Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker?

Transkript

1 Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker?

2 Nye Folkehelseloven Disposisjon Folkehelseprofiler Oppdrag fra Helsedirektoratet Skadebildet i Norge Kommunehelsa statistikkbank Utfordringer og planer framover

3 Lov om folkehelsearbeid: Kommunen ( 5): Skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Fylkeskommunen ( 21): Skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig b) Relevant kunnskap fra kommune, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen

4 Implementering av ny folkehelselov Nasjonalt folkehelseinstitutt: plikt til å gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter, og gi bistand, råd og veiledning. Utvikle og etablere: Nøkkeldata for kommunene på Helsetilstand Påvirkningsfaktorer Støttefunksjoner Herunder presentasjonsløsning for nøkkeldata

5 Folkehelseprofiler Lett tilgjengelig informasjon om befolkningens helse på kommunenivå: Fortolket statistikk Utvalgte temaområder Visuell framstilling Figurer/diagrammer Folkehelsebarometer

6 Datagrunnlag Dødsårsaksregisteret Medisinsk fødselsregister Reseptregisteret Vannverksregisteret Statistisk sentralbyrå Norsk pasientregister Arbeids og velferdsetaten Utdanningsdirektoratet

7 Folkehelseprofiler Hovedtrekk Mer informasjon om utvalgte tema: - kommunespesifikke figurer Folkehelsebarometer og tabeller

8

9

10 Folkehelsebarometer - signallysene En grønn verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger bedre an enn landet for øvrig. - Kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen En gul verdi forteller at vi ikke kan si om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn forventet. - Enten er avviket fra landsnivået for lite, eller så er tallgrunnlaget så lite at den statistiske testen ikke gir utslag. En rød verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger dårligere an enn landet for øvrig. - Et signal om at dette temaet bør undersøkes nærmere.

11 Første side: Tekstene genereres ut i fra resultatene på de statistiske testene (eksempel; Arbeidsledigheten er høyere/lik/lavere/ enn landsgjennomsnittet) Hovedtrekk ved folkehelsen i den enkelte kommune/fylke

12 Midtsidene: Utvalgte tema med kommunespesifikke figurer Figurene er hentet fra Kommunehelsa statistikkbank

13 Utfordringer med å tilgjengeliggjøre data på kommunenivå Lovverket regulerer tilgangen på statistikk (hjemmel for kobling, personvernhensyn). Søknader til REK og Datatilsynet. Tekniske utfordringer koblinger mellom registre Kommuner med færre enn usikre tall gjør det nødvendig å lage glidende gjennomsnitt Datagrunnlag begrenser indikatorvalget Mangler tilfredsstillende datakilder

14 Merverdi i statistikkbanken Folkehelseprofiler Statistikkbank

15 Merverdi i statistikkbanken Folkehelseprofiler Statistikkbank

16 Merverdi i statistikkbanken Tidsserier Flere indikatorer Kjønn, aldersgrupper, Lage figurer og kart

17

18 Mest «rettferdig» ved sammenligninger med andre Måltall

19 Hoftebrudd, Nord- Trøndelag (Kilde: NPR)

20 Hvordan tolke data? Reelle forskjeller eller: - er det ulik henvisningspraksis? - ulik tilgjengelighet og praksis fra sykehusenes side bl.a. mht reinnleggelser og poliklinisk aktivitet - bruk av institusjoner og behandlere utenfor sykehus - ulik registreringspraksis?? Forutsetter lokalkunnskap Forskningsprosjekt?

21 Erfaringer og tilbakemeldinger Over nedlastinger av Folkehelseprofiler (fra lansering 10.jan til 6.mars 2012) Mange positive tilbakemeldinger Mange oppslag i lokalpressen Etterspør : - data på bydelsnivå (evt grunnkretser) - finere inndelinger, alder, sosioøkonimi osv - data på rus, overvekt, skader og ulykker, fysisk aktivitet, data fra spørreskjema mestring osv, osv..

22 Komme i gang Lenke til statistikkbanken

23 Ulykker i Norge nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade To hovedmål for strategien: 1.Bedre kunnskapsgrunnlaget være i stand til å tallfeste mål for reduksjon av ulykker i Forbedre det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker.

