % Utlandet % 21.4 % % 25.0 % Totalt % 33.8 % % 35.2 % Det er 60 prosent av studentmedlemmene som har studert ved NTNU 2 (tabell 1). NTNU studentene er overrepresentert i undersøkelsen, da 65 prosent av dem har svart på årets undersøkelse. Det samme var tilfelle i Det er ikke vektet på totalnivå for dette i undersøkelsen (fig 1). Det at det er såpass mange svar fra NTNU og færre svar fra de andre lærestedene, gjør at det blir vanskelig å utføre statistiske tester på forskjeller i svarene gitt på lærested nivå. Det samme gjelder for forskjeller i fagretninger på individuelt nivå- Resultatene presenteres i hovedsak ved hjelp av krysstabeller, statistiske sammenhenger er i enkelte tilfeller testet og kommentert 3. 2 NTNU- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim 3 NMBU Norges miljø-og biovitenskapelige universitet på Ås, tidligere UMB- Universitet for miljø- og biovitenskap. Universitetet byttet navn i 2013 Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 8

9 Figur 1 Fordeling av svar pr. studiested Annen 5 % UiA UiS 2 % 5 % Utlandet 4 % NMBU 6 % UiTr 2 % UiB 5 % UiO 6 % NTNU 65 % Over 80 prosent av medlemmene innenfor fagretningene Energi og miljø, Marinteknikk, Bygg og Elektro & Telecom har studert ved NTNU (fig.2). Resten fordeler seg utover flere læresteder. Innenfor Data og Informasjons teknologi, er det færrest som har studert ved NTNU, 14 prosent har studert ved Universitetet i Oslo, resten sprer seg utover andre læresteder. Når det gjelder Industriell økonomi og teknologi ledelse, er det 18 prosent som har studert dette ved Universitetet i Stavanger, i tillegg til ved Universitetet i Bergen. 19 prosent har studert Fysikk/matematikk ved Universitetet i Oslo i tillegg til Bergen, Tromsø, ved et utenlandsk lærested og NMBU. Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 9

10 Figur 2 fagretning og studiested Data & info.teknologi (IKT) N=86 Ind.øk & teknologi ledelse N=78 Fysikk/matematikk n=65 Geo & petroleumsteknikk N=66 Maskin n= Kjemi N=95 Elektro & telekom N=79 Bygg n=125 Marinteknikk n=57 Energi og miljø n= % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % NTNU Annet lærested Flest av Teknas nyutdannede medlemmer har studert Bygg og Maskin, fulgt av Data og informasjons teknologi, Geologi- og Petroleumsteknologi og Kjemi. Kvinneandelen i massen ligger på 34 prosent totalt (tabell 2). Man finner flere kvinner innenfor fagene Biologi, Planfag, Kjemi og Industriell økonomi og teknologi ledelse enn i andre fag. Tabell 2 Svarprosent fagretning Fagretning Utvalg Medlemmer % kvinner Svar Prosent Bygg % 32 % % Maskin % 29 % % Data & info.teknologi (IKT) % 19 % % Geo & petroleumsteknikk % 34 % 66 8 % Kjemi % 60 % % Ind.øk & teknologi ledelse % 43 % 78 9 % Fysikk/matematikk % 34 % 65 8 % Elektro & telekom % 13 % 79 9 % Marinteknikk % 23 % 57 7 % Energi og miljø 70 4 % 36 % 42 5 % Planfag 57 3 % 58 % 31 4 % Biologi 54 3 % 65 % 25 3 % Annet 13 1 % 41 % 4 0 % % 34 % % Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 10

11 2 Status pr.1.november De fleste er i jobb et halvt år etter studieslutt pr. 1. november 93 prosent av respondentene har fått seg inntektsgivende arbeid pr.1 november, her er doktorgradene og respondentene som har fått jobb, men som skal tiltre senere inkludert. 5 prosent av respondentene svarer at de ikke har fått jobb pr. 1. november, dette gjelder 43 personer totalt (tabell 3). På tross av et uttalt underskudd på folk med naturvitenskapelig og matematisk utdanning, vil det alltid være en viss grad av ubalanse i arbeidsmarkedet mellom de som søker arbeid og de som har en stilling å tilby. Det betyr at det finnes arbeidsledige som innehar den kompetansen som etterspørres av arbeidsgivere uten å være i jobb. De arbeidsledige er såpass få og de sprer seg blant forskjellige fagretning og læresteder, at det ikke vil bli noen videre fremstilling av dem. Tabell 3 Status pr.1november 2013 KJØNN Kvinne Mann Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent I inntektsgivende arbeid Har fått jobb, men skal tiltre senere Doktorgradsstudium Har fått jobb totalt Arbeidsledig, men søker aktivt jobb Fortsetter utdanning,kurs, enkelte fag, men søker aktivt etter jobb Arbeidsledig totalt Fortsetter høyere utdanning(på heltid) Annet Totalt Arbeidsledigheten har gått litt opp siden 2012, men tallene faller innenfor feilmarginen. En økning i arbeidsledigheten blant våre nyutdannede medlemmer korresponderer med tall på oppgang i arbeidsledigheten i befolkningen totalt sett (fig.4) Tabell 4 Status 1.november I prosent Status vår 2003 vår 2004 vår 2005 vår 2006 vår 2007 vår 2008 vår 2009 vår 2010 vår 2011 vår 2012 vår 2013 Har fått arbeid, hvorav I inntektsgivende arbeid Har fått jobb, men skal tiltre senere Doktorgradsstudium Arbeidssøkende, hvorav Arbeidsledig, men søker aktivt jobb Fortsetter utdanning, kurs, enkelte fag men søker aktivt etter jobb Annet: SSBs årlige arbeidskraftundersøkelse (AKU), viser utviklingen i sysselsettingen og arbeidsløsheten i Norge over tid. Fig 4 fra SSB viser arbeidsledige fra februar 2006 til november Arbeidsledigheten totalt sett gikk ned i 2007 og 2008, for så å gå opp igjen i Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 11

12 (fig.4). Teknas arbeidsmarkedstall korresponderer med SSBs kurver (fig.3), arbeidsledigheten blant våre nyutdannede medlemmer gikk opp fra 2 til 10 prosent i 2009, for igjen å synke i årene etter. Figur 3 Status 1.november Arbeidsledige I jobb Lineær (Arbeidsledige) Figur 4 Arbeidsledighetstall fra SSB 4 Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 12

