KU PROSTNESET TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ

Oppdragsgiver Tromsø Havn KF Rapporttype Åpen 2011-02-01 KU PROSTNESET TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 3 (49) KU PROSTNESET TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ Oppdragsnr.: 6090774 Oppdragsnavn: Trafikkanalyse for Prostneset havneterminal i Tromsø Dokument nr.: 1 Filnavn: Trafikkanalyse 20110201 Revisjon 0 1 2 3 Dato 2010-11-08 2010-11-22 2010-11-26 2011-02-01 Utarbeidet av Tor Lunde Tor Lunde Tor Lunde Tor Lunde Kontrollert av Sindre Hognestad Sindre Hognestad Sindre Hognestad Godkjent av Tor Lunde Tor Lunde Tor Lunde Beskrivelse Rapport Rapport Rapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 2010-11-22 Nye figurer ihht revidert reg.plan og nytt kap 4.9 2 2010-11-26 Utvidet konsekvensbeskrivelse og endret reg.formål Bygg C 3 2011-02-01 Innarbeidet kommentarer fra delrapporthøring i Tromsø kommune Rambøll P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

4 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ INNHOLD 1. INNLEDNING - UTREDNINGSKRAV... 6 2. TILTAK - ALTERNATIVER... 10 2.1 Alt 0 Dagens situasjon... 10 2.2 Alt 1A Terminalbygg i ett plan med små utleiearealer... 11 2.3 Alt 1B Terminalbygg med tilleggsfunksjoner... 11 2.4 Alt 1C Terminalbygg med større areal til tilleggsfunksjoner... 12 3. DAGENS TRAFIKKMØNSTER I TROMSØ... 13 3.1 Hovedvegnett... 13 3.2 Trafikkmengder på lokalvegnettet... 14 3.3 Parkering... 15 4. TRAFIKKMENGDER... 16 4.1 Hurtigbåt... 16 4.2 Hurtigruta... 17 4.3 Distrikts- og regionbusser... 17 4.4 Flybuss, bybusser og taxi... 18 4.5 Cruisetrafikk... 21 4.6 Gods med Hurtigruta... 22 4.7 Gods med hurtigbåt og buss... 24 4.8 Fotgjengere og syklister... 24 4.9 Turproduksjonsberegning av alternativene... 24 5. FREMTIDIG TRAFIKKMØNSTER FRA NY TERMINAL... 28 5.1 Kjøremønster til/fra ny terminal... 28 5.1.1 Prostneset - Tromsøbrua... 28 5.1.2 Storgata Sjøgata - Prostneset... 29 5.2 Kontroll av sporing for buss ved Roald Amundsens plass... 29 5.3 Sikring av gående og syklende... 30 5.3.1 Alt 0... 31 5.3.2 Alt 1A... 32 5.3.3 Alt 1B... 33 5.3.4 Alt 1C... 34 5.3.5 Kaipromenade... 36 5.4 Parkering... 37 5.5 Sykkelparkering... 38 5.6 Universell utforming... 39 5.7 Bussoppstilling i ny terminal... 39 5.8 Nytt hotell på Melange Hotell, Pellerin AS... 40 5.9 Godstrafikk til og fra ny terminal... 41 5.10 Planlagt cruisetrafikk fra ny terminal på Kai 8... 42 Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 5 (49) 6. TRANSPORTØKONOMISK BEREGNING... 43 6.1 Bakgrunn og definering av oppgaven... 43 6.2 Forutsetninger... 44 6.3 Kjøretøykostnader... 44 6.4 Tidskostnader... 44 6.5 Ulykker, miljø, vedlikehold... 44 6.6 Oppsummering... 45 7. AVBØTENDE TILTAK... 45 7.1 Økt cruisebåttrafikk til sentrum... 45 7.2 Forurensing og arealbehov fra reguleringsparkering i sentrum... 45 7.3 Økt trafikk til varelevering, hotelldrift, kultur mv... 45 7.4 Trafikksikkerhet... 46 8. ANBEFALT ALTERNATIV... 47 Ramboll

6 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 1. INNLEDNING - UTREDNINGSKRAV Tromsø Havn KF fremmer forslag om reguleringsplan for ny havneterminal på Prostneset. Etter ny plan- og bygningslov må tiltaket behandles som detaljregulering med konsekvensutredning og denne analysen søker å svare på utredningspunktene knyttet til trafikk og støy. Fra planprogrammet pkt 3.5 Trafikk: Prostneset ligger sentralt i forhold til bygatenettet og med akseptabel avstand til lokalbussene i Fredrik Langes gate. Området er noe usentralt i forhold til hovedvegnettet. Prostneset er svært aktivt i korte og hektiske perioder, for så å bli nesten folketomt etterpå. Når båtene legger til kan hundrevis av passasjerer strømme ut i terminalområdet. Samtidig er det gjerne toppunkt for annen trafikk som buss, gods, privatbiler og taxi. Manglende separering mellom myke trafikanter og tungtrafikk skaper fare for ulykker. Trafikktellinger viser relativt høy andel tungtrafikk med godsbiler og busser. Godstrafikken er i hovedsak knyttet til hurtigrutene, men noe sendes også med buss og hurtigbåt. Distrikts- og regionbussene har et betydelig antall avganger/ankomster ved Prostneset. I tillegg kommer flybussen. Det er vedtatt at distriktsbussene ikke lenger skal terminere ved Prostneset, men det er likevel behov for ordinære holdeplasser. Hurtigbåtene har tre ruter og frakter i gjennomsnitt 500 passasjerer hver dag over Prostneset. Ved båtenes ankomst er det behov for et betydelig antall taxier. Hurtigrutene har sesong fra april til september med en topp i mai/juni. Passasjerer på nordgående hurtigrute tilbys sightseeing med buss. Cruisetrafikken har høysesong i juni/juli og mange passasjerer deltar på sightseeing med buss. Terminalfasilitetene og sikkerheten for de reisende og gående er lite tilfredsstillende. Venterom har lav standard og stenger tidlig slik at passasjerer blir stående ute i vær og vind. Det er overflateparkering ved terminalområdet og i tilstøtende gater. Figur 1 Dagens terminalskur ved hurtigrutekaia og område for terminering av busser (2009) Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 7 (49) Figur 2 Bussoppstillingsplasser ved dagens terminal (2009) I planprogrammet pkt 6.2 er følgende utredningstema listet: Trafikk og transportøkonomi Antatte problemstillinger for miljø og samfunn I dagens situasjon er det utfordringer knyttet til trafikkavviklingen i rushtiden. En ny terminal og funksjoner som forretninger, kontorer, kaféer med mer vil kunne generere trafikk og må sees i sammenheng med trafikkbelastningen i eksisterende situasjon. Vedtatt reguleringsplan for hotell på Melange-tomta vil ved gjennomføring dessuten generere trafikk. I kommunedelplan for sentrum forutsettes ingen overflateparkering i området, og det kan være trafikkdempende. Viktige problemstillinger er knyttet til belastning på bygatenettet og fremkommelighet og tilgjengelighet fir ulike trafikantgrupper. Videre er det viktig å avklare hvordan en kan oppnå gode overganger mellom reisemidler. Tiltaket vil kunne ha konsekvenser for sikkerheten for de ulike trafikantgruppene, spesielt myke trafikanter, i forhold til dagens situasjon. Tilgjengelig materiale: - Kommunedelplan for Tromsø sentrum - Vedtak i planutvalget 2.9.08 om distriktsbussene ved Prostneset - Vedtatt reguleringsplan for hotell på Melange-tomta - Vedtak om stenging av Strandskillet forbi Strandtorget - Vedtatt gatebruksplan for Tromsø sentrum - Trafikkmodell for Tromsø (DOM Tromsø) som etableres av Statens vegvesen høsten 2009 og brukes i KVU for Tromsø - Analyse av egnet plassering av kollektivt trafikknutepunkt i Tromsø sentrum (Troms fylkeskommune, 2.9.08) - Data innsamlet i forbindelse med forutgående reguleringsprosess for Prostneset - Tigjengelige trafikktellinger og oversikt over trafikkvolum/ådt Metode og utredningsbehov Beskrivelse og vurdering av dagens situasjon basert på tilgjengelig materiale om trafikkvolum, trafikktellinger og krysstellinger og trafikktall for buss- og båttrafikk. Ramboll

