FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Klassering: 144 Gradering: Dato: 28.04.2010 Årsrapport 2009 Seksjon for utdanning og oppvekst SIDE 1
Innholdsfortegnelse INNHOLD SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST... 3 Barnehageetaten... 8 Skoleetaten...13 Hjelpetjenester...20 Fellestjenester og stab...24 Vedlegg...26 Vedlegg - Ordliste - Politisk organisering og administrativ organisering - Økonomisk resultat per etat og virksomhet, overskudd og underskudd - Fondsavsetning per etat og virksomhet - Årsverk, sykefravær og overtid per virksomhet - Utfyllende tjenestedata SIDE 2
SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Kjerneoppgaver Seksjon for utdanning og oppvekst yter tjenester innenfor følgende områder: barnehage grunnskole til barn og grunnskoletjenester voksne med særskilt rett til voksenopplæring barnevern helsetjenester til barn og unge pedagogisk-psykologisk tjeneste Organisering Fagsjef barnehage Kommunalsjef Stab Fagsjef skole Seksjon for utdanning og oppvekst har to fagetater for henholdsvis skole og barnehage. I tillegg er det 3 virksomheter direkte under kommunalsjefen; Barnevernet, Helsevern for barn og unge og PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste). 19 virksomheter Hjelpetjenester 3 virksomheter 32 virksomheter Seksjonen har en stabsenhet som skal bistå, koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for plan- og utviklingsarbeid. Seksjonens forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 60 private barnehager er oppgaver ligger i staben. 60 private barnehager Viktige hendelser i 2009 Pandemivaksinering Lovfestet rett til barnehageplass Ferdigstillelse av Torsnes skole Tverrfaglig samarbeid Tidlig innsats i forhold til barn og unge Ressursbruk og sammenligning 140 120 100 80 60 40 20 0 77 106 98100 Fredrikstad - ASSS 100 = Gjennomsnittet i ASSS 95 93 88 91 127 115 107 104 101 112 63 62 76 78 101 101 Note: Grafen viser netto driftsutgifter til ulike tjenesteområder for 2008 og 2009 i forhold til aktuell aldersgruppe. 2008 2009 Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS gjennomsnittet. Grafen gir en oversikt over hvordan Fredrikstad bruker/prioriterer ressurser innenfor de ulike tjenesteområdene sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS (Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner). For de tjenesteområdene som faller inn under Seksjon for utdanning og oppvekst så er det en stor økning på barnehageområdet. Grunnskole ligger helt på gjennomsnittet av ASSS, barnevern ligger noe over gjennomsnittet, SIDE 3
mens kommunehelse (inkluderer helsevern for barn og unge) ligger noe under snittet. Grafen tar kun hensyn til hva som er brukt og tar ikke hensyn til ulike levekår eller alderssammensetning i befolkningen. Økonomisk resultat Samlet for seksjonen bruttotall Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter 1 299 644 1 212 200-87 444-7,2 Brutto inntekter 539 377 479 920 59 457 12,4 Netto resultat 760 267 732 280-27 987-3,8 Pr etat / tjenesteområde Tall i tusen kroner Regnskap 2009 Justert budsjett 2009 Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Barnehageetaten 427 985 387 133 40 852 395 655 374 915 20 740-20 112 Skoleetaten 717 749 135 262 582 487 677 263 96 069 581 194-1 293 Hjelpetjenestene 153 910 16 982 136 928 139 282 8 936 130 346-6 582 Sum Utdanning og oppvekst 1 299 644 539 377 760 267 1 212 200 479 920 732 280-27 987 Stab og fellestjenester* 38 417 3 436 34 981 36 360 2 218 34 142-839 Note: Etter omorganiseringen 1. Juli 2009 ble Stab og felletjenester for seksjon for omsorg og opppvekst delt i to seksjoner, en stab for seksjon for utdanning og oppvekst og en stab for seksjon for omsorg og sosiale tjenester. Regnskapet er ført felles ut 2009 og er splittet fra 2010. Seksjonen har et samlet underskudd på 28,0 millioner kroner. I hovedsak er dette knyttet til barnehageetaten med 20,1 millioner kroner og barnevernstjenesten med 5,6 millioner kroner. I tillegg har stab og fellestjenester et merforbruk på 0,8 millioner kroner. Avvik på bruttotallene skyldes blant annet merutgifter på lønn, kjøp av vikartjenester fra eksterne og merinntekter på sykelønnsrefusjoner. Det er også et merforbruk på 10,3 millioner kroner på kjøp av tjenester fra private, i hovedsak knyttet til barnevernet. Årsaken er en økning i antall meldinger og tiltak i barnevernet sammen med høyt sykefravær. Kommunalt tilskudd til private barnehager viser et merforbruk på 24,5 millioner kroner i forhold til budsjett. Det har sammenheng med høyere timesats enn forventet og at det er flere nye plasser i private barnehager. Samtidig er det mindre statstilskudd fra staten (barnehage) enn budsjettert. Grunnen er færre nye kommunale barnehageplasser enn forventet. Det vises til mer utdypende økonomikommentarer under de enkelte tjenesteområdene. Status over- og underskudd plan for bruk og inndekking Status overskudd og underskudd per etat og tjenesteområde Etat Over/underskudd IB 2009 Brukt/ inndekket 2009 Sum over/underskudd Postert resultat 2009 -herav overskudd i hht. øk.regl. -herav underskudd -herav beløp utover 3,5% regel Forslag til omdisp. SIDE 4 Korrigert resultat 2009 Samlet over/underskudd per 31.12.09 Barnehage 4 300 0 4 300-20 112 0-20 112 0-20 112-15 812 Skole 8 148-845 7 303-1 493 0-1 493 0-1 493 5 810 Hjelpetjenester 902 0 902-6 582 0-6 582 0-6 582-5 680 Stab og fellestjenester* 1 583 0 1 583-420 0-420 0-420 1 163 Sum OO-seksjonen 14 933-845 14 088-28 607 0-28 607 0-28 607-14 519 Note: Stab og fellestjenester har delt tidligere overskudd og resultatet for 2009 likt mellom de to nye stabene i seksjon for omsorg og sosiale tjenester og seksjon for utdanning og oppvekst. Seksjon for utdanning og oppvekst hadde ved inngangen til 2009 et samlet overskudd på 16,5 millioner kroner. I løpet av året er det brukt netto 0,8 millioner kroner i overskudd som kun berører skolene. Øvrige virksomheter har ikke kunnet bruke av tidligere års overskudd i 2009 på grunn av kommunens samlede negative økonomiske resultat for 2008. Stabene for Seksjon for utdanning og oppvekst og seksjon for omsorg og sosiale tjenester vil dele overskudd pr 31.12.09 likt mellom seksjonen fra 01.01.10.