13 3 Søknadsprosessen 3.1 De fleste får seg jobb før studieslutt 85 prosent svarer at de fikk seg jobb før studieslutt. Det er prosentvis like mange som for kullet året før i Figur 5 Jobb før studieslutt % 90 % 80 % 78 % 86 % 87 % 80 % 79 % 83 % 85 % 85 % 70 % 60 % 62 % 67 % 60 % 61 % 58 % 56 % 58 % 70 % 50 % 50 % 51 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hvor lett det er å få seg jobb varierer blant fagretningene. Bygg er den fagretningen der flest studenter får seg jobb før studieslutt, 93 prosent. Blant medlemmene som studerer IKT, Industriell økonomi, Geo- & Petroleumsteknologi har nesten alle også fått seg jobb før de har avsluttet studiene, 9 av 10. Når det gjelder Kjemi, Fysikk/Matematikk og Biologi, er det noen færre som har fått seg jobb før de er ferdig, litt over halvparten innenfor Biologi (fig.6) Dette korresponderer med Teknas tidligere undersøkelser. Det er signifikante forskjeller fagretningene imellom 5. 5 En Chi-kvadrats test gjennomført for å se om det er noen sammenheng mellom fagretning og om man får seg jobb før avsluttet studie, viser at det er en signifikant forskjell på 95 prosents konfidensnivå (5/100=0.05) fagretningene imellom når det gjelder å få seg jobb før avsluttett studium (p ). Noen videre analyse på hver enkelt fagretning er det vanskelig å gjennomføre pga antallet innenfor hver gruppe. Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 13

14 Figur 6 Jobb før studieslutt etter fagretning Flest studenter får seg jobb før studiene er avsluttet ved Universitetet i Tromsø; 92 prosent. Tett etter Tromsø følger NTNU og deretter Universitetet i Stavanger. Det er store forskjeller lærestedene imellom, dette er ikke noe nytt. Nederst på listen finner vi Universitetet i Oslo, der 65 prosent svarer at de har fått seg jobb før studieslutt. (fig.7). Det at studentene fra Universitetet i Oslo, får seg senere jobb, kan ha noe med at mange prosentvis studerer Matte/fysikk og kjemi her, der studentene innenfor disse fagene får seg senere jobb, og at det fortsatt er mindre etablert kontakt med lærestedet og næringslivet her, enn ved noen av de andre lærestedene, som Universitetet i Stavanger, NTNU og Universitetet i Tromsø. Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 14

15 3.2 Jobb før studieslutt etter lærested Figur 7 Jobb før studieslutt etter lærested Totalt UiTr UiA Utlandet Annen UiB UiS NMBU UiO NTNU Faggruppene fordeler seg på de fleste studiestedene, men det er noen forskjeller. Universitet i Oslo for eksempel har en større andel respondenter som har studert Fysikk/Matematikk enn ved de andre lærestedene (25 prosent). I tillegg er det en del som har studert Data & info.teknologi (IKT) her. På Universitetet i Agder for eksempel, er det en stor del som har studert Elektro og Telekom. På NTNU er det en blanding av veldig mange fagretninger, hvorav 18 prosent av studentene studerer Byggfag. Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 15

16 Figur 8 Fagretning etter lærested Utlandet 29 Annen 28 UiA 33 UiS 33 NMBU 32 UiTr 23 UiB 28 UiO NTNU 18 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Bygg Maskin Kjemi Data & info.teknologi (IKT) Ind.øk & teknologi ledelse Elektro & telekom Geo & petroleumsteknikk Fysikk/matematikk Marinteknikk Energi og miljø Planfag Biologi Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 16

17 Figur 9 Utvikling jobb før studieslutt etter fagretning 100 % 90 % 80 % 93 % 95 % % 90 % 91 % 80 % 85 % 78 % 72 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bygg Marinteknikk Indøk.(Samfunns vit.) & teknologi ledelse Geo & petroleumsteknikk Data & info.teknologi (IKT) Elektro & telekom Maskin Kjemi Fysikk/ matematikk Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 17

18 3.3 Hvordan får studentene seg jobb? Flest oppgir at de får seg jobb, gjennom et allerede etablert forhold til bedriften de begynner å jobbe i. Etter dette, svarer respondentene at de får seg jobb gjennom å svare på stilling annonsert på bedriftens webside og bedriftsmøte/informasjonsmøte/karierredager og lignende (fig.10). Figur 10 Metode for jobbsøking vår 2003 vår 2004 vår 2005 vår 2006 vår 2007 vår 2008 vår 2009 vår 2010 vår 2011 vår 2012 vår 2013 Via etablert forhold til bedriften Svar på stilling annonsert på bedriftens egen web-side Bedriftsmøte/informasjonsmøte/karrieredager etc Via vikarbyrå Svar på stilling annonsert pr Internett Arbeidsgiver tok direkte kontakt med meg Svar på stilling annonsert i fagtidsskrift/avis Tok personlig kontakt med arbeidsgiver Deler vi opp svarene etter lærested, finner vi at prosentandelen respondenter som oppgir at de får seg jobb gjennom et allerede etablert forhold til en arbeidsgiver, er størst ved Universitetet i Tromsø. Det lærestedet der færrest har hatt et allerede etablert forhold til arbeidsgiver, er Universitetet i Agder. NB; Begge lærestedene har et forholdsvis lavt antall svar. Svarene kan tyde på at kontakten mellom læresteder og arbeidslivet er godt generelt på de fleste arbeidssteder. Vi vet at det er gjort mye de senere årene for å forbedre denne kontakten, så svarene er ikke bare et resultat av god etterspørsel etter medlemmene, men også konkret satsning på dette. Satsingen gjelder for privat og offentlig sektor. I kommunal og statlig sektor har man også jobbet med og jobber fortsatt med å igangsette trainee programmer. På tross av mye målrettet jobbing med rekruttering og samarbeid lærested og arbeidslivet, er det fortsatt noen læresteder som henger etter i utviklingen. Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 18

