1. FORORD METODE OG GJENNOMFØRING SAMMENDRAG... 4 BEGREPER OG DEFINISJONER INNLEDNING... 7

Transkript

1 Arbeidsmarkedsundersøkelse n E k s a m e n s k a n d i d a t e r v å r e n 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD METODE OG GJENNOMFØRING SAMMENDRAG... 4 BEGREPER OG DEFINISJONER INNLEDNING OMFANG OG SVARPROSENT... 8 ANTALL EKSAMENSKANDIDATER OG SVARPROSENT STATUS VÅRKANDIDATENE PR. 1. NOVEMBER STATUS PR.1.NOVEMBER 2010 PR LÆRESTED UTVIKLINGSTALL ARBEIDSSØKENDE KANDIDATER SOM HAR FÅTT ARBEID ANDEL KANDIDATER SOM HAR FÅTT JOBB FØR STUDIESLUTT KANDIDATER SOM HAR FÅTT ARBEID FØR STUDIESLUTT, SEKTORVIS FORDELING ANDEL KANDIDATER SOM FIKK JOBB FØR STUDIEAVSLUTNING (FORDELT PÅ FAGRETNING) ANDEL SOM HAR FÅTT JOBB FØR AVSLUTTET STUDIE ETTER KARAKTER PRIVAT SEKTOR HVORDAN KANDIDATENE FIKK SIN FØRSTE JOBB FORDELING PR.LÆRESTED HVOR JOBBER KANDIDATENE GEOGRAFISK? ANTALL SØKNADER, FØRSTEGANGSINTERVJUER OG JOBBTILBUD HVOR STOR ANDEL AV STUDENTENE HAR STUDERT I UTLANDET? FORHANDLING AV LØNN VED ANSETTELSE FORHANDLING AV LØNN KNYTTET OPP TIL FAKTISK BEGYNNERLØNN KJENNSKAP TIL BEDRIFTENS PENSJONSORDNING KJENNSKAP TIL TEKNAS LØNNSSTATISTIKK BLANT DE SOM HAR FÅTT SEG JOBB PR.1.NOVEMBER KJENNSKAP TIL TEKNAS BEGYNNERLØNNSANBEFALING (PRIVAT SEKTOR) SKRIFTLIG KONTRAKT I FORBINDELSE MED ARBEIDSFORHOLDET STILLINGENS SAMSVAR MED UTDANNINGENS NIVÅ OG FAGRETNING STILLINGENS SAMSVAR MED FAGRETNING STILLINGENS SAMSVAR MED UTDANNINGSNIVÅ KANDIDATER FORDELT PÅ SEKTOR SEKTORER FORDELT PÅ STUDIESTED OG FAGRETNING SEKTORER FORDELT PÅ FAGRETNING HVOR LENGE PLANLEGGER DU Å STÅ I NÅVÆRENDE JOBB? ANSETTELSESTYPE ETTER SEKTOR SEKTORVIS PREFERANSE ETTER KJØNN PREFERANSE PÅ UTVALGTE STILLINGER ANSETTELSESTYPE ETTER KJØNN VEDLEGG; DET POSTALE SPØRRESKJEMAET Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1

3 1. Forord Hvert år høst og vår gjennomfører Tekna en arbeidsmarkedsundersøkelse blant sine nyutdannede medlemmer. Vår undersøkelsen omhandler alle medlemmer vi har registrert med avsluttende eksamen fra januar til juli inneværende år, høst undersøkelsen omhandler medlemmer som er registrert med avsluttende eksamen fra januar til juli. Undersøkelsen belyser ulike temaer omkring jobbsøkeprosessen og overgangen fra studenttilværelsen til arbeidslivet. Formålet med Arbeidsmarkedsundersøkelsen er å følge opp arbeidsmarkedssituasjonen blant Teknas nyutdannede medlemmer. I tillegg er hensikten å følge trendene for nyutdannede på arbeidsmarkedet. Norske bedrifter er mer positive til å rekruttere i år enn i finanskriseåret 2009, og mangelen på arbeidskraft øker innenfor mange næringer. Det viser NAVs bedriftsundersøkelse for 2010, og gjenspeiles også i denne undersøkelsen. 30 prosent av industribedriftene regner med å øke bemanningen i år. Det samme gjør 32 prosent av bedriftene innenfor byggenæringen. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 2

4 2. Metode og gjennomføring Arbeidsmarkedsundersøkelsen for vårkandidatene 2010 har inkludert i år, vært gjennomført for 23 gang på rad, med unntak av 1989-kullet. Første undersøkelse ble gjennomført i Målgruppen for denne undersøkelsen er kandidater som ble uteksaminert i tidsrommet januar juli 2010.Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse er gjennomført blant våre nyutdannede medlemmer, kandidater med eksamen på Masternivå eller tilsvarende innenfor høyere teknisk naturvitenskapelig utdanning. Undersøkelsen gir status pr 1. november Teknas eksamenskandidater 2010 er definert som medlemmer som har avlagt avsluttende eksamen, diplom- eller hovedoppgave i løpet av januar juli Undersøkelsen ble avsluttet 15. desember Arbeidsmarkedsundersøkelsen har siden 2002, i utgangspunktet blitt gjennomført som en webundersøkelse via et internt brukt spørreverktøy Confirmit. En direkte lenke til undersøkelsen blir sendt på e-post til målgruppen. De som etter 2 e-post purringer ikke svarte på undersøkelsen, eller av annen grunn ikke fikk tilgang til undersøkelsen ved inaktiv eller feil adresse, fikk invitasjon til enten å svare via en unik lenke til undersøkelsen via våre nettsider med et brukernavn og passord, gjennom et postalt brev, eller å svare på undersøkelsen via et postalt spørreskjema. Undersøkelsen ble purret 4 ganger på e-post og 1 gang per post. Endringer i e-post adresser ble det justert for underveis. De medlemmene som enten hadde meldt seg ut av Tekna eller har utsatt eksamen, har blitt ekskludert fra utvalget. Fra og med vårsemesteret 2002 er undersøkelsen blitt gjennomført noe annerledes enn tidligere år. Dette har sammenheng med at sivilingeniørstudiet på NTNU ble endret, slik at flesteparten av studentene nå går ut til sommeren i motsetning til tidligere da de fleste avsluttet til jul. Tidligere undersøkelser omfattet alle som tok eksamen foregående år. Dette innebærer at en del av de spurte hadde avsluttet studiet opptil ett år og 5 måneder før måletidspunktet. Fra 2002 var sivilingeniør studiet ved NTNU 4,5 år. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 3

5 3. Sammendrag 856 medlemmer av de 1377 i utvalget registrert med eksamen våren 2010, svarte på spørsmålet om sin egen status pr.1.november prosent av disse, 739 personer, sier at de er i jobb, har fått jobb som de skal tiltre senere, eller har startet et doktorgradstudium pr.1.november Total andel arbeidssøkende, inkludert kandidater som fortsetter utdanning eller lignende, men som søker aktivt etter jobb, var pr.1.november ,5 prosent, og utgjorde 64 personer. Situasjonen er bedre for nyutdannede i år i forhold til i fjor, men fortsatt en del høyere enn blant de andre medlemsberettigede av Tekna. 79 prosent av de spurte som er i jobb, fikk seg jobb før de var ferdig utdannet, dette ligger omtrent på samme nivå som ved fjorårets undersøkelse. Flest kandidater fra NTNU, Universitetet i Stavanger og studenter fra utlandet har fått seg jobb pr.1.november. Disse tallene kan knyttes til fagretning, der enkelte læresteder har en større mengde studenter innenfor fagretninger som er mer ettertraktet enn andre. Flest av de som svarer at de har fått seg jobb før studieslutt, er uteksaminert ved Universitetet i Stavanger ved årets undersøkelse, 88 prosent. 77 prosent av de som har fått seg jobb før studieslutt, fikk seg jobb innenfor privat sektor, det er en del færre enn i 2008, men flere enn i ,2 prosent av kandidatene totalt, har fått jobb i privat sektor. 19 prosent jobber i statlig sektor, 8 prosent av medlemmene jobber i Spekter og 7 prosent av medlemmene jobber i kommunal sektor (tabell 20). Resultatene viser at fagretningen som generelt sett lettere gir muligheter for jobb er Bygg (93 prosent). Fagretningen med lavest andel kandidater som fikk jobb før de var ferdig utdannet ved årets undersøkelse er Fysikk/matematikk (67 prosent) og kjemi (57 prosent). Den vanligste innfallsporten til jobb er via etablert forhold til bedriften, gjerne gjennom Prosjektoppgave eller sommerjobb. 25,3 prosent av kandidatene fikk i år jobb på denne måten. Ser vi på lærestedene individuelt, finner vi at NTNU studentene, i større grad får seg jobb i Sør Trøndelag, prosentvis i forhold til de andre, selv om de også sprer seg over andre områder Dette kan ha noe med at det er så mange relativt sett som uteksamineres ved NTNU. 42 prosent av UMB studentene får seg jobb i Oslo, 62 prosent av studentene fra Universitetet i Oslo, får seg jobb i Oslo, 79 prosent av studentene fra Universitetet i Stavanger, begynner å jobbe i Rogaland, mens mange av studentene fra Universitetet i Bergen får seg jobb i Hordaland. 3 av 4 aksepterer lønnstilbudet de får uten å forhandle om bedre lønn generelt sett (tabell 11). Det er 5 prosent flere menn enn kvinner som sier at de ikke har forhandlet på lønn. 4 av 5 kvinner som kjenner til lønnsstatistikken benytter den ikke. Når vi spør kandidatene om deres kjennskap til Teknas lønnsstatistikk og begynnerlønnsanbefaling for privat sektor, ser vi at mange ikke kjenner til disse, 63 prosent kjenner ikke lønnsstatistikken (tabell 14), 60 prosent kjenner ikke begynnerlønnsanbefalingen i privat sektor (tabell 15). Flere menn enn kvinner forhandler på lønn. Kjennskapen til bedriftenes pensjonsordning er mindre enn de foregående årene. Det er 44 prosent som svarer, av kandidatene som hadde jobb pr 1. november 2010, at de ikke har kjennskap til hvorvidt bedriften har en ytelsesbasert eller innskuddsbasert pensjonsordning. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 4