Status 31.12.12 Plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd per etat og tjenesteområde. Bruk ov overskudd Inndekking av underskudd 2010 2011 2012 2010 2011 2012-4 347-494 227 7 366 13 060 0-7 866-705 2 761 0 100 2 300 3 280 0-1 000-163 0 0-13 213-1 362 3 088 9 666 16 340 0 Fredrikstad kommune har samlet et negativt driftsresultat for 2009. Det har medført at rådmannen vil foreslå å fryse bruk av overskudd i 2010, som han gjorde i 2009. Det betyr at ingen virksomheter får anledning til å bruke av tidligere års overskudd i 2009. Ved utgangen av året har seksjonen et akkumulert netto underskudd på 14,5 millioner kroner hvorav 29 virksomheter har et overskudd på 14,6 millioner kroner til bruk de neste årene, og 27 virksomheter har et samlet underskudd på 29,1 millioner kroner som skal dekkes inn i løpet av tre år. Personalressurser for seksjonen totalt Årsverk Budsjetterte årsverk, brukte årsverk, avvik, antall ansatte 2009 Budsjett Brukt 1) Avvik 2) Ansatte 3) Barnehage 364,34 355,35-8,99 413 Skole 1 143,39 1 146,46 3,07 1 408 Hjelpetjenesten 129,38 128,95-0,43 150 Fellestjenester 4) 47 42,5-4,5 43 I alt 1 684,11 1 671,26-10,85 2 014 Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. 4) tallene gjelder for staben(e) til Utdanning og oppvekst og til Omsorg og sosiale tjenester Barnehageetaten har brukt mindre årsverk enn budsjettert. 15,15 årsverk er lagt på fellesområdet til barnehageetaten og skal brukes ved utvidelse av kommunale barnehager. Noen utvidelser er utsatt og det er dermed ikke tilsatt personale ift dette i 2009. Øvrige tjenesteområder har små avvik på antall årsverk. Som en følge av omorganiseringen 01.07.2009 ble 8,63 årsverk flyttet fra stab til andre seksjoner Tallene for budsjetterte årsverk i tabellen over er korrigert for dette. Det har vært jobbet med å redusere stillinger ved naturlig avgang, vakanser og annet fravær i 2009. Budsjetterte årsverk har vært høyere enn det som økonomisk ramme sa. Derfor er 2,5 stillinger vært vakante hele året. Ytterligere to stillinger har vært holdt vakant i siste del av 2009. Overtid Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall 2008 2009 2008 2009 timer i % Barnehage 624 075 578 380 6 278 5 509-12,3 Skole 2 010 759 2 923 044 5 205 6 823 31,09 Hjelpetjenesten 1 520 388 1 978 688 4 024 5 731 42,57 Fellestjenester 104 026 141 407 365 424 16,2 I alt 4 259 248 5 621 519 15 872 18 487 16,48 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. SIDE 5
Mye av overtiden er brukt til foreldremøter og personalmøter på kveldstid for barnehage og skole. For hjelpetjenestene er det meste av overtiden knyttet til pandemivaksinering og merarbeid på barnevernet. For staben er overtid knyttet til barnehageopptak og annet arbeid som må gjøres innen tidsfrister. Sykefravær Virksomhet Prosent 2008 2009 Barnehage 10,1 11,5 Skole 7,9 7,7 Hjelpetjenesten - 11,3 Fellestjenester 8,7 6,7 I alt - 8,9 * På grunn av omorganisering 01.07.2009 vil ikke tallene for 2008 og 2009 være sammenlignbare på seksjonsnivå. Langtidsfraværet skyldes hovedsakelig alvorlig sykdom, lettere psykiske lidelser, kroniske lidelser, muskel- og skjelettplager og venting på utredninger og behandlinger. Noe fravær skyldes graviditet. Det er god oppfølging gjennom BIA (bedriftsintern attføring) og det legges til rette for at ansatte skal komme tilbake så fort som mulig på jobb. De gravide følges opp med jordmor (GIA gravid i arbeid). Helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) Nr Mål/tiltalk I 2009 Alle ledere og tilsatte som er sykemeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyrer: 1.1 Antall person-saker som er drøftet i utvalget 207 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet 189 1.3 Antall saker som er arbeidsmiljørelatert fordelt på 65 - Psykososialt relatert - Fysisk relatert 1.4 Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling i løpet 98 1.5 Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling i løpet 47 1.6 Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen 5 1.7 Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt 161 1.8 Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn pga. sykdom - 1.9 Antall gjennomførte BIA-møter 195 1.10 Samlet tilretteleggingstilskudd fra NAV 147 300 1.11 Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget 0 Note: Eventuelt saker telles ikke. Samme person-sak i flere BIA-utvalgsmøter teller som en sak. Andre forhold Informasjon og brukermedvirkning: Seksjonen arbeider mye med både informasjon og brukermedvirkning. De fleste virksomhetene har egne hjemmesider på nettet, samt en tett dialog med foresatte ved barnehage og skole. SIDE 6
Miljøtiltak Halvparten av barnehagene og en skole er miljøfyrtårnsertifiserte og flere er i gang for å bli det. Det legges vekt på å være gode rollemodeller for barnas fremtidige roller som miljøbeviste borgere. Folkehelse Flere av barnehagene er såkalte sukkerfrie barnehager bursdagskaker og lignende er byttet ut med frukt og grønnsaker. De fleste barnehagene servere god og næringsrik kost. Alle barnehagene legger vekt på fysisk helse på ulike områder som er beskrevet i målekartet. Likestilling Fredrikstad kommunes barnehageetat har i flere år hatt fokus på likestilling. Det har vært jobbet systematisk for å rekruttere menn til barnehagen og vi har vært en foregangs kommune i så henseende. Den enkelte barnehage har stort fokus på å oppdra barn i et likestillings perspektiv. Skolene har fokus på likestilling og jobber bevisst for å rekruttere menn til lærerstillinger, assistent- og fagarbeiderstillinger. Skolen, og spesielt barnetrinnet, er kvinnedominert. I undervisningen fremmes likestilling i ulike fag. Mål og tiltak personalområdet: Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse 1 Tydelige og synlige ledere og tilfreds medarbeidere. 2 Engasjerte medarbeidere og et godt arbeidsmiljø. 3 Bruke seksjonens kompetansebeholdning mer effektivt. Bruk av spesialist-kompetanse på tvers av virksomheter. 4 Alle medarbeidere skal kjenne og kunne anvende HMSprosedyrene. Bestemmelser i Forskrift om systematisk HMSarbeid oppfylt. 5 Alle tilsatte skal kjenne til og kunne anvende prosedyre for melding/registrering skader/sykdom, person. 6 Øke tilstedeværelsen i seksjonen. - Benytte LØFT-metoden (løsningsfokusert tilnærming) - Videreutvikle HMS-verktøyet (helse- miljø og sikkerhet) - Benytte OLI s og andre ressurs-personer - Felles ledersamlinger og nettverksgrupper. - Oppfølging av OLI- resultater - OLI- samlet - Opplevelse av læring og utvikling - Opplevelse av hva som forventes av dem - Opplevelse av hjelp og støtte - Benytte LØFT i medarbeidersamtaler. - Kartlegge virksomhetenes behov og muligheter. - Utarbeides av og behandles i HMS-gruppene - Årlig HMS-seminar for HMSgruppene (uke 41). - Alle som melder avvik får tilbakemelding om planlagte og gjennomførte tiltak for å korrigere avvik. De fleste virksomheeter benytter LØFTmetoden Ressurspersoner benyttes ved behov Ledersamlinger en gang i måneden OLI-resultatene drøftes i personalmøtene Se OLI-resultater Løft benyttes i medarbeideersamtaler Ikke benyttet i stor grad Det meldes stort sett om gode rutiner Virksomhetene deltar Avvikssystemet er godt kjent - Oppfølging av BIA-prosedyrer BIA-prosedyren benyttes SIDE 7