8 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ Fremskrivninger og kvantifisering av endring basert på forventet trafikkøkning og annen forventet trafikkgenererende utbygging og virksomhet i området og gjennomføring av tiltaket. Følgende utredes: - Turproduksjonsberegning basert på erfaringstall - Trafikkgenerering og trafikkflyt som følge av ny havneterminal, cruisetrafikk og evt supplerende byfunksjoner - Trafikksikkerhet ut fra trafikkmengde, hastighet og løsninger for infrastruktur - Tilgjengelighet til gang-/sykkeltrafikk, samt kobling til kollektivtrafikk i området (buss/båt) - Trafikal tilgjengelighet til/fra og på området for gående, syklende, kjørende (inkl gods) og kollektivtrafikanter - Parkeringsbehov og muligheter - Trafikkavvikling med evt. Kryssberegning i SIDRA for enkeltkryss - Transportøkonomisk vurdering ihht. prinsippene om prissatte konsekvenser Som del av arbeidet avholdes møte med regional sektormyndighet for gjennomgang og diskusjon av analyse/utredning og planforslag. Fokusområde Analysen for endringer i biltrafikk inkl. godstrafikk og busstrafikk vil omfatte hele Tromsøya med forbindelser til fastlandet og Kvaløya. Dette vil bli dekket gjennom bruk av lokal transportmodell. Analysen av trafikksikkerhet vil ha fokus på gatenettet mellom kaia og Storgata i et belte fra Strandtorget til Fredrik Langes gt. Analyse av forslag til tiltak vil være mest detaljert nær terminalen, men temakart med presentasjon av dagens situasjon og foreslåtte tiltak vil dekke analyseområdet. Analysen av transportøkonomi vil se på forskjeller mellom dagens system med Prostneset som endeholdeplass for distriktsruter og inntil tre forslag til endret system for betjening av distriktsrutene. Avklaringer i delrapporthøring i Tromsø kommune januar 2011 Kommentarer om trafikk og transportøkonomi fra Eidesen i notat datert 07.01.2011 - Roald Amundsens plass skal være toveis, fremkommelighet for buss og privatbil i krysset Roald Amundsens plass/sjøgata/kirkegata dokumenteres - Dokumenter hvordan Kiss&Ride trafikk loses gjennom terminalområdet - Parkering: Utred p-behov for terminalen og vis hvor disse plassene kan realiseres. Det er ikke aktuelt å fjerne plasser rundt Odd Berg bygget. Det er ikke aktuelt å etablere nye plasser i Samuel Arnesens gt. - Sykkelparkering det er ikke tilstrekkelig å ha sykkelparkering under rampen - Gangveger om vinteren tilgjengelighet dokumenteres inkl plan for oppvarming av fortau - Kapittel 7 og 8 bør slås sammen - Forklar verdiskala for vekting av konsekvenser - Foreslå avbøtende tiltak for negative effekter Utdrag av tilbakemelding på plankart og bestemmelser januar 2011 Brev fra Eidesen datert 17.01.2011 - Vise kaipromenade på plankart - Del av Kaigata mellom Amundsenparken og nytt parkareal endres til gatetun Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 9 (49) - Kommunen trenger Samuel Arnesens gt til bussoppstilling for bybusser. Ikke plass til parkering på bekostning av fortau langs vestsiden av S.A. gt - Kollektivholdeplass langs Odd Berg-bygget og Saga hotell (Roald Amundsens plass) må endres til parkering. Det er ikke ønskelig å ha busser oppstilt her. Behov for bussoppstilling må løses innenfor søkers utbyggingsområde. - I forbindelse med gjennomgang av trafikkutredningen ble det presisert to forhold av trafikkplanleggerne som bør vurderes i utviklingen og realiseringen av planen. For det første kan man løs del av oppstillingsproblematikken ved å stille til rådighet neo av havnearealet utenom de tidspunktene hvo det er mye og kontinuerlig aktivitet. Fo det andre må det vurderes et elektronisk system for effektivisering av bussholdeplassene langs rampen (lik bussterminalen ved Oslo S). Holdeplassene på rampen kan også vurderes som oppstillingsplasser om natten etter behov. Ramboll

10 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 2. TILTAK - ALTERNATIVER Prostneset terminal er foreslått i tre alternativer. De skiller seg ad ved størrelse på utleiearealer og mulighet for å skape økonomi, sosial trygghet og vitalisering av kaiområdet ved å introdusere ny aktivitet. Alt Beskrivelse av alternativ BRA Kai 8 0 Videreføring av dagens situasjon 2 945 kvm 857 kvm i gammelt bygg 1A Ny terminal i en etasje og nytt bygg på kai 8 5 400 kvm 4 500 kvm i nytt bygg 1B 1C Ny terminal med et lite supplerende program og nytt bygg på kai 8 Ny terminal med et stort supplerende program og nytt bygg på kai 8 13 850 kvm 4 500 kvm i nytt bygg 16 900 kvm 4 500 kvm i nytt bygg 2.1 Alt 0 Dagens situasjon Figur 3 Alt 0 Dagens situasjon med kaiutvidelse, men uten nye bygninger I dagens situasjon inngår kaiutvidelsen, men dagens bygningsmasse beholdes og dagens bruk av oppstillingsplass for distrikts- og regionbusser beholdes. Vedtaket om stenging av forbindelsen mellom Kaigata og Strandtorget for alle unntatt buss og taxi er gjennomført, men ellers ingen endringer i kjøremønster på og i nærheten av Prostneset. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 11 (49) 2.2 Alt 1A Terminalbygg i ett plan med små utleiearealer Figur 4 Alternativ 1A, Ny terminal 5 400 kvm og ny Cruiseterminal med hotell/kontorer på kai 8 I alternativ 1 er all terminalaktivitet på ett plan. Bussene kan betjene terminalen fra en sløyfe i ytterkant av dagens oppstillingsplass og gods håndteres fra ramper langs nordveggen på terminalbygget nærmest kaia. Det er et vagt skille mellom persontrafikk og godstrafikk både visuelt og funksjonelt og behov for å jobbe med løsninger for at sikkerhet ivaretas for trafikantene og for de som jobber på godsterminalen. 2.3 Alt 1B Terminalbygg med tilleggsfunksjoner Figur 5 Alternativ 1B, Ny terminal 13 850 kvm og ny Cruiseterminal med kontorer på kai 8 I alternativ 1B er godstrafikk på kaiplan og persontrafikk til/fra buss på øvre plan via ramper til/fra Kaigata og Samuel Arnesens gt. Det er gangforbindelser til innganger på gateplan og via rampe til øvre plan. Plan 2 i terminal har kontakt med hurtigbåtkai via heis og trapp og med hurtigruta via tube eller trappeløsninger avhengig av båttype. Bygningsmassen er utvidet med arealer for nærings- og kulturformål. Ramboll