19 Figur 11 Prosentvis andel som fikk seg jobb gjennom et allerede etablert forholdt til arbeidsgiver etter lærested Etablert forhold til arbeidsgiver 3.4 Sektor preferanse og valg av fagretning Svarene viser at kvinner og menn har forskjellig preferanse i forhold til hvilken sektor de ønsker å jobbe i prosent av mennene svarer at de foretrekker å jobbe i privat sektor, mens 68 prosent av kvinnene gjør det samme. Vi finner at det også er 17 prosent av kvinnene som svarer at de ikke har noen preferanse hva gjelder sektor, det samme gjelder for 10 prosent av mennene. Disse tallene har vært stabile over tid. Grunnen til de kjønnsmessige forskjellene kan være mange, en grunn kan være at offentlig sektor har vært kjent for sin fleksibilitet knyttet til arbeids og velferdsvilkår. En annen forklaring til hvorfor flere kvinner knytter seg til offentlig sektor, kan være at det er flere kvinner prosentvis enn menn som utdanner seg innenfor planfag, fysikk/kjemi og Biologi blant våre nyutdannede medlemmer. Det er 11 prosent flere kvinner som utdanner seg innenfor Biologi blant våre medlemmer, enn det er blant menn (tabell 2) for eksempel. Flere av fagretningene der kvinneandelen er størst er knyttet til offentlig sektor. Det at noen fagretninger i større grad er knyttet til offentlig sektor enn andre gjør, kan nok påvirke til at de som studerer innenfor disse fagretningene også i større grad søker seg til offentlig sektor. Ekskluderer vi Fysikk/kjemi, matematikk og Biologi, er det fortsatt 75.5 prosent kvinner som søker jobber i offentlig sektor, mot 84.4 prosent av mennene. Tabell 5 Kjønnsfordelt sektor preferanse og jobbsøking Menn jobber Kvinner jobber Menn søkt Kvinner søkt Preferanse menn Preferanse kvinner Privat sektor Spekter Stat Kommune Ingen preferanse Chi kvadrat test gjennomført viser at det er signifikant forskjell blant kvinner og menn når det gjelder hvem som faktisk søker seg til privat sektor på 95 prosent konfidens nivå (5/100=0.05). Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 19

20 Figur 12 Kjønnsfordelt sektor preferanse og jobbsøking Menn jobber 79 Kvinner jobber Menn søkt Kvinner søkt Preferanse menn Preferanse kvinner Spekter Stat Kommune Ingen preferanse Privat sektor I likhet med privat sektor er etterspørselen etter Teknas medlemmer også stor i offentlig sektor, men det er ofte denne sektoren som får lide i gode tider, da flere av medlemmene er tilbøyelige til å gå til privat sektor. KS gjennomfører på jevnlig basis en arbeidsgivermonitor. Undersøkelsen fra 2012, viste at hele 85 prosent av rådmennene i kommunene opplever det som vanskeligst å rekruttere ingeniører, sivilingeniører og personell med teknisk fagskole. I fylkeskommunene mener 71 prosent av fylkesrådmennene at det også er personell med teknisk kompetanse som er vanskeligst å rekruttere. Gjennom KS Arbeidsmarkedsmonitor estimerer de at behovet for Sivilingeniører vil være så stort som 2840 frem mot 2020, det samme gjelder for 6000 ingeniører. I følge KS er kommunesektoren totalt sett dominert av kvinner, i kommunen lå andelen på 79 prosent og i fylkeskommunen på 58 prosent. Når det gjelder teknisk sektor var menn i overtall med 69 prosent i 2012 (KS Arbeidsmarkedsmonitor 2012). Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 20

21 3.5 Sektorvalg Medlemmene blir spurt om hvorfor de ønsket å jobbe innenfor den sektoren de gjør. Svarene ble avgitt ved hjelp av forskjellige alternativer, flere svar var mulig. Omkring 8 av 10 i privat sektor både blant kvinner og menn og menn i offentlig sektor vektlegger arbeidsoppgavene mest. Halvparten av kvinnene innenfor offentlig sektor svarer at de valgte å jobbe innenfor offentlig sektor pga arbeidsoppgavene. Flere menn innenfor offentlig sektor enn blant de andre gruppene svarer at de vektlegger arbeidstiden, 46 prosent. 78 prosent av mennene innenfor privat sektor vektlegger lønn og utviklingsmuligheter jobben gir, her er tallet lavere for de andre gruppene. Det er ikke så mange som vektlegger jobbens plassering, flest kvinner innenfor privat sektor. Lønn blir betydelig mer vektlagt blant menn innenfor privat sektor enn blant de andre gruppene. 8 av 10 vektlegger lønn, menns 6 av 10 kvinner innenfor privat sektor gjør det samme Arbeidsoppgaver Arbeidstid Utviklingsmuligheter Lønn Jobbens plassering 0 Kvinner privat sektor n=91 Menn privat sektor n=207 Kvinner offentlig sektor n=33 Menn offentlig sektor n=44 7 Svarene gitt er signifikant forskjellige blant kvinner og menn som jobber i privat sektor både på 95 og 99 % nivå (0,04). De er ikke signifikant forskjellige om man ser på svarene gitt blant kvinner og menn på totalnivå. Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 21

22 3.6 Bransje, bedrift og geografisk preferanse ved jobbsøking Respondentene skulle svare på en av fire påstander knyttet til hvorvidt de søker jobber innenfor en bestemt bransje, en bestemt bedrift, et geografisk område, eller om de søkte stillinger de fant spesielt interessante. Svarene ble avgitt ved hjelp av en skala fra 1 til 5, der 1 var helt enig og 5 var helt uenig i påstandene, eks; Jeg søkte stillinger innen en ønsket bedrift. Vi har valgt å legge sammen alternativene 1-2, helt enig, enig og 4-5, uenig og helt uenig, slik at vi får grupperingene Enig, både/og og uenig. Det viser seg at de nyutdannede medlemmene våre har klare preferanser i jobbsøkingen (fig.13). 38 prosent har sagt seg enige eller helt enige i at de har søkt en stilling i en bestemt bedrift. Det at medlemmene ofte får seg jobb gjennom et allerede etablert forhold til en bedrift kan nok forklare svarene på dette spørsmålet. Det kan også tyde på at en del søker aktivt jobb hos bedrifter de finner attraktive. Mange har et ønske om hvor de ønsker å jobbe geografisk, 65 prosent, det samme gjelder vel så mye for bransjer og stillinger de oppfatter som spesielt interessante der henholdsvis 78 og 81 prosent sier seg enig at de aktivt prioriterer å søke på stillinger som passer disse kriteriene. Figur 13 Preferanse ved jobbsøking Jeg søkte, kun stillinger innen ønsket bedrift Jeg søkte, kun stillinger innen bestemt geografisk område Jeg søkte, kun stillinger innen ønsket bransje Jeg søkte, kun stillinger jeg oppfattet som spesielt interessante % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Enig Både og Uenig Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 22

