FOLKEHELSEOVERSIKT Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Til behandling i kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKEHELSEOVERSIKT Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Til behandling i kommunestyret"

Transkript

1 FOLKEHELSEOVERSIKT 216 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Til behandling i kommunestyret

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG Informasjon om kilder og statistikk Folkehelsearbeid Hvordan lese oversikten 6 2 FOLKEHELSEUTFORDRINGER OG INNSATSOMRÅDER I JEVNAKER KOMMUNE Innsatsområder: 8 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet En-personhusholdninger 14 4 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Lavinntekt husholdninger Inntektsulikhet Arbeidsledighet Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Utdanningsnivå Frafall videregående skole Skilsmisser Barnevern 25 5 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Drikkevannskvalitet Valgdeltakelse kommunevalg Trivsel, mestring og mobbing barn og unge 28 6 SKADER OG ULYKKER Sykehusinnleggelser etter ulykker 31 7 HELSERELATERT ATFERD Røyking og bruk av snus Fedme og overvekt 34 2

3 8 HELSETILSTAND Diabetes Hjerte- og karsykdommer Muskel og skjelett Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Psykiske lidelser Kreft Sykehusinnleggelser Tannhelse 53 9 OPPDATERINGER OG VEDLEGG

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha oversikt er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften: Befolkningssammensetning: Eksempelvis antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Eksempelvis økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Eksempelvis drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Eksempelvis fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Eksempelvis informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig: psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies, ulykkesskader Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Jevnaker kommune. 4

5 1.1 Informasjon om kilder og statistikk Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. 1.2 Folkehelsearbeid Det overordnede målet for folkehelsearbeidet i Norge er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. God helse er en viktig ressurs, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det er imidlertid viktig å understreke at folkehelse ikke bare handler om fravær av sykdom. Det handler om livskvalitet og trivsel, om opplevelse av sosial tilhørighet og om mestring. I Norge, og på Jevnaker, er det godt å bo. Vi har stort sett det vi trenger og folkehelsen er generelt bra. Samtidig er de ikke-smittsomme sykdommene vår tids store helseutfordring. Fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking, for mye alkohol og farlig stress øker risikoen for livsstilssykdommer som fedme/overvekt, hjerte - og kar sykdommer, kreft, diabetes, kroniske luftveissykdommer og psykiske lidelser. Det er store forskjeller i levevaner og helsetilstand i befolkningen. Helse påvirkes av mange faktorer som ligger utenfor helsesektoren, slik som utdanning, økonomi, boforhold, støy, arbeid og arbeidsmiljø, skolemiljø og luftforurensing. Flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid er således påkrevd i folkehelsearbeidet. Reduksjon av sosiale helseforskjeller bør ligge som et grunnlag for alle helsefremmende og forebyggende tiltak som blir gjennomført. Forebyggende arbeid deles inn i to perspektiver; det sykdomsforebyggende og det helsefremmende. Det sykdomsforebyggende perspektivet tar sikte på å unngå at sykdom og skader oppstår, mens det helsefremmende tar sikte på å styrke det som allerede er og å fremme god livskvalitet. Det er viktig å fokusere på de allerede eksisterende ressursene og det som fungerer - og å bygge videre på dette. 5

6 1.3 Hvordan lese oversikten Kapittel 2 trekker frem hva ulike tjenester og brukerrepresentanter ser som kommunens folkehelseutfordringer. Informantenes utsagn settes i sammenheng med innhentet statistikk. Kapittel 2 fungerer således som et sammendrag, der hovedfunnene trekkes frem. I tillegg presenteres tre overordnede innsatsområder for kommunens folkehelsearbeid. Kapittel 3-8 er statistikk, presentert som tabeller og diagrammer. Hvert underkapittel (nivå 2) innledes med grønne og grå rubrikker. De grønne rubrikkene inneholder en kort oppsummering av kapittelets hovedfunn. De grå rubrikkene forklarer på hvilken måte denne indikatoren sier noe om folkehelsen. Oversiktsdokumentet er ikke en kommunal plan, men skal fungere som et verktøy og et oppslagsverk under utarbeidelsen av kommunal planstrategi og annet kommunalt planarbeid. 6

