FOLKEHELSE I BUSKERUD

Transkript

1 FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ

2 Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et bilde på variasjonen blant kommunene i fylket vises det i figurene også tall for utvalgte kommuner i Buskerud. Folkehelseloven (2012) stiller økt krav til kunnskap om befolkningen, helsetilstand og de ulike påvirkningsfaktorene som leder til god folkehelse og gode levekår. Årlig: Både kommuner og fylkeskommuner er i henhold til folkehelseloven pålagt å holde årlig/løpende oversikt over folkehelsen. Oversikten skal dokumenteres hensiktsmessig og inngå som en del av den ordinære virksomheten. Hovedfokus er påvirkningsfaktorer og særskilte utviklingstrekk som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer/forskjeller. Hvert fjerde år: Tilsvarende er både kommuner og fylkeskommuner pålagt å utarbeide et mer omfattende oversiktsdokument over folkehelsen hvert fjerde år. Denne oversikten vil være større i omfang, og skal bidra mot det mer langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan og bygningsloven. For både Buskerud fylkeskommune og kommunene i Buskerud medfører dette økt fokus på arbeid med kunnskapsgrunnlag relatert til folkehelse. Denne presentasjonen er tenkt som et innspill til fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Buskerud - variasjon 2

3 Om tallene Presentasjonen er utformet av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune. Kildene som er anvendt: Folkehelseinstituttet ( Statistisk sentralbyrå ( Tannhelsetjenesten i Buskerud ( Ungdomsundersøkelsen i Buskerud ( Utdanningsdirektoratet skoleporten ( 3

4 Hovedemner 1. Demografi Forventet levealder Areal Folketall Befolkningsframskrivinger 2. Levekår Utdanning Sysselsetting og arbeidsledighet Inntekt og uførhet Eneforsørgere 3.Barn og unge Barnehage Skole Ungdomsundersøkelsen Tannhelse 4.Helse og miljø Miljø Helseindikatorer Sykdomsindikatorer 5. Kultur, idrett og friluftsliv Kultur Idrett Turstier og løyper 4

5 Demografi (1 av 7) Forventet levealder, menn Kilde: 5

6 Demografi (2 av 7) Forventet levealder, kvinner Kilde: 6

7 Demografi (3 av 7) Areal og folkemengde Kilde: Vekst i folkemengde, tettstedsareal og folkemengde med stedfestet adresse i tettsted er indikatorer på vekst og fortetning (sortert etter vekst i folkemengde maks-min) 7

8 Demografi (4 av 7) Folkemengde; kjønn og alder 2012 Kilde: 8

9 Demografi (6 av 7) Faktisk og framskrevet folkemengde Kilde: (MMMM-alternativet) 9

10 Demografi (7 av 7) Innvandrerandel (faktisk) Kilde: 10

11 Levekår (1 av 9) Arbeidsliv (2. kvartal 2012) Sykefraværsprosenten viser antall dagsverk som er tapt på grunn av legemeldt sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Det er tatt hensyn til både omfanget av deltidsarbeid og om man er helt eller delvis sykemeldt. Sykefraværsstatistikken er produsert i samarbeid mellom NAV og SSB. Kilde: 11

12 Levekår (2 av 9) Arbeidsliv Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAV - arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak. Kilde: 12

13 Levekår (3 av 9) Arbeidsliv Kilde: Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt ( forholdstall = forhold mellom kommunens andel og andelen på landsbasis et gitt år, angitt som gjennomsnitt over 3-årsperioder. Eksempel; forholdstall = 130 betyr at kommunens standardiserte andel er 30 % høyere enn landsnivået. 13

14 Levekår (4 av 9) Sysselsatte, etter bosted (2011) Kilde: 14

15 Levekår (5 av 9) Utdanningsnivå, 2011 Kilde: 15

16 Levekår (6 av 9) Høyere utdanning, utvikling Kilde: 16

17 Levekår (7 av 9) Inntektsfordeling Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Med inntekt menes yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i en husholdning i løpet av kalenderåret, etter skatt. Kilde: 17

18 Levekår (8 av 9) Lav inntekt Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Kilde: Folkehelseinstituttet, 18

19 Levekår (9 av 9) Eneforsørgere, Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Den andre indikatoren uttrykker antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Kilde: Folkehelseinstituttet, 19

