Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Transkript

1 Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

2 Viktige tema i dagens samling Skadedata, skaffe seg et så godt og faktisk skadebilde som mulig for det videre arbeide med a) prioritering, b) planlegging c)iverksetting av tiltak. Hvordan finne frem eller hente frem data? Hvordan systematisere, analysere og bruke data? Hvordan gjøre egen små undersøkelser der hvor det ikke finnes gode nok data?

3 Innhold 1. Nasjonal strategisk plan for forebygging av ulykker , forlenget til Skadebilde i Norge, et FHI-prosjekt 3. Modeller for skaderegistrering og forebygging 4. Relevante datakilder for å overvåke skadebildet 5. Skadedata fra Vesterålen 6. Datakilder for forebyggende informasjon 7. Hvordan gjennomføre skadeforebygging? 8. Oppsummering 3

4 1. Ny nasjonal strategiplan for forebygging ulykker som medfører personskader er utarbeidet i departementene, forlenget til

5 Alle ulykkestypene i Norge er tatt med i planen. Underskrevet av 11 statsråder 5

6 2. Skadebildet i Norge et prosjekt ved Folkehelseinstituttet Betydelig nedgang i ulykkesdødsfall siste 40 år Allikevel er personskader pga. ulykker fremdeles en stor utfordring for folkehelsen Ulykkesskader er største dødsårsak for personer under 45 år I tillegg et stort antall personskader som ikke medfører død, mange av disse gir varig mén De forskjellige myndigheter har ikke god nok oversikt over antall skader slik at måltall kan opprettes

7 Voldsomme dødsfall i Norge

8 Kobling av skadepasienter vha. fødselsnr i KUHR (primærhelsetj.) og i NPR (spesialisthelsetj.)

9 Pasientstrømmer i helsevesenet Nye legebehandlede skader (540000) 81 % Kommunale legevakter, allmennleger, bedriftsleger KUHR- (refusjonsregister) 47 % 19% 34 % Sykehus/spesialist helsetjenesten NPR (Norsk pasientregister) 11% Innlagte Uførhet, varig mén 5-10% FD-trygd Poliklinisk behandlet 42% Død 0,5% DÅR 53%

10 Videre arbeid med skadebildet FHI har fått tildelt to heltidsstillinger som skal arbeide videre med skadebildet, få frem bedre oversikter. NPR arbeider videre med å få frem en bedre statistikk fra spesialisthelsetjenesten Det er arbeid i gang med å få til bedre registrering av skader som behandles i primærhelsetjenesten Vi søker å påvirke Dødsårsaksregisteret til å få frem bedre oversikter over skadedødsfall Det er internasjonalt arbeid i gang med å få bedre statistikk over varig mén skader

11 Fordeling av personskadene på: døde (2 500 årlig i Norge) og legebehandlede ( årlig) Ulykkesskader (U) Voldskader (V) Selvpåførte skader (S) U V S Døde Legebeh.

12 Hvert år dør i ulykker i Norge og legebehandles. Ni hovedtyper (fordeling i %): Trafikkulykker (T) Arbeidsulykker (A) Hjemmeulykker (H) Sportsulykker (S) Gate, ikke trafikk (G) Utdanningsulykker (U) Friluft, hav, sjø (F) Barnehage, lekeplass (B) Aldershjem, sykehjem (E) Annet (A) T A H S G U F B E A Døde Legebeh.

13 Ulykkesskadenes fordeling på alder og arena (pr. 100 av befolkningen) Hjemme Trafikk Gate Arbeid Utdanning Idrett Friluft Annet

14 3. Modell for skaderegistrering og forebygging Forekomst av ulykker og skader i en befolkning Forebygger: En person eller kontor med administrativ vilje og politisk makt til å handle. Forebygger Datainnsamling Tiltaksutforming Overvåking Lokale/nasjonale målsettinger 14

15 Et ideelt og et to-trinns skaderegister (To datasett: MDS: Minimum data sett, UDS: Utvidet data sett) Høyt Nivå på detaljer om hver ulykke Et to-trinn skaderegister, 2. trinn: periodiske dybdestudier av få ulykker med et UDS UNN/Harstad og UNN/Narvik Et ideelt skaderegistreringssystem Lavt Lavt Et to trinn skaderegister, 1. trinn: kontinuerlig registrering av et MDS Høy Representativitet

16 Fare, ulykkes- og skadehendelsen Søker og mestrer et relativt høyt farenivå: muligheter realiseres, glede. lykke Fare Forskjellig utfall når eksponeres for fare Tilløp til ulykke I ferd med å miste kontroll, men den gjenvinnes Mestrer normale eller påførte farer: livet går som vanlig: rutiner og stress, gleder og sorger Tilgjengelighet og bruk av sikkerhetsutstyr kan påvirke utfallet av ulykker Ulykke Kontroll mistes eller fare observeres for sent Skade Kroppens toleranseterskel overskrides Ingen skade Kroppens toleranseterskel overskrides ikke

