Arbeidet som rehabiliteringsfaktor Erik Falkum Oslo universitetssykehus, Aker Institutt for psykiatri UiO Lillehammer 5. mai 09
Asylets første tiår (1800-1870) Skjerming Vennlighet Respekt Beskjeftigelse
1870 1950: Fra rehabilitering til oppbevaring Økende innleggelsespress Konstant overbelegg Redistribusjon: fra familien og fattighuset til asylet Økt forekomst av alvorlig psykiatrisk lidelse
Arbeidet er inntektskilde struktur og innhold i hverdagen sosial arena grunnlag for opplevelse av å være til nytte kilde til opplevelse av personlig verdi grunnlag for utvikling av mestringsevne og selvstendighet identitetsgrunnlag
Selvdefinerende roller Rollen som partner Rollen som mor eller far Yrkesrollen Pasientrollen?
70-80% av pasientene med schizofreni/psykose ønsker seg jobb på hel- eller deltid Ca 5% av dem har jobb
Vignett 1 Tonje puncher inn data i bedrift X. Ifølge arbeidsleder går det bare sånn passe. Hun har vansker med å konsentrere seg mer enn noen minutter av gangen og gjør mange feil. Hun må instrueres på nytt med ujevne mellomrom. Innimellom blir hun svært mistenksom i forhold til en mann ved nabobordet, som hun mener trakasserer henne seksuelt fordi han ofte ser i hennes retning. I perioder klager hun over stemmer som gir henne beskjeder, f.eks om å ta lange pauser, og om å gå hjem før tiden. Hun spiser lunsj for seg selv, og vil helst jobbe for seg selv.
Vignett 2 Ibrahim arbeider sammen med tre andre på et lager for bildeler. Han strever med å huske hvor de enkelte delene er lokalisert, og må slå opp i plasseringskart/manualer, noe som sinker arbeidet. Arbeidskameratene irriterer seg over dette, og Ibrahim føler seg mobbet. Ofte er han sikker på at de andre snakker nedlatende om han når han går ut av rommet. Noen ganger reagerer han med sinneutbrudd som skremmer de andre.
Vignett 3 Frida har en arkiveringsjobb i en større teknologibedrift. Hun arbeider i et kontorlandskap. En dag ble hun sittende helt passiv i lang tid ved pulten sin. Arbeidslederen kom etter hvert til, og hun fortalte at hun ikke klarte å konsentrere seg på grunn av stemmer som kommenterte alt hun gjorde i negative ordelag. Samtidig ønsket hun likevel å være i avdelingen, noe de ble enige om. Flere av de andre arbeidstakerne reagerte imidlertid på at hun ikke jobbet, og kom med kommentarer om at hun var lat og lurte seg unna.
Schizofreni - kjernesymptomer Positive symptomer vrangforestillinger, hallusinasjoner Negative symptomer Kognitiv svikt tilbaketrekning, affektavflatning oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse, eksekutivfunksjoner
Sosiale og økonomiske rammefaktorer Helse Velvære Krav Autonomi Kognisjon Affekt Adaptasjon Støtte Sykdom Psykososiale problemer Individuelle forhold Personlig sårbarhet, verdier, holdninger og erfaringer
Psykiatrisk rehabilitering Øke mestringsevne Optimalisere støtte
Psykososial behandling og rehabilitering ved schizofreni CBT Psykoedukasjon i familier Assertive community treatment (ACT) Sosial ferdighetstrening Trening i å gjenkjenne tidlige tegn på tilbakefall Integrert behandling av rus og grunnlidelse Kognitiv trening
Redusere sårbarhet Kognitiv trening, sosial ferdighetstrening, gjenkjenne tidlige tegn på tilbakefall Optimalisere støtte ACT, psykoedukasjon i familier, arbeid med bistand
Arbeidsrehabilitering ved schizofreni Opptrappingsplanen understreker betydningen av arbeid og meningsfylt aktivitet
Arbeidsrehabilitering ved schizofreni Mange trenger individuell tilpasning og vedvarende støtte for å klare jobb på hel- eller deltid 50% tilpasser seg arbeidsrammene ved arbeid med bistand (supported employment), mens bare 20% tilpasser seg uten støtte Sjansen for tilpasning ser ut til å være størst ved kombinasjon av kognitiv trening og arbeid med bistand
Psykoedukativ metode i arbeidsrehabilitering ved schizofreni pilotprosjekt 2006-2008 Samarbeid mellom DPS Vinderen, daværende RTV og NAV v/vilje viser vei Prosjektet etablert i tre attføringsbedrifter i Oslo, hver med egen arbeidskonsulent tilknyttet prosjektets brukere Prosjektleder knyttet til Storbysatsingen/Fylkestrygdekontoret Erfaren psykiatrisk sykepleier veileder for arbeidskonsulentene
Psykoedukativ metode i arbeidsrehabilitering ved schizofreni pilotprosjekt 2006-2008 Brukere rekruttert fra både DPS og NAV Hver bruker tilbudt 10+10 mndr ved bedriften 30 brukere har deltatt