Barnehageetaten Kjerneoppgaver Kommunens kjerneoppgaver i forhold til barnehage er: - forvaltnings- og myndighetsutøvelse overfor kommunale og private barnehager i forhold til godkjenning, veiledning, tilsyn og kompetanseheving - eierskap og drift av kommunale barnehager - økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager - samordnet opptak til kommunale og private barnehager - tilrettelagte tiltak - og spesialpedagogisk hjelp for barn med spesielle behov Organisering Barnehageetaten er tilsynsmyndighet for 79 godkjente barnehager. - 19 kommunale barnehager (hvorav 6 avdelinger som åpne barnehager) - 15 private familiebarnehager - 45 private barnehager I tillegg er det en virksomhet for tilrettelagte tiltak i kommunale og private barnehager. Viktige hendelser 2009 Lovfestet rett til barnehageplass 2009 var første år med lovfestet rett til barnehageplass for alle barn. Kommunen var godt forberedt, og alle barn fikk tilbud om barnehageplass. Satsing på kompetanseheving Det ble satset sterkt på kompetanseheving for alle faggrupper i barnehagesektoren. Deltakelse i prosjekter som Tidlig intervenering i barnehage og Språkløftet gir økt kompetanse gjennom faglig opplæring kombinert med etterfølgende utprøvinger og refleksjon over egen praksis. Fokus på språkopplæring Det ble satt fokus på språkopplæring av minoritetsspråklige barn med vekt på økt ordforråd og begrepsforståelse. Et betydelig antall minoritetsspråklige barn under tre år fikk norskopplæring sammen med mødrene i de åpne barnehagene. Målekart resultater Fokusområde Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til bruker behov Indikator - Brukertilfredshet (2009) - Dekningsgrad Resultater 2008 2009 4,8 4,9 83,1 85,9 Mål 2009 5,0 90 Skala 1-6 % Brukere/ Kvalitet Brukermedvirkning Tydelig informasjon - Lytteevne/bli hørt på (2009) - Andel enheter med serviceerklæring 5,1 94 5,3 94 5,2 100 1-6 % Serviceinnstilte medarbeidere Godt arbeidsmiljø - Tilgjengelighet (2009) - Medarbeidertilfredshet 5,0 4,29 5,3 4,22 5,2 4,30 1-6 1-5 Medarbeidere 1) Økt tilstedeværelse - Sykefravær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 10,1 4,36 11,5 4,31 9,5 4,40 % 1-5 SIDE 8
Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Resultater 2008 2009 Mål 2009 Skala Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,51 4,42 4,50 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,68 4,69 4,70 1-5 Økonomi God økonomistyring Effektiv ressursbruk Effektiv energibruk - Avvik budsjett i % 2) - Kostnad per oppholdstimegjennomsnitt i forhold ASSS - Andel enheter med miljøsertifisering 14,0 108 21-97,0 100 50 1,0 100 100 % % % Samfunn Befolkningens helse - Barnehagen har - turdag i skogen - deltar i 5-årstrimmen - deltar i Stjernehallen - deltar i svømmehallen 61 33 33 11 100 50 55 33 100 50 50 25 % % % % Kompetansekapital - Barnehagen har språkopplæring som satsingsområde. - Barnhagen arbeider med pedagogisk dokumentasjon. 61 61 94 94 100 100 % % Note: 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. Resultater for 2008 og 2009 er basert på ny organisering, mens mål for 2009 er satt etter gammel organisering. Sykefraværet for 2008 er etter gammel organisering. 2)Størrelsen på avvik budsjett i % i 2009 skyldes at avviket nesten er tilsvarende netto budsjettramme. Etatens netto budsjettrammen er liten, mens brutto budsjettrammen er mye større på grunn av blant annet videreformidling av statstilskudd fra staten til ikke-kommunale barnehager. Utvikling 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Barnehagedekningen i Fredrikstad 48,9 50,1 54,9 56,4 28,3 31,1 28,8 28,8 2006 2007 2008 2009 Andel barn i private barnehager Andel barn i kommunale barnehager Det er full barnehagedekning i Fredrikstad. Alle som har søkt til hovedopptaket har fått tilbud om plass og det er ledige plasser i enkelte distrikter. De som står på venteliste har takket nei til plass eller ønsker plass senere. Alle som fyller ett år innen utgangen av august har rett til barnehageplass. Det foregår et kontinuerlig opptak gjennom hele året, også etter fristen. Utbyggingen av barnehageplasser og tilbud til barnefamilier skjer i tråd med vedtatte målsettinger i kommunen. SIDE 9
140 120 100 80 60 40 20 0 Antall barn med rett til ressurser etter opplæringsloven 2006 2007 2008 2009 Barn med rett til ressurser etter opplæringsloven, effektuerte vedtak Antall barn som har fått ekstra ressurser har økt vesentlig de siste årene. Per 31. desember 2009 var det 23 nye barn som har fått vedtak om ekstra ressurser hvor vedtaket ikke var iverksatt, men vil bli iverksatt i 2010. Både bemanningssituasjonen og innsparingstiltak gjennom høsten har gjort at det ikke har vært mulig å iverksette vedtakene i løpet av 2009. Barn med rett til ressurser etter opplæringsloven, ikke-effektuerte vedtak pr 31.12 Sammenligninger/nøkkeltall Kroner 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Utgifter per oppholdstime FRE SAR DRA KRS ASSS 2007 2008 2009 Note: Tallene for 2009 er ureviderte Kostra-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Den kommunale driften av barnehagene viser at kostnad per korrigert oppholdstime har gått ned fra 2008 til 2009. Restriktiv vikarbruk og innsparingstiltak siste halvår, samt en reduksjon i antall familiebarnehager bidrar til at utgiftsnivået har vært omtrent det samme som i 2008. Endring i alderssammensetning (flere av de minste barna) og endring i oppholdstid (flere med full plass) gjør at antall korrigerte oppholdstimer øker fra 2008 til 2009. Antall barn i kommunale barnehager er stabilt og dermed blir utgift per oppholdstime lavere. Fredrikstad ligger på gjennomsnittet av ASSSkommunene i forhold til korrigerte driftsutgifter per kommunal oppholdstime. Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Barnehagetilbud til alle som søker plass. Dagens status: Dekningsgrad 84,4 % - Etablere flere barnehageplasser i Sentrum. Barnehager med minoritetsspråklige barn har god kompetanse på området. - Opplæring om ulike kulturer og språkstimulering. - Prosjekt Minoritetsspråklig kompetanseutvikling som er flerkulturell opplæring i samarbeid med Høgskolen i Østfold 2008-2010. - Alle som søkte har fått tilbud om plass. - Fleksible tilbud ved behov. - Opprettelse av 31 plasser i sentrum. - Gjennomført. - Benytter metodene språkposer og snakkepakka til språkstimulering. - Flerkulturelt studie gjennomført av flere ansatte. Barn med dårlig norsk og / eller dårlig språkutvikling fanges opp i barnehagen. - Prosjekt Språkløftet /SPOKUS (Språkutvikling i skolen) 2007-2011. - Kartlegge alle 4-åringer med språkverktøyet Tras. - Prosjekt Språkløftet i åpne barnehager. - Spokus (2008 til 2011) prosjekt for å lære minoritetsspråklige barn og foreldre norsk. - Prosjektet pågår med gode resultater. Arbeidet/tiltak er beskrevet på internett. - Gjennomført. - Gjennomført. - Har fokus på språkstimulering og språkutvikling. Det settes i gang tiltak og aktiviteter ved behov. SIDE 10
Barn med spesielle behov får et eget tilrettelagt tilbud. Alle 5-åringer skal være i stand til å mestre overgangen til skolehverdagen. - Gjennom virksomhet Jonas. - Opprette to avdelinger tilpasset målgruppen ved utbygging av nye barnehager. - Barnehagen i samarbeid med foresatte og andre for eksempel kultur og idrett, lager planer og aktiviteter for 5- åringene som gjenspeiles i barnehagens årsplan. - Samarbeid om overgang barnehage/skole. - Alle barnehager samarbeider med personalet fra Jonas gjennom refleksjonsmøter. - Godt tilrettelagt for alle barna. - Kiæråsen barnehage med skjermet avdelinger ikke ferdig. - Hele barnehagetiden er med på å forbrede barna etter alder og forutsetninger barnet har. Fokus på skole siste året, ved grupper og aktiviteter for de største barna. - Alle følger rutine for overgang fra barnehage til skole. Barnehager nær skolen samarbeider. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter 427 985 395 655-32 330-8,2 Brutto inntekter 387 133 374 915 12 218 3,3 Netto resultat 40 852 20 740-20 112-97,0 Barnehageetaten har et merforbruk på 20,1 millioner kroner i forhold til budsjettet. Dette skyldes i hovedsak merutgifter til de ikke-kommunale barnehagene, at opprettelse av færre nye barnehageplasser gav mindre inntekter enn budsjettert og økt andel barn med vedtak etter opplæringsloven. Det er brukt 9,6 millioner kroner av fondsmidler for å redusere merforbruket på etaten som ellers ville vært tilsvarende høyere, og det er nå minimale fondsmidler igjen. Utbetaling av kommunalt driftstilskudd viser et merforbruk på 24,5 millioner kroner i 2009. Grunnlaget for kommunens utbetaling av kommunalt driftstilskudd for 2009 er kommunens og de ikke-kommunale barnehagenes regnskap for 2008. Utgiftsnivået til barnehageetaten var betydelig høyere i 2008 enn foregående år blant annet på grunn av lønnsøkning og økte driftsutgifter som følge av bruk av midlertidige lokaler i forbindelse med utbygging og rehabilitering av flere barnehager. Det er også opprettet flere nye ikke-kommunale barnehager i 2009 som utløser kommunalt driftstilskudd. Kommunens finansiering til ikke-kommunale barnehager ble endret fra lovpålagte 85 prosent til 87 prosent for 2009. Dette utgjør cirka 4 millioner kroner av økningen. Flere barnehager skulle startet opp i desember 2008, og ville da utløst skjønnstilskudd for hele året. Forsinkelser gjorde at de startet opp tidlig året etter og utløste isteden utbetaling av skjønnstilskudd med kun 5/12 effekt. Det kommunale driftstilskuddet blir utbetalt fra åpningsdagen. Dette gir store kostnader for kommunen som ikke blir refundert fra staten. Virksomheten Jonas har hatt flere barn på lovpålagte tiltak som utløste merforbruk på lønnsutgifter, totalt 3,5 millioner kroner i forhold til budsjettet. Driften av de kommunale barnehagene har et overskudd på 1,7 millioner kroner som relaterer seg til besparelse på vikarer og ekstrahjelp, samt merinntekter fra staten. SIDE 11
Oppnåelse av effektiviserings- og innsparingstiltak Innsparingstiltak Utsatt rehabilitering av Leie og Nabbetorp barnehager. Beløp Resultat oppnåelse (i hele tusen) -1 000 Rehabiliteringen ville medføre ytterligere økte kostnader til driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager og har derfor blitt utsatt. Lønnsutgifter på Jonas -500 Innstilte personalmøter fra høsten 2009. Overtid på etaten -46 Overtiden er redusert. Reduksjon lønnsmidler -380 Gjennomført gjennom reduksjon av sentrale lønnsposter i barnehageeteaten. Sum innsparing -1 926 Investeringer Arbeidet med bygging av Kiæråsen barnehage startet, men har stanset opp på ubestemt tid. Det har derfor vært nødvendig å opprette midlertidig avdeling på Jernbanegata barnehage, avdeling Åsebråten og Speiderfjellet. Store utbedringer ble foretatt for å kunne få en godkjent barnehage i de leide lokalene. Langøyåsen barnehage er en ny barnehage som er ferdigstilt i 2009 og vil bli tatt i bruk i 2010. Den vil da bidra til økt antall barnehageplasser. Utbygging og rehabilitering av Gressvik barnehage ble ferdigstilt med 14 nye plasser til barn 0-3 år. Det er startet rehabilitering og ominnredning av Kjølstad barnehage. Barnehagen ferdigstilles 1. juni 2010 og er i midlertidige lokaler under byggeperioden. Det er foretatt oppgradering av naturavdeling med lavo i Burskogen barnehage. Det ble i 2008 gjennomført jordundersøkelser i barnehagene med tanke på forurenset grunn. Undersøkelsene viste at det var behov for tiltak i 10 kommunale barnehager. Noen av tiltakene ble gjennomført i 2009 og resten vil bli gjennomført i 2010. Det var i budsjettet for 2009 innarbeidet investeringsmidler til rehabilitering av Leie og Nabbetorp barnehager. Rehabiliteringen var kostnadsberegnet til 4 millioner kroner og ville medføre ytterligere 1 million kroner i økte kostnader til driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Investeringen ble utsatt for å redusere etatens driftsutgifter. SIDE 12