12 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 2.4 Alt 1C Terminalbygg med større areal til tilleggsfunksjoner Figur 6 Alternativ 1C, ny terminal 16 900 kvm og ny Cruiseterminal med kontorer på kai 8 Alternativ 1C er trafikkmessig likt alt 1B, men med større utleiearealer til nærings- og kulturformål. Her forsvinner både buss og godsbiler inn bak bygningsmassen på kaisida. Trafikkmessig er det forskjell på alternativene ettersom de gir forskjellige muligheter for aktivitet i utleiearealene. Det er ikke beregnet forskjellig volum for buss-, båt- eller godstrafikk mellom alternativene. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 13 (49) 3. DAGENS TRAFIKKMØNSTER I TROMSØ 3.1 Hovedvegnett Figur 7 Trafikkmengder på hovedvegnettet i Tromsø 2014 (Statens vegvesen 2010) Distrikts- og regionbusser har ei kjørerute fra fastlandet gjennom Skippergata Havnegata - Sjøgata og Kirkegata som med unntak av skyttelsignalanlegget ved Aunegården, har god fremkommelighet fordi den er kollektivgate på store deler av strekningen. Tungtrafikk (godstransport) mellom fastlandet og Prostneset følger i hovedsak Tromsøbrua via Hansjordnesbukta og tunnel vest for sentrum til Strandveien ved Sørsjetéen, og videre Storgata via Kirkegata til Prostneset. Utenom rush er det ikke avviklingsproblemer langs denne ruta. I rush er det strekningen mellom Hansjordnesbukta og Tromsøbrua som har størst belastning. Ramboll

14 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ Oversikten over trafikkmengdene på hovedvegnettet i Tromsø i Figur 1 er laget i forbindelse med Statens vegvesens konseptvalgutredning for hovedvegsalternativer i Tromsø utført i 2009-2010. Oversikten viser at belastningen er svært stor på Tromsøbrua med 22 800 kjt/døgn på to kjørefelt, mens den er moderat for Tromsøysundtunnelen 12 200 kjt/døgn på 2x2 kjørefelt. 11 700 er moderat i Sentrumstunnelen og ingen grunn til å ikke lede tungtrafikk fra Prostneset gjennom denne mot både fastlandet og Kvaløya. 3.2 Trafikkmengder på lokalvegnettet Figur 8 Trafikkvolum i Tromsø sentrum (ÅDT SCC 1996/Tromsø kommune 2005) Figuren viser reguleringsform og trafikkmengder i kjt/døgn beregnet ut fra korttidstellinger utført av Tromsø kommune. De viser at trafikkmengdene er moderate i forhold til tradisjonelle kapasitetsbegreper. I tillegg er det i Prinsipp-plan for gatebruk i Tromsø sentrum, Westerås 2002 referert trafikktall for Grønnegata på 14 000 kjt/døgn. Det er relativt høy belastning i tofelts bygate som vil gi forsinkelser i kryss i rush. Det innebærer at Grønnegata ikke er attraktiv som kjørerute for godstrafikk med bil mellom Prostneset og Tromsøbrua i rush. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 15 (49) Gatene i området ved Prostneset har toveistrafikk med unntak av Samuel Arnesens gate som er enveiskjørt nordover. Trafikktall for Prostneset er fra 1996 ved SCC Trafikon og er supplert med tall fra Tromsø kommune. GATE ÅDT ÅDT 2018 m/ 2,5% flat vekst Strandgata 5000 6400 Kirkeg. (Storg Sjøg.) 6000 7700 Kirkeg. (Sjøg. S. Arnesens gate) 3000 3900 Sjøgata 2500, derav 500 busser 3200, derav 640 busser Roald Amundsens plass 840 1100 ARUP & Partners har vurdert trafikken (2004) og konkluderer med at belastningen er relativt beskjeden, men at andelen tungtrafikk er høyere enn normalt (gods/buss). 3.3 Parkering Det er bakkeparkering av både biler og busser på kaiene og ved terminalbygget, og det er avgiftsbelagt parkering i flere av gatene. I tillegg er det parkering på privat areal i hele sjøsonen. Langs østre side av Samuel Arnesens gate parkeres bybusser. Figur 9 Parkering i nærområdet til Prostneset Ramboll

