Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer

Transkript

1 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 Forord Folkehelsen påvirkes av det samfunnet vi lever i, og er ikke bare sum av individuelle valg og arvelige faktorer. Derfor er det viktig å planlegge for et samfunn som legger til rette for god folkehelse. God planlegging krever kunnskap om samfunnsmessige og miljømessige forhold som påvirker folks helsetilstand. Folkehelseloven fra 212 pålegger derfor alle kommuner å identifisere sine folkehelseutfordringer og ressurser, og samle de i en oversikt over helsetilstanden. Oversikten skal danne grunnlag for beslutninger i kommunens løpende folkehelsearbeid og i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven. Fremskaffe informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen - hva er status og trender? Ut fra denne informasjonen vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hovedutfordringer og ressurser for kommunen Utarbeide grunnlag for beslutninger om tiltak/videre innsats. Oversikten baserer seg på ulike kilder. Nasjonale helsemyndigheter har flere statistikkbanker som gir tall ned på kommunenivå, men kommunen besitter også selv viktig informasjon. Det er viktig å være klar over at tallgrunnlaget på kommunenivå ofte blir lite. Da vil selv små endringer kunne få store utslag i statistikken, og det som ser ut som en stor negativ trend kan handle om ett ekstra tilfelle i løpet av ett år. Oversikten over helsetilstanden skal ikke brukes for å sammenligne kommuner og se hvilken kommune som er «best» på folkehelse. Den skal brukes for at kommunen skal bli mer bevisst sin egen befolkning, og se hvilke utfordringen nettopp vår befolkning har. På den måten kan man skreddersy folkehelsearbeidet til å passe for denne kommunen. Det er ikke sikkert at man skal ha samme fokus som nabokommuner. Den viktigste sammenligningskilden er tidligere målinger fra samme kommune. Å se på egen utvikling sier noe om trenden i vår kommune, og kan brukes for å evaluere effekt av de tiltakene som er satt inn. Det å måle effekt av folkehelsetiltak er i seg selv en veldig vanskelig oppgave. Ofte setter man inn et tiltak som man ikke ser effekten av før det er gått både 1-2 og 5 år. På veien dit skjer det mye annet i den enkelte persons liv, og det blir vanskelig å finne en direkte sammenheng mellom tiltaket som ble satt inn og resultatet mange år senere. Vi vet allikevel med sikkerhet at blant annet fysisk aktivitet og kosthold påvirker helsen, så det er ikke tvil om at forebygging hjelper. Det er heller ingen tvil om at folkehelsearbeid handler om mye mer enn helsearbeid. God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling, samtidig er befolkningens helse en av samfunnets viktigste ressurser. Vi håper dette dokumentet vil bidra til et mer strukturert og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i årene som kommer i alle deler av samfunnet! Fet, mars 214 Bettina Fossberg Kommuneoverlege Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 1

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Oversikt over helsetilstand kortversjon Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstanden Befolkningssammensetning Aldersgruppering og kjønnsfordeling Årlig fødselsrate Etnisk sammensetning Navn på dokument 4 Oppvekst- og levekårsforhold Økonomiske forhold Boforhold Utdanning Skoleforhold Arbeidsforhold Sykefravær og uføretrygd Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk og biologisk miljø Støy Drikkevann Forekomst av radon Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensning Luftkvalitet Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Sosialt miljø Organisasjonsliv og valgdeltagelse Kulturtilbud Nærmiljø Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 2

4 5.4.1 Lege- og fysioterapitjenester Skoler og barnehager Skader og ulykker Personskader på sykehus Trafikkskadde Vold Selvmord Dødelighet av ulykker Helserelatert adferd Fysisk aktivitet Ernæring Bruk av tobakk og rusmidler Bruk av andre rusmidler Helsetilstand Levealder Hjerte- og karsykdommer Overvekt Kols, allergi, astma Diabetes type Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Psykiske lidelser hos barn og unge Sosiale ulikheter i psykisk helse Tannhelse Kreft Dødelighet Kilder... 6 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 3