7 2 Folkehelseutfordringer og innsatsområder i Jevnaker kommune I tillegg til å innhente informasjon fra helse- og omsorgstjenestene, som er et krav, har vi i Jevnaker valgt å be om innspill fra brukerrepresentanter og fra ledelsen i ulike tjenester innenfor oppvekst, plan og samfunn, politiet og nav. Totalt 18 informanter har uttalt seg om hva de ser som de største folkehelseutfordringene i Jevnaker kommune. I det følgende kommer en kort oppsummering av hva informantene trekker frem som de største folkehelseutfordringene i Jevnaker. Informantenes utsagn settes i sammenheng med innhentet statistikk. Fysisk aktivitet og somatiske helseutfordringer. De fleste informantene understreker betydningen av aktivitet og kommunens ansvar for å tilrettelegge for dette. Flere informanter ytrer bekymring for befolkningens fysiske helse, men fysiske helseutfordringer får ikke den oppmerksomhet fra informantene som statistikken skulle tilsi. Både når det gjelder hjerte- og karlidelser, legemiddelbruk knyttet til kroniske smertetilstander, overvekt blant kvinner, muskel- og skjelettlidelser, somatiske sykehusinnleggelser og dødelighet knyttet til kreft ligger Jevnaker over landsgjennomsnittet. Psykisk lidelse og rus. Mange informanter trekker frem psykiske lidelser og rus som en folkehelseutfordring, både for voksne og for barn/unge. Observasjonen samsvarer med statistikken, da Jevnaker innenfor indikatorer som psykiske symptomer/lidelser og legemiddelbruk knyttet til psykisk lidelse ligger over landsgjennomsnittet. Lediggang. Flere peker på at lediggang er en betydelig utfordring for kommunen. Lediggang favner her alt fra arbeidsledighet, frafall fra videregående skole, sykemelding og uføretrygd. Av statistikken fremgår det at kommunen ligger over landsgjennomsnittet innenfor flere av disse indikatorene. Utdanningsnivå og inntektsnivå. Informantene formidler at lavt utdanningsnivå og lavt inntektsnivå representerer utfordringer for kommunen. Også her samsvarer informantenes utsagn med statistikken, som viser at Jevnaker har lavere utdanningsnivå enn omkringliggende kommuner og enn landet for øvrig. Innbyggerne har relativt lav gjennomsnittsinntekt. Omdømme. Flere er inne på den betydning Jevnakers omdømme har for folkehelsen og kommunens utvikling. Kommunen har en landlig og vakker plassering, samtidig som den er sentral med korte avstander til det meste. Kommunen yter gode tjenester til sine innbyggere og er en flott kommune å bo i. Flere informanter påpeker at dette er noe må man i større grad må klare å formidle, blant annet for at flere skal få lyst til å etablere seg her. Helse, utdanning, sysselsetting, økonomi og sosiale relasjoner er faktorer som har betydning for innbyggernes levekår. Det bildet som tegnes, både ut fra dialogmøter og statistikkgrunnlag, er at kommunen skårer relativt dårlig på flere levekårsindikatorer. Lediggangen er høy og inntektsnivå og utdanningsnivå er lavt. Både når det gjelder psykiske- og fysiske helseutfordringer ligger kommunen over landsgjennomsnittet innenfor flere lidelser. Det er viktig å huske på at når man spør om folkehelseutfordringer, er det nettopp kommunens utfordringer som trekkes frem og ikke alt det som er bra. 7

8 De ovennevnte faktorene påvirker hverandre gjensidig og det kan i en del tilfeller være vanskelig å si hva som er årsak og hva som er virkning. Er for eksempel psykisk lidelse årsaken til at man ikke får jobb eller er det mangelen på jobb som gjør en psykisk syk? Her finnes ikke ett enkelt svar - men ting henger sammen og ved å rette en innsats mot et utfordringsområde, vil man samtidig kunne hente ut effekter på andre områder. «Helsetjenester er viktige, men ikke nok» Befolkningens helse blir i stor grad påvirket av forhold som ligger utenfor helsetjenestenes kontroll. I forebyggende fysisk og psykisk helsearbeid kan tiltak knyttet til samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, familieliv, livsstil, kultur og fritid være vel så virkningsfulle som tiltak i helsetjenesten. Faktorer som påvirker helse. Dahlgren og Whitehead, «Primærforebygging» Begrepet primærforebygging brukes om innsats som søker å forhindre at et problem, skade eller sykdom oppstår. Dette er helsefremmende tiltak som retter seg mot hele befolkningen og som i overveiende grad ligger utenfor kommunens helsetjenester. Helsetjenestene jobber mye med sekundærforebygging, det vil si å reparere skade/sykdom som allerede har oppstått. I et folkehelseperspektiv er det viktig å legge vekten på primærforebygging, da det er dette som vil gi størst gevinst på sikt. Med bakgrunn i Jevnaker kommunes folkehelseutfordringer er det tre overordnede innsatsområder som peker seg ut. Innsatsområdene er beskrevet med vide formuleringer, for å kunne romme en rekke ulike tiltak i ulike tjenester. Lykkes man med arbeidet innenfor innsatsområdene, vil det gi resultater for både den fysiske og psykiske helsen - både kortere og lengere sikt. Alle kommunens virksomheter betyr noe for folkehelsen. Det enkelte tjenestested er ansvarlig for å sette seg inn i folkehelseoversikten og å konkretisere tiltak i egne planer. 2.1 Innsatsområder: 1. Voksne for barn i hjemmet - i tjenestene. En god barndom og ungdomstid er viktig i et livsløpsperspektiv og kan spare den enkelte og samfunnet for store sosiale og økonomiske kostnader. En velfungerende familie utgjør rammen for et godt oppvekstmiljø. Tidlig innsats når foreldrene, av ulike årsaker, strever med å følge opp er 8

