Implementering av kunnskapsbasert praksis Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier og leder av Fagrådet for fagprosedyrer og pasientinformasjon Avdeling for kreftbehandling, OUS
Bakgrunn Kunnskapsbasert praksis i avdeling for kreftbehandling Avdelingens fagråd for kliniske fagprosedyrer og pasientinformasjon
Veien blir til mens man går.?
Ikke helt. Implementering er et sett av spesifiserte aktiviteter som skal til for ågjennomføre en bestemt metode eller et behandlingsprogram i praksis Det dreier seg om en planlagt, målrettet systemisk og kompleks prosess - og ikke en tilfeldig praksisendring eller en kontekstuavhengig innsats Fixsen, Naoom, Blasé, Friedman og Wallace(2005)
Nasjonale føringer
Systematikk etterlyses Selv om vi etter hvert har mye kunnskaper om hva som skal til for ålykkes med en iverksettelse av nye oppgaver, metoder, prosjekter, undervisning eller planer er det sjeldent at et blir innført gjennom en systematisk og målrettet tilnærming
Evidencebasedpracticerequires evidence basedimplementation (Grol& Grimshaw 1999)
Sandvik, Stokke & Nortvedt Sykepleien Forskning,6(2), 152 165.2011
Implementeringsforskning
For-og imot analyse En For-og imot analyse er nyttig åbruke for å visualisere krefter som arbeider for og mot endring. Diagrammet synliggjør dragkampen mellom styrkene rundt temaet.
De mest rapporterte drivere Tilgjengelig tid Sterk lederskap Mottakelig for åendre Dyktige interne personer er tilgjengelig for ålette endringen Kompetanse i KBP Høyere akademisk utdanning (master, hovedfagsnivå) Tydelige forskningsfunn Kollega støtte og samarbeid Mentorvirksomhet Intern samarbeid og nettverk
De mest rapporterte barrierer Mangel på tid Begrenset/ manglende kunnskap om EBP Mangel på autoritet til å endre praksis Mangel påadministrativ støtte og interesse av sykepleieledere Mangel på mentorvirksomhet Mangel på tilgang til ressurser Ref: Estabrooks et al, Kajermo et al,brown et al,koehn & Lehman, Hutchinson & Johnston, and Ploeg et al., Rycroft- Malone, Squries et al) Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
Husk Når mennesker motsetter seg forandring, såkjemper de for åivareta noe som de verdsetter, kjenner, er gode til og setter pris på(senge1999)
Implementering = Endringsprosess Hvorfor ønsker en å gjøre dette? Begrunnelse Bevisst Veloverveid Uttrykt Hva ønsker en åoppnå? Målsettinger Ledet Fokusert Målrettet Hvordan tenker en at dette må gjøres? Hvem kan fådet til å skje Metoder Engasjement Strukturert Systematisk Organisert Deltagende Konsekvent Delegerende
Implementeringens tre faser 3. Evaluering og vedlikehold 1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger 2. Implementeringsfasengjennomføring KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB Kjersti Stokke
Implementeringens første fase 3. Evaluering og vedlikehold 1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger 2. Implementeringsfasengjennomføring KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB Kjersti Stokke
Definering av behov TA ET VALG! Man måvelge fokus på hva som skal prioriteres fremfor noe annet! Og tilrettelegge ressursmessig for implementeringen KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB Kjersti Stokke
Aktiv ledelse Lederskap viser seg gjennom prioriteringer, ressursbruk og sosial støtte KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
Styringsgruppe og prosjektgruppe Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
Ålede implementeringen Det handler om åinspirere, motivere, forme og formidle visjoner, utvikle kompetanse, redusere støy, være rollemodell, bygge kultur og holde fokus på visjoner og langsiktighet
Sikre tilslutning fra personalet Det viktigste er de ansatte som skal omsette og anvende KBP i praksis KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
Diffusionofinnovation-Rogers (1995) KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
Implementeringens tre faser 3. Evaluering og vedlikehold 1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger 2. Implementeringsfasengjennomføring KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
Ledelse og gjennomføring skjer på ulike nivå Direktør Klinikksjef Avdelingsleder Seksjonsleder Enhetsleder Helsepersonell Prosjektleder/ KBP mentor KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
Motivere KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
Ledelse og organisasjonslæring Implementering fordrer både læring på individnivå og læring på organisasjonsnivå KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
To handlingsteorier Uttrykt teori (tro, verdier, holdninger) Anvendt teori (handling) KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
Fire sentrale delprosjekt 1. Kompetanseheving 2. Refleksjon over praksis 3. Utarbeide og implementere fagprosedyrer 4. Formidling og publisering
Kompetanse i KBP -Hva sier forskning? En gruppe bør utdannes og fungere som ressurspersoner innen KBP Samtidig påpekes det at alle klinikere i organisasjonen skal minst ha en forståelse av formål og prosessen med KBP White & Taylor 2002, Cilinska 2006
