Trafikkmedisin og trafikkmedisinsk forskning Historikk og fremtidige utfordringer Inggard Lereim NTNU
Hva er trafikkmedisin - Førerkortmedisin - Epidemiologiske studier - Biomekaniske studier - Materialteknologi relatert til biologisk materiale - Studier over initialbehandling av skadde - Utvidet traumeforskning - Dokumentasjon av skadealvor og behandlingskvalitet - Forskning på rehabilitering og senfølger etter trafikkulykker 2
Trafikkmedisin,forts. Aldersforandringer og trafikkdyktighet;som fotgjengere,syklister,førere av MC,moped,bil av alle kategorier Nevrologi og trafikkdyktighet Hjerte-karsykdommer i trafikksammenheng Toksikologi og medikamentbruk i trafikk Misbruksproblematikk,rus av alle slag Psykologi,adferdsvitenskap 3
Ulykker som helseproblem rangering av store dødsårsaker etter WHO s helseparametra Tapte liv Tapte leveår Liggedøgn i sykehus 1. Hjerte Kar sykdommer 2. Personskade ulykker 3. Kreftsykdommer 4
Ulykkesbildet i Norge Datagrunnlag Personsskaderegistrene SSB dødsårsaksregister RTV`s sykepengestatistikk Forsikringsselskapsregisteret SSB`s statistikk over veitrafikkulykker Arbeidstilsynets - og oljedirektoratenes registre over yrkesskader. 5
Ulykkeskategori % Hjemmeulykker 28 Fritidsulykker 17 Arbeidsulykker 16 Idrettsulykker 16 Trafikkulykker 9 Gateulykker (ikke trafikk) 10 Voldskader 4 Totalt 100 N = 445 000 6
Internasjonal historikk,traumeforskning Krigskirurgisk dokumentasjon 1. og 2.verdenskrig Spredt ulykkesmedisinsk forskning fra USA og Europa i 50årene,derunder skadebiomekanikk Økende systematisering og samarbeid internasjonalt fra 60årene Utvidet traumeforskning fra 1960-årene med stor aktivitet fra 1980 London 1927,bra fart etter datidens biler: 7
Institusjoner med bred erfaring i eksperimentell biomekanisk og klinisk basert ulykkesforskning: USA - STAP - institute UCLA Frankrike - ONSER Paris-med bl.a Hospital Pompidou Sverige - Gøteborgs universitet - Chalmers tekniske høgskole Sahlgrenska sjukhuset England - Birmingham University UK Mange land: og MB(begge UAG) EURO NCAP Delft,Nederland Anstendige bilprodusenters laboratorier. Volvo 8
Trafikkmedisinsk forskning i Norge Kirkeveiprosjektet i Oslo 1965 (US:Ringkjøb, Blikra, Bö) Trondheim fra 1974,RiT(nå St.O.H.)-NTH-SINTEF Skade epidemiologi,skadebiomekanikk,klinikk,omfattende samarbeid med Gøteborg,Stuttgart, Paris Stut Skadelidtes posisjon i ulykkesøyeblikket relatert til skadevoldende element Oslo : Bred klinisk traumeforskning,geriatri,rehabilitering.(us,uus senere OUS avd.u) Rettsmedisin(FHI) Rettsoksikologi(FHI) 9
Nødvendig grunnlag for klinisk ulykkesforskning Kunnskap om biomekanikk; herunder høyenergi, lavenergi Stumpe traumer skarpe traumer Aksellerasjon decellerasjon Toleransegrenser toleransegrenser relatert til kroppsstørrelse og aldersgrupper 10
Nødvendig datagrunnlag fortsettelse: - Vitners observasjon av hendelsen og av skadelidte den første tid etter ulykken Opplysninger fra: - Fra Helsepersonell - Politi,vegetat,brann og redningsetaten - Initial behandling - Transportbehandling - Behandling i sykehus -Senfølger av skadene -Tekniske etteranalyser 11