9 avgjørende. Tiltak som bidrar til å styrke foreldrene står sentralt. Mange tjenester kan bidra med foreldrestøttene tiltak, slik som eksempelvis barnehage, skole, familieteam, helsestasjon, jordmortjenesten og psykologtjenesten. Tverrfaglig samarbeid er helt avgjørende. Tjenestene jobber allerede godt tverrfaglig og fremover skal vi bli enda bedre. I Jevnaker kommune skal vi arbeide for stabile, trygge voksne både i hjemmet og ute i tjenestene som ser barna og som følger opp! 2. En aktiv og meningsfull hverdag for alle. Deltakelse på ulike arenaer, slik som lag, foreninger, aktivitetssentre, skole og arbeidsliv, er ofte en inngang til sosiale relasjoner og til opplevelse av mestring og mening. Arbeid er dessuten en viktig kilde til inntekt. Det er en målsetning å redusere den høye ledigheten i kommunen (arbeidsledige, sykemeldte, uføretrygdede, frafall fra videregående). Å arbeide for redusert ledighet krever innsats fra mange ulike tjenesteområder opp mot alle aldre. Det er viktig å tidlig forebygge holdninger og atferd som kan lede til fremtidig lediggang. Alt i barneskolen er tilstedeværelse viktig, for gode vaner læres allerede her. Det er ikke nødvendigvis en målsetning at alle skal ut i betalt jobb. En jobb eller skoleplass representerer mer enn lønn eller vitnemål. Det handler om å komme ut, ha noe å gå til, å føle mestring, oppleve at man betyr noe for andre og er en del av et sosialt fellesskap. For de som ikke kan stå i jobb eller skole er det således viktig å vurdere andre muligheter, andre tiltak/tilbud, som kan fylle nettopp disse behovene og som kanskje for noen kan lede til ordinær jobb eller fullført skolegang på sikt. En aktiv og meningsfull hverdag er viktig for både den fysiske og psykiske helsen og for gammel som for ung. 3. Gode levevaner bedre helse. Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet. Et sunt kosthold gir sammen med regelmessig fysisk aktivitet et grunnlag for god helse og minsker risikoen for utvikling av en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes. Fysisk inaktivitet er en økende utfordring for alle aldersgrupper. Samfunnet vårt har de siste tiårene blitt tilrettelagt for inaktivitet og man må i dag være mer bevisst for å få fysisk aktivitet inn som en del av hverdagen. En økning av den fysiske aktiviteten er ett av de tiltakene som vil ha størst positiv effekt på folkehelsen. Mange tjenester kan bidra positivt innenfor et fokusområde som handler om å fremme gode levevaner. En del tjenester jobber direkte ut mot enkeltindivider og/eller grupper med informasjon, opplæring, motivering med videre. Andre tjenesteområder bidrar mer indirekte gjennom for eksempel tilrettelegging av nærområder. Gode møteplasser, gang- og sykkelveier og områder tilrettelagt for fysisk utfoldelse er viktig med tanke å legge til rette for og stimulere til fysisk aktivitet. 9

10 Statistikkgrunnlag: Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3 Befolkningssammensetning 3.1 Befolkningsendringer Vurdering fra kommunen: Pr. august 214 var det innbyggere i Jevnaker. Siden 2 har kommunen hatt en befolkningsvekst på rundt 1 % i gjennomsnitt pr. år. Analyser viser at en av de viktigste påvirkningskreftene til befolkningsvekst i Jevnaker er samferdselsforbindelsene til Oslo. Oslo-regionen vokser raskest i landet og har store problemer med å absorbere tilveksten på en god måte. Gjennom realisering av Ringeriksbanen og utbygging av E 16 vil Ringeriksregionen kunne avlaste Oslo-områdets vekst, ved å ha god kapasitet og tilgjengelige arealer for å kunne ta en relativt høy befolkningsvekst. Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS Folkemengde Jevnaker kommune, Folkemengde pr. 1. januar 215. Antall. Kilde: SSB, tabell

11 Levendefødte og døde i Jevnaker kommune, Levendefødte Døde 2 Antall levendefødte og antall døde i kommunen. Kilde: SSB, tabell Innflyttinger og utflyttinger Jevnaker kommune, Innflyttinger Utflyttinger Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB 11