16 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 4. TRAFIKKMENGDER Trafikkmengder for hurtigrute, hurtigbåt og cruiseskip knyttet til terminalfunksjoner inneholder: - Persontrafikk til/fra Hurtigbåt (antall avganger pr dag, antall reisende pr avgang, overgang til/fra buss, taxi, kiss-and-ride) - Persontrafikk til/fra Hurtigrute (Nordgående kl 1430-1830, Sørgående kl 2345-0130), sightseeing for gjester på nord. - Godstrafikk til/fra Hurtigrute (Nor-Lines) 4.1 Hurtigbåt Tromsø havn trafikkeres av tre hurtigbåtruter: Rute Avgang fra Tromsø Ankomst til Tromsø Antall ankomster og avganger pr virkedag 2. Tromsø Finnsnes Harstad Veolia Transport Nord AS K-Fjordkongen 350 pass D-Fjorddronningen 350 pass 3. Tromsø Skjervøy Torghatten Nord AS Fjordprinsessen 198 pass 4. Tromsø Vikran Tennskjer - Lysnes Torghatten Nord AS Fjordprinsessen 198 pass 0700K, 1015D, 1615K ma-on 0700D, 1015K, 1615D, 1930K to 0700D, 1345K, 1715D fre 1810 ma og on 1600 ti og to 1810 fr 0955K, 1310D, 1905K ma-on 0955K, 1310D, 1905K, 2220D to 0955K, 1650D, 2020K fre Ingen ma og on 0955, 2005 ti og to 2320 fre Antall passasjerer pr dag (2006) 6,4 300-400 2,0 70-90 0710, 1600 ma-on-fre 0905, 1755 ma-on-fre 1,2 100-130 Totalt ank/avg pr dag 9,6 Gj.sn. ant. pass. pr dag 500-600 Tabell 1 Hurtigbåt Ruter, operatører, ankomster og avganger For 2009 viser statistikk fra Troms Fylkeskommune at det er 242 000 passasjerer pr år sum til og fra Tromsø med Hurtigbåt for rutene 2, 3 og 4. Det gir i gjennomsnitt 660 passasjerer pr dag. Trafikken varierer mellom ukedagene. Det er fredag og søndag som har størst trafikk med til sammen 33% av uketrafikken. Tall fra 2006 med lavere totaltrafikktall, viser fordelingene mellom rutene. Med Fjordkongen eller Fjorddronningen til/fra Harstad reiser 300-400 passasjerer pr dag. Til/fra Skjervøy 70-90 og til/fra Lysnes reiser 100-130 pr dag (2006 Asplan/Troms Fylkeskommune). Antall avganger varierer noe mellom virkedagene. Det er i gjennomsnitt 9,6 ankomster og avganger pr virkedag mandag til fredag. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 17 (49) Mandag, onsdag og fredag er det to avganger innenfor 10 minutter mellom 0700 og 0710 om morgenen. Tilsvarende er det tre avganger mellom 1600 og 1615 om ettermiddagen mandag og onsdag. Ankomstene er også godt spredt. Det er bare tirsdag og torsdag at det ankommer to båter kl 0955. Ellers er det mer enn 50 minutter mellom hver ankomst. Når to båter kommer omtrent samtidig betjenes disse av 40-50 taxier til Prostneset. Største samtidige ankomst er 0955 onsdag med Fjordkongen fra Harstad (inntil 320 passasjerer) og Fjordprinsessen fra Skjervøy (inntil 165 passasjerer). 4.2 Hurtigruta Hurtigruta frakter ca 70 000 passasjerer over Prostneset (SSB 2009). To dagelige anløp, ett nordgående om ettermiddagen og ett sørgående kveld/natt. Tall fra 2002 viser i gjennomsnitt 130 passasjerer pr ankomst utenom turistsesongen. Disse betjenes av 15-35 taxier eller privatbiler i løpet av 30 minutt knyttet til ankomst. Turistsesongen er april - september og trafikken er størst i mai og juni. Turistene tilbys sightseeing med 2-5 busser, men det kan være lokale trafikktopper hvor det er nødvendig med 5-10 busser. Ved 83% av avgangene i 2002 var det 4 eller færre busser. 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des til fra Figur 10 Reisende med Hurtigruta pr mnd til og fra Tromsø 2009 4.3 Distrikts- og regionbusser Iflg. reiseplanleggeren til Troms fylkeskommune er det 78 avganger og 75 ankomster daglig fra Prostneset. Det er viktig å presisere at en avgang nødvendigvis ikke er like en buss. Dublering kan forekomme, spesielt på skoleavganger, men også for langrutebusser som har plassgaranti. Fordelingen over døgnet viser at det er flest ankomster mellom kl. 09 og 10, og flest avganger i ettermiddagsrush mellom klokken 15 og 17. Fordelingen illustreres i figuren under: Ramboll

18 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Prostneset Bussbevegelser / time Avganger Ankomster Totalt 06 07 07 08 08 09 09 10 10 11 11 12 12 13 13 14 14 15 15 16 16 17 17 18 18 19 19 20 20 21 21 22 22 23 23 24 Figur 11 - Fordeling av avanger og ankomster per time 4.4 Flybuss, bybusser og taxi Cominor Flybussen betjener rute mellom Langnes og Prostneset mellom kl 05:30 og 19:51. Mellom kl 12:00 og 16:30 har den 20-minutts frekvens, ellers ca en avgang pr time. Flybussen benytter Prostneset som holdeplass og har ikke reguleringstid der. Bybussene har sin sentrumsterminal i Fredrik Langes gt som er i gangavstand fra Prostneset (200-300m). Bybusser benytter Samuel Arnesens gt til reguleringstid. Det er taxiholdeplasser ved dagens terminal i krysset Kirkegata/Samuel Arnesens gt og i Havnegata ved Hurtigbåtkaia. Figur 12 reguleringsparkering i Samuel Arnesens gt (foto Konrad Vetter, Google Earth) Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 19 (49) Figur 13 Kollektivreisende med buss på hovedvegnettet 2014 (SVV) Figuren er hentet fra Statens vegvesens KVU for Tromsø og viser antall kollektivreisende og dermed styrke på kollektivtilbudet på hovedvegnettet i Tromsø. Ramboll

20 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ Figur 14 Lokalbusser avganger pr time morgenrush 2010 (Tromsø kommune) Figuren viser at du fra terminal i sentrum kan nå et godt kollektivtilbud. Det er gangavstand mellom Prostneset terminal og lokalbussterminalen i Fredrik Langes gt. Lokalbusser og distriktsbusser dekker i tillegg holdeplassene i store deler av sentrum fra Fredrik Langes gt og nordover langs ruta ut av byen. Intervjuundersøkelsen gjennomført i forbindelse med kollektivknutepunktanalysen (Asplan 2008) viste at det var forbindelsen mellom hurtigbåt og bybuss som var den viktigste for de reisende. Dette ivaretas på Prostneset ved kort gangavstand til bybussterminal i Fredrik Langes gt. Overgang mellom distrikts- og regionbusser og bybusser ivaretas på samme måte. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 21 (49) 4.5 Cruisetrafikk I 2010 er det i all hovedsak Breivika som er i bruk som cruisekai. En mindre andel har i tidligere år også lagt til ved kai 8 på Prostneset, men i år er det bare Breivika som har vært i bruk pga anleggsarbeider med kaiutvidelse på Prostneset. Passasjerene fraktes i skyttelbusser mellom Breivika og Prostneset og med charterbusser til forskjellige turmål. I sesongen fra mai til september var det i 2009 89 anløp. Disse fordelte seg på 57 anløp på kai 21-25 (Breivika), 27 på Kai 8 nord og sør (Prostneset) og 5 på private kaier. Figur 15 Skyttelbuss frakter cruispassasjerer mellom Breivika og Prostneset Fremtidig bruk av Prostneset og Breivika tilsier at 70% av skipene skal til Prostneset, ca 65 skip pr år. Resterende legger fortsatt til i Breivika. Til Postneset vil det komme ca 50 000 passasjerer. Halvparten av disse vil erfaringsmessig selv gå til turmål i sentrum, den andre halvparten vil delta på utflukter med buss. Figur 16 Liten cruisebåt ved Kai 8 (20 000 GRT, 176 m) Ramboll