Kjerneoppgaver Skoleetaten Kommunens kjerneoppgaver i forhold til skole er: ordinær grunnskoleopplæring, inkludert spesialundervisning og grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige elever voksenopplæring på grunnskolens område opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere tilbud om skolefritidsordning. Organisering Etaten består av 30 grunnskoler, Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) og Pedagogisk senter. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er nå lagt direkte under kommunalsjefen. Viktige hendelser 2009 Torsnes skole ferdigstilt Utbygging og totalrehabilitering av Torsnes skole er ferdigstilt. Prosjektet omfattet totalrehabilitering av eksisterende skolebygg samt utbygging av ny fløy med undervisningsareal og spesialrom. Vennergidagen Vennergidagen ble gjennomført i juni med stor aktivitet fra alle barneskolene i et vellykket arrangement på Isegran. Dette er et samarbeid mellom Fredrikstad kommune og ENOVA, med deltakelse av mer enn 6 000 elever. Elevene fikk prøve ut mange aktiviteter som er relatert til miljøvennlig energi. ENOVA er et statsforetak som er eid av Olje og Energidepartementet og som skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Målekart resultater Fokusområde Kritisk suksessfaktor B Tilpassede tjenester til brukerens behov B Indikator Brukertilfredshet (fra elevundersøkelsen) elever: - som trives godt - som mobbes - som får nok utfordringer i skolen - som får faglige tilbakemeldinger Resultater 2008 2009 4,2 1,4 3,9 3,4 4,2 1,4 3,9 3,3 Mål 2009 4,4 1,3 4,0 3,6 Skala 1-5 1-5 1-5 1-5 Andel spes.ped. elever* Andel spes.ped timer av alle timer 6,7 16,8 6,8 19,1 6,0 16,0 % % Brukere/ Kvalitet Antall elever pr. lærerårsverk 2) Avgangskarakterer - Norsk - Matematikk - Engelsk 13,6 3,3 3,0 3,6 13,1 3,4 3,3 3,6 13,2 4,0 3,5 3,9 stk 1-6 1-6 1-6 B Nasjonale prøver Barnetrinn - Lesing - Regning - Engelsk 23,3 25,9 24,8 28,2 31,6 23,8 21 23 23 % % % Ungdomstrinn - Lesing - Regning 12,5 7,7 SIDE 13 9,3 7,8 11 6 % %
Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator - Engelsk Resultater 2008 2009 11,7 13,0 Mål 2009 10 Skala % Fris (Grunnskole for voksne) Deltakere som har avlagt eksamen i ett/ flere fag - 22 - Antall Brukermedvirkning elever Godt arbeidsmiljø Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) - Antall elever per PC Brukernes opplevelse av å bli hørt på (Elevdemokrati) - Barnetrinn - Ungdomstrinn - Medarbeidertilfredshet 3,7 3,6 3,1 4,03 3,3 3,6 3,0 4,05 3,5 3,8 3,3 3,90 Antall 1-5 1-5 1-5 Økt tilstedeværelse - Sykefravær i % 7,9 8,0 7,5 % Medarbeidere 1) Læring og utvikling Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,23 4,09 4,70 4,30 4,27 4,57 4,30 4,20 4,70 1-5 1-5 1-5 God økonomistyring - Avvik budsjett i % 2,0-0,3 0,2 % Økonomi Effektiv ressursbruk - Netto driftsutgifter til grunn- og 98 100 100 % spesialskole per elev i fht gjennomsnittet i ASSS Samfunn Bærekraftig miljø - Andel virksomheter med miljøfyrtårn-sertifisering 6 6 12 % Note: 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. Resultater for 2008 og 2009 er basert på ny organisering, mens mål for 2009 er satt etter gammel organisering. Sykefraværet for 2008 er etter gammel organisering. 2) Fredrikstadskolen har blitt tilført økte ressurser. Mesteparten av dette er statlig finansierte ressurser som går til tidlig innsats (1.- 4. årstrinn). Dette har medført bedret lærertetthet. Utvikling 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Utvikling - elevtall 2 840 2 861 2 867 2 896 6 352 6 312 6 374 6 320 2006 2007 2008 2009 Antall elever på ungdomstrinn 13-15 år Antall elever på barnetrinn 6-12 år Elevtallet er stabilt. Siste året er det en reduksjon på barnetrinnet, men en svak øking på ungdomstrinnet. Det er sentrumskolene som har det største presset. SIDE 14
700 600 500 400 300 200 100 0 262 271 268 278 Spesialundervisning 286 306 286 292 20 29 47 26 2006 2007 2008 2009 Antall elever med 1 75 årstimer Antall elever med 75-270 årstimer Antall elever med > 270 årstimer Antall elever med rett til spesialundervisning er stabilt, men det er flere elever med omfattende vedtak. Tendensen i landet er at det øker noe. Målet er å redusere antallet. Dette målet er ikke nådd i 2009. En større andel av undervisningsressursene brukes til spesialundervisning. Fredrikstads andel øker mer enn landsgjennomsnittet. Sammenligninger/nøkkeltall Kostra-tall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2007 2008 2009 2009 2009 2009 2009 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til: - grunn- og spesialskoleundervisning 54 771 57 805 62 192 65 935 62 447 68 355 61 973 - skolelokaler og skyss 12 806 13 880 14 326 15 395 15 639 15 567 14 837 - skolefritidsordningen 2) 2 138 2 758 2 062 5 961-131 2 384 3 147 Antall elever per undervisningsrelatert 14,1 14,5 13,7 12,6 14,4 13,4 13,7 årsverk 3) Andel elever med spesialundervisning % 6,3 6,7 6,8 5,3 6,6 7,4 6,3 Korrigerte brutto driftutgifter per elev til: - skolefritidsordning 23 810 24 927 24 045 23 596 16 495 25 040 22 560 Note: 1) Tallene for 2009 er ureviderte Kostra-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. 2) Per innbygger 6-9 år. 3) Dette tallet er ikke sammenlignbart med antall elever per lærerårsverk i målekartet fordi undervisningsrelaterte årsverk inneholder mer enn kun lærerårsverk. Fredrikstad kommune ligger omtrent på gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Når det gjelder antall elever per undervisningsrelatert årsverk så skyldes endringen i hovedsak styrking av lærerårsverk på 1. 4. trinn på grunn av økte ressurser til tidlig innsats. Måloppnåelse Ressurser Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Skolene i Fredrikstad har kompetente og motiverte lærere og skoleledere for å kunne ivareta nasjonale og lokale utfordringer. - Virksomhetene foretar årlig kompetansekartlegging. - Delta i statlig tilrettelagte videreutdanningstiltak. - Gjennomføre prioriterte kompetansehevingstiltak (tilpasset opplæring, realfag, grunnleggende ferdigheter, vurdering, klasseledelse). - Egen strategi for intern kompetansedeling. - Etter- og videreutdanning for ledere videreføres. - Voksentetthet og undervisningsrelaterte årsverk skal evalueres i planperioden. - Alle skoler har gjennomført kompetansekartlegging i personalet. - 12 lærere deltar i statlig tilrettelagte kompetansehevingstiltak videreutdanning. - Pedagogisk senter har tilbudt skolene etterutdanningstilbud innenfor prioriterte områder. - Beste praksis har vært presentert i virksomhetsledermøter. - Etter- og videreutdanningskurs for ledere er videreført i regi av Handelshøgskolen BI. - Er ikke gjennomført i 2009, men planlegges gjennomført senere i planperioden.