24 Oppdrag i FHI Rapport om skade- og ulykkesbildet i Norge Mulig å følge trender i utviklingen på ulykkes- og skadefeltet Bedre grunnlag for forebyggende arbeid

25 Har fått ansatt to forskere Planer videre Startet opp arbeid med innhenting av informasjon og oversikt over aktuelle datakilder Kartlegger kvalitet og opplysninger innunder de ulike registrene. Samtaler med de ulike sektorene for å finne løsninger rundt sammenstilling av registre. Sende søknader (inkludert søknad til REK) om kobling mellom ulike skaderegistre for å komplimentere registre. Vurdere hva som kan tilrettelegges på kommunenivå (og lavere) Avventer å se hva som er mulig å få til mht nye datainnsamlinger (for eksempel Fylkesundersøkelser)

26 Kilder til skaderegistrering i Norge Dødsårsaksregisteret (DÅR) ved dødsulykker Norsk pasientregister (NPR) ved skader og ulykker som ikke fører til død Disse registrene er landsdekkende

27 Kilder til skade-/ulykkeregistrering i Norge Andre registre som kan supplere manglende data fra DÅR og NPR: - Arbeidsskader og arbeidsulykker - Trafikkulykker via STRAKS (Veidirektoratet) - Forsvarets helseregister - Direktoratet for sikkerhet- og beredskap (DSB) - Helseundersøkelser (CONOR, SSB) - NAV Koblinger mot ulike registre innunder SSB: - Folkeregisteret - FD-trygd - Utdanningsregisteret

28 Det finnes en rekke ulike registre som har ulykkes og skadeopplysninger: Arbeidsskader og arbeidsulykker Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB) Trafikkulykker Politiet, Veidirektoratet Utdanningsulykker m.a. skole-, barnehage-, høyskole/universitet el. finns i dag ikke et register for alle utdanningsulykker, men alvorlige skader blir registrert i Norsk pasientregister (NPR), NAV/FD-trygd (gjennom forsikringer), KUHR, politiets register Idrettsulykker ulike registre, NPR, DÅR hvis alvorlige ulykker, sykkelulykker i veidirektoratets- og politiets registre, ulykker på idrettsarrangement i regi av arbeid vil arbeidstilsynet registrere Hjemmeulykker Ulike registre i helsevesenet (NPR, KUHR, DÅR), Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB) Militært Forsvarets helseregister Drukningsulykker Norsk folkehjelp Helseundersøkelsene i SSB og Cohort of Norway (CONOR)

29 Skaderegistrering - Avocadoeksempel endingen/ Oslo legevakt registrerte mange avocadoskader skadene forsvant de neste ukene etter å ha informert i media. På Bergen legevakt har man ikke det samme rushet hva gjelder avacado skader. Jeg kan ikke si at det er noe som har skjedd særlig ofte nei, men vi har ikke noe statistikk å lene oss til, sier overlege Torbjørn Hiis Bergh til BA.no. Derimot hadde vi flere personer inne som hadde kuttet seg under oppdeling av kålrot nå før jul.

30 Potensial for bedre datagrunnlag på skadefeltet? Forenkle regelverk for å tilgjengeliggjøre data til å skaffe oversikt over skadebildet i Norge! Trengs mer oppdaterte registre Løpende oppdatering og bedre utfylling på geografi Elektronisk innrapportering Forenkle systemet for koblinger mellom registre Gir for eksempel mulighet for data på sosial ulikhet i helse Bruk av data fra primærhelsetjenesten (KUHR- kontroll og utbetaling av helserefusjoner) Fylkeshelseundersøkelser!?!

31 Fylkeshelseundersøkelser som også inkluderer skadespørsmål Høringsforslag: Folkehelseinstituttet utarbeide maler for Innhold Basismodul (validerte spørsmål) Spørsmålsbank for tilleggsspørsmål Gjennomføring Utvalgstrekking Metoder for datainnsamling og analyse Søknad om godkjenning (REK og Datatilsynet) Formål: Standardisering og samordning for å sikre sammenliknbarhet Ressursbesparende Malene bør benyttes ved gjennomføring (ikke pålagt)