23 3.7 Hvordan påvirkes geografisk preferanse av de økonomiske konjunkturene? Vi ser en klar sammenheng mellom betydningen av geografi og arbeidsledighet. Jo høyere arbeidsledigheten er, jo mindre legges det vekt på hvor jobben befinner seg geografisk. Medlemmene innser at de må senke kravene ved å utvide området de søker jobb innenfor, for å øke sine sjanser for å få jobb når tidene er dårligere (fig.14). Figur 14 viser prosentvis hvor mange som svarer at geografi ikke er viktig når de søker seg jobb, i forhold til mot arbeidsledigheten for nyutdannede. Figur 14 Geografisk preferanse og arbeidsledighet % 30 % 32.9 % 31.2 % Arbeidsledighet Geografi har ingen betydning 27.1 % 25 % 23.6 % 22.9 % 22.0 % 23.2 % 22.5 % 24.9 % 23.2 % 20 % 18.3 % 18.3 % 19.0 % 18.0 % 15 % 14.0 % 15.6 % 14.0 % 16.8 % 14.5 % 10 % 5 % 2.3 % 2.8 % 8.3 % 6.4 % 6.7 % 10.9 % 3.9 % 11.9 % 2.0 % 2.0 % 9.5 % 7.5 % 5.5 % 4.4 % 5.0 % 0 % Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 23

24 3.8 Søknadsprosessen blant de som er i jobb og blant de arbeidsledige Vi stiller i vår undersøkelse, spørsmålet om når kandidatene begynte jobbsøkingen. En del har valgt å ikke svare på spørsmålet. Årsaken til dette er uviss, men kan kanskje knyttes til at en del ikke har hatt behovet for å søke direkte, men at de har blitt kontaktet av arbeidsgiver, eller at de har hatt et etablert forhold til arbeidsgiver på forhånd ved at de har vært i eksisterende jobb under studiene. Det vi allikevel har sett gjennom mange år, er at de arbeidsledige begynner jobbsøkingen senere enn de som er i jobb. Oppimot 100 prosent av de som har fått jobb på målingstidspunktet, begynner ikke søkingen før året de er ferdige, 2013, det samme gjelder for 39 prosent av de som har fått seg jobb. Siden de arbeidsledige går på tvers av fagretninger, kan man ikke finne forskjellene her. Gjennomsnittlig har respondentene søkt på 6.8 jobber, standardavviket ligger på 16.7, det er stor spredning i antall stillinger respondentene har søkt, det samme gjelder ikke for antall intervju de har blitt innkalt til, ei heller hva gjelder antall førstegangsintervju de har vært innkalt til (tabell 6) 8. Tabell 6 Antall stillinger søkt Gj.snitt yrkesaktiv Gj.snitt arbeidsledige Gj.snitt totalt St.avvik Maksverdi Hvor mange stillinger har du søkt Hvor mange førstegangsintervju ble du innkalt til Hvor mange jobbtilbud har du fått Figur 15 Tidspunkt for arbeidssøking i jobb og arbeidsledige 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 2 % 3 % 1 % 2 % Før Kvartal Kvartal % 3. Kvartal % 4. Kvartal % 1. Kvartal % 9 % 29 % 2. Kvartal % 45 % 3. Kvartal % 4. Kvartal 2013 I jobb Arbeidssøkende 8 Standardavviket måler hvor stor variasjon og spredning det er i gjennomsnittsverdiene i svarene gitt. Jo større standardavvik, jo større spredning. Er tallene bortimot normalfordelt, vil ca 68% av svarene ligger i standardavvik fra gjennomsnittet Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 24

25 3.9 Hva har karakterer å si for muligheten til å få seg en jobb? Over 50 prosent av medlemmene fikk karakteren B på Mastergraden, 38 prosent fikk C. Ifølge Arnesen mfl (2013), skiller juristene og Sivilingeniørene seg ut med at det er flere blant dem som får karakteren B og C enn blant Humanister og Samfunnsvitere blant annet, noe som tyder på at karaktersystemet brukes forskjellig. B blir blant våre medlemmer ansett som å være en veldig god karakter, med god grunn. Vi ser ingen sammenheng i hvor mange som har fått seg jobb før studieslutt og karakterer i våre data, her er det kanskje snarere fagretningen studert som har en påvirkning, i hvert fall i såpass gode tider som det er nå blant Teknas medlemsgrupper. Karakter A B C D E Prosent Antall NA 3.10 Forhandlinger rundt lønnstilbudene I undersøkelsen får respondentene spørsmål om de forhandlet eller diskuterte lønnstilbudet de fikk av sin fremtidige arbeidsgiver. 78 prosent svarer at de aksepterte tilbudet uten noen øvrig diskusjon. Disse tallene har variert med 7 prosentpoeng i perioden mellom 2002 og Noe kan tyde på at tallene varierer i takt med den økonomiske utviklingen og også da i arbeidsledigheten blant de nyutdannede. Det er lettere å forhandle om bedre lønn når økonomien er god og etterspørselen stor. På en annen side kan det hende at respondentene føler at de får mer akseptable tilbud i gode tider. 21 prosent svarer at de forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna underveis før de aksepterte tilbudet. 8.6 prosent svarte at de forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna underveis (fig.16). Figur 16 Forhandlinger om lønn Ja, jeg forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna først/underveis Nei, jeg aksepterte tilbudet uten forhandlinger/diskusjoner Arbeidsledighet Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 25