17 Eksisterende registreringer lokalt og nasjonalt I Fare: risiko- og sårbarhetsanalyser i næringsliv og kommuner Tilløp til ulykke: bedrifter, barnehager, skoler, sykehjem Ulykke: politiets trafikkulykkesregister, brannskaderegisteret i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynets register over arbeidsulykker, bedrifter, skoler, sykehjem 17

18 Eksisterende registreringer lokalt og nasjonalt II Personskade, helsevesenet som datakilde: dødsårsaksregisteret, det nye personskade-registeret ved alle sykehus, enkelte kommuner f.eks. Os i Østerdal Konsekvenser: privat forsikring: TRAST, DAYSY, BRASK, statlig forsikring NAV (nasjonal arbeids- og velferdsforvaltning): sykemelding, attføring, uførepensjon. 18

19 4. Relevante datakilder for å overvåke skadebildet Dødsårsaksregisteret, ICD-10-diagnoser og ytre årsak Norsk pasientregister spesialisthelsetjenesten ICD- 10 (diagnoser) og FMDS (Felles minimums data sett) Allmenn-, bedrifts- (og tannleger), ICPC-diagnoser Data fra registre/registreringer utenfor helsevesenet: Eksempel fra Østfold: ( w=article&id=415&itemid=119): trafikk (Statens vegvesen), brann (Direktoratet for sikkerhet og beredskap), druknede (Norsk folkehjelp), vold og skadeverk (politiet), arbeidsskader (Statens arbeidsmiljøinstitutt) etc. Befolkningsundersøkelse

20 Trafikkulykkesregistrering alle kildene Tore Vaaje, Gjensidige Forsikring Hospital Motorkjøretøy innblandet Politi Sykkel single Forsikring Hospital

21 Antall arbeidsulykkesskader i Norge basert på tre datakilder (Figur i NOA s faktabok 2007) NAV-trygd/tilsynene Sykehus/legevakt - LKU

22 Nytt skaderegister i Norge, innført i NPR (Norsk pasientregister) fra 2009 Ved alle sykehus i Norge (og legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim) skal alle skadepasienter (innlagte og poliklinisk behandlet, ca. 50 % av alle legebehandlede skadepasienter i Norge) registreres med et Felles minimums data sett (FMDS) i Nasjonalt pasientregister (NPR). Overvåkingssystem hovedtyper av ulykker og skader vil bli registrert og følges over tid. Rapporter er kommet fra 2010, ennå ikke komplett nok til nasjonale tall på FMDS, men komplett på skadediagnoser. 22

23 NPR-skadedata 1. rapport rapport rapport rapport rapport

24 Felles minimums datasett som skal registreres, innlagt og poliklinisk (alder, kjønn, bostedskommune, diagnose registreres allerede) Skadekommune, kontaktårsak skade (ulykke, vold, selvpåført), veitrafikkulykke, aktivitet ved skadetidspunkt, skadested (de tre siste gir hovedtyper av ulykker) Skademekanisme (fall, forbrenning, forgiftning etc.), dag og tid da skade skjedde, skadens alvor, fremkomstmiddel (trafikkulykker) Dette er i dag ikke komplett, men hva kan det komplette diagnoseregisteret gi oss? 24

25 Skadedata fra Vesterålen (utvalgte skadediagnoser fra ICD-kap 19) Norsk pasientregister

26 ICD-10, kap 19: 36 diagnosegrupper Alle skader, fordelt på: Kraniebrudd, hjernerystelse Åpent sår hodebunn Øyeskade Brudd ansiktsknokler Åpent sår ansikt Whiplash Ryggmargskade Skade indre organ Brudd i skulder Brudd i overarm Brudd albu/underarm Brudd håndledd Brudd hand/finger Forstuvning skulder/albu Forstuvning håndledd/finger Nerveskade arm/hånd Brudd i bekken Hoftebrudd Lårbensbrudd Brudd kne/legg Brudd i ankel Brudd i fot/tå Forstuvning kne Forstuvning ankel/fot Forstuvning hofte Nerveskade fot Kompleks vevskade ben/fot Overflateskade Åpent sår Forbrenning Forgiftning Fremmedlegeme Annen skade

27 Alle skader behandlet i spesialisthelsetjenesten pr av befolkningen i kommuner i Vesterålen, Nordland fylke og Norge og gjennomsnitt Kilde Norsk pasientregister (primærhelsetjenesten er ikke inkludert) Gj. Snitt

28 Pasientstrømmer i helsevesenet Nye legebehandlede skader (540000) 81 % Kommunale legevakter, allmennleger, bedriftsleger KUHR- (refusjonsregister) 47 % 19% 34 % Sykehus/spesialist helsetjenesten NPR (Norsk pasientregister) 11% Innlagte Uførhet, varig mén 5-10% FD-trygd Poliklinisk behandlet 42% Død 0,5% DÅR 53%