- Det skal lages en ny skolebruksplan hvor bruk av nåværende og planlagte bygg vurderes utfra utvikling i besetting og elevtall. En vurdering av felles administrasjon for flere av dagens virksomheter kan også være aktuelt. - Ny skolebruksplan er utarbeidet og vil bli fremmet politisk i mai 2010. Læringsresultater Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Elevene har økt motivasjon for læring. - Analysere og følge opp resultater av brukerundersøkelser og nasjonale prøver/avgangsprøve. - Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning ble gjennomført i 2009. Resultatene fremkommer i målekartet. Grunnleggende ferdigheter og resultater fra eksamen ligger over landsgjennomsnitt. Alle elever skal ha ervervet grunnleggende ferdigheter innen norsk lesning og skrivning og matematikk senest innen utgangen av tredje skoleår. Fredrikstad kommune gir et godt tilbud til elever med særskilte og sammensatte behov. Opplæringen tilpasses slik at elevene gis økt motivasjon for læring. Elevene har økt motivasjon, bedre kunnskaper og ferdigheter i realfagene. Lærerne har bedret kompetanse spesielt i matematikk og naturfag. - Alle skoler skal gjennomføre Skolebasert vurdering innenfor minst ett område hvert år. - Bruke Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. - Atferdsteamet ved PPT bistår skolene etter behov. - Intensivere norskopplæring og tospråklig fagopplæring for tospråklige elever. - Egne, forpliktende rutiner for arbeid rettet mot barn/unge med de mest omfattende behovene på et tidligst mulig tidspunkt. - Utvikle flere tilpassede opplæringstilbud. - Fullfører Prosjekt Realfag i henhold til politisk vedtak. - Forberedelse til og deltagelse i Vennergidagen. - Følge opp utviklingen av lærernes kompetanseheving innen realfagene ved prosjektevaluering. - Alle skolene bruker resultatene fra nasjonale prøver, eksamen og kartleggingsprøver i egen skolebasert vurdering. Eksamensresultatene er bedret i forhold til landsgjennomsnitt. - Analyse av resultatene ligger til grunn for forbedringstiltak for å øke elevenes faglige kompetanse. - Kartlegging av, og arbeid med, leseferdigheter har sterkt fokus. - Resultatene blir fulgt opp av fagetaten og pedagogisk senter i møter med skolene. - Alle skoler følger opp Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. - Atferdsteamet har hatt oppdrag fra noen av skolene. - Det er innført nye rutiner for språkopplæring til minoritetsspråklige elever, bl.a. med et tettere samarbeid mellom tospråklig lærer og hjemmeskolens kontaktlærer. - Det prøves ut en ny organisering av innføringsklassetilbudet på Kjølberg skole. - Alle skoler har faste møter med hjelpetjenestene i Lokal samarbeidsgruppe. - System for kvalitetssikring av skolens tjenester inneholder også rutiner for å ivareta opplæringen for barn og unge med omfattende behov. - Det er foretatt en vurdering av behovet for å etablere flere tilpassede opplæringstilbud. Politisk behandling er utsatt og ny sak vil bli fremmet i 2010. - Prosjekt realfag ble sluttført i 2009 og det ble konkludert med at tiltakene som er iverksatt videreføres. - Vennergidagen ble gjennomført i juni med stor aktivitet fra alle barneskolene i et vellykket arrangement på Isegran. - Det er planlagt et utvidet samarbeid med Vitensenteret. Lærere og elever benytter gode og varierte læremidler og læringsmetoder tilpasset - Alle elever skal minimum ha to faglig dokumenterte utviklingssamtaler hvert halvår. SIDE 16 - De fleste skolene gjennomfører to faglig dokumenterte utviklingssamtaler i halvåret. Noen rapporterer at dette
Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse elevenes ulike behov. - Øke metodekompetanse hos lærerne. Voksenopplæringen drives slik at individets rett og muligheter blir ivaretatt. Voksne flyktninger og innvandrere får god opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å fremme økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv for målgruppen. Elevene i Fredrikstadskolen får økt kunnskap om andre kulturer gjennom internasjonalt samarbeid. - Vurdere og eventuelt å gjennomføre organisering med aldersblanding. - Aktiv bruk av læringsplattform (Classfronter). - Voksne gis informasjon om tilbudene gjennom de enkelte aktørene. - Vurdere kriterier for tilskudd til studieorganisasjonene. - Innenfor Grunnskole for voksne utvikles fleksible tilbud. - Samarbeide med andre ansvarlige tjenester om individuelt tilpasset introduksjonsprogram. - Gjennomføre kompetansehevingstiltak for lærerne. - Alle prosjekter over 100 000 kroner (brutto) skal kost/nytte analyseres og legges frem for politisk behandling I oppvekstutvalget. ikke er på plass. - Mange skoler har rutiner for deling av kompetanse i personalet, både innenfor teamene og i personalet samlet. - Vurderingen har medført at det har blitt mer bevisstgjøring om aldersblanding og noen skoler har aldersblanding i enkelte fag. - Alle skoler har tatt i bruk læringsplattformen Classfronter. - Fredrikstad internasjonale skole, FRIS, gir informasjon gjennom utadrettet innsats blant annet ved å delta på ulike arenaer, gjennom brosjyrer og på nettsider. - Kriterier ikke utarbeidet da tilskuddet er tatt ut av budsjettet fra 2010. - I grunnskoletilbudet for voksne er det innført leksehjelpsordninger i 2009. - FRIS samarbeider tett med NAV, sosialetaten og Flyktningavdelingen. - Det er gjennomført kompetanseutviklingstiltak i regi av virksomheten selv og i regi av Integrerings- og mangfold direktoratet (IMDI). - Det er ikke satt i gang nye prosjekter i denne størrelsesorden i 2009. MIC (municipal international corporation) - og fredskorpsprosjektet i Malawi er avsluttet. - Elektronisk kommunikasjon - Kulturelle aktiviteter - Utveksling - Skolene i Fredrikstad har samarbeidsprosjekter med andre land både gjennom utveksling og elektronisk kommunikasjon. Læringsmiljø Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Nybygg/rehabiliterte bygg er basert på pedagogiske vurderinger av Kunnskapsløftets grunntanke om inkludering og tilpasset opplæring. - Det utarbeides forpliktende programutredning for alle større rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter. Skolene har et godt innemiljø. - Gjennomføring av de pedagogiske vurderingene skal evalueres etter 3 års drift. - Skolemiljøutvalgene drøfter hvilke tiltak og rutiner som kan iverksettes på den enkelte skole. SIDE 17 - Som en del av alle større rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter utarbeides det programutredninger i tett samarbeid med ledelse, ansatte og brukere. I 2009 er programutredning for Borge ungdomsskole ferdigstilt. - Som en del av planarbeidet med ny skolebruksplan er det gjennomført en intern evaluering av alle utbygginger fra 2000-2008. Evalueringsresultater er beskrevet i skolebruksplanen som skal til politisk behandling våren 2010. - Med bakgrunn i Elevundersøkelsen og andre skolemiljøundersøkelser rapporteres det at skolemiljøutvalgene har drøftet tiltak og rutiner for å bedre innemiljøet. - Bruk av innesko er et prinsipp ved totalrehabilitering og nybygg av skoler. - Redusert renhold gjør det vanskelig
Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse å opprettholde samme standard på inneklimaet som tidligere. - Revidert skolebruksplan inneholder en prioritert tiltaksliste over inneklimatiltak. Alle elever skal oppleve mestring og få konstruktive tilbakemeldinger. - Redusert forekomst av vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme. - Elevene har fått økt sosial kompetanse. - Elevenes empatiske evner utvikles. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av opplæringen. Skolene har aktive elevråd, foreldreråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Sikre godt læringsmiljø. Note: 1) - Utvikle rutiner for et godt psykososialt miljø. - Gjennomføre forsøk med leksehjelpsordninger. - Vektlegge fysisk aktivitet i skole og sfo. - Det fokuseres på vurdering for og av læring. - Tilstrebe 0-toleranse for mobbing, vold og trusler om vold. - Skolene skal medvirke i Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLTmodellen). - Skolene skal ha en plan for hvordan de arbeider med holdningsskapende arbeid. - Benytte tilbudet fra Delta K (Turneorganisasjonen for den kulturelle skolesekken på fylkesplan). - Lokal kulturell skolesekk utvikles og benyttes av skolene. - Brukerundersøkelsene legges til grunn for forbedringstiltak. - Inkludere foresatte, slik at de sammen med skolen samvirker om barnets utvikling. - Øke lærernes kompetanse i klasseledelse. PALS - Positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling. ART - Metode for holdningsskapende arbeid. - Elevenes psykososiale miljø kartlegges gjennom Elevundersøkelsen og følges opp gjennom ulike programmer. - Flere av skolene gir leksehjelp. - Fysisk aktivitet er gjort obligatorisk på 5. 7. trinn fra høsten 2009. Dette er også prioritert i SFO. - Mange skoler har innført ny praksis som følge av ny vurderingsforskrift. Blant annet gjennom halvårsvurdering og underveisvurdering. - Ungdomsskolene deltar aktivt i SLTordningen bl.a. gjennom tverrfaglig samarbeidsorgan for rus og kriminalitet (SENTRUS). - Alle skoler arbeider systematisk med tiltak for holdningsskapende arbeid. De fleste har tatt i bruk særskilte programmer. ( ART/PALS 1) m.fl.). - PPT er en aktiv samarbeidspart for skolene i dette arbeidet. - Alle skoler har utarbeidet handlingsplaner mot mobbing. - Alle skoler benytter tilbudet som gis gjennom Delta K. - Pedagogisk senter har gjennomført tiltak i henhold til kommunens egen kulturelle skolesekk. - Det gjennomføres felles samlinger for skolenes kulturkontakter. - Skolene gjennomfører brukerundersøkelsene som er anvist i vedtatt plan for kvalitetsarbeid i skolen (KVALIF). - Fagetaten har kontrollert hvorledes skolene aktiviserer de lovpålagte rådene i skolen. Det var stort sett bra resultater på kolene, men det var behov for å iverksette tiltak noen steder. - Skolene deltar i veiledning for nyutdannede lærere. Dette er et samarbeid med Høgskolen i Østfold - Alle skoleledere har deltatt i lederutviklingsprogrammet Skolen som lærende organisasjon. SIDE 18
Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter 717 749 677 263-40 486-6,0 Brutto inntekter 135 262 96 069 39 193 40,8 Netto resultat 582 487 581 194-1 293-0,3 Regnskapstallene viser et driftsår med høy aktivitet og høye bruttoutgifter og bruttoinntekter der merutgiftene i forhold til budsjett i stor grad er blitt kompensert med refusjonsinntekter utover det budsjetterte. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak vikarutgifter på 25 millioner kroner inklusiv sosiale avgifter som ikke var budsjettert. Avviket på øvrige driftsutgifter utgjør til sammen 14 millioner kroner. På inntektssiden skyldes avviket i vesentlig grad sykelønnsrefusjoner på 27 millioner kroner, refusjoner fra staten på 4 millioner kroner, refusjoner fra andre kommuner på 3 millioner kroner og inntekter som blant annet refusjon i forhold til seniortiltak, tilskudd til lærlinger og skyssutgifter med til sammen 5 millioner kroner mer enn budsjettert. Etter første halvår bortfalt kompensasjonen for seniortiltakene slik at etaten selv måtte dekke vikarutgiftene. Oppnåelse av effektiviserings- og innsparingstiltak Innsparingstiltak Beløp Resultat oppnåelse (i hele tusen) Reduksjon i rammen -4 000 Gjennomført ved å redusere vikarbudsjett. Reduksjon i lønnsmidler -1 470 Gjennomført. Sum innsparing -5 470 Etatens driftsramme ble vedtatt redusert med 5,5 millioner kroner i tertialrapporten og vikarbudsjettet ble redusert tilsvarende. I tillegg bortfalt kompensasjonen for de kommunale seniortiltakene etter første halvår slik at seksjonen selv måtte dekke vikarutgiftene. De relativt store sykelønnsrefusjonene har imidlertid kompensert for etatens bruk av vikarer. Investeringer I 2009 er utbyggingen og rehabiliteringen av Torsnes skole ferdigstilt og skolen har fått utvidet kapasitet fra 140 til 180 elever. De siste arbeidene på Cicignon skole ble også ferdigstilt i 2009 og skolen har fått utvidet kapasitet fra 380 til 550 elever. Begge skolene har i tillegg fått tilført spesialrom, lærerarbeidsplasser og administrasjonsareal som