12 3.2 Befolkningsframskriving Vurdering fra kommunen: Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at gruppen år, samt personer over 8 år, vil vokse mye i årene som kommer. Samtidig vil det relativt sett bli færre yrkesaktive. Veksten vil påvirke kommunens helse- og omsorgstjenester i stor grad og må tas i betraktning i kommunens planlegging. Blant annet vil det bli flere med demenslidelser. En utbygging av Ringeriksbanen og øvrige samferdselsprosjekter vil trolig påvirke prognosene, uten at det er mulig å beregne dette foreløpig. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, 28-29, Samhandlingsreformen Befolkningsframskriving Jevnaker kommune, år år år år år år og eldre Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 24, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB, tabell Etnisitet Vurdering fra kommunen: Kommunen er anmodet om å ta i mot 25 flyktninger i løpet av 216. Med bakgrunn i den store pågående flyktningestrømmen i Europa bør vi være beredt på at kommunen kan bli bedt om å ta i mot flere. Som et viktig ledd i god integrering, ser kommunen behov for å styrke de ansattes kompetanse. Ansatte fra tjenester som helse og omsorg, skoler, barnehager og barnevern vil utover våren 216 delta i et kompetansehevings program, «Hjelp som nytter», i regi av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Jevnaker har inngått et samarbeid med Ringerike kommune om mottak og bosetting. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet 12

13 3.3.1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge pr. 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa. 13

14 3.4 En-personhusholdninger Vurdering fra kommunen: Jevnaker ligger noe under landsgjennomsnittet for andel enpersonhusholdninger. Andelen har holdt seg relativt stabil i perioden Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt En-personhusholdninger, Hele landet Jevnaker Oppland Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar 214. Kilde: SSB 14

15 4 Oppvekst- og levekårsforhold 4.1 Lavinntekt husholdninger Vurdering fra kommunen: Ser man på andel lavinntektshusholdninger (alle aldre) ligger Jevnaker plasser noe bedre enn landet samlet. Når det gjelder andel barn/unge (-17 år) som lever i lavinntektshusholdninger har andelen noen år vært stigende og ligget over landsgjennomsnittet. Fra ser vi en positiv utvikling, med markant nedgang i andel barn/unge i lavinntektshusholdninger. Kommunen ligger høyere enn landsgjennomsnittet for andel barn av enslige forsørgere. Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at eneforsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av forsørger gjennom samlivsbrudd eller død fører for mange til økonomiske problemer. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt (i følge Kommunehelsa statistikkbank) Lavinntekt husholdninger, alle aldre, Personer i husholdninger med inntekt under 6 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EUskala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 (1 +,5 +,3 +,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Kilde: Kommunehelsa 15

16 4.1.2 Lavinntekt husholdninger (-17 år), Personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 5 % og 6 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa Barn av eneforsørgere, (andel, prosent) Hele landet 15,9 15,9 15,9 15,7 15,5 15,2 Oppland 16,3 16,4 16,5 16,4 16,2 16 Jevnaker 2,1 2 19,8 19,4 18,6 18,2 Lunner 15,8 16, ,7 16,1 15,5 Buskerud 16,4 16,5 16,6 16,5 16,2 15,9 Ringerike 19,1 19,4 19, ,5 18 Hole 12,7 13,1 13,3 13,2 12,8 12,1 Indikatoren viser antallet/andelen av barn i alderen -17 år med mor eller far som er eneforsørger. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Kilde: Kommunehelsa 16

17 4.2 Inntektsulikhet Vurdering fra kommunen: Det er mindre inntektsulikhet i Jevnaker enn for landet samlet, noe som er bra. Med tanke på diagrammene i kapittel 4.1, som illustrerer andel barn/unge i lavinntektshusholdninger og andel barn av eneforsørgere, er det imidlertid grunn til å ha oppmerksomhet på mulig risiko/sårbarhet knyttet til lav inntekt og dårlig økonomi. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 3 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Kilde: NOU 29: 1. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet Inntektsulikhet ,3,25,2,15,1 Hele landet Oppland Jevnaker, Inntektsulikhet beskrevet med Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Gini-koeffisienten blir påvirket av ekstremverdier, for eksempel noen få personer med svært høy inntekt. Kilde: SSB, tabell

18 4.3 Arbeidsledighet Vurdering fra kommunen: Kommunen ligger omtrent på landsgjennomsnitt for antall arbeidsledige. Ved årsskiftet 215/216 var imidlertid tallet på arbeidsledige i landet høyere enn på ti år og ledigheten forventes å stige utover i 216. Jevnaker hadde en økning i antall ledige på 1 prosent fra desember 214 til desember 215. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden Arbeidsledighet, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Landet 5 Oppland 532 Jevnaker 1, Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister helt arbeidsledig. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: SSB tabell 125/NAV Helt ledige, desember 215, prosent av arbeidsstyrken 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Landet Buskerud Oppland Jevnaker Lunner Ringerike Hole Kilde: NAV.no 18

19 4.4 Nedsatt arbeidsevne Vurdering fra kommunen: Jevnaker ligger noe høyere enn landet samlet for antall med nedsatt arbeidsevne. Med arbeidsevne menes evnen og potensialet til å kunne fylle de krav og forventninger som stilles i arbeidslivet, sett i forhold til individets helse, utdanning, kompetanse, arbeidserfaring, livs- og familiesituasjon (NAV). Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet (Statens Arbeidsmiljøinstitutt, 211) Antall med nedsatt arbeidsevne, tall fra desember Landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Antall personer med nedsatt arbeidsevne, begge kjønn. Oppgitt i prosent. Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Kilde: NAV.no. 19

