TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Gjevarvatn/Langlim GNR. 114, BNR. 3
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Seljord Gardsnavn: Gardsnummer: 114 Bruksnummer: 3 Tiltakshaver: Adresse: Geir Haugan Pb 87, 3840 Seljord Navn på sak: Langlim Saksnummer: 07/2279 Registrering utført: 09, 15.08.2007 Ved: Maria Solem, Sigrid Gundersen og Unn Yilmaz Rapport utført: 16-17.08.2007 Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metall søk X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: 2 tufter 110161, 110164 Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 4 dagsverk i felt og 2 dagsverk til etterarbeid. - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 Nye kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 12 UNDERSØKELSEN... 12 Deltagere og tidsrom... 12 Automatisk fredete kulturminner... 13 Nyere tids kulturminner... 13 KONKLUSJON... 15-2 -
Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for bygging av nye fritidsboliger. Området er av det regionale kulturminnevernet vurdert som å ha potensial for automatisk fredete kulturminner. Registrering ble derfor foretatt for å avklare eventuell konflikt mellom slike kulturminner og reguleringsplanen. Figur 1 Oversikt over planområdet i Seljord kommune, Telemark fylke. - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. - 4 -
DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -
Området Området ligger på nordsiden av Gjevarvatn, nordvest for Langlim i Seljord kommune. Planområdet omfatter en drøye 2 km lang og mellom 50 300 m bred strekning. Det avgrenses i sør av grusvegen som går langs vannet, og i øst av veien opp til Rorgemoen. Figur 3 Planområdet ligger ved Gjevarvatn, nordvest for Langlim i Seljord kommune. - 6 -
Figur 4 Det skogkledte og kuperte terrenget skråner ned mot Gjevarvatn. TERRENGET Mesteparten av terrenget innenfor planområdet skråner generelt mer eller mindre bratt ned mot Gjevarvatn. Området er også for det meste svært kupert, og har få større flater. Det renner flere små bekker gjennom området, hovedsakelig i den østlige delen. I den østlige enden av planområdet er terrenget litt mindre kupert, og her ligger litt større, slette flater nært veien med to allerede eksisterende hytter med anlagt grusvei (Rorgemoen og Heggstaul). Omtrent midt på området, nede ved veien, ligger også en større flate med en hytte i skråningen ovenfor (Nystaul). Her går det en gammel vei langs bekken som leder opp til en liten smal dal i øverkanten av planområdet. Denne dalen kan en følge over høydedraget og ned i planområdets vestre ende hvor terrenget igjen flater litt ut. Området er gjennomgående skogkledt, og vegetasjonen består overveiende av gran, furu og lyng. Der det ikke er skog ligger det myr, hvor vegetasjonen består av gress og lyng. Ved bekkene er vegetasjonen frodig, med mye krattskog, planter og gress. - 7 -
Figur 5 Hytte i østenden av planområdet. Figur 6 Flat slette nede ved grusveien. Figur 7 Til tider meget tett skog i skråningene. Figur 8 Mer glissen skog og lyng i høyden. Figur 9 Bergknauser i øvre del av planområdet. Figur 10 Ett av de mange myrområdene. - 8 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert slaggfunn og en husmannstuft i vestenden av Gjevarvatn. Se beskrivelse fra Askeladden under: Beskrivelse 109966: Slaggklump funnet i vannkanten. Anlegget er sannsynligvis ødeladgt ved anlegging av parkeringsplassen som er anlagt. I slagget sitter det kullrester og avtrykk av trevirke. Beskrivelse 109967: Liten tuft. De nederste stokkene erfortsatt bevart men er I ferd med å råtne opp Figur 11 Lokaliseringen av tidligere registrerte kulturminner ved Gjevarvatn. NYE KULTURMINNER Grunnet misforståelser med hensyn til avgrensning av planområdet ble det først foretatt registreringer langs vannkanten, utenfor det egentlige planområdet. Her ble det funnet flere slaggforekomster som er definerte som automatisk fredete kulturminner. Se under for beskrivelser fra Askeladden. Beskrivelse 110142: Funn av 7-8 slaggklumper som ligger åpent på stranden innenfor et område på ca 0,5 x 0,5 m. Både tappeslagg og biter med trekullavtrykk, I størrelse 5-10 cm lengde. Ligger ca 10 m fra hytte. Beskrivelse 110143: Fire slaggklumper med trekullavtrykk, ca 8-10 cm lange. - 9 -