26 3.11 Kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling Respondentene i privat sektor, fikk spørsmål om de kjenner til Teknas begynnerlønnsanbefaling. Det er 67 prosent som svarer at de ikke kjenner til den. 21 prosent av de nyutdannede medlemmene svarer at de både kjenner den, og bruker den aktivt i forbindelse med lønnsforhandlingene ved jobbsøking (fig.18). Figur 17 Kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling Nei Ja, benyttet den i lønnsforhandlinger Ja, men benyttet den ikke i lønnsforhandlinger Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 26

27 3.11 Studentenes bruk av Teknas tjenester generelt Vi spurte respondentene i hvilken grad de hadde benyttet seg av Teknas tjenester som studentmedlemmer. 27 prosent svarte at de ikke hadde benyttet noen av Teknas tilbud (fig.18). Flest har benyttet seg av jobbsøkerhåndboken til Tekna, 30 prosent. Så mange som 18 prosent, svarte at de hadde fått bistand ved gjennomlesning av jobbsøknad og CV, 4 prosent hadde benyttet seg av Teknas juridiske kontor, mest sannsynlig i forbindelse med jobbsøking. Det er mulig å krysse av for flere svaralternativer. Figur 18 Bruk av Teknas tjenester i prosent Jobbsøkerhåndboken 30 Ingen 27 Gjennomgang av arbeidskontrakt 18 Begynnerlønnsanbefalingen 9 Gjennomlesning av jobbsøknad og CV 7 Teknas jobbsøkerkurs Bistand fra Teknas juridiske kontor 4 5 Annet Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 27

28 3.12 Kjennskap til og bruk av Teknas lønnstatistikk Det er 71 prosent som svarer at de ikke kjenner til Teknas lønnstatistikk. 12 prosent kjenner til den og har benyttet den i lønnsforhandlinger ved kontraktinngåelse, og 17 prosent svarer at de kjenner statistikken, men at de ikke benyttet den i lønnsforhandlinger (fig.19) Figur 19 Kjennskap til og bruk av Teknas lønnstatistikk Nei Ja, benyttet den i lønnsforhandlinger Ja, men benyttet den ikke i lønnsforhandlinger Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 28

29 4 I jobb 4.1 Sektorvis fordeling Flesteparten av Teknas nyutdannede medlemmer fikk seg jobb i privat sektor og ønsket seg en jobb i denne sektoren også, 82 prosent. 12 prosent av respondentene begynte å jobbe i statlig sektor som tidligere nevnt (tabell 7 viser utviklingen over tid). Tabell 7 Sektorvis prosentfordeling Antall 2013 Privat Statlig Kommunal Spekter Annet Totalt Andelen medlemmer som har blitt ansatt i privat sektor har holdt seg stabil, men det er flere medlemmer som har gått til offentlig sektor i nedgangstider i 2004 og 2009/20010 (fig.20). Figur 20 Sektorvis fordeling Privat Statlig Kommunal Spekter Annet Lineær (Privat) Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 29

30 4.2 Sektorvis fordeling etter fagretning Industriell økonomi og Teknologiledelse (tidligere samfunnsvitenskap og teknologi ledelse) er den fagretningen der flest får seg jobb innenfor privat sektor, 95 prosent. Andelen er også stor innenfor Elektro og Telekom og Maskin blant annet (tabell 8, fig.21). Tabell 8 sektorvis fordeling etter fagretning Privat Stat Kommune/Fylkeskom Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Totalt Prosent Bygg ,7 Maskin ,2 Kjemi NA NA 87 10,8 Data & info.teknologi (IKT) NA NA 82 10,2 Ind.øk & teknologi ledelse NA NA NA NA 77 9,5 Elektro & telekom ,0 Geo & petroleumsteknikk NA NA 62 7,7 Fysikk/matematikk ,6 Marinteknikk ,9 Energi og miljø NA NA ,7 Planfag NA NA ,6 Biologi NA ,6 Totalt Figur 21 Sektorvis fordeling etter fagretning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Privat Stat Kommune Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 30

31 4.3 Type ansettelse Rundt 3 av 4 av Teknas nyutdannede blir fast ansatt når de går ut i jobb, 74 prosent, det er en litt lavere prosentandel enn i 2012 og Det er noe flere som velger å gå inn i en Trainèestilling enn ved forrige undersøkelse. Kun 1 prosent svarer at de går inn i en midlertidig urelevant stilling. Figur 22 Type ansettelse Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Fast ansettelse Dr.grads studium Trainee-stilling Selvstendig næringsdrivende/eget firma Midlertidig relevant arbeid Midlertidig ikke relevant arbeid Annet Figur 23 Type ansettelse Dr.grads studium Trainee-stilling Selvstendig næringsdrivende/eget firma Midlertidig ikke relevant arbeid Midlertidig relevant arbeid Fast ansettelse Vi ser at det er en høyere andel av midlertidig arbeid generelt sett i offentlig sektor enn i privat sektor. I kommunal og statlig sektor er det henholdsvis 21 og 25 prosent som er ansatt i midlertidig relevant arbeid, mens det er 6 og 2 prosent som er ansatt i midlertidig urelevant arbeid. I Statlig sektor er det 45 prosent som er ansatt i doktorgradsstillinger. Midlertidig arbeid er praktisk talt nesten ikke eksisterende i privat sektor, men det er 11 prosent som har gått inn i en Trainèe -stilling. Det samme gjelder for 8 prosent av de ansatte i statlig sektor. Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 31

32 Figur 24 Type ansettelse etter sektor 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kommune (n=33) Privat (n=644) Stat/Høyskoler (n=92) Selvstendig næringsdrivende/eget firma Annet Midlertidig ikke relevant arbeid Dr.grads studium Midlertidig relevant arbeid Trainee-stilling Fast ansettelse 4.4 Bransjefordeling Nyutdannede Tekna medlemmer blir ansatt i en rekke forskjellig bransjer, på tvers av fagretninger. Blant medlemmer som har studert Petroleum/Engineering, er det 15 prosent av disse som går inn i denne bransjen, resten går til, rådgivning, Bygg -og anlegg og Data/IT blant annet. Halvparten av de som har studert Bygg, får seg jobb innenfor Bygg og anlegg, resten går til rådgivning og kraftbransjen blant annet (fig 25). Figur 25 Fagretninger fordelt på bransje 100 % 90 % 80 % Biologi 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Planfag Energi og miljø Fysikk/matematikk Marinteknikk Geo & petroleumsteknikk Elektro & telekom 20 % Kjemi 10 % 0 % Ind.øk & teknologi ledelse Data & info.teknologi (IKT) Maskin Bygg Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 32