6 80 prosent av mennene foretrekker å jobbe innenfor privat sektor, 60 prosent av kvinnene. 16 prosent av kvinnene svarer at de foretrekker å jobbe innenfor Stat/Universitet og Høgskole, mens 8 prosent av mennene ønsker det samme. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 5

7 Begreper og definisjoner Eksamenskandidater våren 2010 Arbeidssøkende Kandidater med teknisk-naturvitenskapelig utdanning på masternivå som har avlagt avsluttende eksamen, diplom- eller hovedoppgave i løpet av januar juli 2010, og kvalifiserer for medlemskap i Tekna. Kandidater som pr 1. november 2010 er arbeidsledig, eller som fortsetter utdanning, kurs innen enkelte fag, men som allikevel søker aktivt etter jobb. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 6

8 4. Innledning Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse gir et bilde av hvordan overgangen fra studenttilværelsen til arbeidsmarkedet har vært for de nyutdannede medlemmene i organisasjonen. Den danner et grunnlag for Teknas arbeid med arbeidsmarkedsspørsmål og sysselsettingspolitikk. Rapporten benyttes på jobbsøkerkurs, og gjøres tilgjengelig for medlemmene som ønsker informasjon om hvordan arbeidsmarkedet er, og til å hjelpe med jobbsøkerstrategier blant annet. Kandidatene vil bli stilt en rekke spørsmål, ikke alle svarene er fremstilt i rapporten, fordi man fra gang til gang ønsker å fokusere på enkelte ting som det er verdt å se nærmere på. Spørreskjemaet er vedlagt bakerst, slik at man kan se hva Tekna har generell tall på fra undersøkelsen. Neste arbeidsmarkedsundersøkelse blir gjennomført for Teknas høst kandidater etter 1. mai 2011, med status for høstkandidatene I og med at det uteksamineres vesentlig færre høstkandidater, vil det ikke skrives noen utfyllende rapport fra denne undersøkelsen. Tallene vil kun gi oss tendensene på arbeidsmarkedet. Svarene fremstilles i Powerpoint format. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 7

9 5. Omfang og svarprosent Undersøkelsen ble sendt ut til 1408 medlemmer, som hadde oppgitt at de planla å ta eksamen våren kandidater har blitt ekskludert fra undersøkelsen, da de svarte at de enten allerede hadde tatt eller utsatt eksamen. Noen har også meldt seg ut av Tekna i løpet av undersøkelsen Nytt brutto utvalg ble 1377 personer. Det er drøye 100 flere enn i 2009, og er en positiv utvikling. Ufullstendige svar er inkludert i den grad at kandidaten har svart på status pr.1.november spørsmålet. Dette betyr at antall svar ikke er konsistent gjennom hele undersøkelsen. Noen spørsmål kan stå ubesvart, noe som også kan gjøre antall svar gitt på enkelt spørsmål forskjellig. 843 personer fullførte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 61,2 prosent. Det er en nedgang fra undersøkelsen i 2009, som hadde en svarprosent på 66,4 prosent. Best svarprosent i er det fra Universitetet i Oslo og Universitet i Agder. Vi ser ikke noe entydig mønster sammenlignet med 2009 undersøkelsen i svarprosent, denne synes å svinge fra år til år ved de ulike studiestedene. I 2009 var det høyest svarprosent blant kandidatene uteksaminert fra NTNU og Universitetet i Tromsø. Svarprosenten blant kvinnene er den samme som i medlemsmassen generelt, 30,2 prosent, men den er noe høyere enn den var i 2009 (tabell 1). Antall eksamenskandidater og svarprosent Tabell 1 Antall Tekna kandidater, besvarte skjema og kvinneandel fordelt på studiested Antall eksamenskandidater Svarprosent Antall % av total % kvinner Antall % av studiested %kvinner NTNU ,5 % 26,2 % ,3 % 16,1 % UiO 108 7,8 % 36,1 % 78 72,2 % 33,3 % UiS 93 6,8 % 28,0 % 39 41,9 % 33,3 % UiB 86 6,2 % 44,2 % 43 50,0 % 44,2 % UMB 85 6,2 % 43,5 % 50 58,8 % 48,0 % Utlandet 53 3,8 % 37,7 % 29 54,7 % 44,8 % UiA 27 2,0 % 14,8 % 21 77,8 % 4,8 % UiTø 19 1,4 % 52,6 % 6 31,6 % 16,7 % HiT 17 1,2 % 29,4 % 5 29,4 % 20,0 % HiN 16 1,2 % 50,0 % 9 56,3 % 44,4 % Andre i Norge 26 1,9 % 23,1 % 18 69,2 % 33,3 % Totalt % 30,2 % ,2 % 30,2 % Fordelingen av eksamenskandidater bærer preg av at NTNU har en enestående posisjon innenfor tekniske og naturvitenskapelige utdanninger i Norge, og har hatt det i hundre år. Samtidig er det positivt at antallet og andelen Tekna -kandidater øker ved de fleste andre lærestedene sammenliknet med tidligere undersøkelser. Det kan tyde på at miljøene vokser flere steder i Norge, og det er positivt med tanke på tilgang til studier, kvaliteten på studiene og mulighetene for å utvikle og fremme nyskaping i fagene i samspill med lokalt og regionalt næringsliv. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 8

10 6. Status vårkandidatene pr. 1. november medlemmer av de 1377 i utvalget, svarte på spørsmålet om sin egen status pr.1.november 2010 (alle respondentene har ikke fullført undersøkelsen). 86 prosent av disse, 739 personer, sier at de er i jobb, har fått jobb som de skal tiltre senere, eller har startet et doktorgradstudium pr.1.november Total andel arbeidssøkende, inkludert kandidater som fortsetter utdanning eller lignende, men som søker aktivt etter jobb, var pr.1.november ,5 prosent, og utgjorde 64 personer. En del av de som har svart annet på dette spørsmålet er i midlertidige deltids stillinger, eller i en urelevant jobb (tabell 2). Pr utgangen av 2010 var 2693 registrert som helt arbeidsledige hos NAV, noe som utgjør 1,3 prosent av arbeidstyrken for ingeniør- og ikt-fag (arbeidsledigheten blant sivilingeniører lå på 0,7 prosent). Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra utgangen av 2009, på generell basis. Beholdningen av ledige stillinger innen ingeniør- og ikt-fag var 2159 ved utgangen av 2010, mot 2179 i Dette viser at situasjonen er bedre for nyutdannede i år i forhold til i fjor, sammenlignet med andre medlemsberettigede av Tekna. Tabell 2 Status pr.1.november 2010 for nyutdannede KJONN Kvinne Mann Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent I inntektsgivende arbeid , , ,6 Har fått jobb, men skal tiltre senere 3 1,2 8 1,3 11 1,3 Doktorgradsstudium 20 7,8 35 5,8 55 6,4 Har fått jobb totalt , , ,3 Arbeidsledig, men søker aktivt jobb 19 7,4 34 5,7 53 6,2 Fortsetter utdanning,kurs, enkelte fag, men søker aktivt etter jobb 4 1,6 7 1,2 11 1,3 Arbeidsledig totalt 23 9,0 41 6,9 64 7,5 Fortsetter høyere utdanning(på heltid) 10 3,9 27 4,5 37 4,3 Omsorgs eller svangerskapspermisjon.. 1 0,2 1 0,1 Annet 6 2,3 9 1,5 15 1,8 Totalt Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 9