20 4.5 Sykefravær Vurdering fra kommunen: Kommunen ligger høyere både enn Oppland samlet og landet samlet når det gjelder legemeldt sykefravær i prosent. I 212 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 % og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i Oppland. Kilde: NAV Oppland Legemeldt sykefravær i prosent, Landet Oppland Jevnaker Legemeldt sykefravær, Kilde: NAV.no, tabell SYFRA51 2

21 4.6 Uføretrygd Vurdering fra kommunen: Jevnaker skårer høyt på andel uføretrygdene. Kommunen ligger høyere enn landet samlet og høyere enn omkringliggende kommuner som Lunner, Ringerike og Hole. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Årsaker til vekst i uføretrygd i Oppland i 211 skyldes bl.a. økt antall eldre og lav utdannelse og muligheter i arbeidsmarkedet. Kilde: NAV, Oppland Uføretrygdede, 18 - t.o.m 66 år, varig uførepensjon Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18-t.o.m 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 21

22 4.7 Utdanningsnivå Vurdering fra kommunen: Andel av befolkningen med høyere utdanning er lavere for Jevnaker enn for landsgjennomsnittet og enn for omkringliggende kommuner (Lunner, Ringerike og Hole). For landet samlet er andel av befolkningen med lengre universitets- eller høgskoleutdanning på 8,7 prosent, mens den på Jevnaker ligger på 3,1 prosent. Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: Læring gir mestring, mestring gir helse (Elstad 28). Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og å oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, Utdanningsnivå Landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Grunnskole Videregående skole Universitet/høgskole kort Universitet/høgskole lang Andelen personer 16 år og over, etter utdanningsnivå. Oppgitt i prosent. Kilde: SSB 22

23 4.8 Frafall videregående skole Vurdering fra kommunen: Jevnaker ligger noe over landsgjennomsnittet for frafall i videregående skole og vi ser en stigning de siste årene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Frafall i videregående skole, Frafall i videregående skole totalt. Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 23

24 4.9 Skilsmisser Vurdering fra kommunen: Antall skilsmisser varierer fra år til år og mellom enkelte år er variasjonen stor. I 23 var det 8 skilsmisser, mens antallet året etter var oppe i 27. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet, viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Antall skilsmisser i kommunen, Skilsmisser etter mannens bosted ved hendelsen. Alle ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB, tabell

25 4.1 Barnevern Vurdering fra kommunen: Kommunen har hatt en økning i antall barn med barnevernstiltak i perioden Jevnaker skårer høyere enn omkringliggende kommuner og landet samlet på antall barnevernstiltak i året per Sammenlikner vi Jevnaker med landet samlet ligger kommunen over 5 prosent høyere. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hva høye tall betyr. Betyr det at vi her har større utfordringer enn andre kommuner eller er barnevernet her mer aktive på tiltakssiden enn andre kommuner? Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 211, Helsedirektoratet Barn -22 år med barnevernstiltak, Jevnaker, tiltak i alt Antall barn med tiltak i barnevernet. Kilde: SSB, tabell Barn -22 år med barnevernstiltak i løpet av året (pr ) og nye barn, etter omsorgs-/hjelpetiltak Hele landet Oppland Buskerud Jevnaker Lunner Ringerike Hole Barn med barnevernstiltak pr , pr. 1 barn (i alderen -22 år). Kilde: SSB, tabell

26 5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 5.1 Drikkevannskvalitet Vurdering fra kommunen: Kommunen ligger bedre enn landet som helhet både når det gjelder drikkevannskvalitet og leveringsstabilitet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen. E.coli er et av de mest sentrale parameterne for kontroll Drikkevannskvalitet, analyseresultater mht. E. Coli Hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 5 fastboende personer og/eller 2 husstander (etter Drikkevannforskriften). Kilde: Kommunehelsa Drikkevann, leveringsstabilitet Hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Leveringsstabilitet er her definert som tid med ikke-planlagte avbrudd i året. Kilde: Kommunehelsa 26

27 5.2 Valgdeltakelse kommunevalg Vurdering fra kommunen: Valgdeltakelsen varierer noe fra valg til valg. Den var lavere i 215 enn i Deltakelsen ved kommunestyrevalg i Jevnaker har de siste årene ligget over landsgjennomsnittet. Henholdsvis lå valgdeltakelsen i 215 på 62,2 prosent for Jevnaker, mens den for landet samlet lå på 6,5 prosent. En undersøkelse fra 28 viste at valgdeltakelse (fylket) hadde en sterk positiv assosiasjon med egenvurdert helse: Jo høyere valgdeltakelse, jo bedre egenvurdert helse. Kilde: Iversen, Valgdeltakelse kommune- og fylkestingsvalg, Jevnaker kommune Fylkesting Kommunestyre Andel valgdeltakelse i prosent ved kommunestyre- og fylkestingvalg. Andelen omfatter de som har deltatt ved kommunestyre- og/eller fylkestingvalg. Kilde: SSB, tabell 9475, Valgdeltakelse kommune- og fylkestingsvalg, landet samlet Fylkesting Kommunestyre Andel valgdeltakelse i prosent ved kommunestyre- og fylkestingvalg. Andelen omfatter de som har deltatt ved kommunestyre- og/eller fylkestingvalg. Kilde: SSB, tabell 9475,