33 4.5 Relevant jobb i forhold til fagretning og utdanningsnivå Respondentene ble spurt om hvorvidt de hadde fått relevante jobber eller ikke mht fagretning og utdanningsnivå. Svarene ble avgitt på en 4 punkts skala, der en var; ikke i det hele tatt, og 4 var helt. Respondentene ble også gitt muligheten til å krysse av på kan ikke svare på spørsmålet, men få benyttet seg av dette alternativet. 61 prosent av de spurte svarte at fagretningen de hadde studert samsvarte helt med stillingen de hadde fått. På totalnivå, var det 64 prosent som svarte at stillingen samsvarte helt med fagretningen de har studert. 90 prosent mener at stillingen samsvarer helt eller delvis. Det er få som svarer at stillingen bare samsvarer delvis med fagretningen de har studert (fig.23). Det har vært en oppadgående trend siden 2001 hva det gjelder medlemmer som svarer at stillingen samsvarer helt med fagretningen de har studert. Respondentene blir også spurt om stillingen de har fått samsvarer med utdanningsnivået deres. Det er 71 prosent som svarer at stillingen de har fått samsvarer helt med utdanningsnivået sitt, 93.9 prosent svarer helt/delvis totalt. Her er det også en oppadgående trend siden 2001 (fig.24) Det at det er så mange som svarer at stillingen samsvarer med fagretning og utdanningsnivå, kan nok ha noe det Arnesen mfl (2013) mener er en sterk kobling mellom utdanning og stillingen man får. Denne koblingen er vesentlig svakere innen samfunnsvitenskap og Humaniora blant annet. En stadig sterkere kobling mellom næringslivet og lærestedene, er nok også med på å forsterke denne koblingen. Spesielt der lokalt behov for arbeidskraft påvirker studietilbudet og oppbygningen av studiene. Figur 26 Jobbens samsvar med fagretning Helt Delvis I noen grad Ikke i det hele tatt Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 33

34 Figur 27 Jobbens samsvar med utdanningsnivå Helt Delvis I noen grad Ikke i det hele tatt Ser vi på fagretninger, finner vi at det er en del variasjoner. I Geo- Petroleumsteknikk, Bygg, Marinteknikk og Energi og miljø, er det flest som svarer at stillingen de har fått samsvarer helt med deres fagretning. Innenfor Elektro & Telekom, Fysikk/Matte, Kjemi og Biologi blant annet, er det færre som svarer at stillingen samsvarer helt med fagretningen. 74 prosent av de som har studert Fysikk/matte svarer at stillingen samsvarer med fagretningen, resten av respondentene innenfor fagretningen gjør det ikke. Figur 28 Samsvar mellom stilling og fagretning Delvis/helt Delvis Helt Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 34

35 Når det gjelder hvorvidt stillingen samsvarer med utdanningsnivået er det 64 prosent totalt som svarer at den samsvarer helt. Færrest innfor Fysikk/Matte svarer at stillingen samsvarer, mens det er flest innenfor Data/IT, Geo- Petrolemsteknikk og Bygg som svarer at stillingen samsvarer (fig.30). Det at jobben samsvarer med fagretning og nivå kan ha noe å si på tilfredshet med jobben man har fått. Figur 29 Samsvar mellom stilling og utdanningsnivå Delvis/helt Delvis Helt Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 35

36 Aksetittel Arbeidsmarkedsundersøkelsen Jobbens beliggenhet mot lærestedets I undersøkelsen, får respondentene spørsmål om hvilket fylke de kommer fra, og hvor arbeidsplassen deres er lokalisert. Dette spørsmålet stilles for å finne ut av i hvilken grad de nyutdannede holder seg i området der studiestedet ligger når de får seg jobb. I mange tilfeller ser vi at mange av studentene finner seg jobber innefor samme område som de har studert i (fig. 31). 70 prosent av de som har studert ved Universitet i Oslo får seg jobb i Oslo, 71 prosent av de som har studert ved Universitetet i Stavanger, får seg jobb i Stavanger og 73 prosent av de som har studert ved Universitetet i Tromsø, får seg jobb i Troms fylke. NB: Tallene er såpass små at det ikke kan gjøres noe testing på om det er noe valid statistisk sammenheng i tallene. Årsakene til at respondentene får seg jobb i nærheten av lærestedet kan være mange. En forklaring kan være at studieretningene ved det enkelte lærestedet kan være tilpasset det lokale næringslivet, som Olje og Petroleumsfag i Stavanger, en annen mulighet kan være at studentene søker seg til nærmeste Universitet i forhold til sin hjemplass, eller at det er god rekrutteringsvirksomhet generelt i det lokale næringslivet og det enkelte studiestedet. Respondentene får også et spørsmål i undersøkelsen om hvilket fylke i landet de opprinnelig kommer fra før de begynner å studere. 68 prosent av de nyutdannede kommer fra Rogaland, Hordaland og Vest-Agder. 64 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen kommer fra Hordaland eller Rogaland. Det er store muligheter for at man starter å studere ved et lærested i nærheten av der man kommer fra. Figur 30 Lærested og bedriftslokalisering Akersh us Hordal and Oslo Rogala nd Sør Utland Vestfol Trønde et d lag Møre og Romsd al Vest- Busker Agder ud Telema rk Nord Trønde lag Troms Østfold Opplan d Nordla nd Sogn og Hedma Fjorda rk ne Aust- Finnma Agder rk NTNU UiO UiB UiTr NMBU UiS UiA Utlandet Totalt Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 36