11 Tabell 3 viser utviklingen blant eksamenskandidatene de 5 siste årene. Tallene viser at ledigheten har gått litt ned fra i fjor. NAVs tall fra en undersøkelse basert på industribedrifters egne forventninger når det gjelder sysselsetting ett år frem i tid, viser at optimismen har økt kraftig det siste året og at 34 prosent av industribedriftene forventes å øke sysselsettingen. Bedrifter innenfor petroleum og kjemiske produkter har størst tro på fremtiden målt i forventing om økt sysselsetting ett år frem i tid. Informasjon og kommunikasjon er også optimistiske. Denne økte optimismen og økt satsning på prosjekter som tidligere er lagt på is, kan ha hatt utslag på våre ledighetstall for nyutdannede. Det er allikevel en del bransjemessige forskjeller. I byggebransjen er for eksempel ikke optimismen like stor. Effektene av dette er det verdt å se på fremover. Tabell 3 Status pr.1.november 2010, utvikling for eksamenskandidater i tidsrommet I prosent Status vår 2006 vår 2007 vår 2008 vår 2009 vår 2010 Har fått arbeid, hvorav 94,5 96,7 97,2 86,8 86,3 I inntektsgivende arbeid 87,1 90,2 91,8 79,0 78,6 Har fått jobb, men skal tiltre senere 2,8 0,7 0,9 1,6 1,3 Doktorgradsstudium 4,6 5,8 4,4 6,3 6,4 Arbeidssøkende, hvorav 3,9 2,0 2,0 9,5 7,5 Arbeidsledig, men søker aktivt jobb 2,9 1,7 1,8 7,2 6,2 Fortsetter utdanning, kurs, enkelte fag 1,0 0,3 0,2 2,3 1,3 men søker aktivt etter jobb Annet: 1,6 1,3 0,8 3,7 6,2 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 10

12 Status pr.1.november 2010 pr lærested Flest kandidater fra NTNU, Universitetet i Stavanger og studenter registrert med grad fra utlandet har fått seg jobb pr.1.november (tabell 4). Disse tallene kan knyttes til fagretning, der enkelte læresteder har en større mengde studenter innenfor fagretninger som er mer ettertraktet enn andre. Fagretninger vil omtales lenger ut i rapporten. Tabell 4 Status pr. 1 november pr. lærested I jobb Arbeidssøkende Annet Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent NTNU ,4 % 28 5,1 % 35 6,42 % Universitetet i Oslo 61 78,2 % 9 11,5 % 8 10,26 % UMB - Univ for miljø og b 42 35,9 % 37 31,6 % 38 32,5 % Universitetet i Bergen 29 67,4 % 7 16,3 % 7 16,28 % Universitetet i Stavanger 35 89,7 % 3 7,7 % 1 2,56 % Utlandet 25 96,2 %. 1 3,85 % Universitetet i Agder 17 81,0 % 3 14,3 % 1 4,76 % Andre i Norge 31 80,0 % 7 17,1 % 3 7,32 % Totalt ,8 % 64 7,1 % ,07 % Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 11

13 Utviklingstall arbeidssøkende Figur 1 viser utviklingen av arbeidssøkende fra 2002 til 2010, som på tross av noen topper har vi en nedadgående trend. Figur 1 Utvikling av arbeidssøkende ,0 22,5 20,0 18,3 15,0 14,0 10,0 10,9 9,5 7,5 5,0 3,9 2,0 2,0 0, Vi kan beregne en lineær trendlinje som antyder retningen på utviklingen over hele tidsrommet, den antyder at det er en tendens til at arbeidsledigheten blant nyutdannende Tekna -kandidater er avtakende (fig 1). Vi vet i tillegg at det har vært en økning i det totale antallet uteksaminerte Tekna- kandidater gjennom perioden, og at de relative tallene derfor mest sannsynlig underkommuniserer omfanget av etterspørsel etter Tekna- kandidater i arbeidsmarkedet. Det er et signal om at det gjennomgående blir lettere for nyutdannede medlemmer å komme ut i arbeidslivet, og det raskt. Slike signaler er viktige å bruke for å styrke utdanningenes omdømme og derigjennom rekrutteringen. Figur 2 Arbeidsledige SSBs arbeidskraft undersøkelse Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 12

14 7. Kandidater som har fått arbeid Andel kandidater som har fått jobb før studieslutt 575 personer av de 739 kandidatene som hadde fått seg jobb pr.1.november (og som svarte på dette spørsmålet), svarte bekreftende på at de hadde fått seg jobb før studiene var avsluttet, 79 prosent. 2 av 10 svarte derimot at de ikke hadde fått jobb før studieslutt. Av disse 155 eksamenskandidatene hadde likevel 91 fått seg jobb pr.1. november. 67 prosent av det totale antall kandidatene som har svart på status spørsmålet i undersøkelsen (575/856), har fått seg jobb før studieslutt. Antall i jobb før studieslutt, ligger likt som ved fjorårets undersøkelse. Dette forsterker bildet av at dette er utdanningsgrupper som er etterspurte i arbeidslivet og som relativt lett kommer ut i arbeid. Det at en så stor andel av kandidatene har jobbtilbud før de avslutter studiet, kan være et resultat av studiestedenes vellykkede interaksjon med næringslivet lokalt/regionalt. Det kan tenkes at dette er konkret utveksling og hospitering av studenter og fagpersoner mellom sektorene, og/eller at det er et utstrakt samarbeid om innholdet i og arbeidslivsrettingen av studiene. 76 prosent av kvinnene svarer at de har fått seg jobb før studieslutt, mens 80 prosent av mennene svarte det samme. At kvinnene i en mindre grad får seg jobb før studieslutt, kan ha noe med hvilken sektor de søker seg til å gjøre. Figur 3 Andel medlemmer som har fått jobb før studieslutt % 90 % 80 % 78 % 86 % 87 % (n=575) 80 % 79 % 70 % 60 % 62 % 67 % 60 % 58 % 61 % 56 % 58 % 70 % 50 % 50 % 51 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 13

15 Kandidater som har fått arbeid før studieslutt, sektorvis fordeling Tabellen nedenfor viser at 77 prosent av dem som har fått seg jobb før studieslutt, fikk seg jobb innenfor privat sektor, det er en del færre enn i 2008, men flere enn i Vi har merket en trend mot at flere har fått seg jobb de siste par årene innenfor offentlig sektor. Dette kan ha noe med finanskrisen å gjøre at det har blitt vanskeligere å få seg jobb innenfor privat sektor enn tidligere, noe offentlig sektor har kunne benytte seg av, ved å knytte til seg folk, som ellers kanskje ville ha gått til privat sektor. Tabell 5 Kandidater som har fått jobb før studieslutt, sektorvis fordeling Vår 2008 Vår 2009 Vår 2010 Sektor Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Privat , , ,0 Statlig 72 9, , ,5 Kommunal 16 2,0 17 3,4 33 5,7 Spekter/Helse 21 2,6 9 1,8 4 0,7 Totalt En annen mulig forklaringsfaktor kan være en økt innsats fra statlig og kommunal sektor i retning av å rekruttere Tekna-grupper. Over 22 prosent av kandidatene som har fått jobb før studieslutt er rekruttert til statlig og kommunal sektor. Til sammenlikning gjaldt dette 11 prosent i 2008 og 17 prosent i Det offentlige har ansvar for mange større samfunnsprosjekter og kan tilby større jobbsikkerhet, større variasjon i geografisk plassering av jobbsted og et mangfold av arbeidsoppgaver knyttet til offentlig modernisering og oppgradering av infrastruktur. Det kan tenkes at kandidatene er mer positivt innstilt til jobbmulighetene i det offentlige enn tidligere, selv om sektoren ikke kan konkurrere med lønnsnivået i privat sektor. Man har allikevel i noen tilfeller økt lønningene de siste årene i kommunal sektor, slik at man har kunnet trekke til seg mer kvalifisert personell i konkurranse med privat sektor. Uansett er det fortsatt for tidlig å trekke endelige slutninger på grunnlag av så få år, men det blir interessant å følge utviklingen videre. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 14

16 Andel som har fått seg jobb før studieslutt fordelt på studiested Flest av de som svarer at de har fått seg jobb før studieslutt, er uteksaminert ved Universitetet i Stavanger ved årets undersøkelse, 88 prosent, svarer at de har fått seg jobb før studieslutt. Etter Universitetet i Stavanger er det studenter fra NTNU og fra utlandet som svarer at de lettest har fått seg jobb før de har avsluttet studiet (tabell 6 og figur 5).På grunn av det lave antallet i tabellen har vi vektet tallene i forhold til de faktiske fordelingen av kandidater pr.lærested, det blir ved vekting ikke noen nevneverdig forskjell i tallene. Tabell 6 Andel kandidaters status før studieslutt fordelt på studiested Jobb før studieslutt Ja Nei Antall Prosent Antall Prosent Universitetet i Stavanger 30 88,2 4 11,8 NTNU , ,4 Utlandet 20 80,0 5 20,0 UMB - Univ for miljø og b 30 69, ,2 Universitetet i Oslo 41 66, ,9 Universitetet i Bergen 22 71,0 9 29,0 Universitetet i Agder 12 70,6 5 29,4 Andre i Norge 19 67,9 9 32,1 Totalt , ,2 Når man ser på tall fra de individuelle studiestedene kommer man ikke utenom å knytte disse tallene til fagretning, siden mye av forklarings nøkkelen til hvor ettertraktede studentene er ligger her. Figur 4 Andel kandidater som har fått seg jobb etter studiested Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo 66,1 71,0 NTNU UMB Universitetet i Stavanger 81,6 83,3 88,2 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 vår 2010 vår 2009 vår 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 15