Psykoedukativ metode i arbeidsrehabilitering ved schizofreni pilotprosjekt 2006-2008 Øke arbeidsplassens toleranse for brukerens sårbarhet gjennom Undervisning om sykdommen Undervisning om expressed emotion-tenkningen Ukentlig veiledning ved erfaren sykepleier til arbeidskonsulenter ved bedriftene Aktiv ad hoc problemløsning samarbeid mellom bruker, arbeidskonsulent og veileder Løpende tilbud om organiserte undervisningssesjoner på temaer som arbeidskonsulentene ønsker belyst
Psykoedukativ metode i arbeidsrehabilitering ved schizofreni pilotprosjekt 2006-2008 Følgeevaluering viser Stor brukertilfredshet Brukerstabilitet Svært fornøyde arbeidskonsulenter Utmerket samarbeid mellom velferdsetatene
Psykoedukativ metode i arbeidsrehabilitering av pasienter med psykoselidelser Kognitiv atferdsterapi og kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved psykoser Opprinnelig: mestre vrangforestillinger og hallusinasjoner Nå: den grunnleggende forståelsesmåten i CBT preger de fleste rehabiliteringstilnærmingene
Schizofreni Ved vrangforestillinger - kognitiv restrukturering: B: Jeg har en radiosender operert inn i hodet T: Hvor har du arret etter operasjonen? T: Vil ikke radiosenderen vises på røntgen?
Schizofreni Ved vrangforestillinger - atferdsekperimenter B T B T Kollegene snakker om meg når de spiser lunsj i kantina Foreslår at B og T setter seg ved nabobordet og lytter noen dager på rad for å teste om det stemmer Jeg blir syk av å skrive på PC Foreslår at B skriver i en kort periode ved en eller flere gitte anledninger
Schizofreni Ved hørselshallusinasjoner: Distraksjon Kjør en tur med bilen Drikk en kopp kaffe Gå en tur Kognitiv kontroll Si i mot stemmene Hold pusten Spenn musklene
Schizofreni A Aktiverende hendelse Kollega på jobben spiller musikk mens han arbeider B Automatisk tanke Han gjør det for at jeg ikke skal være på jobben C Konsekvens Jeg går ikke på jobben
Øke arbeidsplassens toleranse for brukerens sårbarhet gjennom Undervisning om sykdommen Undervisning om expressed emotion-tenkningen Ukentlig veiledning ved erfaren sykepleier til arbeidskonsulenter ved bedriftene Aktiv ad hoc problemløsning samarbeid mellom bruker, arbeidskonsulent og veileder Løpende tilbud om organiserte undervisningssesjoner på temaer som arbeidskonsulentene ønsker belyst
Schizofreni Kognitiv trening av Oppmerksomhet Konsentrasjon Hukommelse Eksekutiv fungering (planlegging, initiativ, problemløsning, fleksibilitet)
Schizofreni Treningsprogrammer Individuelt eller i grupper Oftest ved skrivebordet/datamaskinen Eks. dataspill-liknende program som krever oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse og planlegging frem i tid
Kognitiv atferdsterapi og kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Planlagt gjennomført i åtte fylker En arbeidsmarkedsbedrift og en ordinær bedrift i hvert fylke Ett DPS i hvert fylke Samarbeid mellom Helsedirektoratet og NAV Veileder og to arbeidskonsulenter i hvert fylke Prosjektledelse i Oslo 30 brukere i hvert fylke
Kognitiv atferdsterapi og kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser DESIGN en gruppe får kognitiv atferdsterapi en gruppe får kognitiv trening kontrollgruppe (treatment as usual)
Psykiatrisk rehabilitering Øke mestringsevne Optimalisere støtte
Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL
Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL
Balansen mellom den biopsykososiale modellens tre akser er ikke tilfredsstillende i vår aktuelle kliniske virksomhet
Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL
Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL
Skjerming Vennlighet Respekt Beskjeftigelse
Sosiale og økonomiske rammefaktorer Helse Velvære Krav Autonomi Kognisjon Affekt Adaptasjon Støtte Sykdom Psykososiale problemer Individuelle forhold Personlig sårbarhet, verdier, holdninger og erfaringer
Som betydningsfulle andre vil ledere og kolleger gjennom sin støtte kunne redusere stress og fremme utvikling av selvfølelse hos brukere under både aktiv behandling og rehabilitering
Mobiliseringen av slik støtte vil kunne ha like stor eller større betydning enn mange tradisjonelle behandlingstiltak
Samhandlingen mellom klinikere og representanter for NAV Arbeid, NAV Trygd og Sosialkontorer har et betydelig utviklingspotensiale