Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende utbygd eller regulert område Hensikt er å vurdere om farene har betydning for eksisterende eller fremtidig bruk Foto: flyfoto
S a m f. s i k k e r h e t
ROS analyser Plan og bygningsloven 4-3 Hensynssoner Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 14 Helse og sosiallovgivning Folkehelseloven Helhetlig ROS analyser
Fare kategorier Natur farer Menneskeskapte og virksomhetsbaserte farer Klimatilpasning
Naturfarer Flom, nedbør, overvann, stormflo, havnivåstigning, vanninntegning Skred Kvikkleire, jord, snø, sørpe, steinsprang, fjellskred Sekundær effekt skred Flodbølge, oppdemming Skog og gressbrann Storm/orkan radon
Menneske virksomhetsbaserte farer Farlig stoffer Transport farlig gods Oppbevaring eksplosiv vare Storbrann Ulykker med transportmidler Ødeleggelse av kritisk infrastruktur Sårbare objekter, terror sabotasje Forurensning Elektromagnetiske felt Tilgjengelighet nødetater
Skredfarekartlegging på tre nivåer Nivå 1 Aktsomhetskart Forholdsvis grove kan ikke brukes direkte i byggesak Bruksområde: Kartet er først og fremst et hjelpemiddel for videre vurdering av fare Nivå 2 Faresonekart faresonekartlegging for utvalgte områder prioritert for kartlegging eks.s1, S2, S3 med sannsynlighet (ikke vurdert risiko) Før sikring Nivå 3 Risikokart i skredfarlige områder Risiko estimert av sannsynlighet og konsekvens (sikring/overvåkning)
ROS oversiktsanalyse Hvilke farer har vi? Har de noen betydning for vårt arealbruk?
Kommuneplanens arealdel Er det hensynssoner å ivareta? Er det krav til sikkerhet? Krav til vurderinger? Tas inn i reguleringsplan Utarbeide bestemmelser
Reguleringsplan Hensynssoner? Vurdering av reell fare? Krav til vurdering, herunder detaljanalyser? Utarbeide bestemmelser
Valg av metode.. For kommunene som beredskapsorganisasjon og planmyndighet og for private tiltakshavere som fremmer forslag om reguleringssaker etter plan- og bygningsloven, bruker vi metodikken ROS etter følgende standarder: Norsk standard NS-5814 Standarden er orientert mot å hindre eller forebygge uønskede hendelser, og Beskriver hvordan risikovurderinger passer inn i en bredere sammenheng som Beslutningsstøtte for tiltak eller valg av løsninger Veileder fra DSB nr. 11/ 2012 (Direktoratet for samfunnssikkerhet i arealplanlegging) Veilederen tar for seg en faseinndeling som er tilpasset et oversiktsnivå i arealplansammenheng
Juridiske: Plankart, planbestemmelser og hensynssoner Retningslinjer: Temakart, retningslinjer og planbeskrivelse På kommuneplannivå, bør man avsette hensynssoner i plankartet med en generell bestemmelse. Hensynssonen kan med fordel dekke hele planområdet og bestemmelsen bør stille krav til detaljundersøkelse med forsalg om avbøtende tiltak før en eventuell detaljregulering eller søknad om tiltak blir sendt til offentlig ettersyn. Ved gjennomgang av ROS i KU så bør alle tema under samfunnssikkerhet være vurdert og konklusjonen på om tiltaket anbefales eller ikke - bør være understøttet av funnene i ROSanalysen.
Konsekvensutredning (KU) Har som formål å få frem virkningene av en plan eller et tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for liv, helse, miljø, naturressurser eller samfunnet for øvrig. KU skal sikre at planens/tiltakets virkning på ovennevnte forhold blir tatt i betraktning under planleggingen. Risiko- og sårbarhetsanalyser er en integrert del av en KU.
Tema som kan vurderes i en Areal-ROS 1. Samferdsel 2. Ulykker ved transport av farlig gods 3. Dambrudd 4. Eksplosjon/Storulykkesbedrift 5. Naturmangfold loven 6. Lagring av farlig gods 7. Elektromagnetisk stråling 8. Områdestabilitet 9. Skred Fast fjell 1. Fjell skred, Stein skred, Stein sprang 10. Løsmasse skred 1. Flom skred 2. Jordskred 3. Kvikkleire 11. Snøskred 12. Sørpeskred 13. Flom 14. Støy 15. Forurensning 16. Ekstrem Vær
En hendelse utløses ofte av et sett, eller kjede av årsaker Veier, grøfting, hogst kan redusere stabilitet. Klimaendringer og vassdrag, store og små, påvirker eksisterende etablerte arealer og infrastruktur Bygging av skogsveier inngår ikke i plan- og bygningslovens planprosesser og er derfor vanskelig å følge opp. Lokal kunnskap, statistikk, historiske data er relevant informasjon
NGI antar at noen av jordskredene som gikk i Veikledalen i Kvam i mai i fjor ble utløst av at vann fant nye veier, og at skogsbilveier var en del av årsaken til det. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix
Storulykkesforskriften Håndteres av kommunen og DSB Merk: ingen sektormyndighet deltar i denne prosessen
Grov fremstilling av ROS i AREAL (samfunnssikkerhet) Ta i bruk nytt areal bruk P&B loven 4-3 Sjekke ut eksisterende areal eller endringer fra 1.1.1987 benytt P&B loven 4-3 og Lov om kommunal beredskap(sivilbeskyttelsesloven) 2010-25-06-45 Sjekke ut areal regulert og bebygd før 1.1.1987 benytt Lov om kommunal beredskap (sivilbeskyttelsesloven) Bebyggelse eller næringsformål som ligger i utsatt område må ha en beredskapsplan knyttet til areal (Gnr/Bnr). Evakuering og informasjon (lovkrav i kommunal beredskap 15)