Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 64/2014 22.04.2015 2
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødselsbalanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Næringsliv Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
130 Vestfold privat Svak arbeidsplassutvikling i næringslivet etter finanskrisen 125 120 Vestfold offentlig Norge privat Norge offentlig 118,8 118,5 Færre arbeidsplasser i næringslivet i 2013 enn i 2008 115 110 105 114,6 110,3 100 95 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Vestfold og Norge, fra 2000 til 2013. 22.04.2015 7
Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Regional * Besøk Basis Bransjestruktur i Anna industri Næringsmidler 0,9 1,3 Olje og gass utvinning 0,0 Vestfold Prosessindustri Verkstedindustri 1,1 1,8 Fisk 0,1 Gruve 1,4 Vestfold har mye av prosessindustri verkstedindustri og næringsmiddelindustri. Landbruk Olje og gass tjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting 0,0 0,9 0,8 0,6 0,9 1,0 0,9 Lite olje- og gassbasert næringsliv, fisk og teknologi Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg 0,8 1,1 1,1 1,0 Diverse 0,6 Finans, eiendom, 0,6 Forr tjenesteyting 0,8 Transport 0,9 Utleie av arbeidskraft 0,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 22.04.2015 9
3 000 Arbeidsplass i næringslivet i Vestfold 3 års snitt 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 22.04.2015 10
Nasjonalt bidrag Arbeidsplassvekst 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 22.04.2015 11
3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 Strukturelle faktorer Arbeidsplassvekst Nasjonalt bidrag Forventet -2 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 22.04.2015 12
3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 Strukturelle faktorer Basis attraktivitet Regional attraktivitet Forventet Nasjonalt bidrag Besøksattraktivitet Arbeidsplassvekst -2 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 22.04.2015 13
Næringsutvikling i Vestfold etter finanskrisen: En strukturell ulempe, men ikke spesielt stor Lav næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regionale attraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland Hedmark Telemark Østfold Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet -6-3 0 3 6 Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale næringene i fylkene fra 2008 til 2013, dekomponert i nasjonal vekst, strukturelle faktorer og attraktivitet. 22.04.2015 14 Rangert etter samlet næringsattraktivitet.
Litt om befolkningsvekst
Befolkningsveksten i Vestfold Omtrent som middels siden 2000. Men var høyere enn resten i landet før, nå lavere 130 125 120 115 110 105 100 95 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 114,7 113,7 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Indeksert befolkningsvekst i fylkene og Norge fra 1 jan. 2000 til 1 jan. 2014. 22.04.2015 16
Innenlands flytting Innvandring Fødsel 1,5 1 0,5 0 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Befolkningsveksten i Vestfold laveste vekst på mange år 22.04.2015 17
Flytting Andre forhold Størrelse Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 22.04.2015 18
1,4 Relativ nettoflytting til Vestfold hva er drivkreftene? 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 22.04.2015 19
1,4 Den relative arbeidsplassveksten har bidratt negativt etter finanskrisen. 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 22.04.2015 20
Den tette arbeidsmarkedsintegrasjonen i Vestfold gjør at flyttebalansen blir bedre 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 22.04.2015 21
1,4 Vestfolds bostedsattraktivitet har forsvunnet. Nettoflyttingen er nå svakere enn forventet 1,2 1,0 0,8 0,6 0,6 0,5 0,3 0,0 0,2 0,3 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,2-0,1 Ekte bostedsattraktivitet 0,0 0,0-0,2-0,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 22.04.2015 22
Nettoflytting % 2000-2013 50 40 Arbeidsplassvekst er fremdeles den viktigste drivkraften for nettoflyttingen (inkl innvandring) til norske kommuner 30 20 10 0-10 -20 y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48-30 -60-40 -20 0 20 40 60 80 100 Arbeidsplassvekst % 2000-2013
Nettoflytting % 2000-2013 50 40 Alle Fylke Lineær (Alle) Lineær (Fylke) Men ikke i Vestfold. Der er det samlet arbeidsplassvekst som teller mest 30 20 10 0-10 -20 y = 0,0928x + 8,229 R² = 0,088 y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48-30 -60-40 -20 0 20 40 60 80 100 Arbeidsplassvekst % 2000-2013
Vestfold er ett arbeidsmarked Samlet god næringsutvikling vil bli avgjørende
Hva med framtidsutsiktene?
Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 22.04.2015 27
Hva blir veksten i Norge? betingelser Beliggenhet/- sentralisering Vestfolds vekst- Hvilken strukturell utvikling får vi? Dynamikken i den funksjonelle Osloregionen
2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 Hva blir veksten i Norge? 8000000 7000000 6000000 5109056 7229155 6323562 5752294 1,6 1,4 1,2 Middels Lav Høy 1,2 5000000 1,0 4000000 3000000 2000000 Middels Lav Høy 0,8 0,6 0,4 0,5 1000000 0,2 0,1 0 0,0 Ulike baner for befolkningsvekst i Norge, SSBs framskrivinger. Årlig befolkningsvekst i de ulike banene. Veldig stor usikkerhet om framtidig befolkningsvekst i Norge. Vil ha direkte påvirkning på veksten i Vestfold. Det blir uansett mindre vekst å konkurrere om i framtiden. 22.04.2015 29
Regional * Besøk Basis Strukturell utvikling Anna industri Næringsmidler 0,9 1,3 Olje og gass utvinning 0,0 Hvilke bransjer og sektorer vil vokse og hvilke vil synke? Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve 0,1 1,1 1,4 1,8 Vestfold har mye av prosessindustri verkstedindustri og næringsmiddelindustri. Landbruk Olje og gass tjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting 0,0 0,9 0,8 0,6 0,9 1,0 0,9 Lite olje- og gassbasert næringsliv, fisk og teknologi Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg 0,8 1,1 1,1 1,0 Diverse 0,6 Finans, eiendom, 0,6 Forr tjenesteyting 0,8 Transport 0,9 Utleie av arbeidskraft 0,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 22.04.2015 30
Dynamikken i Osloregionen Oslo, Bærum, Asker, Nedre Romerike og Follo har hatt unormalt lite innflytting og har derfor vært lite attraktive som bosted de siste ti årene. Regionene rundt dette området har hatt unormalt mye innflytting. 22.04.2015 31
Nye boliger pr 1000 innbyggere 120 Snittpris 2008-2013 Osloregionen Lineær (Snittpris 2008-2013) 100 y = 0,3338x + 3,1461 R² = 0,2879 80 Ullensaker Ås 60 40 Bærum Oslo 20 Nesoddden 0 0 50 100 150 200 250 Boligpris i prosent av landsgjennomsnitt Varierende boligbygging forklarer mye av forskjellene i bostedsattraktivitet på Østlandet.