29 5 Hoftebrudd behandlet i spesialisthelsetjenesten pr av befolkningen i kommuner i Vesterålen, Nordland fylke og Norge og gjennomsnitt Kilde Norsk pasientregister (primærhelsetjenesten er ikke inkludert) 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Gj. Snitt

30 10 Håndleddsbrudd behandlet i spesialisthelsetj. pr av befolkningen i kommuner i Vesterålen, Nordland fylke og Norge og gjennomsnitt Kilde Norsk pasientregister (primærhelsetjenesten er ikke inkludert) Gj. Snitt

31 4 Forgiftninger behandlet i spesialisthelsetjenesten pr av befolkningen i kommuner i Vesterålen, Nordland fylke og Norge og gjennomsnitt Kilde Norsk pasientregister (primærhelsetjenesten er ikke inkludert) 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Gj. Snitt

32 Diagnosedata vs. FMDS-data Hittil er diagnosedata vist, det som i alle år er blitt samlet inn i rutinen ved sykehusene etter å ha blitt fastsatt av legene. Denne registreringen regnes for å være rimelig bra komplett, og riktig og vil bli fasiten for skadedata ved sykehusene. Men hva med ulykkesdata FMDS-en? Hvordan vil den bli seende ut?

33 Skadested x aktivitet, data fra Flekkefjord (N=1 140) 33

34 Hva med registrering hos allmennleger, bedriftsleger og tannleger? Det finnes registreringsprogram for allmennleger, ref Helge Lund i Os i Østerdal Winmed Det er laget et utkast til en veileder for lokal skaderegistrering ved UiO/Helsedirektoratet Det drøftes nå å få til et felles register for primærhelsetjenesten, skader kan bli en del av dette

35 Oppsummering av overvåking: Det beste må ikke bli det godes fiende Komplette (og sanne) oversikter er krevende å få til Ønsker man et skadebilde i en kommune før et skadeforebyggende arbeid starter, vil registrerte skadedata i NPR være et godt utgangspunkt Eventuelt supplert med en befolkningsundersøkelse Det vil alltid være verdifullt å få til skaderegistrering hos allmennlegene, men en kartlegging må ikke bli avhengig av at en slik registrering fungerer

36 Den nye folkehelseloven stiller krav Kommunene og fylkene skal skaffe seg oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og Helsedirektoratet skal bidra til å få frem slike oversikter. FHI har lansert Kommunehelsa, to indikatorer på skadefeltet: rate for innlagte (personskader behandlet i sykehus) NPR arbeider nå med å lage skadedata basert på diagnosene for relevante kommuner, man kan bestille slike data.

37 Videre arbeid med overvåking Folkehelseloven er kommet Forskrift om oversikt er utarbeidet (HOD) Veileder om oversikt er utarbeidet (Hdir) (Under-)veileder om lokal skaderegistrering er utarbeidet i utkast Hva med Folkehelsedata utover innlagte? Det må utvikles rapporteringer, statistikkbanker etc. som er enkle for kommunene å bruke. Hva med fylkets rolle? Men - - hvordan tolke data? Og - - hvordan bruke data?

38 6. Datakilder for forebyggende informasjon Registrering av farer, avvik og skader i kommunen Registrering av farlige forhold Avviksregistrering Registrering av skader i kommunale institusjoner Dybdestudier av ulykker og skader basert på data fra helsevesenet 38

39 Dybdestudier av ulykker og skader basert på data fra helsevesenet Ved å spørre pasienter som har søkt legehjelp etter en ulykkesskade av den type man ønsker å studere Spørreskjema på 2-3 sider, utarbeidet av personer med kunnskap om denne ulykkestypen/produktet Telefonintervju noen dager etter skadebehandlingen kan fungere bra, og da av person som kjenner ulykkestypen Andre kilder er også mulig: trafikk, arbeidsliv Samarbeid med forsknings-, høyskolemiljø kan være en fordel Analyseskjema viktig, referansegruppe viktig

40 7. Hvordan gjennomføre skadeforebygging? Forekomst av ulykker og skader i en befolkning Forebygger: En person eller kontor med administrativ vilje og politisk makt til å handle. Forebygger Hvem gjør dette i kommunen/fylket? Tiltaksutforming Overvåking Lokale/nasjonale målsettinger Datainnsamling 40

41 8. Oppsummering I Nasjonal strategisk plan for forebygging av ulykker tar sikte på å styrke det skadeforebyggende arbeidet i Norge En viktig del av denne strategien er å bedre registrering av skadedata, både ved sykehus og hos allmennleger til bruk for lokal overvåking og forebygging 41

42 Oppsummering II Skadedata er meget nyttige for kommunen for å overvåke skadebildet og utviklingen vi håper at NPR-data vil bli gode nok. Utfordring er å tolke data og å bruke data. Hvordan vil/kan skadedata utløse forebyggende aktiviteter i en kommune? 42