17 Andel kandidater som fikk jobb før studieavslutning (fordelt på fagretning) Tabell 7 viser hvor mange innen hver fagretning som har fått seg jobb før studieslutt. Landbruksfag, Havbruk/sjømat og annet er utelatt på grunn av for lite antall Tabell 7 I jobb før studieslutt fordelt på fagretning I jobb før studieslutt Ja Nei Antall Prosent Antall Prosent Bygg ,4 % 8 6,6 % Data/IT 69 82,1 % 15 17,9 % Maskin 64 80,0 % 16 20,0 % Elektro & telekom 54 74,0 % 19 26,0 % Kjemi 41 56,9 % 31 43,1 % Fysikk/Matte 48 66,7 % 24 33,3 % Samfvit/tekn.ledelse 52 86,7 % 8 13,3 % Geo/petrol 31 75,6 % 10 24,4 % Marinteknikk 33 86,8 % 5 13,2 % Energi&miljo 34 94,4 % 2 5,6 % Planfag 21 87,5 % 3 12,5 % Biologi 5 35,7 % 9 64,3 % Totalt ,7 % ,3 % Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 16

18 Figur 5 Andel kandidater som fikk jobb før studieavslutning etter fagretning 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 93 % 87 % 76 % 87 % 80 % 74 % 82 % 57 % 67 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Figuren over viser andel kandidater som fikk jobb før de var ferdig utdannet fordelt på fagretninger. Tallene viser at det innenfor enkelte fagretninger er lettere å få seg jobb enn blant andre. Dette kan endre seg litt fra år til år. Resultatene viser allikevel at fagretningen som generelt sett lettere gir muligheter for jobb er Bygg (93 prosent). Fagretningen med lavest andel kandidater som fikk jobb før de var ferdig utdannet ved årets undersøkelse var Fysikk/matematikk (67 prosent) og kjemi (57 prosent). Til tross for årsvariasjoner, viser det seg at de studieretningene det er enklest å få seg jobb innenfor, har holdt seg stabilt over en femårsperiode. Dette betyr at etterspørselen etter nyutdannede med noen fag er mer ettertraktet enn andre. Det har vært en markant fall etterfulgt av en markant økning fra innenfor samfunnsvitenskap og maskin. En mulig forklaring på dette innen maskin, kan være at prosjekter som stod på vent i 2009 er i år igangsatt på grunn av den økende optimismen i markedet. Ser vi på Teknas medlemsmasse generelt, er det markant flere kvinner enn menn som har studert kjemi og biologi, mens det blant mennene er flere menn enn kvinner, som har studert elektro og telekom, maskin og bygg (fig.6)). Figur 6 Fagretning studert fordelt på kvinner og menn Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 17

19 Fagretningene flest utdanner seg innen ved Universitetet i Stavanger er Geo og petroleums fag og maskin (tabell 7), fra NTNU er det flest prosentmessig som utdanner seg innenfor Byggfag. Disse tallene kan forklare hvorfor studenter fra disse lærestedene får seg jobb før studentene ved Universitetet i Oslo blant annet, der 34 prosent studerer Fysikk/matte (tabell 7). Tekna har 93 studentmedlemmer som er uteksaminert fra Universitetet i Stavanger på vårparten Dette er betydelig færre enn blant NTNU studentene som er hele 847 stykker. Studentene fra Stavanger kan være ekstra ettertraktet blant det lokale næringslivet, siden det også er færre av dem. Tabell 8 Fagretninger fordelt på studiesteder brutto utvalget NTNU NTNU UIO UIO UIS UIS UMB UMB UiB UiB Utlandet Utlandet Andre i N Andre i N Antall ProsentAntall ProsentAntall ProsentAntall ProsentAntall ProsentAntall Prosent Antall Prosent Biologi 16 2 % % 4 4 % % 1 2 % 3 3 % Bygg % 2 2 % 4 4 % % % 5 4 % Data/IT % % 8 9 % 6 6 % 9 19 % % Elektro & telekom % 6 6 % 4 4 % 2 2 % 2 4 % 8 7 % Fysikk/Matte 66 8 % % 4 4 % 3 3 % % 6 13 % 2 2 % Geo/petrol 44 5 % 9 8 % % 3 3 % % 1 2 % 1 1 % Kjemi % 4 4 % 4 4 % % % 3 6 % 9 8 % Marinteknikk 64 7 % 1 1 % 2 2 % % 1 1 % Maskin % 5 5 % % 5 6 % % 1 2 % % Planfag 7 1 % 2 2 % 4 4 % % 2 4 % 2 2 % Samfvit/tekn.ledelse64 7 % 3 3 % % 7 8 % % Havbruk/Sjømat 1 1 % 5 5 % 5 4 % Energi&miljo 59 7 % 3 3 % Landbruksfag 3 3 % Annet 4 0 % 3 3 % 2 4 % 5 4 % Totalt % % % % % % % Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 18

20 Andel som har fått jobb før avsluttet studie etter karakter privat sektor 14 er utelatt fra figuren, da de har oppgitt et karakter format vi ikke har kunnet kategorisere, noen har ikke oppgitt karakter. Karakter kandidatene har og hvorvidt de har fått jobb før de har vært ferdige med utdanningen, følger en nedadgående trend som viser at jo bedre karakter, jo tidligere jobb. Flere A kandidater enn B kandidater fikk seg jobb før de var ferdig utdannet (tabell 9 figur 7). Tabell 9 Status før avsluttet utdanning i sammenheng med karakter oppgitt privat sektor Ja Nei Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent A 24 92,3 2 7, B , , C , , ,6 D 9 69,2 4 30,8 13 2,5 Ikke mottatt vitnemål 77 85, , ,3 Totalt Figur 7 Status før avsluttet utdanning i sammenheng med karakter oppgitt ,3 83,3 82,3 A B C D 69,2 Jobb før ferdig Lineær (Jobb før ferdig) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 19

21 Hvordan kandidatene fikk sin første jobb Tabellen under, viser hvordan kandidatene fikk sin første jobb. Tallene før startet eget firma og søkt via vikarbyrå er tatt ut på grunn av det lave antallet. Tabell 10 Hvordan kandidatene fikk sin første jobb Kjønn Mann Kvinne Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent Via etablert forhold til bedriften , , ,3 Svar på stilling annonsert pr Internett (jobbsøkerguiden, Nav etc) 88 17, , ,1 Svar på stilling annonsert på bedriftens egen web-side 82 16, , ,9 Bedriftsmøte/informasjonsmøte/karrieredager etc 58 11, , ,9 Tok personlig kontakt med arbeidsgiver 50 9,9 18 8,4 68 9,4 Via bekjentskaper 28 5,5 2 9,0 30 4,2 Arbeidsgiver tok direkte kontakt med meg 19 3,7 8 3,7 27 3,7 Annet 10 2,0 9 4,2 19 2,6 Via veileder 9 1,8 5 2,3 14 1,9 Svar på stilling annonsert i avis/fagtidsskrift 11 2,2 3 1,4 14 1,9 Via rekrutteringsbyrå 12 2,4 1 5,0 13 1,8 Lagt CVen ut i en Internett-base (jobbsøkerguiden etc) 8 1, ,1 Totalt Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 20

22 Figur 8 Hvordan kandidatene fikk sin første jobb prosentvis 4,0 Startet eget firma 9,0 2,0 6,0 Totalt Kvinner Menn Via vikarbyrå 5,0 1,1 6,0 Lagt CVen ut i en Internett-base 1,6 1,8 Via rekrutteringsbyrå 5,0 2,4 Svar på stilling annonsert i avis/fagtidsskrift 1,9 1,4 2,2 1,9 Via veileder 2,3 1,8 Annet 2,6 4,2 2,0 Arbeidsgiver tok direkte kontakt med meg 3,7 4,2 Via bekjentskaper 9,0 5,5 9,4 Tok personlig kontakt med arbeidsgiver 8,4 9,9 11,9 Bedriftsmøte/informasjonsmøte/karrieredager 13,0 Svar på stilling annonsert på bedriftens egen 11,4 16,9 18,6 16,2 Svar på stilling annonsert pr Internett 18,1 20,0 17,4 Via etablert forhold til bedriften 25,3 25,6 25,2 0,0 10,0 20,0 30,0 Figurene ovenfor viser at den vanligste innfallsporten til jobb er via etablert forhold til bedriften, gjerne gjennom prosjektoppgave eller sommerjobb. 25,3 prosent av kandidatene fikk i år jobb på denne måten. Andre kanaler å få jobb på er via bedriftsmøter og karrieredager (12 prosent) samt å besvare stilling utlyst på bedriftens egen webside (17 prosent). Det tegner et bilde av en kandidatgruppe som i stor grad orienterer seg mot de bedriftene de ønsker å jobbe i relativt tidlig. Dette er viktige signaler både til studentene som skal ut på arbeidsmarkedet, og til bedriftene som ønsker å rekruttere Tekna-kandidater: Reelle og virtuelle møteplasser mellom bedriftene og studentene er viktige rekrutteringsplattformer for nyutdannede kandidater Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 21