37 4.7 Tilfredshet med jobb På en skala fra 1 til 5, der 1 var svært lite tilfreds, til 5 svært tilfreds, ble medlemmene spurt om hvor fornøyde de var med jobben de hadde fått. De fleste av Teknas medlemmer svarer at de er fornøyd, 91 prosent svarer at de enten er fornøyde eller svært fornøyde totalt, gjennomsnittet er 4.5 (tabell 9 fig.31). Standardavviket i tabell 9 forteller litt om variasjonen i datagrunnlaget. Figur 31 viser hvordan fordelingen av svarene på dette spørsmålet er. Standardavviket totalt sett er 0.78, jo større standardavviket er jo større spredning er det på svarene. Svarene er ikke jevnt fordelt, men man har en klar positiv venstreskjev vridning. Biologi har størst standardavvik av fagretningene (tabell 9), det er her svarene spriker mest. De fleste svarer 4 og 5 på skalaen, men du har noen uteliggere, bortimot 10 prosent som svarer 1 på spørsmålet. Figur 31 Tilfredshet med jobb totalt sett i prosent svært lite fornøyd Svært fornøyd I følge Arnesen et. al (2013) er variabelen at en får utnyttet sine kunnskaper og ferdigheter, det som har størst betydning for hvorvidt man er tilfreds med sin jobb eller ikke. NIFU sammenligner i sin undersøkelse Humanister, Jurister, Psykologer, Samfunnsvitere, Sivilingeniører og realister. Undersøkelsen viser at de aller fleste gruppene er svært fornøyde eller litt fornøyde med jobben, mens Sivilingeniører og realister ligger i tet. Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 37

38 Tabell 9 Tilfredshet innenfor de forskjellige fagretningene Mean Std Dev Minimum Maximum Mode Range N Geo & petroleumsteknikk Bygg Planfag Maskin Elektro & telekom Data & info.teknologi (IKT) Fysikk/matematikk Kjemi Biologi Marinteknikk Ind.øk & teknologi ledelse Energi og miljø Totalt Under er det en oversikt over tilfredsheten etter fagretninger; Landbruksfag, Havbruk og sjømat og annet er fjernet, da antallet innenfor disse gruppene var for lavt (tabell 9 fig.31). Figur 32 Gjennomsnittlig tilfredshet med jobb innenfor forskjellige fagretninger Biologi 4.0 Elektro & telekom Data & info.teknologi (IKT) Fysikk/matematikk Kjemi Energi og miljø Maskin Planfag Ind.øk & teknologi ledelse Marinteknikk Geo & petroleumsteknikk Bygg Gj.snitt Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 38

39 4.8 Tilfredshet med studiet Totalt sett er respondentene fornøyde med studiet sitt, 93 prosent svarer at de er fornøyde totalt (fig.33). Figur 33 Tilfredshet med studiet totalt i prosent svært lite fornøyd Svært fornøyd I NIFUs undersøkelse Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen blant ulike grupper av nyutdannede (2012) svarte 88.4 prosent av de spurte respondentene, med høyere grad innenfor Naturvitenskapelige, tekniske eller håndverksfag, at det er litt fornøyde eller svært fornøyde med lærestedet de har studert ved totalt sett. Figur 34 Tilfredhet med studiet Mean Std Dev Minimum Maximum Mode Range N Geo & petroleumsteknikk Bygg Planfag Maskin Elektro & telekom Data & info.teknologi (IKT) Fysikk/matematikk Kjemi Biologi Marinteknikk Ind.øk & teknologi ledelse Energi og miljø Totalt Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 39

40 4.9 Pensjonsordning Statlig og kommunal sektor har tariffbestemt ytelsesbasert pensjonsordning, bestemt med hhv. lov og tariffavtale. I privat sektor er det flere og flere bedrifter som går over fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte ordninger. Respondentene svarer på et spørsmål om de har kjennskap til bedriftens pensjonsordning, er tallene lite endret siden forrige undersøkelse. 53 prosent svarer at de har innskuddsbasert pensjonsordning, 10 prosent at de har ytelse og 36.6 prosent svarer at de ikke vet hva slags ordning de har totalt sett. Målet vil være å redusere andelen som ikke kjenner til sine egne pensjonsrettigheter, siden pensjonsrettighetene utgjør en viktig del av den ansattes kontraktsbetingelser. I privat sektor er det 33 prosent som svarer at de ikke har kjennskap til pensjonsordningen i bedriften de er ansatt i. 58 prosent svarer at de har innskuddsbasert ordning. I Teknas årlige lønnsundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer, svarer 29.5 prosent at de har ytelsesbasert pensjonsordning, 49.3 prosent at de har innskuddsbasert ordning, 20.7 prosent vet ikke hva slags ordning de har. Figur 35 Kjenner respondentene sin egen pensjonsordning? Stat Privat Kommune/Fylkeskom % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja, bedriften har ytelsesbasert pensjonsordning Ja, bedriften har innskuddsbasert pensjonsordning Har ikke kjennskap til bedriftens pensjonsordning Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 40

41 4.10 Teknagruppe på arbeidsplassen Respondentene som jobber i privat sektor, får spørsmål om det er Teknagruppe på deres arbeidsplass. Like mange som ved fjorårets undersøkelse svarer at det er gruppe der de jobber, 38 prosent (284 personer). 11 prosent svarer at det er gruppe, men at de ikke er medlem av den (84 personer). 19 prosent svarer at det ikke er gruppe på arbeidsplassen, 32 prosent svarer at de ikke vet om det er gruppe eller ikke (fig.33). Figur 36 Bedriftsgruppe på arbeidsplassen Vet ikke 31.5 Nei, det er ikke bedriftsgruppe/bedriftsgruppe i bedriften hvor jeg jobber 18.8 Ja, det er bedriftsgruppe/teknagruppe, men jeg er ikke medlem 11.4 Ja, det er bedriftsgruppe/teknagruppe og jeg er medlem Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 41

42 5 Studietiden 5.1 Bruk av deltidsjobb 51 prosent av respondentene svarer at de har hatt deltidsjobb i løpet av studietiden, 2 prosent har hatt fulltidsjobb. 45 prosent av de som svarer at de har hatt deltidsjobb i løpet av studietiden, har i gjennomsnitt jobbet 10 timer eller mer, men det er store variasjoner i tallene, standardavviket er av 4 svarer at deltidsjobben de hadde var helt relevant i forhold til studiene, mens 37 prosent svarer at den ikke var relevant. Andelen studenter som har deltidsjobb har økt jevnt og trutt de siste 15 årene (fig. 37). I 1998 var det 40 prosent som oppga at de hadde deltidsjobb, i 2013 er det over 10 prosentpoeng flere som svarer det samme. Figur 37 Deltidsjobb blant studentene Deltid Lineær (Deltid) Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 42

