Barrierer mot et inkluderende arbeidsliv

Transkript

1 Barrierer mot et inkluderende arbeidsliv Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS

2 Interne barrierer Symptomer Psykotiske symptomer kan vedvare og redusere arbeidsevnen over tid Positive symptomer assosiert med angst, depresjon og opphold i sykehus dette svekker arbeidsevnen (Razzano et al., 2005) Negative symptomer er assosiert med redusert sosial og arbeidsmessig funksjon (Hoffmann, et al., 2003)

3 Interne barrierer Kognitiv svikt Kognitiv svikt er hyppig ved schizofreni Den kognitive svikten er uavhengig av symptomtrykket og relativt stabil over tid Nevrokognitiv svikt svekker arbeidsevnen Kognitive svikt fører ofte til redusert sosial funksjon generelt

4 Barrierer Eksterne faktorer Det moderne arbeidslivets krav Frykt for symptomene hva betyr de og hva kan de føre til? Individualistisk tenkning blant helsepersonell Sosiale myter: «for syk, svak og sårbar» Mangelfullt samarbeid mellom NAV, arbeidsgiver og helse

5 Barrierer Eksterne faktorer Det moderne arbeidslivets krav Produktivitetskrav Utdanning Mobilitet Fleksibilitet

6 Barrierer Eksterne faktorer Frykt for symptomene hva betyr de og hva kan de føre til? Sosiale myter: «for syk, svak og sårbar»

7 Medfølelse Smerte Angst Beundring

8 Den psykiske lidelsen andres medfølelse svekkes av at «tapet» er mindre synlig? angsten for selv å bli rammet er en angst for å miste evnen til å gjøre fornuftige valg evnen til å gjøre fornuftige valg er en forutsetning for personlig autonomi gjør dette personer med psykiske lidelser særlig utsatt?

9 Barrierer Eksterne faktorer Individualistisk tenkning blant helsepersonell

10 Den biomedisinske modellen molekylærbiologien modelldisiplin sykdom = naturfenomen maskinfeil kropp-sinn dualisme fysikalistisk reduksjonisme

11 Disease - avvik fra biologisk norm Illness - den opplevde sykdommen

12 Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL

13 Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL

14 Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL

15 Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL

16 Pasienten representant for en diagnostisk gruppe og representant for en rekke andre grupper, (yrke, sivilstatus, utøver av hobby, etc.) og et unikt individ

17 Stress/sårbarhetsmodellen Sosiale og økonomiske rammefaktorer Krav Kontroll Kognisjon Affekt Adaptasjon Lavt stressnivå Støtte (Anerkjennelse) Høyt stressnivå Individuell sårbarhet (genetiske faktorer, personlighet, tilknytning, mestringsprofil, etc.)

18 Arbeidsløshet og attribusjon 1. Min arbeidsløshet skyldes i hovedsak ytre faktorer 2. Min arbeidsløshet skyldes min svakhet

19 Årsaksdebatt: Psykisk lidelse og arbeidsløshet Sosiale årsaker eller individuell drift? vansker på arbeidsmarkedet arbeidsløshet psykisk lidelse

20 S, 45 (1) Gift, to voksne barn Bokholder i større bedrift Trivdes i jobben, men lett for å føle seg presset Alvorlig deprimert etter lengre omorganiseringsperiode, selv om den ikke fikk umiddelbare konsekvenser for hans arbeidssituasjon Depresjon sannsynligvis også relatert til kronisk leddgikt-sykdom

21 S, 45 (2) Kognitiv terapi gjennom et halvt år uten særlig framgang Fokus på arbeidet: overbevist om at både arbeidsgiver og kolleger var glad for at han var borte fra jobb Regnet med at han ville bli sagt opp fordi han var syk og hadde vært uønsket fra starten av Terapeuten foreslo at de skulle teste ut antakelsen ved å kalle inn nærmeste leder til en time Pas vegret seg lenge, ville ikke, men gikk med på avtalen etter langvarig overtalelsesarbeid

22 S, 45 (3) Leder innkalt: vennlig, omsorgsfull, spurte straks om det var lenge til de så han igjen Sa spontant at ting hadde gått litt i stå uten han, og at de så fram til at han kom tilbake Pas svært overrasket, men litt reservert Etterarbeid knyttet til atferdseksperimentet Klar bedring allerede i første time etter samtalen med leder Stemningsleiet nøytralt etter to og en halv måned Tilbake i jobb etter tre måneder, først 50%, så 100% etter ytterligere en måned