23 Fordeling pr.lærested Man kan ha en del hypoteser på mulige forskjeller lærestedene imellom i forhold til metode brukt for å få seg jobb. En vil kunne tenke seg at en del læresteder har bedre kontakt med næringslivet blant annet, og at nyutdannede fra disse lærestedene i større grad vil få seg jobb via etablert forhold til bedriften. Når vi tar tallene bedre i øyesyn, viser det seg ingen læresteder skiller seg nevneverdig ut fra de andre. På de fleste lærestedene er den viktigste metoden brukt for å få seg jobb, via etablert forholdt til bedriften. På Universitetet i Oslo gjelder dette 32 prosent, ved NTNU 23 prosent, ved Universitetet i Stavanger 38 prosent, utenlandske læresteder 36 prosent, Universitetet i Bergen 26 prosent og ved UMB 26 prosent. Dette vil si at mange uavhengige av lærested, ser ut til å få seg jobb i bedriften de skriver oppgave fra. Man vil ikke kunne si noe mer utfyllende om disse tallene og forklaringene bak disse, siden antallet respondenter fordelt på andre læresteder enn NTNU er såpass lavt som det er. Figur 9 Utviklingen av hvordan kandidatene fikk sin første jobb fra Via etablert forhold til bedriften Svar på stilling annonsert på bedriftens egen web-side Bedriftsmøte/informasjons møte/karrieredager etc Svar på stilling annonsert i fagtidsskrift/avis Tok personlig kontakt med arbeidsgiver Lineær (Via etablert forhold til bedriften) 25 25, ,9 12,1 10 9,4 5 0 våren 2003 våren 2004 våren 2005 våren 2006 våren 2007 våren 2008 våren 2009 våren ,9 De to vanligste måtene kandidatene nærmer seg arbeidsgiverne på for en mulig ansettelse er gjennom sine allerede etablerte forhold til bedriften som tidligere nevnt(fig 9). Våren 2007 og 2008 var det mer vanlig å få seg jobb for kandidatene gjennom å søke på annonser på bedriftenes egne hjemmesider enn å få seg jobb gjennom personlig møte med bedrifter gjennom karrieredager blant annet. Antall studenter som får seg jobb ved å svare på stillinger annonsert i fagtidsskrift (Teknisk Ukeblad mest sannsynlig), har gått vesentlig ned de siste årene. Årsaken til dette er det vanskelig å si noe om, kanskje bedriftene annonserer mindre i fagtidsskrift enn før, og mer gjennom andre kanaler, som direkte kontakt med elevene. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 22

24 Når kandidatene begynte å søke jobber De fleste av de arbeidsledige hadde ikke begynt å søke jobber før i 2010, dette gjelder 95 prosent av de spurte, 56 stykker av de 59 arbeidsledige kandidatene som har svart på dette spørsmålet. Noen av dem som er i jobb startet jobbsøkningen så tidlig som før 2009, 46 prosent, 245 av 666 personer (fig 10) Det er en klar sammenheng mellom tidspunkt man har begynt å søke jobber på, og hvor mange som har kommet i jobb- jo tidligere jo bedre. Figur 10 Når de arbeisledige og de i jobb startet jobbsøkingen 50,0 % 45,0 % 44,9 % 40,0 % 37,3 % 35,0 % 32,2 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 10,2 % 21,3 % 2,1 % 1,5 1,7 % % 1,7 % 1,7 % 1,7 % Før Kvartal Kvartal Kvartal Kvartal ,6 % 1. Kvartal ,8 % 2. Kvartal ,8 % 3. Kvartal ,8 % 0,8 % 4. Kvartal 2010 I jobb Arbeidssøkende Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 23

25 Hvor jobber kandidatene geografisk? Dette avsnittet viser hvor kandidatene får seg jobb geografisk. Vi ønsket å undersøke om det er det slik at de som utdanner seg ved Universitetet i Stavanger og ved NTNU forblir i Rogaland og Trøndelag? 26 prosent av kandidatene får seg jobb i Oslo området totalt sett. I tillegg til dette finnes det mange kandidater som finner seg jobb i Trøndelag, Akershus og Rogaland (se fig.12). Det at det er så mange som får seg jobb i Oslo området, er fordi det er her flertallet av bedrifter befinner seg. Tallene står i stil med hvor de største lærestedene ligger og næringslivet som benytter seg av Sivilingeniørenes kompetanse ellers. Figur 11 Fordeling av nyutdanned i jobb geografisk FINNMARK AUST-AGDER HEDMARK SOGN OG FJORDANE VESTFOLD NORDLAND OPPLAND TROMS TELEMARK ØSTFOLD VEST-AGDER NORD-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL BUSKERUD HORDALAND ROGALAND AKERSHUS SØR-TRØNDELAG OSLO Ser vi på lærestedene individuelt, finner vi at NTNU studentene, i større grad får seg jobb i Sør Trøndelag, prosentvis i forhold til de andre, selv om de også sprer seg over andre områder (fig.13). Dette kan ha noe med at det er så mange relativt sett som uteksamineres ved NTNU, og at kandidatene kommer fra mange forskjellige deler av landet. 42 prosent av UMB studentene får seg jobb i Oslo, 62 prosent av studentene fra Universitetet i Oslo, får seg jobb i Oslo, 79 prosent av studentene fra Universitetet i Stavanger, begynner å jobbe i Rogaland, mens mange av studentene fra Universitetet i Bergen får seg jobb i Hordaland. Dette viser at studentene i en nokså stor grad får seg jobb i det lokale næringslivet hvor de har studert. Dette kan også si noe om at lærestedene og næringslivet rundt har en godt opparbeidet kontakt seg imellom. Mange av studentene svarer som vist tidligere, at de får seg jobb gjennom bedriftsmøter på skolen og gjennom allerede etablert forhold til bedriften. Dette forklarer jo også det faktum at så mange får seg jobb før studieslutt. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 24

26 Figur 12 Prosentvis fordeling av nyutdannede geografisk etter lærested 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % OSLO SØR- AKERS ROGA TRØN HUS LAND DELAG HORD ALAN D UIO 62 % 3 % 29 % 2 % 3 % BUSKE RUD MØRE OG ROMS DAL NORD- TRØN DELAG VEST- ØSTFO TELEM TROM OPPLA NORD VESTF AGDE LD ARK S ND LAND OLD R SOGN OG HEDM FJORD ARK ANE UMB 48 % 10 % 10 % 3 % 3 % 3 % 7 % 3 % 3 % 3 % 3 % UIS 3 % 79 % 9 % 3 % 3 % 3 % Utlandet 9 % 13 % 35 % 13 % 9 % 4 % 4 % 9 % 4 % NTNU 25 % 23 % 16 % 8 % 8 % 5 % 3 % 3 % 1 % 1 % 1 % 0 % 1 % 1 % 1 % 0 % 1 % 0 % 0 % UIB 4 % 4 % 4 % 4 % 63 % 8 % 4 % 4 % 4 % AUST- AGDE R FINN MARK Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 25

27 Antall søknader, førstegangsintervjuer og jobbtilbud Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall søknader kandidatene har sendt, førstegangsintervjuer, samt jobbtilbud kandidatene har blitt innkalt til eller har fått. Tabellen viser også forskjellene mellom kandidatene som har fått jobb pr 1. november og de arbeidssøkende. Tabell 11 Gjennomsnittlig søknader, intervjuer og jobbtilbud Arbeidssøkende I jobb antall gj.snitt antall gj.snitt Hvor mange stillinger har du søkt 64 12, ,2 Hvor mange førstegangsintervju ble du innkalt til 64 2, ,2 Hvor mange jobbtilbud har du fått 64 2, ,4 Kandidatene som er i jobb pr.1.november søkte i gjennomsnitt på markant færre jobber enn de 64 personene som fortsatt ikke har fått seg jobb, men som søker fortsatt. Det ser ut til at en del av de arbeidsledige allikevel har blitt tilbudt 3 jobber i gjennomsnitt, men at de har takket nei til disse jobbtilbudene. Det at noen må søke på flere jobber enn andre kan ha noe med fagretning å gjøre. Det at noen ikke har tatt de jobbene de har blitt tilbudt, kan ha noe med at jobbene ikke har vært i godt nok samsvar med fagretning og utdanningsnivå. Begge gruppene har vært på gjennomsnittlig nesten like mange førstegangsintervju, 2,5 blant de arbeidsledige og 2,2 blant de som har fått jobb pr.1 november. Hvor stor andel av studentene har studert i utlandet? Når vi spør kandidatene om de har studert i utlandet eller ikke, svarer kun 3 prosent at de har tatt hele graden sin i et annet land. 27 prosent svarer at de har tatt deler av sin grad i utlandet, mens 70 prosent har tatt hele graden i Norge. Tallene tyder på at de norske lærestedene har gode samarbeid med læresteder i utlandet, så deres studenter har en mulighet til å flytte på seg.32 prosent av studentene fra NTNU har delstudier fra utlandet. Tabell 12 Andel av studentene som har studert i utlandet KJØNN Mann Kvinne Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent Nei , , ,1 Ja, jeg har tatt deler av graden min i utlandet (Delgradstudent) , , ,9 Ja, jeg har tatt hele graden min i utlandet (Helgradstudent) 15 2,6 10 4,1 25 3,0 Totalt Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 26