28 5.3 Trivsel, mestring og mobbing barn og unge Vurdering fra kommunen: Mobbing: Av statistikken fremgår det at Jevnaker innen flere målinger av mobbing i skolen ligger over landsgjennomsnittet. Mestring: Det deles inn i tre mestringsnivåer i 5.trinn og 5 nivåer i 8.trinn. Laveste mestringsnivå vil si svakere prestasjoner enn på et høyere mestringsnivå. Med unntak av leseferdighet i 8. trinn, hvor vi skårer bedre enn fylket og landet samlet, ligger Jevnaker vesentlig høyere enn fylket og landet samlet for andel elever som befinner seg på laveste mestringsnivå - både i lesing og regning. En studie i 211 blant nærmere 9 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia, 211). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 29). Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial trivsel og mestring på skolen, 7. trinn. Elevundersøkelsen Landet Oppland Jevnaker Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Merk: Er en annen skalaforklaring for mobbing: Her er lav verdi er positivt og viser andelen elever som opplever mobbing oppgitt i prosent (ikke skala 1-5). Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten 28

29 5.3.2 Sosial trivsel og mestring på skolen, 1.trinn. Elevundersøkelsen Landet Oppland Jevnaker Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Merk: Er en annen skalaforklaring for mobbing: Her er lav verdi er positivt og viser andelen elever som opplever mobbing oppgitt i prosent (ikke skala 1-5). Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Mobbing på skolen, 7. og 1. trinn, gjennomsnitt 27/8-211/12 og 28/9 213/14 9,5 9 8,5 8 27/8-211/12 28/9-213/14 7, trinn 1. trinn 7. trinn 1. trinn 7. trinn 1. trinn Hele landet Oppland Jevnaker Oppgitt i prosent. Kilde: Kommunehelsa 29

30 5.3.4 Leseferdighet på laveste mestringsnivå, 5. og 8. trinn skoleåret 215/ trinn 8.trinn 1 5 Landet Fylket Kommunen Andel 5.og 8.klassinger som har laveste mestringsnivå i lesing, i prosent av alle 5. og 8.klassinger som tok nasjonale prøver. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Kilde: Skoleporten Regneferdighet på laveste mestringsnivå, 5. og 8. trinn skoleåret 215/ trinn 8.trinn 1 5 Landet Fylket Kommunen Andel 5.og 8.klassinger som har laveste mestringsnivå i regning, i prosent av alle 5.og 8.klassinger som tok nasjonale prøver. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Kilde: Skoleporten 3

31 6 Skader og ulykker 6.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker Vurdering fra kommunen: Jevnaker har færre sykehusinnleggelser etter ulykker enn landet som helhet. Det samme gjelder for sykehusinnleggelser etter hoftebrudd. Jevnaker kommune ble høsten 215 utnevnt som Trafikksikker kommune» av Trygg Trafikk. Det betyr at «kommunen jobber godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet», hvilket er et viktig bidrag med tanke på å forebygge skader og ulykker i trafikken. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 195-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt Hele landet Oppland Jevnaker Lunner Ringerike Hole Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 21 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa 31

32 6.1.2 Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt 3 2,5 2 1, ,5 Hele landet Oppland Jevnaker Lunner Ringerike Hole Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med hoftebrudd per 1 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 21 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa 32

33 7 Helserelatert atferd 7.1 Røyking og bruk av snus Vurdering fra kommunen: Kommunen ligger over landsgjennomsnitt for andel fødende som oppgir at de røyker ved svangerskapets begynnelse. Det har imidlertid vært en nedgang i perioden , fra henholdsvis 19 prosent til 16 prosent. Vi har ingen tall på bruk av snus i Jevnaker kommune spesielt, men SSB opplyser at færre røyker og flere bruker snus i alle landets fylker (SSB, 215). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 1 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør 2-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre Røyking, gravide kvinner, Hele landet Oppland Jevnaker Lunner Buskerud Ringerike Hole Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Oppgitt i prosent. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa 33

34 7.2 Fedme og overvekt Vurdering fra kommunen: Når det gjelder overvekt og fedme blant kvinner ligger Jevnaker klart over landsgjennomsnittet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klare KMI-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning Overvekt og fedme ved sesjon Hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Andel gutter og jenter med overvekt (dvs. KMI tilsvarende 25-29,9 kg/m²), fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 3 kg/m²) eller overvekt inkludert fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 25 kg/m²), i prosent av alle som oppga høyde og vekt i den nettbaserte sesjon 1. Statistikken viser 4 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa. 34