Strategi om opplæring i KBP En av hovedfaktorene som fremmer implementering er å utdanne personalet Mejers(oversiktsartikkel 2006), Gale & Schaffer 2009, Stetler et al 2009, Egerod& Hansen 2005 Kull 2009 Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013
Resultat:35 ressurspersoner i kunnskapsbasert praksis i Avdeling for kreftbehandling des. 2012
Ressurspersoner -skal ha kunnskap om fremgangsmåten for å fremskaffe forskningslitteratur -skal ha ferdigheter til åkritisk vurdere kvaliteten påaktuell forskning og relevans for praksis -skal kunne vurdere funnene i lys av erfaringbasertkunnskap, pasientverdier og kontekst -dette gjøres i en tverrprofesjonell arbeidsgruppe, og med en bred høringsrunde med påfølgende høringsmøte
De øvrige -blirkjentmed KBP gjennomdialogmøter, refleksjon, seminarer, fagdager, internundervisning og studiedager
Kunnskapsgrunnlag for de øvrige i klinikken Viktig ågjøre KBP kjent for hele personalgruppen Gjøre personalet bevisst pårefleksjon over praksis Lære å stille spørsmål Vite om databaser, forskjell på retningslinjer, systematiske oversikter og enkelt studier Viktig for videre implementering av retningslinjer og fagprosedyrer
Refleksjonover praksis Vi ønsker en bevissthet over egen praksis og fagutvikling At det stillesflere spørsmål ved egen praksis
Effektivt -åkartlegge praksis -åvise helt konkret når praksis varierer uheldig på egen arbeidsplass
Metode for utarbeidelse av fagprosedyrer
Fagprosedyrer/ retningslinjer og pasientinformasjon Soleksponeringunder og etter medikamentell kreftbehandling Pleie og behandling av hudreaksjoner relatert til stråleterapi Drikkerestriksjoner ved behandling av høydose MTX (12g/m2) Bruk av kjølehette for å forebygge hårtap ved kjemoterapi Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i øre, nese hals regionen, relatert til stråleterapi
Kreftrelatert truende tverrsnitt Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i bekkenregionen, relatert til stråleterapi Forebygging av behandling av allergiske/ anafylaktiskereaksjoner ved infusjon av cytostatika Stell av cancersår Cytostatikaindusert polynevropati
Veileder, leder, bibliotekar Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
Koordinering og ledelse I en organisasjon kreves det at arbeidet med KBP er: ledelsesforankret Koordinert Organisert slik at nødvendige prosedyrer ut fra definerte behov blir utarbeidet av de rette instansene/personene ved bruk av definert metode
Hvordan forvalte ressursene Vi har organisert implementeringsarbeidet på organisasjonsnivåog har samlet ressursene påtvers av enhetene
Tverrfaglighet og tverrprofesjonalitet Vår erfaring er at KBP forutsetter en tverrfaglig tilnærming i de fleste kliniske problemstillinger
Brukermedvirkning Pasientenes erfaringer er viktige bidrag til god kunnskapshåndtering
Koordinering pånasjonalt nivå
Formidlingogpublisering
Implementeringens tre faser 3. Evaluering og vedlikehold 1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger 2. Implementeringsfasengjennomføring
Pårett spor?
Resultater er viktige Både som motivasjon og ikke minst som korreksjon En måvite både hva man har fått til og hva man ikke ha fått til
Gammel vane vond åvende Januar Mars
Gjennomføringen måsikres gjennom Evaluering av gjennomføringen/ fremdrift-hva er gjort/ikke gjort? Evaluering av konkrete resultater produkt effekter -hva har vi fått til/ ikke fått til?
Vedlikehold Videreføring av læring og kompetanseutvikling blant de ansatte Etablere opplæringsstrategier for nye ansatte Etablere vedlikeholdsrutiner Etablere kvalitetsrutiner
Vise at KBP Motiveres av pasientens behov Troverdige resultater Virkningsfulle tiltak Gevinster for pasientene Nytte for personalet Reduserer uheldig variasjon
Kjernekomponenterfor implementeringavkbp Støttefraledelsenpåallenivå Bevisst utvelgelse av ansatte som skal være ressurspersoner Opplæring av personalet Organisering og oppfølgning av arbeidet på systemnivå Coaching ogveiledningavkbp -mentor Kulturendring Inkluder pasientens reaksjon og perspektiv, når klinisk praksis skal endres
Endring Økende bevissthet over egen praksis og økt motivasjon for fagutvikling Det stilles flere spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for egen praksis Argumentasjonen i faglige diskusjoner er basert på faglighet Utarbeider retningslinjer, prosedyrer og pasientinformasjon basert pådet beste kunnskapsgrunnlaget Det er et tiltaende ønske om ålære om KBP Flere opplever at KBP er nyttig og at det kommer pasientene til gode Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
Anbefalinger Arbeide med åendre kultur og arbeidsmåter Øke kompetansen blant klinikere og beslutningstakere Grundig forankring Systematisk og bred satsing God koordinering med innsats fra aktører med ansvar for fag og kvalitet Ikke gi opp Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
Det eneste som er sikkert.. Ting tar tid Såvær tålmodig og jobb målrettet! KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB Kjersti Stokke
Lykke til med implementeringen KST@ous-hf.no