28 Forhandling av lønn ved ansettelse 3 av 4 aksepterer lønnstilbudet de får uten å forhandle om bedre lønn generelt sett (tabell 13). Det er 5 prosent flere menn enn kvinner som sier at de ikke har forhandlet på lønn. Det er 8 prosent flere menn enn kvinner som forhandler på lønnen. Dette er en del flere enn foregående år, i 2009 lå de ganske likt. Vi har fjernet de 19 som har svart annet på dette spørsmålet. Tidligere år har sektor spilt inn på hvorvidt man forhandler eller ikke. der man i offentlig sektor mer aksepterer lønnstilbudene man hadde fått. Det er flere kvinner ansatt i offentlig sektor, derav forskjellene. I år er det hele 7 prosent ansatte som har gått til kommunal sektor. Tabell 13 Forhandling av lønn ved ansettelse totalt uavhengig av sektor Kjønn Kvinne Mann Antall Prosent Antall Prosent Nei, jeg aksepterte tilbudet uten forhandlinger/diskusjoner , , ,1 Ja, jeg forhandlet/diskuterte 21 10, , ,6 Ja, jeg forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna først underveis 13 6,5 38 7,6 51 7,3 Totalt Totalt Prosent Når man ser privat sektor for seg i årets undersøkelse (tabell 12), vil man kunne se at forskjellene blant kvinner og menn allikevel er store. Det er 6 prosent flere kvinner som aksepterte tilbudet uten forhandlinger enn blant mennene innen privat sektor. Tabell 14 forhandling av lønn ved ansettelse fordelt på kjønn i privat sektor Kjønn Kvinne Mann Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent Nei, jeg aksepterte tilbudet uten forhandlinger/diskusjoner 98 76, , ,7 Ja, jeg forhandlet/diskuterte 12 9, , ,5 Ja, jeg forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna først underveis 11 8,5 35 8,8 46 8,7 Annet 8 6,2 8 2,0 16 3,0 Totalt Forhandling av lønn knyttet opp til faktisk begynnerlønn. Går man inn og ser på begynnerlønnen oppgitt blant de i jobb fordelt på kjønn, finner man at kvinnene ikke ligger under mennene gjennomsnittlig i privat sektor. Tallene viser at, selv om kvinnene har vært dårligere enn mennene på å forhandle lønn, får de allikevel greit betalt i forhold til mennene. Når det gjelder statlig og kommunal sektor ligger mennene lønnsmessig over kvinnene gjennomsnittlig. Hva dette skyldes vet vi ikke sikkert. Det kan ha noe med fagretning eller hvilken type jobb kvinner og menn går inn i. Tekna planlegger en analyse av mulige kjønnsmessige forskjeller innen lønn, basert på tallene vi har fra vår årlige lønnsundersøkelse, der vi vil kunne se mer nøyaktig på mulige forskjeller mellom menn og kvinner. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 27

29 Tabell 15 Forhandling av lønn ved ansettelse historisk sett Lønnsforhandling Nei, jeg aksepterte tilbudet uten forhandlinger/diskusjoner 78,0 80,5 74,3 78,4 79,0 77,0 73,6 79,6 73,6 Ja, jeg forhandlet/diskuterte 16,6 16,5 22,0 16,6 18,4 18,9 20,1 15,2 20,1 Ja, jeg forhandlet/diskuterte og kontaktet Tekna først/underveis 5,4 3,0 3,7 5,0 2,6 4,1 6,3 5,1 6,3 Totalt Tabellen over viser andel kandidater som forhandlet lønn i perioden 2002 til Svaralternativet annet er blitt fjernet for å kunne sammenlikne andelene i årenes løp. Det er flere som har forhandlet på lønn i 2010 enn i 2009, noe som kan tyde på bedre tider. Svaralternativet på spørsmålet om kandidatene forhandlet/ diskuterte lønn ved ansettelse ble endret i Ordet forhandlet ble endret til forhandlet/ diskuterte. Hvorvidt denne endringen har hatt påvirkning på at prosentandelen har økt er vanskelig å si noe om. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 28

30 Kjennskap til bedriftens pensjonsordning Alle arbeidsgivere plikter å tilby sine ansatte en pensjonsordning, men kvaliteten på ordningene er veldig varierende. Spørsmålet nedenfor omhandler kandidatenes kjennskap til bedriftens pensjonsordning (fig.13). Kjennskapen til bedriftenes pensjonsordning er mindre enn de foregående årene. Det er 44 prosent som svarer, av kandidatene som hadde jobb pr 1. november 2010, at de ikke har kjennskap til hvorvidt bedriften har en ytelsesbasert eller innskuddsbasert pensjonsordning.. De to foregående årene har denne andelen vært på 40 prosent. En av grunnene til dette, kan være at mange ikke har oversikt over endringene som har skjedd på pensjonsfronten i den senere tid, og at det kan gjøre kandidatene forvirret. Av de ansatte som vet hva slags pensjonsordning bedriften har, svarer 16,7 prosent at de har ytelsesbasert pensjonsordning og 83,3 prosent at de har innskuddsbasert ordning (fig 13). Figur 13 Kjennskap til bedriftens pensjonsordning 16,7 % 83,3 % Ytelse Innskudd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 29

31 Kjennskap til Teknas lønnsstatistikk blant de som har fått seg jobb pr.1.november Tabell 16 Kjennskap til Teknas lønnsstatistikk Kjønn Kvinne Mann Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent Nei , , ,4 Ja, benyttet den i lønnsforhandlinger 18 8, , ,8 Ja, men benyttet den ikke i lønnsforhandlinger 74 35, , ,8 Totalt Når vi spør kandidatene om deres kjennskap til Teknas lønnsstatistikk og begynnerlønnsanbefaling for privat sektor, ser vi at mange ikke kjenner til disse, 64 prosent kjenner ikke lønnsstatistikken (tabell 16), 58 prosent kjenner ikke begynnerlønnsanbefalingen (tabell 15). Det kan være et signal om manglende bevissthet om viktigheten av begynnerlønn for videre lønnsutvikling og om manglende selvtillit og kunnskap om det å forhandle lønn. Det er også grunn til å vurdere hva som kan være årsakene til at 2 av 3 kvinner som sier de kjenner til Teknas lønnsstatistikk likevel ikke benyttet den i lønnsforhandlinger. Totalt er det 2 av 10 som kjenner lønnsstatistikken av de som har fått seg jobb pr.1.november som ikke benytter seg av den. Det kan hende at en av årsakene til at lønnsstatistikken ikke blir brukt i lønnsforhandlinger er at en del arbeidsgivere allerede har kjennskap til Teknas lønnsstatistikk, bruker den og at de nyansatte føler seg rettferdig behandlet, når det kommer til lønn Kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling (privat sektor) Tabell 17 Kjennskap til Teknas begynnerlønnsanbefaling i privat sektor KJONN Kvinne Mann Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent Nei 83 63, , ,0 Ja, benyttet den i lønnsforhandlinger 27 20, , ,4 Ja, men benyttet den ikke i lønnsforhandlinger 21 16, , ,6 Totalt Vi ser en klar antydning til den samme skjevheten i kvinner og menns tilnærming til lønnsforhandlinger når vi ser på bruken av begynnerlønnsanbefalingen. Det er positivt at flere som kjenner til disse anbefalingene faktisk bruker den, men 11 prosent det ikke, og det er igjen kvinnelige kandidater som trekker tallet i negativ retning: 16 prosent av kvinnene som kjenner begynnerlønnsanbefalingen av de som er ansatt i privat sektor benytter seg ikke av den, mot 10 prosent av mennene Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 30

32 Skriftlig kontrakt i forbindelse med arbeidsforholdet Det blir stilt spørsmål i undersøkelsen om hva slags kontrakt som blir brukt i forbindelse med nyansettelsen, Teknas normalkontrakt, bedriftens egen eller alternativt ingen kontrakt. Svært få benytter seg av Teknas kontrakt, 2 prosent. 97 prosent av de spurte benytter seg av bedriftens egen kontrakt, mens de resterende ikke benytter seg av en kontrakt. Disse tallene holder seg rimelig konstante tidsmessig, med få variasjoner (fig.14). Arbeidsmiljøloven sier at alle har rett på en arbeidskontrakt. Figur 14 Kontrakt i forbindelse med arbeidsforholdet 1,1 1,9 96,9 Ja, Teknas normalkontrakt Nei, ingen kontrakt Ja, bedriftens egen kontrakt Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 31