23 Funksjonshemning definere med utgangspunkt i medisinske diagnoser? definere subjektivt (personens opplevelse av diagnosen) definere kontekstuelt

24 SSB-definisjon: Funksjonshemning «med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemning?»

25 Kontekstuell definisjon: Funksjonshemning Funksjonhemning oppstår når det foreligger et gap mellom personens forutsetninger og kravene som må mestres for å opprettholde en selvstendig tilværelse i sentrale livsroller. Det betyr at personens opplevelse av funksjonsvansker vil påvirkes ikke bare av bedring eller forverring av egne forutsetninger, men også av endringer i omgivelsenes krav

26 Barrierer Eksterne faktorer Mangelfullt samarbeid mellom NAV, arbeidsgiver og helse

27 Som betydningsfulle andre vil ledere og kolleger gjennom sin anerkjennelse (støtte) kunne redusere stress og fremme utvikling av selvfølelse hos brukere under både aktiv behandling og rehabilitering

28 Mobiliseringen av slik anerkjennelse (støtte) vil kunne ha like stor eller større betydning enn mange tradisjonelle behandlingstiltak

29 Skilt, 1 barn P, (43) 1 Formann i produksjonsbedrift, oppfattet som pålitelig, samvittighetsfull og dyktig, men litt var for kritikk Overtok jobben etter person som ble flyttet fordi han ikke fungerte, men som ble igjen i samme avdeling Motsetninger og klikkdannelse som følge av dette P økende plaget, engstelig, deprimert, stresset Sykmeldt av egen lege, sendt til behandling ved psykiatrisk poliklinikk Bedriftsintern attføring forsøkt uten suksess via bedriftslegekontoret Ingen kontakt mellom bedriftslegekontor og behandler

30 P, (43) 2 Ingen kontakt mellom trygdekontor og arbeidsgiver Bedriften preget av autoritær lederstil og mange skjulte konflikter Bedriftslegekontoret forsøkte dialog mellom ledelse og pasient, men endte opp med å klandre P etter hvert P ble etter kort tid anklagende, uforsonlig og bitter Han ble etter hvert dypt deprimert og måtte innlegges med selvmordstanker Etter sykehusoppholdet gir han opp jobben, går tiden ut på rehabiliteringspenger og deltar i kommunalt aktivitetstilbud Forsøk på yrkesrettet attføring mislykket Ønsker uføretrygd

31 J, 45 (1) Utdannet elektriker I ordinær jobb til han var 34 år gammel Fra dette tidspunktet tiltakende skyhet og sosial tilbaketrekning Senere rare tanker om Gud og verdensrommet og om et overvåkningssystem som sendte han meldinger gjennom fjernsynet Hørte stemmer som andre ikke hørte

32 J, 45 (2) Behandling i sykehus og ved poliklinikk i flere år Markert bedring med reduserte symptomer, men fortsatt sky og utrygg i situasjoner hvor flere og særlig fremmede er tilstede Gir god kontakt i trygge situasjoner, pålitelig, arbeidsom, dvs relativt godt bevart psykososial funksjonsevne

33 J, 45 (3) Ønsket yrkesrehabilitering Gjennomførte omfattende treningsopplegg Utplassert i større teknologibedrift, hvor han drev med montasjearbeid Meget gode skussmål fra arbeidsleder: pålitelig, presis, arbeidet for to Men: holdt seg for seg selv, arbeidet i lunsjpausen, sa ikke stort

34 J, 45 (4) Dessuten: ikke alltid så ren i tøyet som forventet Når det av og til var press på å ta overtid, fikk han problemer Ved to anledninger oppfordret til å søke den stillingen han var utplassert i, men gjorde det angivelig dårlig i intervjusituasjonen Fikk ikke noen av jobbene Nå er yrkesrehabilitering oppgitt, sitter hjemme

35 Øke arbeidsplassens forståelse og toleranse for deltakerens sårbarhet gjennom Undervisning om sykdommen Undervisning om CBT-modellen og om kognitiv trening Ukentlig veiledning ved erfaren sykepleier til arbeidskonsulenter ved bedriftene Aktiv ad hoc problemløsning samarbeid mellom deltaker, arbeidskonsulent og veileder Løpende tilbud om organiserte undervisningssesjoner på temaer som arbeidskonsulentene ønsker belyst

36 Samhandlingen mellom klinikere og representanter for NAV og arbeidsgiver har et betydelig utviklingspotensiale