35 7.2.2 Overvekt, inkludert fedme, kvinner (prosent) Hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Andel kvinner med overvekt inkludert fedme i prosent av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll. Overvekt inkl. fedme regnes som KMI over eller lik 25 kg/m2. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 35

36 8 Helsetilstand 8.1 Diabetes Vurdering fra kommunen: Andel type -2 diabetes er lavere på Jevnaker enn landsgjennomsnittet. Da diabetes type-2 er mer vanlig blant eldre er det å forvente at det vil bli en økt i forekomst ved økt andel eldre i befolkningen. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner Brukere av legemidler, unntatt insulin, til behandling av type 2-diabetes (3-74 år) Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 3-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 36

37 8.2 Hjerte- og karsykdommer Vurdering fra kommunen: Jevnaker skårer høyere enn landet samlet på alle indikatorer knyttet til hjerte- og karsykdom. Kommunen har høyere medikamentbruk, flere sykehusinnleggelser og høyere dødelighet enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid verdt å merke seg at antall sykehusinnleggelser har gått ned de siste årene. Det samme gjelder dødeligheten, som er betydelig redusert. Medikamentbruken gått opp. Økt medikamentbruk kan redusere dødeligheten. Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 37

38 8.2.2 Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Sykehusinnleggelser hjerte-/karlidelser Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa 38

39 8.2.4 Dødelighet hjerte-/karsykdom, Antall døde i aldersgruppen -74 år, per 1 innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per 1 standardisert. 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 39

40 8.2.6 Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per 1 standardisert. 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 8.3 Muskel og skjelett Vurdering fra kommunen: Kommunen ligger høyere enn landet for øvrig når det gjelder muskel- og skjelettplager. Dette gjelder både for befolkningen samlet (-74 år) og når man skiller ut de unge (15-29 år). Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og tilbud. Kilde: Den norske legeforening, nr. 23/21 Muskel- og skjelettlidelser er, sammen med psykiske ledelser den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Fysisk aktivitet kan forebygge muskel- og skjelettlidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet. 4

41 8.3.1 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten, -74 år Hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Antall unike personer -74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten, år Hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Antall unike personer år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 41

42 8.4 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Vurdering fra kommunen: Det har vært en svak økning i bruk av KOLS- og astmamedikamenter i perioden , men medikamentbruken ligger under landsgjennomsnittet og er betydelig lavere enn for eksempel i Lunner og Hole. Barn og voksne under 45 år er ikke med i diagram Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 2 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag 2 nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner Bruk av KOLS og astmamedikamenter, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, år, per 1 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 42

43 8.5 Smerter Vurdering fra kommunen: Jevnaker ligger høyere enn landet samlet, og enn omkringliggende kommuner, når det gjelder bruk av smertestillende midler. Det har imidlertid vært en svak nedgang i perioden Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 3 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 29) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak Legemiddelbrukere, smertestillende midler, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 43

44 8.6 Psykiske lidelser Vurdering fra kommunen: Forekomst av psykiske symptomer og lidelser er høyere for Jevnaker enn for landet samlet. Også når det gjelder medikamentbruk knyttet til psykiske symptomer og lidelser ligger bruken i Jevnaker kommune høyere enn landsgjennomsnittet. Man skiller mellom psykiske plager og psykiske lidelser. De fleste plagene er forbigående. Norske og internasjonale studier viser at mellom 3-5 prosent vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at 15-2 prosent av barn/unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager. Rundt 8 prosent har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse. Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidslivet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner. Det øker også risikoen for dårlig fysisk og psykisk helse senere i livet og rusmisbruk. Det er godt vitenskapelig grunnlag for å hevde at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risikoen for psykiske lidelser. Kilde: Folkehelserapporten 214, Folkehelseinstituttet Psykiske symptomer og lidelser -74 år, Antall unike personer -74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kilde: Kommunehelsa 44

45 8.6.2 Psykiske symptomer og lidelser år, Antall unike personer år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kilde: Kommunehelsa Angst og depresjoner -74 år, Antall unike personer -74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kilde: Kommunehelsa 45

46 8.6.4 Angst og depresjoner år, Antall unike personer år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kilde: Kommunehelsa Bruk av antidepressiva -74 år, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa. 46

47 8.6.6 Bruk av sovemidler og beroligende midler, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 47

48 8.7 Kreft Vurdering fra kommunen: Kreftdødeligheten har en varierende kurve for Jevnaker, men har de siste årene ligget noe (minimalt) høyere enn for landet som helhet. Når det gjelder nye tilfeller av kreft var antall per år økende frem til tiårsperioden , hvor det fremkommer en nedgang og hvor Jevnaker ligger under landsgjennomsnittet. Antall nye tilfeller av lungekreft har hold seg stabilt og under landssnittet. Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 195 til i dag (dødsfall per 1 innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 4 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet I følge WHO (Verdens helseorganisasjon) henger ett av tre krefttilfeller sammen med levemåten vår. Særlig er tobakksbruk, usunt kosthold, soleksponering, fysisk inaktivitet og overvekt sentrale risikofaktorer. Å spise sunt, bevege kroppen regelmessig, unngå tobakk og ha et lavt alkoholforbruk er viktige forebyggingstiltak Dødelighet kreft, Antall døde i aldersgruppen -74 år, per 1 innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 48