33 8. Stillingens samsvar med utdanningens nivå og fagretning Stillingens samsvar med fagretning Totalt er det 62,4 prosent som svarer at stillingen de har fått samsvarer helt med fagretningen deres. 90 prosent svarer at stillingen de har fått helt eller delvis samsvarer med fagretningen de har studert generelt sett. Den fagretningen der flest svarer at jobben de har fått samsvarer mest med utdanningen er Biologi der 85,7 prosent svarer at stillingen samsvarer helt med deres fagretning, 100 prosent svarer at den samsvarer helt eller delvis. 4,5 prosent av kandidatene innen kjemi svarer at stillingen ikke samsvarer i det hele tatt med fagretningen. Landbruksfag er utelatt fra tabellen under, da dette bare gjaldt en person. Tabell 18 Stillingens samsvar med fagretning Ikke i det hele tatt I noen grad Delvis Helt Prosent Prosent Prosent Prosent Antall Biologi.. 14,3 85,7 14 Bygg ,6 68,6 121 Data/IT 2,4 7,2 32,5 57,8 83 Elektro & telekom 1,4 9, ,1 73 Energi&miljo 2,8 8,3 8,3 80,6 36 Fysikk/Matte 2,9 8,6 32,9 55,7 70 Geo/petrol 2,4 2,4 23,8 71,4 42 Havbruk/Sjømat. 16,7 16,7 66,7 6 Kjemi 4,5 10,4 16,4 68,7 67 Marinteknikk 2,7 2,7 24,3 70,3 37 Maskin 1,3 11,7 32,5 54,5 77 Planfag. 4,2 20,8 75,0 24 Samfvit/tekn.ledelse 3,3 11,5 32,8 52,5 61 Annet. 33,3 33,3 33,3 6 Totalt 2,1 8,1 27,4 62,4 719 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 32

34 Figur 15Stillingens samsvarer helt eller delvis med utdanningens fagretning Tabell 19Stillingens samsvar med fagretning de siste 10 årene Helt 50,6 60,1 59,3 61,7 64,0 58,5 58,9 61,4 57,4 62,4 Delvis 30,7 28,1 27,8 24,2 27,5 30,4 29,9 29,0 31,2 27,4 I noen grad 13,9 8,1 7,2 8,2 6,2 9,3 9,3 8,3 9,9 8,1 Ikke i det hele tatt 4,8 3,8 5,7 5,9 2,3 1,8 1,9 1,3 1,2 2,1 Den lineære trenden viser at man i økende grad generelt har fått jobber som samsvarer helt med utdanningens fagretning (fig 16) Figur 16 Stillingens samsvar med fagretning de siste 10 årene 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Helt Delvis I noen grad Ikke i det hele tatt Lineær (Helt) Lineær (Delvis) 0,0 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 33

35 Stillingens samsvar med utdanningsnivå Ser vi på hvorvidt stillingen samsvarer med utdanningsnivå finner vi at 70 prosent av kandidatene svarer at den samsvarer helt. Den fagretningen som svarer at stillingen samsvarer minst med utdanningsnivå er Kjemi der 6 prosent sier at stillingen ikke samsvarer i det hele tatt (tabell 20). Den fagretningen der stillingen samsvarer mest med utdanningsnivå er innenfor Biologi, der 86 prosent svarer at stillingen samsvarer helt. Landbruksfag er utelatt da det kun er en som har svart innen denne fagretningen. Tabell 20 Stillingens samsvar med utdanningsnivå Ikke i det hele tatt I noen grad Delvis Helt Prosent Prosent Prosent Prosent Antall Biologi.. 14,3 85,7 14 Bygg. 5,8 22,3 71,9 121 Data/IT 3,5 4,7 31,8 60,0 85 Elektro & telekom. 1,4 22,2 76,4 72 Energi&miljo 2,8 11,1 16,7 66,7 36 Fysikk/Matte 2,8 1,4 19,4 76,4 72 Geo/petrol 2,4 4,8 23,8 69,0 42 Havbruk/Sjømat. 16,7. 83,3 6 Kjemi 6,0 3,0 25,4 65,7 67 Marinteknikk 5,3 2,6 18,4 73,7 38 Maskin 2,5 10,1 21,5 65,8 79 Planfag ,0 24 Samfvit/tekn.ledelse 4,9 3, ,8 61 Annet 14,3 14,3 14,3 57,1 7 Totalt 2,6 4,7 22,2 70,4 726 Figur 17Stillingens samsvar helt eller delvis med utdanningsnivå Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 34

36 Tabell 21 Stillingens samsvar med utdanningsnivå de siste 10 årene Helt 54,5 62,1 59,6 64,9 71,6 68,2 68,9 68,5 66,0 70,4 Delvis 30,0 24,5 25,6 22,2 19,7 23,8 23,5 25,3 24,8 22,2 I noen grad 12,2 8,7 8,8 6,8 5,9 6,5 6,8 5,0 6,1 4,7 Ikke i det hele tatt 3,3 4,7 6,0 6,1 2,8 1,6 0,8 1,2 3,0 2,6 Tallene viser at stillingens samsvar med utdanningsnivå har økt de siste ti årene (tabell 19 fig 17) Figur 18 Stillingens samsvar med utdanningsnivå de siste 10 årene 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Helt Delvis I noen grad Ikke i det hele tatt Lineær (Helt) Lineær (Delvis) 0,0 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 35

37 9. Kandidater fordelt på sektor Figuren under viser prosentvis hvilken sektor kandidatene har begynt å jobbe i. 72,5 prosent av kandidatene har fått jobb i privat sektor. 19 prosent jobber i statlig sektor, 8 prosent av medlemmene jobber i Spekter 1 og 8 prosent av medlemmene jobber i kommunal sektor (tabell 22). Det er en vesentlig større andel menn som jobber innenfor privat sektor i forhold til kvinnene, som i større grad jobber innenfor kommunal og statlig sektor. Tabell 22 Kandidater i jobb pr. 1. november fordelt på sektor Kjønn Mann Kvinne Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent Privat , , ,2 Stat Høgskoler 83 16, , ,0 Kommune/Fylkeskom 30 5, ,1 59 8,0 Spekter Helse tidl NAVO 2 4,0 4 1,8 6 8,0 Totalt % % % Ser vi kandidatenes fordeling på sektor i lys av svarmønstrene på spørsmålene om kjennskap til og bruk av Teknas lønnsstatistikk og begynnerlønnsanbefaling, kan vi anta at kjønnsmønsteret som gjerne avtegner seg i bredere arbeidsmarkedsundersøkelser også er gjeldende for Teknakandidatene. Det tyder på at kvinnelige Tekna-kandidater har et ubrukt lønnspotensial i og med at de ikke er like bevisste eller har større usikkerhet knyttet til det å forhandle egen lønn ved ansettelse i ny jobb. I tillegg tyder tallene på at kvinnelige Tekna-kandidater, i likhet med andre kvinnelige arbeidstakere, i større grad orienterer seg mot arbeidsoppgaver i offentlig sektor 1 Arbeidsgiverforeningen Spekter (tidligere NAVO) har medlemmer innenfor en rekke sektorer, hvor de to største er innenfor helse samt transport- og logistikk. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 36

38 Tabell 23 Kandidater i jobb fordelt på sektor de 9 siste årene Privat 68,7 68,5 73,6 80,4 79,3 81,8 83,9 75,1 72,5 Statlig 17,7 22,1 16,9 13,4 14,7 13,5 10,5 19,9 18,8 Kommunal 5,6 4,1 3,0 1,8 2,4 2,3 3,2 3,2 7,9 Spekter 4,7 4,6 4,3 3,1 3,2 2,4 2,4 0,4 0,8 Annet 3,3 0,7 2,3 1,2 0,5 1,3 Totalt Ser man på tallene historisk, ser man at det er flere av kandidatene som går til offentlig sektor nå enn før (tabell 23) Selv om det er flere som har gått til offentlig sektor de siste årene, viser trenden gjennom de siste 8 årene at det er flere som generelt har gått til privat sektor, mens de andre sektorene generelt ligger uforandret uavhengig av årssvingningene. Dårlige tider, gjør at flere nyutdannede går til offentlig sektor, mens i bedre år, går de helst til privat. Grunnen til dette, er at de har færre jobber å velge i dårlige tider, men at flest vil ha jobb i privat sektor. Figur 19 Kandidater i jobb fordelt på sektor historisk 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Privat Statlig Kommunal Spekter Annet Lineær (Privat) Lineær (Statlig) Lineær (Kommunal) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 37