43 5.2 Involvering i organisasjonsarbeid 56 prosent av kvinnene og 50 prosent av mennene svarer at de har drevet med organisasjonsarbeid i løpet av studietiden. Hva slags organisasjonsarbeid de har bedrevet, har vi ikke spurt respondentene om. Figur 38 Involvering i organisasjonsarbeid i løpet av studietiden Kvinner Menn Totalt Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 43

44 5,3 Studier i utlandet 4 prosent av respondentene har tatt en helgrad ved et utenlandsk lærested. 32 prosent har tatt en delgrad. 64 prosent av respondentene svarer at de ikke har studert ved et utenlands lærested (fig.39) Tallene har holdt seg stabile over flere år. Utenlandsgradene går på tvers av fagretning. Figur 39 Studier i utlandet Ja, helgrad i utlandet Ja, delgrad i utlandet Nei I følge Lånekassen var det norske studenter som tok hele utdanningen sin i utlandet 2012/2013, noe som tilsvarer en økning på seks prosent. Imidlertid har i følge lånekassen antall studenter som valgte å ta deler av utdanningen sin utenfor Norge, nærmest stått på stedet hvil delstudenter i I 2012/2013 oppgir Lånekassen at det var 961 som tok en delgrad i Naturvitenskap og teknologi i utlandet på masternivå, og at 466 tok en helgrad (fig.40). 9 Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 44

45 Figur 40 Studenter i utlandet på totalnivå Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 45

46 6 Forventningene til medlemskap i Tekna 6.1 Tekna som sikkerhetsnett De nyutdannede blir spurt i et åpent spørsmål om hva de forventer av sitt Tekna medlemskap. Det var mulig å la dette spørsmålet stå ubesvart. Åpne spørsmål gir respondenten selv muligheten til å ordlegge hva de forventer, uten at man må krysse av i predefinerte bokser. Slik kan man avdekke ting man ellers ikke ville ha tenkt på. Mange benyttet anledningen til å skrive hva de forventet seg. Hva de som ikke svarer på spørsmålet forventer seg, kan man jo bare spekulere i. Det kan hende at de ikke tok seg tid til å svare på spørsmålet, eller at de ikke har klart for seg hva det er de forventer av medlemskapet. Virkeligheten er nok en kombinasjon av de to aspektene. Flesteparten av medlemmene som har svart på dette spørsmålet, har en forventing om hjelp fra Tekna om noe uventet og negativt skulle skje i deres arbeidsforhold, det å ha et sikkerhetsnett i ryggen dersom det skulle være nødvendig. Nest etter det juridiske aspektet generelt, nevner flest at Tekna kan hjelpe dem med å få en mest rettferdig og best mulig lønn i deres arbeidsforhold, ofte i kombinasjon med den generelle juridiske tilbakemeldingen. Kommentaren under beskriver dette; At Tekna forhandler frem rimelig lønn for meg på min arbeidsplass og eventuelt hjelper meg dersom jeg skal bli urettferdig behandlet eller lignende på arbeidsplassen. I tillegg til sikkerhetsnettet i en jobbsituasjon fagforeningsmedlemskap gir, er det mange som også legger vekt på hva Tekna kan bidra med på det faglige planet, mange nevner dette i kommentarene; At Tekna er der for meg når jeg trenger hjelp og at Tekna kan bidra til at jeg kan videreutvikle meg faglig og som menneske. Forventningene til et Tekna medlemskap kan naturlig nok variere noe mellom medlemmene. Når det gjelder de engelskspråklige medlemmene, ønsker disse seg ikke uventet mer informasjon og oppfølging på engelsk: Help in getting of Norwegian language skills for graduates (who finished studying on master programs only in English). Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 46

47 Some interesting training/seminar was held using Norwegian, it would be better if it is also held using English. 6.2 Den tilretteleggende fagforeningen Noen av medlemmene, inkludert noen av de engelskspråklige, forventer seg bistand til å finne seg en jobb og mer informasjon om eksisterende arbeidsgiver, som medlemmer av Tekna. Er det slik at dette er behov og forventinger blant flere av våre medlemmer, vil man måtte dreie foreningen mot en enda mer tilretteleggende organisasjon på en individuell basis, enn man allerede gjør i dag. Ingebrigtsen (2002) redegjør for i rapporten Fagorganisasjoners utfordringer i en brytningstid, en modell der man i de senere år har sett dreining, fra en fagforening som en massebevegelse, mot en mer tilretteleggende forening, der lokal lønnsdannelse, inngår i modellen. De tre kommentarene under vitner om høye forventninger i forhold til hva Tekna kan bidra med ved arbeidsøking blant annet; I hope that I will get assistance from Tekna in finding my next job that will enable me to have a good jump in my income. I have thought about many choices as working offshore or working as a consultant. This includes information about how to get the job and what should be taken into account and how much to expect as income. I expected to have more information regarding the working environment, salary and benefit from the company where we will work. Help in a search of job in Norway. Det er også noen av de norsktalende medlemmene som nevner at de ønsker hjelp i forbindelse med jobbsøking; Arbeidsveiledning. Hjelp til å finne den riktige jobben til den riktige ingeniøren Oversikt over bedrifter som ønsker nyutdannede i mitt fagområde Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 47

48 Referanser; Arnesen C Å, Støren LA, Wiers-Jensen J (2012) Kandidatundersøkelsen; NIFU Rapport 39/2012 Oslo; NIFU Ingebrigtsen, Bente Aina.(2002) Fagorganisasjoners utfordringer i en brytningstid. Nordlandsforskning; NF-notat nr.1012/2003 Arnesen C Å, Støren LA, Wiers-Jensen J (2013) Tre år etter mastergraden- arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med jobb og utdanning; NIFU Rapport 41/2013 Oslo;NIFU Tekna- Teknisk naturviteskapelige forening; Lønnsundersøkelse , Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2013, KS Rapport Nettsteder; Tekna- Teknisk naturvitenskapelige forening Samfunnspolitisk seksjon Side 48