Nettbasert gruppeveiledning Solveig Strangstadstuen PPU-UMB
PPU-UMB PPU i fagdidaktikk i realfag og yrkesdidaktikk i naturbruk Antall 2006-2007; heltid 18, deltid 50 Struktur: 12 samlinger a 1uke, 12 ukers praksis All veiledning via LMS It s learning
PPU-UMB: It s learning ikke definert som mappe, men.. - Lærestoff samles, reflekteres over og velges ut til vurdering kontinuerlig. - Stor vekt på selvvurdering, tilbakemelding og veiledning. - Sluttvurdering: avsluttende muntlig eksamen. Synliggjøring av opparbeidet kompetanse gjennom refleksjonsnotat og og ekstern sensur.
Utfordringer, veiledning i skrivegrupper på nett Didaktiske utfordringer: - Hvordan komme i gang med skriving? - Hvordan lytte aktivt til andres tekster? Spørsmål om: - Verdier og vaner - Veiledningskompetanse - Tekniske muligheter
Forberedelse til skriving og veiledning Samling 1- øvelse skriving og lytting Samling 2- øvelser skriving/veiledning, danne skrivegrupper Praksis: samle data, samtale på nettet Samling 3 skrivekurs Fullføre teksten med veiledning i grupper på nettet
Tankene, et regnskyll Fange tanker i ord på et lokalt tekstnivå (beskrive praksis) (Hoel 2000). Tenkningen kommer ikke bare til uttrykk i ord; den blir til gjennom den (Vygostkij 2001. s. 190).
Aktiv lytting Når vi virkelig lytter får vi kontakt med den andre. En aktiv lytter: - aksepterer den andre - er fullt konsentrert om den andre - har full tillit til den andres evne til læring (Rogers 1969) - Hvordan lære å lytte?
Hvordan lære å lytte? Øve seg i lytting Erfare å bli lyttet til Reflektere over dette Øve enda mer Bli støttet i ytte-øving Plan for handling Aksjon/ handling til et globalt tekstnivå Refleksjon Observasjon
Samling 1. Friskriving, lytting og egen refleksjon Friskriving: I løpet av PPU ønsker jeg å bli bedre til å Gruppe: Lytt når dere leser hva dere har skrevet. Ikke kommenter. Friskriving: Da jeg lyttet til de andre tenkte jeg at.. Gruppe: Lytt når dere leser hva dere har skrevet. Ikke kommenter.
Samling 2. Aktiv lytting Friskriving: Å lytte til en tekst vil si å.. Grupper: Studentene leser det de har skrevet for hverandre. Plenum: Oppsummering
Oppsummering fra studentene: Å lytte til en tekst vil si å å skumme gjennom teksten for å få oversikt se hvilken fase skriveren er i skriveprosessen gi beskrivende tilbakemeldinger på innhold, struktur, form se hva som er målet med oppgaven, skriverens intensjoner se hva som er læringsmålet for elevene notere mine første tanker når jeg leser stille spørsmål bruke spor endringer eller merknad i word for å gi tilbakemeldinger Refleksjon etterpå: - dette er veiledning - beskrivende tilbakemelding er speil - Veiledningen styrker både faglig og veiledningskompetanse
Samling 2: Skrive - få tilbakemelding Friskriving: Overskrift Mål for min praksisperiode. - Det jeg vil øve på i begynnelsen av praksisen er. - Uti praksisperioden vil jeg legge vekt på å. Tektsene gis til skrivegruppa; den andre skriver inn sin tilbakemelding Teksten bearbeides og legges i ITL (under Praksis - mål). Hensikt: Studentene skal erfare aktiv lytting til tekst og legge ut sin tekst på ITL.