5 1 Innledning Alle kommuner ble med Folkehelseloven i 212 pålagt å ha en oversikt over helsetilstanden, som ledd i et strukturert folkehelsearbeid. For å kunne legge til rette for best mulig folkehelsearbeid må kommunen kjenne sin befolkning, og de faktorene som påvirker befolkningens helse. Det er også viktig å ha faste, målbare indikatorer på folkehelsen, som er reproduserbare år etter år. På den måten kan man følge utviklingen i folkehelsen i en befolkning og lettere evaluere effekt eller mangel på effekt av folkehelsetiltak. Fet kommune har valgt å planlegge folkehelsearbeidet sitt i en kommunedelplan for folkehelse. Denne oversikten er et grunnlagsdokument for kommunedelplanen, og skal rulleres hvert 4. år sammen med den. En del av indikatorene vil imidlertid oppdateres årlig som ledd i den løpende oversikten over helsetilstanden. Ansvaret for dette ligger hos folkehelseteamet i kommunen. Indikatorene på folkehelse består av både direkte og indirekte faktorer. Direkte faktorer kan være andelen med en sykdom eller forventet levealder i befolkningen. Indirekte faktorer er faktorer som vi vet påvirker helsen til den enkelte i positiv eller negativ retning, som andelen som røyker, utdanningslengde eller grad av fysisk aktivitet. Helsedirektoratet har samlet disse faktorene under seks hovedområder, som kommunen skal ha oversikt over i sitt folkehelsearbeid. I tabellen nedenfor illustreres sammenhengen mellom områdene definert av Helsedirektoratet, som er hovedoverskrifter i dette dokumentet, og de indirekte og direkte faktorer vi ser på. Hvordan måler vi folkehelse? Hovedoverskrift Hva ser vi på? Gjennom å kjenne vår befolkning Gjennom å se på oppvekst og levekår Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Alderssammensetning, etnisitet, befolkningsvekst Utdanning, inntekt, arbeidsførhet Gjennom å kjenne miljøet befolkningen lever i Miljø Tilgang på grøntarealer, tilgang på rekreasjonsarealer, trafikksikkerhet, støy, mulighet for å ferdes til fots eller på sykkel, tilgang på sosiale møteplasser, risiko for radon, legionella og stråling Andelen skadet eller utsatt for ulykke sier noe om sikkerheten i miljøet Gjennom å se på skader og Skader og ulykker ulykker Gjennom å se på helseadferd Helseadferd Kosthold, røyking, rus, fysisk aktivitet Gjennom å se på helsetilstanden Helsetilstand Forekomst av sykdommer, tannhelse, bruk av medisiner, forventet levealder, dødelighet Figur 1.1: Oversikt over hvordan vi måler folkehelse, hva vi kaller de ulike områdene og hva vi ser på. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 4

6 2 Oversikt over helsetilstand kortversjon 2.1 Befolkningssammensetning Fet kommune har hatt en stabil befolkningsvekst de senere årene, med en tilvekst på 238 personer i 213. Kommunen består av en ung befolkning med en litt større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre. Vi har lik andel av befolkningen i yrkesaktiv alder som resten av landet. Det er en økende andel innvandrere, særlig fra Europa, men økningen er lik den i Akershus og omtrent som i landet som helhet. Allikevel har vi lavere totalandel innvandrere i befolkningen enn gjennomsnittet på nedre Romerike og i Akershus. 2.2 Oppvekst og levekår Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige betingelser for menneskers helse og trivsel. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår, som utdanningslengde, inntekt og yrke. Disse kan i samspill eller hver for seg bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Fet kommune har gode oppvekst og levekår for sine innbyggere. Vi har en høyere median inntekt og færre lavinnteksthusholdninger enn i landet som helhet. Boforholdene viser at det er få personer i Fet som bor alene sammenlignet med landet som helhet og nærliggende kommuner. Videre er det få barn som vokser opp med bare en forsørger. Når det gjelder utdanningsforhold har vi en høyere andel personer med middels eller høy utdanning enn gjennomsnittet i hele landet, og vi har hatt en nedgang i andelen frafall fra videregående skole. Andelen ligger nå under landsgjennomsnittet. Allikevel er det bekymringsfulle tall fra ungdomsskolen, hvor mange oppgir å føle seg mobbet og trivselen synker betraktelig fra siste året på barneskolen til siste året på ungdomsskolen. Det er en høyere andel som føler seg mobbet i Fet enn i nærliggende kommuner og landsgjennomsnittet. På bakgrunn av disse tallene er det viktig at kommunen har fokus på å øke trivsel og redusere mobbing, særlig på ungdomsskolen. Mobbing kan gi alvorlige helseplager som følger den enkelte resten av livet. I tillegg er det viktig med et godt skolemiljø for å fremme læring og motivere til videre utdanning. Når det gjelder arbeidsforhold har vi lavere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i landet, og lavere andel unge arbeidsledige enn i landet som helhet. Vi har også færre personer på uføretrygd enn i landet som helhet, både totalt og i gruppen unge uføre. Bruk av gradert sykemelding har gått opp i Fet, og ligger på landsgjennomsnittet. Det er viktig å legge til rette for bruk av graderte sykemeldinger i kommunen, både fra arbeidsgiversiden og gjennom informasjon og opplæring av leger. 2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fet er en kommune med mye fine friluftsområder, og det er godt tilrettelagt for tilgang til nærturterreng og rekreasjonsområder. Over 8 % av innbyggerne er enten fornøyd eller svært fornøyd med muligheten for natur og friluftsliv i kommunen. Dette er en god trend. Det er imidlertid lav andel kommunale gang- og sykkelveger, sammenlignet med gjennomsnittet i Akershus og Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 5