Befolkningsvekst antall personer Antall nye boliger 30 000 9000 Nybygging av boliger har begrenset innflytting til Oslo/Akershus Hvis befolkningsveksten i Norge avtar, og boligbyggingen opprettholdes, vil Oslo/Akershus få relativt mer innflytting 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2001 2004 2007 2010 2013 Årlig befolkningsvekst Boligbygging 2016 2019 2022 2025 2028 2031 2034 2037 Forventet årlig befolkningsvekst og boligbygging i Oslo/Akershus. 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0
Hvorfor vokser steder? Strukturelle forhold Bransjestruktur og konjunkturer Beliggenhet/- sentralisering Arbeidsplassvekst Flytting/- innvandring Norges vekst
2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 300 000 Befolkningsutvikling Normalscenario 290 000 280 000 270 000 260 000 256 530 250 000 240 000 230 000 Hvis Vestfold oppfører seg et normalt fylke, vil antall innbyggere øke til 256 000 i 2040.
2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 300 000 Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM 290 000 293 959 280 000 270 000 260 000 256 530 250 000 240 000 230 000 Det er langt svakere vekst enn SSB sin middelframskriving.
Steder følger ikke alltid prognosene Noen gjør noe med det
Hvorfor vokser steder? Strukturelle forhold Bransjestruktur og konjunkturer Beliggenhet/- sentralisering Norges vekst Arbeidsplassvekst Flytting/- innvandring Attraktivitet Basis Regionale Besøk Bosted
Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regionale attraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland Hedmark Telemark Østfold Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet -6-3 0 3 6 Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Østfold Hedmark Buskerud Sør-Trøndelag Aust-Agder Vestfold Nordland Hordaland Oslo (Fylke) Nord-Trøndelag Troms Telemark Oppland Møre og Romsdal Finnmark Akershus Sogn og Fjordane Vest-Agder Rogaland Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Bostedsattraktivitet 2002-2013 Attraktivitet for næringsliv 2008-2013 -8-6 -4-2 0 2 4 6 8 Attraktivitet som bosted 2002-2013
2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 300 000 290 000 Befolkningsutvikling Normalscenario Historisk MMMM 293 959 280 000 276 412 270 000 260 000 256 530 250 000 240 000 230 000 Fortsetter Vestfold å ha høy bostedsattraktivitet, ligger det an til å bli høyere vekst i befolkningen.
2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 310 000 300 000 290 000 280 000 270 000 Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM 282 281 Historisk Høyvekstscenario 304 080 293 959 276 412 Attraktivitet er handlingsrommet. Forskjellene i vekst er svært store. 260 000 250 000 240 000 238 748 230 000 220 000 256 119 256 530 Vestfold må bli mer attraktive for å oppnå vekst som SSB framskriver. Hvis Vestfold er blant de mest attraktive fylkene, både for næringsliv, besøk og som bosted, vil antall innbyggere overstige 300 000 i 2040.
Takk for meg! Knut Vareide
Hvordan skal Vestfold bli attraktive?
Det finnes ingen ferdig oppskrift for hvordan et sted skal bli attraktivt Alle steder er forskjellige, de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur Det som kan virke attraktivt i en periode, trenger ikke å virke i en annen periode Attraktivitet er relativt. Steder er attraktive i forhold til andre steder Attraktivitet er et produkt av mange ulike faktorer som spiller sammen
Vi kan imidlertid sortere de mange attraktivitetsfaktorene i fire kategorier Omdømme Identitet og kultur Ameniteter Goder tjenester fasiliteter Areal og bygninger
Tilrettelegge riktige og attraktive arealer for bolig, besøk og næringsliv Sørger for at det ameniteter med kvalitet for innbyggere, besøkende og næringsliv Omdømme Skape en åpen, positiv, vennlig, gjestfri og attraktiv kultur Sørge for at kvalitetene markedsføres og gjøres kjent for andre Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- vekst eller endringskultur Skape identitet og engasjement slik at alle aktører mobiliseres til å gjøre endringer som gir attraktivitet
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk
Defensive faktorer Omdømme og salg Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Gode Barnehager Fine Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Har næringsforening Har en årlig festival, eller flere Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Steder hvor alle disse elementene er på plass er kanskje middels attraktive
Offensive attraktivitetsfaktorer Omdømme og salg Bedrift Besøk Bosted Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og bygg Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud bygges ut Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater Kultur og stedlig identitet Vekstkultur samhandling Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv En kommune må finne sin egen X-faktor som er spesiell
For å bli attraktiv må et sted: Gjøre noe mer og noe smartere enn før Gjøre noe mer og noe smartere enn andre Forbedre seg på mange felt og områder samtidig
Takk for meg! Knut Vareide