Erfaringer med skrivekurs etter vårt fokus på veiledning i blant PPUlærere og bruk av Torlaug L. Hoels skrive-/respons modell (2000) - Skrivelysten øker - Veiledningslysten øker - Refleksjonsevnen øker - Refleksjon over egen praksis er uvant sjanger
Lytting på nett Skjer i et midlertidig felles forståelsesrom (Hoel 2000 s. 44), (Rommetveits temporarily shared reality). Meningen I teksten realiseres i dette rommet. Spontan respons i gruppa: studentene er opptatt både av gruppa, teksten og seg selv. På nettet; forberedt respons, full konsentrasjon om teksten = mer aktiv lytting = OK
Veilede på nett; endre gamle vaner didaktiske grunnpilarar som kva, kvifor og korleis må supplerast med kven, kvar og når ( Krumsvik og Øen Jones 2007, s. 320)
Kven, kva og når Avgjørende i nettbasert veiledning at: Den andre leser Raskt Med spørrende nysgjerrighet til stort/smått Og lar dette gruppa ta del i samtalen
Kommunikativ likevekt Vi har behov for å forstå. Hvis ikke vil vi spørre, be om forklaring, omformulere, parafrasere. Dette er ekstiv lytting. Aktiv lytting til en tekst er ikke et tekstfenomen, men et sosiointeraktivt og dialogisk fenomen (Hoel 2000, s. 43-45) Aktiv lytting er veiledning, se neste side
Lytteferdigheter, Ivey 1993 - Åpne spørsmål; Hva.., Hvordan - Lukkede spørsmål; bekreftet/avkreftet egen forståelse. Er det slik at.. - Oppmuntring: repeterer noen ord som synes viktige - Parafrasering; repeterer med den andres ord, for å vise at du forstår og for å klargjøre - Observere følelsesuttrykk og gir beskrivende tilbakemeldinger - Oppsummere, klargjøre hva som er gjort, hvor man er, før avslutning.
Skape rommet på nett Rogers (1969) studenten deltar når han blir akseptert og støttet Bruner: strukturen må støtte læringen (veiledning, teknologi), og culture shapes the mind. Løvlie (2003): nettrommet spisser selvfølelsen, skriveren møter også seg selv på skjermen i en skapende dialog
Teknologi bidrar til fellesskap Teknologien en del av stillaset Kan bli uregjerlig og kompleks, den stiller store krav til didaktisk nytenkning (Krumsvik et al 2007).
Foreløpige konklusjoner Digitale mapper må gi rom for det uferdige. Det uferdige trenger rask og god støtte av gruppa for å videreutvikles. Deltakerne lærer av hverandre og av å møte seg selv på nettet
Referanser Bruner http://www.infed.org/thinkers/bruner.htm Hoel, L. T. 2000. Skrive og samtale. Responsgrupper som læringsfellesskap. Gyldendal Akademisk Ivey, Ivey & Simek-Morgan 1993. Counseling and Psychotherapy. Allyn and Bacon. Boston Krumsvik, R. J. og L. Øen Jones. 2007. Situert læring, digital kompetanse og tilpassa opplæring. I : Norsk Pedagogisk tidsskrift 4/2007. s. 316-328. Løvlie. L. 2006. Teknokulturell danning. I: Slagstad, R,, O. Korsgaard og L. Løvlie (Red.). Dannelsens forvandlinger. Pax forlag, Oslo. S. 347-371. Rogers, Carl 1969. Freedom to learn. C.E. Merill Publ. Comp. Ohio Vygotskij (2001). Tenkning og tale. Gyldendal Akademisk.
Vedlegg: Respons i skrivegrupper 1. Vår egen tekst leser vi med innforståtthet, vi tolker våre egen intensjoner inn i teksten. Respons hjelper oss til å se det vi ikke ser i vår egen tekst, både det sterke og det svake. Formidles det jeg prøver å si? 2. seg. Fagtekst skal tilfredsstille krav, respons kan bidra til at tekst og krav nærmer 3. Respons er utbytterikt for den som gir respons. Han/hun blir også bevisst skriving, og får ideer både til faglig innhold (og utvikle sin veiledningsstrategier). Kilder: Hoel, Løkensgard T. Tekst og bearbeiding av tekst noen punkt for skriver og responsgiver Program for lærerutdanning, NTNU. Trondheim. Hoel, Løkensgard, T. 1989. Tankekart I Norsk Pedagogisk Tidsskrift 1/89 s. 48-56 Hoel, Løkensgard, T. 1995. Tanke blir tekst Skrivehjelp for studenter Det Norske Samlaget. Oslo
Vedlegg:Responsmodellen (Hoel) Regler: 1. Skriver: - spontan respons: leser utkastet høgt to ganger - forberedt respons: deler ut utkastet på forhånd som responsgiverne leser og noterer kommentarer til teksten 2. Responsgiverne gir respons etter tur, - kommenterer det som er godt og positivt - stiller spørsmål til teksten - vær konkret og spesifikk, alt rettes mot bestemte punkt i teksten 3. Skriveren - noterer responsen - svarer ikke på spørsmål (unntatt for å klare opp i misforståelser for å komme videre)