7 landsgjennomsnittet. Gang- og sykkelveger er et viktig folkehelsetiltak, da det legger til rette for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Kommunen kan også ha økt fokus på tilrettelegging for uorganisert aktivitet, og etablering av flere sosiale møteplasser. Det er godt drikkevann i kommunen, og basert på tidligere kartlegginger er ikke forekomst av radon noe utbredt problem i Fet. Når det gjelder støy, er det først og fremst støy fra veitrafikk og bygg- og anleggsvirksomhet som kan være til plage for befolkningen. I kommunen er det særlig langs riksvei 22 folk kan være støyutsatt. Det er et aktivt organisasjonsliv i kommunen, og Fet kommune har hatt god valgoppslutning både ved Stortingsvalget i 213 og ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 211. Vi har hatt oppslutning over landsgjennomsnittet i både lokale og nasjonale valg. Det er mye ulike kulturarrangementer i kommunen, og Fetsund lenser er et landemerke. 2.4 Skader og ulykker Ulykker med personskader kan være årsak til redusert livskvalitet og for tidlig død. Det er få ulykker som fører til dødsfall sammenlignet med andre årsaker til død, men de rammer ofte yngre mennesker. Samtidig er det store muligheter for å forebygge ulykker. Det er derfor viktig at kommunen har fokus på dette området. Fet kommune har hatt en stabil andel anmeldte voldssaker de senere årene. I 213 døde 2 personer i trafikken, men andelen som dør etter ulykker med personskader er lav, kun,2 %. Dette er omtrent som i resten av landet, og en reduksjon siden begynnelsen av 2 tallet. Det en andel på 1 % av innbyggerne i Fet som blir innlagt på sykehus med personskader årlig, av disse var rundt 15 % hoftebrudd. Dette er omtrent som i resten av landet og kommunene rundt oss. Eldre kvinner er overrepresentert blant hoftebruddene, og disse trenger god tilrettelegging når de kommer hjem fra sykehus. Tidlig innsats for å bedre funksjonen er viktig for den enkeltes livskvalitet, og vil også være med på å unngå eller utsette behov for mer ressurskrevende tjenester over tid. 2.5 Helserelatert adferd Fysisk aktivitet, kosthold og røyking er de viktigste levevanene som har innvirkning på helsen. Tallene fra Ungdata undersøkelsen 213 viser at 76 % av ungdommen er fornøyde med helsa, og 88 % oppgir å trene ukentlig. Dette er mer enn landsgjennomsnittet for denne aldersgruppen. Vi ser allikevel at så mange som 1 av 3 av ungdommene fra Fet er overvektige ved sesjon. Det kan derfor bli et viktig satsingsområde for kommunen å stimulere til mer fysisk aktivitet blant de eldre ungdommene, og særlig de som ikke er fysisk aktive fra før. Det å legge til rette for uorganisert aktivitet kan være et slikt virkemiddel. Lokalt politi peker på at det kan være vanskelig å komme i kontakt med ungdom i risikomiljøer i kommunen, da det ikke er noe fast sted hvor ungdommen oppholder seg på kveldstid. Politiet mener det ikke er et belastet rusmiljø i kommunen, men sannsynligvis flere med rusproblem som man ikke Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 6