Beskrivelse 110144: Funn av flere titalls små tappeslaggklumper, fra ca 2-8 cm lange. Slagget ligger spredt over en ti meters lang strekning langs stranden. Figur 12 Slaggklumpene slik de ligger på stranden. Figur 13 Funnområdet for ID 110142 og 110143. Figur 14 Lokaliseringen av ID 110145. Figur 15 Lokaliseringen av ID 110146. Beskrivelse 110145: Funn av spredte slaggklumper over en ca 15 m lang strekning langs stranden. Beskrivelse 110146: Funn av slaggklumper langs ca 30 m lang strekning av stranden. Slaggklumpene ser for det meste ut som tappeslagg, og er fra 2-12 cm store. - 10 -
Figur 16 Kart over slaggfunnene i strandkanten med Askeladden ID nr. Den blå firkanten markerer båtstøen. I tillegg ble det registrert en båtstø av uviss tid som ikke har fredet status. Denne ligger i området for slaggfunnene, og er delvis overvokst av torv. Se under for beskrivelse fra Askeladden. Beskrivelse 110153: Ca 3 m lang og 2 m bred. Steinene er av størrelsen ca 1-2 hoder. Deler ligger under vann, og den andre enden er delvis overvokst av torv. Slaggklumper er funnet i nær tilknytning - 11 -
Figur 17 Båtstøen (ID 110153) forsvinner inn under torven, og er omgitt av slagg fra ID 110144. Strategi og metode Om en ser bort fra selve Langlim, er det er tidligere registrert lite automatisk fredete kulturminner i området rundt Gjevarvatn - kun en slaggklump fra vestenden av vannet og ellers nyere tids kulturminner i form av hustufter og kullmiler/tjærebrenningsanlegg. Regionen forøvrig er imidlertid rik på kulturminner i forbindelse med kull- og jernproduksjon fra jern- og middelalder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering som er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Eventuelle funn blir målt inn med GPS, fotodokumentert. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Sigrid Gundersen og Unn Yilmaz 09.08 og av Maria Solem og Unn Yilmaz 15.08. Fire dagsverk ble brukt i felt, og to dagsverk ble brukt til etterarbeid. Været var delvis svært vått, men skapte ingen direkte problemer for arbeidet. - 12 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble gjort funn av flere kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. Dette omfatter en tuft (ID 110161) i tilknytning til en gresslette med to rydningsrøyser på Rorgemoen, og en oppmurt tuft/terrasse (ID 110164) inne i skogen på Nystaul. Se under for beskrivelser fra Askeladden samt kart. Beskrivelse 110161: Tørrmur på 5 x 5 m, ingen nedgravning. Det ligger en sterkt oppløst tømmerstokk langs tuftas nordre vegg. Tufta ligger i tilknytning til et gammelt ryddet område med to rydningsrøyser. Figur 18 En av rydningsrøysene måles inn. Figur 19 Tufta (ID 110161) med hytten i bakgrunnen. Figur 20 og 21 Personen sitter midt på terrassen. I forgrunnen ser en oppmuringen, og på kortsiden steinmuren. Beskrivelse 110164: Slett, oppmurt tuft/terrasse i skråningen på 5 x 15 m. Overflaten er bevokst med gress, litt lyng og noen spede bjørketrær. Langs terrassens østre kortside ligger en overvokst steinmur som skråner oppover i fjellsiden bak. Fra terrassens vestre kortside går det ut en mindre steinmur. - 13 -
Figur 22 Kart over Rorgemoen med gammel ryddet mark, rydningsrøyser og tuft målt inn. - 14 -
Figur 23 Lokaliseringen til den oppmurte tufta/terrassen i skogen ved hyttene på Nystaul. Konklusjon Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Der er derfor ingen konflikt mellom hensynet til denne typen kulturminner og reguleringsplanen. SKIEN 17.08.07... Feltleder / Saksbehandler - 15 -