20 Barn og unge (1 av 13) Oppholdstid i barnehage 2011 Kilde: (KOSTRA) 20

21 Barn og unge (2 av 13) Barnevernstiltak 2011 Kilde: 21

22 Barn og unge (3 av 13) Trivsel og mobbing ( ) Forholdstallene indikerer kommunen i forhold til landsnivået for en gitt periode. Et forholdstall på 130 betyr at kommunens andel er 30 prosent høyere enn landsnivået. Forholdstall under 100 mht. mobbing betyr at kommunen har en mindre utfordring med mobbing enn landsnivået. Kilde: fra Elevundersøkelsen 22

23 Barn og unge (4 av 13) Trivsel og jobbmuligheter (2010) Kilde: Ungdomsundersøkelsen i Buskerud (2010) 23

24 Barn og unge (5 av 13) Bekymring blant ungdom (2010) Prosentfordeling, svar på spørsmål om hva som er den "viktigste" bekymringen til ungdommer i Buskerud Kilde: Ungdomsundersøkelsen i Buskerud (2010) 24

25 Barn og unge (6 av 13) Viktigste i livet, nå om 10 år Prosentfordeling, svar på spørsmål om hva som er den "viktigste" i livet til ungdommer i Buskerud (opp til tre kategorier kunne velges) Kilde: Ungdomsundersøkelsen i Buskerud (2010) 25

26 Barn og unge (7 av 13) Frafall fra videregående skole Kilde: 26

27 Barn og unge (8 av 13) Læringsmiljø Kilde: Utdanningsdirektoratet skoleporten, 7. trinn Skala 1 5, der 5 er best Hemsedal mangler data 27

28 Barn og unge (9 av 13) Motivasjon og mobbing 7. trinn Skala 1 5, der 5 er best motsatt for skala for mobbing (1 er best) Hemsedal mangler data Kilde: Utdanningsdirektoratet skoleporten, 28

29 Barn og unge (10 av 13) Tannhelse, andel undersøkt 2011 Kilde: Buskerud fylkeskommune, tannhelsetjenesten 29

30 Barn og unge (11 av 13) Andel med friske tenner Kilde: Buskerud fylkeskommune, tannhelsetjenesten og www. fhi.no 30

31 Barn og unge (12 av 13) Andel uten karies, 2011 Kilde: Buskerud fylkeskommune, tannhelsetjenesten 31

32 Barn og unge (13 av 13) Gjennomsnittlig antall hull, 2011 Kilde: Buskerud fylkeskommune (tannhelsetjenesten) og 32

33 Helse og miljø (1 av 4) Røyking Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Andel kvinner = andel kvinner som røyker ved 1. svangerskapskontroll, snitt over 10 år Kilde: Folkehelseinstituttet, og 33

34 Helse og miljø (2 av 4) Sykehusinnlagte ( ) Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere. Forholdstall (Norge=100) gir forhold mellom raten i kommunen og på landsbasis, angitt som gjennomsnitt over 3-årsperioder. Eksempler: Forholdstall = 130 betyr at kommunens rate er 30 % høyere enn landsnivået. Et forholdstall på 87 betyr at kommunens standardiserte rate er 13 % lavere enn landsnivået. Kilde: Folkehelseinstituttet, 34

35 Helse og miljø (3 av 4) Dødsårsaker, utvalgte kommuner Forholdstall (Norge=100) gir forhold mellom raten i kommunen og på landsbasis et gitt år, angitt som gjennomsnitt over 3-årsperioder. Beregnet som gjennomsnitt over perioden Kilde: Folkehelseinstituttet, 35

36 Helse og miljø (4 av 4) Drikkevannskvalitet (2009) Tallene omfatter både private og kommunale vannverk, samt både resultater fra nettkontroll og enkel rutinekontroll. Enkelte kommuner mangler data Kilde: Folkehelseinstituttet, 36

37 Kultur, idrett og friluftsliv (1 av 3) Turstier og løyper (2011) Kilde: - KOSTRA 37

38 Kultur, idrett og friluftsliv (2 av 3) Driftsutgifter (2011) Kilde: - KOSTRA 38

39 Kultur, idrett og friluftsliv (3 av 3) Tilgang til rekreasjonsareal Rekreasjonsareal er naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder (inkludert parker og de fleste idrettsanlegg). Trygg tilgang SSB har satt kriterier for hva som regnes som trygg tilgang, f.eks. må en kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveger eller bilveger med lite trafikk og lav fartsgrense. Kravet om hvor langt man er nødt til å gå for å ha tilgang er satt til 200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng. Kilde: 39