49 8.7.2 Kreft (alle krefttyper), nye tilfeller per 1, standardisert. Kjønn samlet hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Nye tilfeller av kreft per 1 innbyggere per år. Statistikken viser 1 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 1- årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Lungekreft, nye tilfeller per 1, standardisert. Kjønn samlet Hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Nye tilfeller av lungekreft per 1 innbyggere per år. Statistikken viser 1 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 1- årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 49

50 8.8 Sykehusinnleggelser Vurdering fra kommunen: Jevnaker ligger høyere enn landsgjennomsnittet for somatiske sykehusinnleggelser. Dette gjelder for alle diagnoser samlet, og også når man ser på utvalgte diagnosegrupper (herunder hjerte/kar og muskel/skjelett). At kommunen skårer høyere for innleggelser med hjerte/kar- og muskel/skjelettdiagnoser er i overenstemmelse med annen statistikk, som viser at kommunen har en forhøyet sykelighet innenfor disse diagnosegruppene. Når det gjelder innleggelser grunnet personskader ligger kommunen noe under landsgjennomsnittet. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Antall sykehusinnlagte kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet Somatiske sykehusinnleggelser - alle diagnoser, antall opphold, hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa. 5

51 8.8.2 Sykehusinnleggelser, hjerte- og karsykdom, antall opphold, hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Antall pasienter innlagt med hjerte- og karsykdom, dag- og døgnopphold, i somatiske sykehus per 1 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Sykehusinnleggelser sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev, antall opphold, Hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Antall pasienter innlagt med sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev (M-M99), dag- og døgnopphold, i somatiske sykehus per 1 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa. 51

52 8.8.4 Sykehusinnleggelser personskader, antall opphold, hele landet Jevnaker Lunner Ringerike Hole Antall pasienter innlagt med personskader (S-T35), dag- og døgnopphold, i somatiske sykehus per 1 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa. 52

53 8.9 Tannhelse De siste 3 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet Barn og unge som aldri har hatt hull i tennene, Oppland Jevnaker Gran Lunner 5-åringer 12-åringer 18-åringer Andel 5-, 12- og 18-åringer som aldri har hatt hull i tennene, oppgitt i prosent. Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland 9 Oppdateringer og vedlegg Folkehelseoversikten skal i sin helhet revideres hvert 4. år og skal foreligge ved oppstart av arbeidet med den kommunale planstrategien. Dette fordi oversiktsdokumentet skal fungere som et verktøy når behovet for hvilke planer kommunen trenger de neste fire årene skal vurderes. Planens statistikkgrunnlag (kapittel 3 8) vil oppdateres årlig, på vårparten. 53

54 Vedlegg: Folkehelsebarometer Jevnaker kommune 216. I oversikten nedenfor sammenliknes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. I figuren og tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylke kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenliknet med landet. For å se hele folkehelseprofilen se: Kilde: Folkehelseinstituttet 54

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune 217 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5

Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune 219 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 Befolkningsendringer

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer...

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 05.05.2015 08:16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Hadsel, april 2016 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 3 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk... 4 2.2 Sammendrag...

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Folkehelseoversikt Lom / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 4 2. INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2018 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Statistikk og oversikter... 5 1.1 Befolkningssammensetning... 5 1.2 Oppvekst- og levekårsforhold...

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Oversikt over Folkehelsa i Øvre Eiker kommune

Oversikt over Folkehelsa i Øvre Eiker kommune Oversikt over Folkehelsa i kommune 215 Vedlegg til Folkehelseplan for Side 1 Innhold 1 Befolkningsutvikling... 3 1.1 Befolkningsendringer... 3 1.2 Befolkningssammensetning... 4 2 Oppvekstvilkår... 7 3

Detaljer

Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018

Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018 Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 218 1. Frafall i videregående skole 2. Mobbing 3. Barnefattigdom 4. Andel uføretrygdede 5. Antibiotika bruk 6. Overvekt og inaktivitet 7. Psykiske

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Folkehelseoversikt Vågå / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Folkehelseoversikt. Foto: Anne Mørk-Tønnesen. En oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for Aremark kommune

Folkehelseoversikt. Foto: Anne Mørk-Tønnesen. En oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for Aremark kommune 2017 Folkehelseoversikt Foto: Anne Mørk-Tønnesen En oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for Aremark kommune INNHOLD 1 Informasjon om oversikten...4 1.1 Hvorfor skal kommunen ha en folkehelseoversikt?...4

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Folkehelseoversikten Roa,3.2.2016 Arkiv: 14/1234-10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag...4 2. Sammendrag de største folkehelseutfordringer i Lunner...6

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever

Detaljer

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer