TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Hibberg GNR. 68, BNR. 1 Figur 1. Utsikt mot elva Skogsåi og ur. Foto tatt mot øst nordøst
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn: Hibberg Gardsnummer: 68 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Plankontoret Hallvard Homme AS Postboks 95. 4747 Valle Navn på sak: Svar særuttale fra kulturminnevern-hibberg-gbnr 68/1-Hjartdal kommune Saksnummer: 10/1974-3 Registrering utført: 9.9.2010 Ved: Anne Herstad og Cathrine Brattekværne Rapport utført: 10.9.2010 Ved: Cathrine Brattekværne Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 3 dagsverk. 2 dagsverk i felt og 1 dagsverk til etterarbeid - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 8 STRATEGI OG METODE... 11 UNDERSØKELSEN... 11 deltagere og tidsrom... 11 KONKLUSJON... 12 Ingen kulturminner... 12-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med en privat detaljreguleringsplan for et hyttefelt på Hibberg, del av gnr 68/1, ble det i september 2010 utført en arkeologisk registrering av det aktuelle området. Formålet i planforslaget vil være fritidsboliger samt interne trafikkareal, nærrekreasjonsområder og driftstekniske areal. De eksisterende avkjøringene til feltet i nord og i sør vil bli benyttet. Teigen er i arealdelen til kommuneplanen satt av til framtidig byggeområde for fritidsboliger. Den arkeologiske registreringen ble utført 9. september 2010. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. - 3 -
Figur 2. Oversiktskart som viser hvor i fylket planområdet befinner seg. - 4 -
Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 4 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 3. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 5 -
Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 8250 6350 fvt Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 1000 500 fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 4. Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. Området Undersøkelsesområdet ligger i Tuddalsdalen i Hjartdal kommune, om lag 7 kilometer nord for bygda Sauland. Hjartdal kommune ligger om lag midt i den østlige delen av Telemark fylke. Planområdet avgrenses av riksvei 561 i vest, og av elva Skogsåi og Notodden kommune i øst. - 6 -
Figur 5. Oversiktskart som viser hvor i kommunen planområdet befinner seg. - 7 -
TERRENGET Planområdet består hovedsakelig av berg. I den nordlige og nordøstlige delen er det myr. Området avgrenses av elva Skogsåi i øst, og det går en bratt skråning ned til denne som består var berg og ur i øst og sørøst av undersøkelsesområdet. Området er bevokst med furu, gran, bjørk og lyng. Videre går det en vei gjennom planområdet i den nordligste delen. Se også fig. 6. Figur 6. Det gikk en strømledning tvers gjennom planområdet i nord-sør retning. Foto mot nord. Figur 7. Området bestod hovedsaklig av berg bevokst med lyn, nål- og løvtrær. Foto mot sør. - 8 -
Figur 8. Ortofoto som viser planområdet. - 9 -
Figur 9. Del av undersøkelsesområdet. Bildet viser riksvei 561 som avgrenser området i vest, og berg. Foto tatt mot nord. Figur 10. Bildet viser den deler av den nordøstlige delen av planområdet. Terrenget bestod her av våtmark, berg og skog. Foto mot sør sørvest. - 10 -
Figur 11. Midtre del av planområdet. Foto mot sørøst. Strategi og metode Hovedfokuset for registreringa var å avdekke fornminner i fra jern- og middelalder, særlig i form av vanlig kulturminner i utmark slik som kullgroper. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Planområdet ble systematisk gjennomsøkt for kulturminner som er synlig på overflaten, samt gjort en vurdering av eventuelle områder som kunne være aktuelle for prøvestikking. Registreringen ble dokumentert ved hjelp av foto og notater. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen i felt ble utført av Anne Herstad (1 dagsverk i felt) og Cathrine Brattekværne (feltleder, 1 dagsverk i felt og 1 dagsverk til etterarbeid). Undersøkelsen ble foretatt 9.september 2010. Det var overskyet men oppholdsvær, men dette hadde ingen påvirkning på arbeidet. - 11 -
Konklusjon INGEN KULTURMINNER I forbindelse med en privat detaljplan for et hyttefelt på Hibberg, gnr 68/1 i Hjartdal kommune ble det den 9. september 2010 foretatt en arkeologisk registrering av det aktuelle området. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. SKIEN 10.09.10 Cathrine Brattekværne / Anja N. Sætre... Feltleder / Saksbehandler - 12 -