22 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ Ved bruk av Tromsø som snuhavn (Passasjerene starter eller slutter sin reise i Tromsø) vil det være kapasiteten på flyplassen som bestemmer antall samtidige busser som vil betjene trafikken til/fra cruiseskipet. Foreløpige vurderinger tilsier at det er kapasitet til 3-4 samtidige busser som kan ankomme flyplassen med cruisereisende samtidig. Det vil også være behovet for antallet samtidige busser ved snuhavntrafikk ved kai 8. Det er planlagt å utvide praksisen som snuhavn. Dette forventes å generere ca 7-8 busser mer pr uke mellom Langnes og Prostneset. Liggetiden ved snuhavn er 6-10 timer. En snuhavn kan gi større næringsmessige fordeler av et cruiseanløp enn et vanlig dagsbesøk, fordi passasjerene gjerne ankommer én eller flere dager i forveien eller blir i byen noen dager etter cruiset. Verdiskapingen som følge av cruisetrafikken er betydelig. Erfaringstall fra Bergen viser at hver cruisepassasjer skaper verdier tilsvarende kr 1000 når skipet ligger til kai i byen. Det er anslagsvis et omsetningspotensial på 150-200 mill. per år bare for cruisetrafikken. 4.6 Gods med Hurtigruta Nor-Lines håndterer alt gods som kommer med og sendes med Hurtigruta. Dette er - stykkgods fra profesjonelle aktører som i all hovedsak håndteres på paller - stykkgods fra private kunder som omlastes til paller/palleskap på terminal - biler som tilhører reisende med Hurtigruta - frysevarer (fisk) som omlastes fra Hurtigrute til bil i Tromsø og fraktes til kontinentet Samlet godsmengde er 42 000-45 000 tonn pr år. Nor-Lines disponerer/leier inn 3 distribusjonsbiler (18 paller pr kjt) som lastes 3-4 ganger pr dag. I tillegg lastes 1-2 semitrailere (33 paller pr kjt) 3-4 ganger pr dag. Dette gir 24-40 envegs bilturer med tunge kjøretøy til/fra Prostneset pr dag. I tillegg til Nor-Lines egne og innleide bilder ankommer noe gods fra andre samlastere og privat gods. Samlet ca 50 envegs turer med tunge kjøretøy. Nor-Lines disponerer fram til 18. november 2010 1300 kvm kaldt lager på Kai 7. Lageret inneholder 200 kvm frys og 350 kvm kjøl. Bygningsmassen er gammel og rives i forbindelse med ombygging av kaifront (plan 1718 miljøsanering Tromsø havn). Da flyttes godshåndteringen midlertidig inn i plasthall på tilstøtende areal i påvente av nytt bygg. Godstrafikken har ikke eget område for manøvrering og når levering og henting av gods er på det mest aktive har også busstrafikken sin topp. Da er det godsbiler og busser innen samme område. Kaia må stenges for annen aktivitet når hurtigruta lastes/losses. Kaia er meget smal og lite effektiv for lasting og lossing. Det er et stort behov for å bedre situasjonen og øke arealet for godshåndtering. For å gi plass for forsvarlig godshåndteringen må kaia utvides. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 23 (49) Figur 17 Passasjeradkomst og godsluke på Kong Harald De nye hurtigrutene har plass til 50 personbiler. Av disse kan opptil 12 bli lastet i Tromsø. Det er i dag ingen komprimert venteplass for biler som skal med hurtigrutene. Supply til cruiseskipene er ikke vanlig. Omtrent hvert 8. skip får tilførsel av varer og da benyttes en stor godsbil/container. Bortkjøring av avfall med renovasjonsbil er vanlig ved ca 90% av fartøyene, men utgjør ingen stor trafikkbelastning. Framtidig areal for godshåndtering er planlagt til ca 2 000 kvm. Det vil ha adkomst via fire ramper for håndtering av gods fra bil + en port for håndtering av gods som ikke kommer på paller. Det er i tillegg noe gods som pga av bredde ikke kan håndteres over rampe, men som tas ut på siden av kjøretøy med truck. En andel reisende med Hurtigruta har spesielt om sommeren med seg biler som kjøres/lastes om bord fra oppstillingsplass på kaia. Det er i noen grad konflikt mellom privat oppstilling av disse kjøretøyene og håndtering av gods mellom lager og båt fordi rampeløsningene til/fra båt varierer mellom de båtene som er i bruk. Det foreslås et areal nord for planlagt godsmottak inn mot ISPS-gjerdet for oppstilling av ca 20 biler som skal med Hurtigruta. Nytt bygg som del av Prostneset terminal vil effektivisere godshåndteringen, senke kostnadene og øke sikkerheten for de som arbeider der og for de reisende med Hurtigruta. Det vil med økt kapasitet være mulig å tilby nye forretningskonsepter knyttet til håndtering av nye varegrupper som dagligvare. Det er i denne analysen tre alternative løsninger til terminal med forskjellig planløsning. Det ble sterkt uttrykt fra Nor-Lines at det både fra et HMS-synspunkt, logistikk-synspunkt og ut fra hensynet til trafikksikkerheten for de reisende er alternativ 1B og 1C å foretrekke. Ramboll

24 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 4.7 Gods med hurtigbåt og buss Det er etter avtale mulig å ta med små mengder stykkgods på hurtigbåt, distriktsbusser og regionbusser. Dette er ubetydelige godsmengder som ikke krever spesiell tilrettelegging fra terminalplanlegger. 4.8 Fotgjengere og syklister Utenom ankomst/avgang for båtene er det relativt få fotgjengere på kaiene. Det er ikke spesielt tilrettelagt for syklister. I forbindelse med kaiutvidelsen er det under bygging en kaipromenade som innenfor prosjektet vil strekke seg fra Rica Ishavshotell i nord gjennom ny park til kai langs planlagt Melange hotell. 4.9 Turproduksjonsberegning av alternativene Turproduksjonsberegningene skal gi analysen mulighet for å si noe om trafikkmengder til og fra Prostneset og som en konsekvens av en restriktiv parkeringspolitikk vil det også være mulig å si noe om trafikk til/fra sentrum generelt og om gangturer mellom Prostneset og sentrale p-anlegg. Det forutsettes ca 25 p-plasser i terminalbygget som leies ut til leietakere i kontorbyggene og at arbeidsreiser med privat bil må leie plass i byens øvrige p-tilbud. Det synliggjøres i forskjellen mellom bilturer til bysentrum og bilturer til Prostneset. Alternativene har samme volum for antall reisende med hurtigrute, hurtigbåt, buss og taxi, men skiller på antall ansatte og besøkende til de forskjellige volumene til utleieareal i supplerende program. Bussbevegelser er holdt utenom turproduksjonsberegningen ettersom de ikke varierer mellom alternativene. Antall bussbevegelser er omtalt i avsnitt 4.3. BRA Kai 8 0 Videreføring av dagens situasjon 2 945 kvm 857 kvm i gammelt bygg 1A Ny terminal i en etasje og nytt bygg på kai 8 5 400 kvm 4 500 kvm i nytt bygg 1B 1C Ny terminal med et lite supplerende program og nytt bygg på kai 8 Ny terminal med et stort supplerende program og nytt bygg på kai 8 Tabell 2 Arealoversikt alt 0 alt 1C 13 850 kvm 4 500 kvm i nytt bygg 16 900 kvm 4 500 kvm i nytt bygg Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 25 (49) Under er det gjennomført en turproduksjonsberegning hvor målet er å få fram forskjellen mellom alternativene ut fra forskjellig størrelse på utleieareal. Alt 0 Areal (BRA uten overbygde utearealer) Antall envegs bilturer pr døgn til/fra bysentrum Antall envegs bilturer pr døgn til/fra Prostneset Skur 2,3 og 4 Godslager/industri 2 385 kvm 60 57 Skur 5 Lager og venterom 560 kvm 14 14 Buss (Distr.-, Reg.-, Fly-) envegs turer 200 200 Reisende Hurtigrute, Hurtigbåt og 233 233 Distrikts- og Regionbuss Kiosk, bagasje, billett, kafé, forretning 0 kvm 0 0 Kontorer adm og utleie 0 kvm 0 0 Bygg A Kultur, forretning & kafé 0 kvm 0 0 Bygg B Kontor 0 kvm 0 0 Bygg C Kai 8 21 20 Skur 9/10 lager 857 kvm SUM 528 524 Tabell 3 Turproduksjon alt 0 0-alternativet er dagens bygningsmasse med status fra våren 2010. Disse arealene genererer den trafikken som observeres i dag og som er vist i trafikktellingene. Alt 1A Areal (BRA uten overbygde utearealer) Antall envegs bilturer pr døgn til/fra bysentrum Antall envegs bilturer pr døgn til/fra Prostneset Godslager 2 000 kvm 60 60 Publikum Hurtigrute, Hurtigbåt og Buss 1 000 kvm 233 233 Kiosk, bagasje, billett, kafé, forretning 0 kvm 0 0 Kontorer adm og utleie 1 200 kvm 96 50 Bygg B Kultur, forretning & kafé 0 kvm 0 0 Bygg B Kontor 0 kvm 0 0 Bygg C Kai 8 Cruise service og drift Hotell 80 rom og 8 ansatte 2 000 kvm 2 300 kvm 60 264 SUM 935 798 Tabell 4 Turproduksjon alt 1A Alternativ 1A inneholder publikumsfasiliteter i terminalbygg og kontorer til administrasjon. Det er nytt bygg på Kai 8 med hotell og servicefasiliteter til cruisereisende. Dette genererer 324 envegs reiser med bil, men bare 50 av disse går til Prostneset pga liten parkeringskapasitet. 25 p-plasser til utleie i terminal genererer 50 envegs turer. Andre arbeidsreiser genererer bare turer til sentrum, men ikke turer til Prostneset ettersom de benytter p-tilbud andre steder i byen. 0 240 Ramboll