tidligere har manglet. Det er startet forprosjektering av ny skole på Østsiden og Gaustad ungdomsskole. Det har også vært større investeringer i skolepaviljonger knyttet til innkjøp, flytting av eksisterende paviljonger og nødvendig bygningsmessige tilpasninger i denne sammenheng. I 2009 ble det betydelig merkostnader ved flytting av paviljongene siden nesten halvparten av paviljongparken har vært på flyttefot. Noe av investeringen er knyttet til tilpasninger for hjelpetrengende elever og det har vært en del nødvendige tilleggsarbeider som har vært vanskelig å forutse før arbeidet med å flytte paviljonger startet. Investeringsmidlene til inneklima på skolene er i hovedsak brukt til nytt ventilasjonssystem på Kvernhuset skole og mindre inneklimatiltak på andre skoler i 2009. Det også foretatt større investeringer i datautstyr på skolene og kommunen har nådd målet om å komme på landsgjennomsnittet når det gjelder antall elever per pc. Det har også blitt en god standard på pc-utstyret. SIDE 19
Kjerneoppgaver Hjelpetjenester Kommunens kjerneoppgaver i forhold til hjelpetjenester er: Forebyggende og helsefremmende oppgaver i helsestasjon og skolehelsetjeneste for aldersgruppen 0-20 år, og svangerskapsomsorg. Barneverntjenester som skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidrar til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Sakkyndighetsarbeid, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen til rette for elever med særskilte behov. Organisering Hjelpetjenestene består av Barnevern, Helsevern for barn og unge og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Virksomhetene er organisert direkte under kommunalsjef i Seksjon for utdanning og oppvekst. Viktige hendelser 2009 Pandemivaksinering Det har vært vaksinering av rundt 16 000 personer i løpet av de tre siste månedene i 2009 i forbindelse med svineinfluensaen. Fokus på tidlig innsats Det har vært stort fokus på samarbeid med barnehagene med tidlig innsats gjennom Kvelloprosjektet. Utvikling Barnevern Historikk/Status Tjenestedata 2006 2007 2008 2009 Antall nye meldinger i løpet av året* 558 506 574 638 Antall undersøkelser som fører til tiltak* 110 145 182 260 Barn med undersøkelse og tiltak per årsverk 15,6 16,0 16,7 18,5 Antall barn med tiltak i opprinnelig familie 350 343 415 518 Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie 229 226 211 210 Andel barn som omfattes av tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 3,6% 3,5% 3,9% 4,4% Note:* Tallene er fra fylkesmannsrapporten. Resten av tjenestestatistikken blir hentet fra Kostra. Barnevernstjenesten i Fredrikstad har, som resten av landet, hatt en økning i antall meldinger og saker. Det er i tråd med nasjonale føringer at tiltak rettet mot hjemmet er meget viktig. Arbeidet med tidlig intervensjon (Kvello-prosjektet) har som hovedhensikt å komme tidlig inn med tiltak. Det er en markant økning på antall barn med undersøkelse/tiltak per årsverk. Årsaken er økning i antall saker og ikke tilsvarende økning i bemanning. Resultatet er også at kjøp av saksbehandlingstjenester fra private har økt i 2009. Det jobbes med å endre denne trenden i barnevernstjenesten. SIDE 20
Helsevern for barn og unge Historikk/Status 2006 2007 2008 2009 Antall konsultasjoner helsesøster/helsestasjon 14 845 16 663 14 025 14 354 Antall konsultasjoner lege/helsestasjon 4 124 4 199 4 334 4 325 Helsestasjon for ungdom antall konsultasjoner gutter 148 176 189 228 Helsestasjon for ungdom antall konsultasjoner jenter 1 233 1 393 1 469 1 397 Det har vært en stor vekst i antall nyfødte i 2009, noe som bidrar til flere konsultasjoner på helsestasjon. Antall konsultasjoner har holdt seg tilnærmet stabilt på helsestasjon for ungdom selv om åpningstiden ble redusert fra tre til to dager fra høsten 2009 på grunn av innsparinger. Sammenligninger/nøkkeltall Barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2007 2008 2009 2009 2009 2009 2009 5 681 5 930 6 211 5 731 6 522 5 488 5 970 Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 3,5 3,9 4,4 3,5 4,3 4,0 3,9 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten 112 182 103 193 100 411 108 205 93 973 104 507 109 892 Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie 28 228 25 453 30 664 28 173 30 066 34 697 39 382 223 907 245 114 241 881 246 037 283 231 221 408 251 666 Det har det siste året vært en stor øking i antall barn med tiltak i barnevernet. Økingen har i det vesentlige vært i forhold til hjelpetiltak i hjemmet. Økningen er større i Fredrikstad enn i sammenligningskommunene. Fredrikstad har høye utgifter til barneverntjenester per innbygger 0-17 år sett i forhold til de andre kommunene. I forhold til netto driftsutgifter per barn ligger imidlertid Fredrikstad under gjennomsnittet i ASSS. Det viser at Fredrikstad bruker mer på barnevernstjenester enn andre kommuner og at det er nødvendig på grunn av at det er en høyere andel barn med tiltak i Fredrikstad enn i de sammenlignbare kommunene. Det kan også nevnes at både Fredrikstad og Drammen bruker forholdsmessig mindre personalressurser enn Sarpsborg og Kristiansand, men bruker tilsvarende mer i kjøp fra eksterne aktører. Det jobbes med å vri ressurser i forhold til dette i barneverntjenesten. Helsestasjon for barn og unge Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2007 2008 2009 2009 2009 2009 2009 4 443 4 620 5 642 4 572 4 321 5 716 4 979 1 167 1 200 1 484 1 247 1 301 1 589 1 468 Antall årsverk pr 1 000 innb. 0-5 år, Helsesøster 5,8 5,8 5,7 5,9 5,1 5,5 4,9 Antall årsverk pr 1 000 fødte, Jordmor 3,4 3,6 3,0 2,6 2,2 2,0 3,3 Omlegging av finansiering i psykiatrimidler fra 2008 til 2009 gjør utslag på nettotallene for Helsestasjonstjenester. Frem til og med 2008 var psykiatrimidlene øremerket, mens fra 2009 ble de en del av kommunens frie inntekter. Det medfører at vi får et brudd i tidsserien mellom 2008 og 2009 på disse indikatorene. Omleggingen slår imidlertid likt ut for alle kommuner og sammenligningen er valid. Fredrikstad prioriterer helsestasjonstjenester relativt høyt og har også en relativt høy SIDE 21