39 Sektorer fordelt på studiested og fagretning Det er flere kandidater fra Universitetet i Agder (94 prosent), Universitetet i Stavanger (89 prosent), fra Utlandet (88 prosent) og NTNU (78 prosent) som får seg jobb innenfor privat sektor, enn blant studentene som har studert ved Universitetet i Oslo (42 prosent), UMB (42 prosent) og fra Universitetet i Bergen (56 prosent) Tabell 24 Sektorvis fordeling på studiested SEKTOR Privat Stat Høgskoler Kommune/Fyl Spekter Helse Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Totalt Prosent NTNU ,9 % 78 16,0 % 27 5,5 % 3 0,6 % ,5 Universitetet i Oslo 27 42,2 % 26 40,6 % 11 17,2 %. 64 8,5 UMB - Univ for miljø og biovitenskap 16 42,1 % 13 34,2 % 8 21,1 % 1 2,6 % 38 5,0 Universitetet i Stavanger 31 88,6 % 1 2,9 % 3 8,6 %. 35 4,6 Universitetet i Bergen 18 56,3 % 9 28,1 % 4 12,5 % 1 3,1 % 32 4,2 Utlandet 22 88,0 % 2 8,0 % 1 4,0 %. 25 3,3 Universitetet i Agder 16 94,1 % 0,0 % 1 5,9 %. 17 2,2 Andre i Norge 26 66,7 % 9 23,1 % 3 7,7 % ,6 Totalt ,6 % ,7 % 58 7,9 % 6 0,8 % Sektorer fordelt på fagretning Når det gjelder fagretning er det flest innenfor faget Biologi som går til Stat og Høgskoler (79 prosent), 41 prosent av de som har studert Fysikk og matte. Flesteparten av kandidater med Mastergrad innenfor Data/IT (90 prosent), Maskin (88 prosent) og Marinteknikk (93 prosent), går til privat sektor (tabell 25). 146 er utelatt fra figuren, da vi ikke har sektorvis fordeling på disse. Landbruksfag er fjernet, da det kun var en kandidat med denne fagretningen som svarte på spørsmålet. Tabell 25 Sektorvis fordeling på fagretning Privat Spekter Helse tidl NAVO Stat Høgskoler Kommune/Fylkeskom Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Bygg ,5 % 19 15,0 % 7 5,5 % ,2 % Data/IT 77 89,5 % 1 1,2 % 6 7,0 % 2 2,3 % 86 11,7 % Maskin 71 87,7 %. 5 6,2 % 5 6,2 % 81 11,0 % Elektro & telekom 59 79,7 % ,2 % 3 4,1 % 74 10,0 % Fysikk/Matte 30 42,3 % 2 2,8 % 29 40,8 % 10 14,1 % 71 9,6 % Kjemi 43 65,2 % 2 3,0 % 14 21,2 % 7 10,6 % 66 8,9 % Samfvit/tekn.ledelse 54 90,0 %. 3 5,0 % 3 5,0 % 60 8,1 % Geo/petrol 26 59,1 % ,8 % 4 9,1 % 44 6,0 % Marinteknikk 37 92,5 %. 3 7,5 %. 40 5,4 % Energi&miljo 31 83,8 %. 5 13,5 % 1 2,7 % 37 5,0 % Planfag 6 25,0 % ,8 % 7 29,2 % 24 3,3 % Biologi 2 14,3 % 1 7,1 % 11 78,6 %. 14 1,9 % Annet 5 71,4 %. 1 14,3 % 1 14,3 % 7 0,9 % Havbruk/Sjømat 2 33,3 %. 3 50,0 % 1 16,7 % 6 0,8 % Totalt ,8 % 6 0,8 % ,4 % 51 6,9 % % Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 38

40 Hvor lenge planlegger du å stå i nåværende jobb? 1 av 3 svarer at de ønsker å stå i nåværende jobb i 3-5 år. 20 prosent svarer at de ønsker å stå i jobben under 2 år. 75 personer oppgir at de har fått trainee stillinger (tabell 26), disse stillingene varer i kortere periode, det kan derfor hende at en del av disse kandidatene derfor har svart 1-2 år på dette spørsmålet. 1 av 4 svarer at de ikke vet hvor lenge de ønsker å stå i nåværende jobb. Tabell 26 Hvor lenge planlegger kandidatene å stå i nåværende jobb fordelt på kjønn KJØNN Kvinne Mann Antall Prosent Antall Prosent Totalt Prosent Under 1 år 20 9,6 % 31 6,1 % 51 7,1 % 1-2 år 25 12,0 % 64 12,6 % 89 12,4 % 3-5 år 62 29,7 % ,0 % ,3 % Mer enn 5 år 47 22,5 % ,7 % ,4 % Vet ikke 55 26,3 % ,5 % ,7 % Totalt % % % Det er for få svar innen Spekter/Helse, til å kommentere tallene. Halvparten av de ansatt innenfor Stat/Høgskoler svarer at de planlegger å stå i nåværende jobb 3-5 år (tabell 27). Tabell 27 Hvor lenge planlegger kandidatene å stå i nåværende jobb fordelt på sektor Sektor Privat Spekter Helse Stat Høgskoler Kommune/Fylk Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Under 1 år 31 5,8 1 16, ,9 2 4,4 51 7,1 1-2 år 59 11, , , ,4 3-5 år ,3 1 16, , ,3 Mer enn 5 år ,6 1 16, ,6 5 11, ,4 Vet ikke , , , ,7 Totalt Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 39

41 Figur 20 Hvor lenge planlegger du å stå i stillingen fordelt på sektor Under 1 år 1-2 år 3-5 år Mer enn 5 år Vet ikke Privat Spekter/helse Stat/høgskoler Kommune Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 40

42 Ansettelsestype etter sektor Innenfor privat sektor er det 83 prosent av de spurte som har fått fast ansettelse. Innenfor kommune/fylkeskommune er det halvparten som har fått fast ansettelse, mens 22 prosent har midlertidig arbeid. Innenfor Spekter/helse og Stat/Høgskoler er det en av 3 som har fast ansettelse. Tabell 28 Ansettlesestype etter sektor SEKTOR Privat Spekter Helse Stat Høgskoler Kommune/Fylke Fast ansettelse ,8 % 2 33,3 % 45 32,6 % 25 50,0 % Dr.grads studium 3 0,6 % ,5 % 3 6,0 % Trainee-stilling 58 10,9 %. 11 8,0 % 6 12,0 % Selvstendig næringsdrivende/eget firma 2 0,4 %... Midlertidig relevant arbeid 21 3,9 % 2 33,3 % 31 22,5 % 9 18,0 % Midlertidig ikke relevant arbeid 5 0,9 %. 1 0,7 % 2 4,0 % Annet 3 0,6 % 2 33,3 % 1 0,7 % 5 10,0 % Totalt % % % % Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 41

43 Sektorvis preferanse etter kjønn Tabellen under viser hvilken sektor kandidatene foretrekker å jobbe innenfor. Det er stor forskjell i preferanser her mellom kvinner og menn. 81 prosent av mennene foretrekker å jobbe innenfor privat sektor, 60 prosent av kvinnene. 16 prosent av kvinnene svarer at de foretrekker å jobbe innenfor Stat/Universitet og Høgskole, mens 8 prosent av mennene ønsker det samme. Dette gjenspeiler samfunnet for øvrig, der kvinnene i større grad enn menn foretrekker å jobbe innenfor offentlig sektor. Her har vi en jobb å gjøre i forhold til at flere kvinner skal søke seg til det private næringslivet, og at man i større grad kanskje må legge til rette for at de kan det. En annen ting er også å påvirke kvinners og menns valg av fagretning. Tabell 29 Sektor preferanse fordelt på kjønn KJONN Kvinne Mann Totalt Prosent Antall Prosent Antall Prosent Privat , , ,6 Spekter Helse tidl NAVO 4 1, ,0 Stat Høgskoler 34 15,9 40 7, ,2 Kommune/Fylkeskom 10 4,7 7 1,4 17 2,3 Annet 2 9,0 2 4,0 4 6,0 Vet ikke 35 16,4 50 9, ,7 Totalt Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 42

44 Figur 21 Utvikling av betydning av geografisk beliggenhet og arbeidsledighet 40 % 35 % Arbeidsledighet Geografi har ingen betydning 35,3 % 30 % 32,9 % 31,2 % 27,1 % 25 % 23,6 % 22,9 % 22,0 % 23,2 % 22,5 % 24,9 % 20 % 18,3 % 18,3 % 15 % 10 % 5 % 0 % 15,6 % 16,8 % 14,0 % 14,0 % 11,9 % 10,9 % 9,5 % 8,3 % 7,5 % 6,4 % 6,7 % 2,3 % 3,9 % 2,8 % 2,0 % 2,0 % Figuren over viser utviklingen av betydning av geografisk beliggenhet sett i sammenheng med arbeidsledigheten. Vi kan se at geografisk betydning ved jobbsøking følger mer eller mindre arbeidsledighetskurven. Betydningen av geografisk beliggenhet har mindre jo høyere arbeidsledigheten er høy etterspørselen etter arbeidskraft gir arbeidssøkerne bedre valgmuligheter og omvendt. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 43

45 10. Preferanse på utvalgte stillinger Figuren under viser hva kandidatene har svart på spørsmålet om hva de har fokusert på ved søking på jobb. Grafen viser hvor mange prosent som har svart at de har vært helt enig og enige i påstandene stilt. Det er ikke noe særlig forskjell på hva kvinner og menn legger vekt på ved jobbsøking, bortsett fra at menn i større grad enn kvinner søker på stillinger de oppfatter som spesielt interessante, 82 prosent av mennene svarer at de er hele enige og enige i at de kun søker på jobber de oppfatter som spesielt interessante, 71 prosent av kvinnene svarer det samme. Figur 22 Preferanse på utvalgte stillinger etter kjønn 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kun stillinger jeg oppfattet som spesielt interessante Kun stillinger i bestemt geografisk område Kun stillinger innen ønsket bransje Kun stillinger innen ønsket bedrift Mann Kvinne Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 44