26 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ Alt 1B Areal (BRA uten overbygde utearealer) Antall envegs bilturer pr døgn til bysentrum Antall envegs bilturer pr døgn til Prostneset Godslager 2 000 kvm 60 60 Publikum Hurtigrute, Hurtigbåt og Buss 1 000 kvm 233 233 Bussbevegelser distr+reg+fly-buss 200 200 Kiosk, bagasje, billett, kafé, forretning 2 650 kvm 106 0 Kontorer adm og utleie 1 200 kvm 96 25 Bygg A Kultur, forretning & kafé 2 800 kvm 34 31 Bygg B Kontor 1 000 kvm 80 0 Bygg C Kai 8 Cruise service og drift - ansatte Hotell 80 rom og 8 ansatte 2 000 kvm 2 300 kvm 60 264 SUM 1118 802 Tabell 5 Turproduksjon alt 1B Alternativ 1B har økte arealer til handel og service til reisende i terminalbygget, kultur i Bygg A og kontorutleie i Bygg B. Dette gir økt arbeidsreisetrafikk til sentrum, men ikke til Prostneset pga manglende p-tilbud. Det gir imidlertid bilturer til vareleveranser til handelsarealene i terminalbygget og Kulturarealene. 0 240 Alt 1C Areal (BRA uten overbygde utearealer) Antall envegs bilturer pr døgn til bysentrum Antall envegs bilturer pr døgn til Prostneset Godslager 2 000 kvm 60 60 Publikum Hurtigrute, Hurtigbåt og Buss 1 000 kvm 233 233 Bussbevegelser distr+reg+fly-buss 200 200 Kiosk, bagasje, billett, kafé, forretning 2 650 kvm 106 106 Kontorer adm og utleie 2 350 kvm 188 50 Bygg A Kultur, forretning & kafé 3 200 kvm 46 43 Bygg B Kontor 1 500 kvm 120 0 Bygg C Kai 8 Cruise service og drift - ansatte Hotell 80 rom og 8 ansatte 2 000 kvm 2 300 kvm 60 264 SUM 1277 829 Tabell 6 Turproduksjon alt 1C Alternativ 1C har økte arealer til kontorutleie som ikke gir økt biltrafikk til Prostneset, men til sentrum. Det er økte serviceturer til Kultur, forretning og kafé i Bygg B og noe økte arbeidereiser til sentrum pga økte kontorarealer i Terminalbygget. 0 240 Oppsummering turproduksjonsberegninger Økt arealbruk på Prostneset til utleiearealer uten å etablere parkeringsplasser i samme område, øker trafikken til/fra sentrum med bil, men ikke til Prostneset. Den økte trafikken til Prostneset kommer fra vareleveranser og servicetjenester ift nytt utleieareal, og gjester til hotell i bygg C. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 27 (49) I tillegg øker trafikken knyttet til sightseeingtrafikk til cruisebåtene. Skyttelbussene som i dag frakter cruisepassasjerer mellom Breivika og Prostneset reduseres vesentlig når 70% av anløpene går direkte til Prostneset. Arbeidsreiser i rushtid med bil utover de 20-25 plassene som etableres i terminalen, forventes å gå til leide plasser i Fjellet p-hus. Rushtrafikkbildet i Tromsø er nyansert, med problemer i noen hovedpunkter knyttet til Tromsøbrua og Giæverbukta og også lokalt i sentrum hovedsakelig i Grønnegata. Økt biltrafikk til sentrum kommer i tillegg til eksisterende trafikk, men p- tilgjengeligheten på Prostneset vil være så lav og nærheten til godt kollektivtilbud så god at det kan stimulere til høyere kollektivandel enn det som er forutsatt i beregningene (Statens vegvesen håndbok 146 Trafikkberegninger). Ramboll

28 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 5. FREMTIDIG TRAFIKKMØNSTER FRA NY TERMINAL 5.1 Kjøremønster til/fra ny terminal 5.1.1 Prostneset - Tromsøbrua Kjøremønsteret til og fra ny terminal vil overordnet være det samme som i dag. Distrikts- og regionbusser vil følge Kirkegata - Sjøgata Havnegata - Skippergata til Tromsøbrua. Godstransport til/fra fastlandet vil kjøre Kirkegata Storgata Sentrumstangenten - Hansjordnesbukta - Storgata Elvegata Skippergata til Tromsøbrua. Kjørerutene benyttes i begge kjøreretninger. Figur 18 Kjøreruter for distrikts- og regionbusser og for gods til/fra Prostneset For godsrutene er dette den geometrisk beste løsningen som medfører få svinger rundt trange bygatekryss. Løsingen gir imidlertid lengre kjørelengder for tungtrafikken enn bruk av Grønnegata gjør. Løsningen er i tråd med intensjonen i gatebruksplanen om redusert gjennomgangstrafikk i Grønnegata. Løsningen forutsetter at Storgata opprettholdes som tovegs gate åpen for all trafikk på strekningen Kirkegata Strandskillet. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 29 (49) 5.1.2 Storgata Sjøgata - Prostneset Lokalt kjøremønster i området mellom Storgata, Fredrik Langes gt og Prostneset innebærer noen endringer i forhold til i dag. - Kjørerampen på terminalen envegskjøres fra sørvest mot nord. Rampen vil være åpen for alle kjøretøy, men vil ha begrenset parkeringskapasitet. - Det etableres taxiholdeplass i rundkjøringa ved Hurtigbåtkaia. Denne vil betjene både terminalen og hotell på kaia. - Det etableres Kiss&Ride -plasser med begrenset p-tid på høyre side på rampen opp til hovedinngang til terminalen. Ettersom rampen er envegskjørt vil disse kjøre over rampen på veg ut. - Roald Amundsens plass, gata mellom parken og Quality Hotel Saga og Odd Berg-bygget, tovegsreguleres. Det anlegges langsgående parkering langs Quality Saga Hotel og Odd Berg-bygget. Lastesoner reguleres slik at dagens adkomst til varemottak opprettholdes. Stopplinje for trafikk mot vest trekkes tilbake, slik at busser kan svinge fra Sjøgata innom Kirkegata og ned Roald Amundsens plass. Det vil ikke være mulig å kjøre med buss fra Roald Amundsens plass til Sjøgata i motsatt kjøreretning fordi innerkurven rundt spissen på parken er for krapp. - Kaigata mellom Roald Amundsens plass og ny park nordøst for terminalbygningene opparbeides som gatetun med gatebredde som tillater tovegs trafikk og oppstilling av busser som venter på å kjøre opp på rampen i kjøreretning mot sør. I detaljplanfasen vurderes det å etablere et visningssystem som effektiviserer bruken av oppstillingsplasser for buss på rampen. 5.2 Kontroll av sporing for buss ved Roald Amundsens plass For å redusere konfliktene mellom bussene i Kirkegata og redusere busstrafikk over gatetunet mellom Roald Amundsens park og den nye parken ved terminale, legges det opp til at busser til terminalen kjører ned Roald Amundsens plass langs Saga og Odd Berg-bygget og direkte opp på rampen til terminalen. Figuren viser at det er plass til å kjøre fra Sjøgata via Kirkegata til Roald Amundsens plass med alle busstyper. Bevegelsen krever at ved toveis trafikk i Roald Amundsens plass må trafikk på veg oppover stoppe før de kommer helt fram i krysset. Løsningen krever også så stor bredde at dagens skråparkering foreslås gjort om til langsgående parkering. Figur 19 Sporingsdiagram Buss 16,5 m Ramboll