Nødvendige registreringer i tillegg til generell personrelatert registrering Ytre omstendigheter som: - Vær og føreforhold - Tidsfaktorer - Ulykkesutløsende faktorer - Skadevoldende element - Fartsforhold - Innbyrdes vekt og størrelsesforhold ved flere involverte tekniske elementer 12
Skadde trafikantkategorier Personbil fører 19,0% Personbil passasjer 15,9% Lastebil varevogn passasjer + fører 4,1% Buss 1,3% Motorsyklister 7,0% Mopedister 6,0% Fotgjengere 13,3% Syklister 33,0% Totalt 100 N=41 200 13
Topografisk fordeling av personskader hos trafikkulykkesofre samlet Hodet: 24,9% Hals/nakke: 7,4% Bryst: 5,5% Buk: 0,3% Rygg: 3,9% Øvre ekstremitet (arm-hånd): 19,1% Nedre ekstremitet (ben-fot): 24,1% Flere skadde kroppsregioner: 15,4% Totalt 100 % N=41 200 14
Skademekanismer - Omfattende kartlegging de siste 50 år - Eksperimentelt basert utvikling av sikkerhetsutstyr - Samspill mellom teknologi,klinikk og rettsmedisin - Omfattende bedring av kupesikkerhet kom etter spesifikt sikkerhetsutstyr - UAG hos bilprodusenter er viktige kunnskapskilder - Avansert digitalt baserte sikkerhetssystemer har eksplodert de senere år og går raskt videre -Utfordring:Produsenter av «løst»sikkerhetsutstyr med begrenset kunnskap om medisinske realiteter - 15
3-punktsbeltet var en stor Nyvinning. Illustrasjonen er fra Volvo 1962 Man kjente til viktigheten av riktig plassering av belteløpet Airbag i beltet gir ytterligere fordeling av retardasjonstrykk 16
Det er bedre å kjøre på en mus enn en elg. - Forsøk å treffe bakpart om påkjørsel er uungåelig - Fotgjenger og dyredetektor er nå tilgjengelig-infrarødt lys-200m/tåke/mørke Annet: Panser ned fortil-heves baktillavere skadealvor-unngår dyrebesøk i kupeen Kollisjonsputer «over alt» kan redusere skadeforekomst og -alvorlighetsgrad 17
Feltstudier er viktig her stor mot liten personbil-tap av 4 liv i liten bil.småskader i den store 19
Påkjørsel bakfra feltarbeid og produktutvikling i samspill 20
Skademekanismer fotgjengere gammel kunnskap god som ny. - Kjøretøyets hastighet - Kjøretøyets frontform - Utstående elementer på siden av kjøretøyet Mulighet for å komme inn under kjøretøyet Vinkel mellom påkjørt kropp og bilens front Hardhet i de elementer på bilen som utgjør første treffpunkt (hardhet) NB spesielt ekstremt farlig område Parti mellom panser og vindusramma (50% dødbringende hodeskader hos påkjørte oppstår her) - Obs! Sekundærstøtet mot underlaget - Evt. tertiærstøt ved overkjøring 21
Skademekanismer hos syklister,motorsyklister og mopedister må forsøkes kartlagt(uag,havarikom.) Overvekt av singelulykker Omfattende utvikling av sikkerhetsustyr pågår: - Nye hjelmstandarder - Airbag: -hode-nakke - Rygg - Buk - Kne 22
Forebyggende intervensjon Må være basert på bred dokumentasjon fra forskning I klinikk Feltstudier Rettmedisin v.dødsulykker Skadebiomekanisk kartlegging Materierialstudier NB Adferdsstudier Veg-og føreteknisk kartlegging NB TVERRFAGLIG SAMARBEID MED RESPEKT FOR HVERANDRES KUNNSKAP VI VET NÅ MYE OM HVA SOM VIRKER NY TEKNOLOGI MÅ TAS I BRUK 23
Konklusjoner: Skadeforebyggende tiltak er en kollektiv forpliktelse internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt Må ikke være skippertakspreget Skaderegistrering og ulykkesforskning, og derav følgende godt begrunnede tiltak, må være en kontinuerlig prosess NB! Det nytter! 24