30 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 5.3 Sikring av gående og syklende Besøkende til Prostneset terminal er - Reisende med hurtigbåt - Reisende med hurtigrute - Reisende med cruiseskip - Reisende med distriktsbusser - Reisende med regionbusser - Ikke-reisende besøkende til byfunksjoner i terminalen - Ansatte i kontorarbeidsplasser i terminalen og i hotell på kai 8 Besøkende til terminalen har kort veg fra mål i sentrum og fra lokalbussholdeplassene i Fredrik Langes gt. De kan komme gående via et bygatenett med sikring for gående i form av fortau og gangfelt. Tungtrafikken i Kirkegata (godsbiler) og i Sjøgata (busser) er ikke stor i forhold til gatenes kapasitet. Kryssingssteder er sikret i form av gangfelt langs alle hovedgangruter inn mot terminalen. I gatene nær terminalen oppstår nye sikringsbehov ved at gatene endrer funksjon og nye aktiviteter kommer inn. Det er forskjell på løsningene for å sikre fotgjengere mellom alternativene. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 31 (49) 5.3.1 Alt 0 Figur 20 Alt 0 sikring av gående og syklende I dagens utforming er det behov for å stramme opp og vedlikeholde dagens oppmerking av gangfelt og supplere i noen kryss nær terminalen som ikke har slik merking i dag. Det er også aktuelt å vurdere å opphøye noen av gangfeltene på viktige kryssingssteder. O-alternativet mangler jo de kvalitetene som alt 1B og 1C har mhp på å separere gangtrafikk og busstrafikk på terminalen og å skille busstrafikk og godstrafikk. Ramboll

32 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 5.3.2 Alt 1A I alt 1A er det foretatt en gjennomgang av punkter som bør sikres med gangfelt. Alternativet inneholder en separering av busstrafikk og godstrafikk, om enn på samme plan. Det er behov for ytterligere fysiske tiltak for å hindre at publikum som kommer med buss eller som venter på buss, kommer inn i lastesonen foran godsbilportene som ligger langs nordveggen på terminalområdet nærmest sjøen. Figur 21 Alt 1A sikring av gående og syklende Visuelt vil godsbiler og busser være synlige i silhuett fra Roald Amundsens plass og stenge noe av sikten mot sundet slik som kaiskurene på kai 7 gjør i dag. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 33 (49) 5.3.3 Alt 1B Figur 22 Alternativ 1B Vi foreslår også å etablere gatetun som en mykere sone mellom parken rundt Roald Amundsen og den nye parken mellom Trafikktriangelen og Bygg A, med belegg som indikerer at de to parkene henger sammen. Adkomst til terminal på øvre plan nås via skråplan parallelt med bussrampen fra Kaigata til Terminal. Den vil også være mulig å gå inn fra rundkjøringa i Kaigata på kaia mellom terminal Ramboll

34 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ og Hurtigbåtkai eller inn i terminalbygningen på dette planet. Adkomst til Bygg A med kultur og kontorfunksjoner vil være fra parken nord for Bygg A og fra øvre plan på rampe. I forhold til utsikt fra Roald Amundsens plass vil busser på rampen gjemmes bak Bygg A og godsbiler stå på kaia og gjemmes bak hele bygningsmassen. Bare selve hurtigruta stikker opp over terminalbygget fra et ståsted i Kirkegata ved Strandgata. 5.3.4 Alt 1C Figur 23 Alt 1C sikring av gående og syklende Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 35 (49) Alternativ 1B og 1C er like når det gjelder behovet for å sikre kryssingssteder for gående og syklende. De er også like når det gjelder føring av kaipromenade. Høyere bygninger på terminalen og lengre Bygg A gir større visuell dominans i forhold til utsikt mot sundet. Ramboll

36 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 5.3.5 Kaipromenade På figur 24 er kaipromenaden vist med rødt. Den følger ISPS-gjerdet langs Cruisekaia på Kai 8, går rundt Terminalen opp langs Hurtigbåtkaia og langs Kaigata foran Pellerin Hotel og Skarven til parken på Strandskillet. Den har fått en utforming hvor den ikke krysser bilveg. Konfliktene begrenser seg da til lasteområdet ved Hurtigruta som sikres med skyveporter og adkomsten til varemottak for lager. Det er aktuelt gi den en tydelig visuell utforming som gjør den lett å følge i et skiftende havnelandskap. Figur 24 Kaipromenade markert med rødt Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 37 (49) 5.4 Parkering Prinsippet for trafikkavvikling inn mot terminalbygget er det samme i alle alternativene med unntak av alt 0 som er dagens situasjon. I alternativ 1A skjer alt på bakkeplan og parkeringsplassene under rampen finnes ikke. Det vil være mulig for alle å hente og sette av passasjerer nær terminalbygget i alle alternativer. I 1B og 1C vil det skje på veg opp på rampen. Figur 25 Alt 1B Areal for korttidsparkering på rampe opp til terminalen Parkering i Roald Amundsens plass foran Quality Saga hotel og Odd Berg-bygget endres fra skråparkering til langsgående parkering for å tilrettelegge for tovegstrafikk. Oppmarsjområde for ventende busser legges i gatetunet i Kaigata mellom Roald Amundsens plass og Kirkegata. Dette er i tråd med å dimensjonere rampen for 7 busser som er en gjennomsnittlig trafikksituasjon, og å ha plass til flere busser når det er behov for det. Parkering i Kirkegata foran bygget til Tromsø havn som i dag. Parkering på sørenden av Odd Berg-bygget som i dag, men to plasser reserveres for HC-parkering. Det vi herfra være lett å komme inn i terminalen over oppvarmede dekker og opp med heis inne i terminalbygningen. Ramboll

38 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ I tabellen under er det gitt en oversikt over endring i antall p-plasser i planen Sted Reduksjon Nye plasser Roald Amundsens plass Minus 6 p-plasser bil Resterende 7 plasser + lastesone (total lengde ca 54 m) Terminalen Minus ca 10 ansatteparkeringsplasser og plasser for publikum for kaiområdet flyttes inn i p-hus i terminalen Pluss ca 25 plasser for ansatte og utleie. Mulighet for publikumsparkering i lasteområde ved levering av gods 2-3 plasser. Pluss 5 plasser Kiss&Ride på rampe opp til øvre plan på Terminal Kaigata foran Odd Bergbygget 3 plasser på tvers tas bort 2 HC-plasser på tvers etableres på samme areal. 4 plasser beholdes. Kirkegata Plasser foran Kirkegata 1 beholdes som i dag. Kaia biler som gods på hurtigruta Areal mellom Samuel Arnesens gt og kai nord for Bygg C Bussoppstillingsplasser på kaia ved Bygg C kan brukes som reguleringsplasser for distrikts- og regionbusser om vinteren. Total Kaiareal mellom skur og båt frigjøres lengst sør på kai 7-19 plasser bil -10-15 plasser buss Nytt areal inn mot park ISPSgjerdet inntil 20 plasser på kaia ved Bygg B 4-5 plasser for buss på areal mellom torg T3 og Rica Hotel 5-6 plasser buss +30 plasser bil +12 plasser buss I alternativ 1B og 1C legges det opp til å bruke areal under rampen nord for bygg B og nord for lasterampene til parkering for besøkende og ansatte i terminalen. Her vil det også være parkering med ladestasjon for el-bil. Fra denne garasjen vil det være heis opp i terminalbygget. Disse plassene vil ha samme adkomst som for godstrafikk fra Kirkegata. 5.5 Sykkelparkering Det er en intensjon i planen å legge til rette for arbeidsreiser med sykkel og for mulighet til å bruke sykkel til/fra distrikts- og regionbusser, hurtigbåt og hurtigrute. Det legges opp til sykkelparkering inne i p-hus med adkomst fra kaia, under rampen som går fra Kaigata og opp til terminalbygget og i tilknytning til torg og parkområder. T1 20 plasser i huken mellom Kaigata og terminalbygget sør for rampen T2 10 plasser på øvre plan ut mot sjøen langs veggen til terminalbygget T3 10 plasser nord for Bygg C mellom lekeplass og fortau langs Samuel Arnesens gt T4 10 plasser foran Rica hotel P2 15 plasser mellom Kaigata og Bygg A inn mot kjørerampen Til sammen er dette 65 sykkelparkeringsplasser ute. 35 av disse er under tak. Rambøll

TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 39 (49) 5.6 Universell utforming Det legges til rette for at både bygg og utomhusanlegg skal tilfredsstille krav til universell utforming. Det er spesielt lagt til rette med hensyn på universell utforming langs kaipromenaden, for adkomst til hurtigbåtkaia fra Kaigata over isfri kai med vannbåren varme, til/fra øvre plan i Terminalbygget både langs rampen og med heis, og terskelfrie passasjer mellom øvre plan i terminalen og uteområdene med oppstillingsplass for buss og taxi. Det vil være HC-plasser i p-hus under kjørerampen med forbindelse med heis til øvre plan i Terminalen. Det vil også være HC-plasser i Kaigata foran Odd Berg-bygget. Alle kaidekker, alle kjøreramper og alle fortau i tilknytning til terminalen vil være oppvarmet og is- og snøfrie. 5.7 Bussoppstilling i ny terminal Terminalen vil ha 7 samtidige holdeplasser. Disse vil kunne betjenes uavhengig av hverandre. Plassene vil kunne organiseres slik at de både betjener distrikts- og regionbusser og charterbusser til Hurtigruta. Bussene vil i alt 1 stå etter hverandre langs terminalbygget og i 1B og 1C langs Bygg B og nedover langs rampen videre mot Kirkegata. Ved behov for mer enn 7 samtidige charterbusser kan arealet i gatetunet mellom parkene benyttes. Ut fra fordelingen av ankomster og avganger over døgnet er dimensjonerende tidsperiode mellom klokken 15 og 17. Ved å plassere ankomster og avganger med plattformtid på en tidslinje kan plattformbehovet illustreres som vist i figuren under. Gule bokser er avganger med linjenummer og avgangstidspunkt, røde er gjennomgående flybuss, og grønne er ankomster med linjenummer. Figur 26 - Fordeling på plattformer Tjue minutters plattformtid og samtidig avgang på langrutene til Alta og Narvik forutsetter to plattformer. Avgangstidspunktene er ofte styrt av øvrige forbindelser i nettverket. Flybussen har relativt korte opphold, men høyere frekvens - noe som tilsier at denne bør ha egen plattform. Øvrige regionale ruter kan i noe større grad tilpasses øvrige ruter, men også disse har korrespondanser som vanskeliggjør flytting av avganger for å minimere plattformbehovet. Ut fra en teoretisk betraktning er det mest fornuftig å dimensjonere med 4 avgangsplattformer og 1 2 ankomstplasser. I alt 1B og 1C disponeres resten av arealet mellom Bygg A og Bygg B til Taxi (inn mot midtdeler) og henting og bringing med privatbil. Disse funksjonene kan ha litt større areal i alt 1A ettersom de ikke etableres på betongdekke mellom bygninger. Hele rampen i 1B og 1C envegskjøres fra vest mot nordøst. Ramboll

40 (49) TRAFIKKANALYSE FOR PROSTNESET HAVNETERMINAL I TROMSØ 5.8 Nytt hotell på Melange Hotell, Pellerin AS Hotell på Melange-tomta er regulert i plan 1418 vedtatt 2001. Hotellet er planlagt med 12 etasjer, 250 rom og med kongressal med 800-1000 plasser. Hotellet vil ha hovedadkomst fra Kaigata som vil være åpen for taxi i henhold til gjeldende regulering. Hotellet er planlagt uten parkeringsplasser for ansatte eller gjester. Det vil derfor bare være taxi som vil komme helt fram til hotellet og henting og bringing med privat bil i Roald Amundsens plass og Kaigata fram til rundkjøring ved Hurtigbåtkaia. Charterbuss må stoppe i Roald Amundsens plass eller i gatetunet i Kaigata. Litt avhengig av driftsmodell vil hotelldelen ha 80-120 ansatte. Uten ansatteparkering vil disse ankomme fra bil i p-hus eller med kollektive reisemidler og ikke generere biltrafikk på Prostneset. Selve hotellet vil med 70% belegg utenom sommersesongen generere ca 150-200 envegs taxiturer pr dag. I sommersesongen vil en betydelig del av gjestene kunne komme med charterbuss. 250 rom gir imidlertid bare plass til 2-3 samtidige busser i tillegg til en andel reisende med andre transportmidler. Denne busstrafikken vil derfor ikke være stor i forhold til den andre busstrafikken knyttet til terminalen. Rambøll