8 ser og dermed store mørketall. Ungdata undersøkelsen ved ungdomsskolene i Fet i 213 viser at over 9 % av ungdommene ikke røyker, men rundt 8 % snuser. Rundt 5 % av elevene på ungdomskolen har forsøkt hasj eller andre narkotiske stoffer. Dette er 1 % mer enn landsgjennomsnittet i denne aldersgruppen. Ungdommen oppgir også at så mye som 27 % av 15 åringene får drikke alkohol hjemme ved spesielle anledninger. Bare 56 % oppgir at de ikke får lov av foreldrene å drikke alkohol før de blir 18 år. Med bakgrunn i dette bør kommunen vurdere om de skal satse på ytterligere holdningsskapende arbeid i ungdomsskolen i forhold til alkohol og rus. 2.6 Helsetilstanden KOLS: Fet har en høyere andel personer som bruker legemidler mot KOLS enn i landet som helhet, så sannsynligvis har befolkningen i Fet noe mer KOLS enn landsgjennomsnittet. Det har vært en reduksjon i andelen innlagte på sykehus grunnet KOLS de siste årene, og en reduksjon i dødeligheten. Dette er en positiv utvikling. Det finnes ingen oversikt over andelen røykere i Fet, men veldig få ungdommer røyker. Vi har imidlertid høy dødelighet av røykerelaterte sykdommer i kommunen, og bør ha et ekstra fokus på denne gruppen. Hjerte- og karsykdommer: I Fet er det like mange som har en hjerte- og karsykdomsdiagnose hos fastlege og legevakt som landsgjennomsnittet, og litt færre enn gjennomsnittet i Akershus. Det er allikevel flere som bruker legemidler mot hjerte- og karsykdommer i Fet, enn i resten av landet. Det er vanskelig å si hva dette betyr for folkehelsen da tidlig oppstart med medikamenter og/eller bruk av flere medikamenter ikke nødvendigvis er en negativ ting. Det er allikevel et punkt som kommunen bør være oppmerksom på. Overvekt: Nær 1/3 av alle menn fra Fet på sesjon var overvektige (KMI > 25) i perioden Dette er langt over Akershus snittet, og over landsgjennomsnittet. Det er også over de nærliggende kommunene. Dette kan gi indikasjoner på livsstilen i denne gruppen. Overvekt regnes som en livsstilssykdom, selv om det kan være en betydelig arvelig komponent. Fysisk aktivitet og kosthold er de viktigste påvirkningsfaktorene til overvekt. Diabetes type 2: Vi ser at Fet ligger rett under landsgjennomsnittet på andelen brukere av legemidler mot diabetes type 2. Vi har hatt en lik økning av antall brukere som i landet for øvrig. Denne økningen kan være tegn på at flere får diagnosen diabetes type 2 og trenger behandling. Det at flere får diabetes type 2 kan være en konsekvens av livsstil, og at levealderen øker. Økt bruk av legemidler kan også bety at andelen med sykdommen er lik, men at flere med type 2 diabetes får legemiddelbehandling, og at de får en mer intensiv legemiddelbehandling enn tidligere (flere medikamenter per bruker). Uansett årsak til økningen tyder statistikken på at andelen personer med diabetes type 2 i Fet er omtrent som ellers i landet. Muskel- og skjelettlidelser: I Fet har vi en andel med pasienter med muskel- og skjelettlidelser som er omtrent som de andre nærliggende kommunene, og litt under landsgjennomsnittet. Gruppen med muskel og skjelettlidelser består både av personer med spesifikke sykdommer i muskel og skjelett, og personer med plager fra muskel og skjelett som for eksempel ryggsmerter og diverse muskelbetennelser. Gruppen med plager har et stort potensial for forebygging og bedring, og kan være en viktig målgruppe for forebyggende tiltak i kommunen. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 7

9 Psykiske lidelser: Omkring 11 % av pasientene i primærhelsetjenesten i Fet hadde en psykisk symptom- eller lidelsesdiagnose årlig i perioden 21 til 212. Dette er omtrent likt med de andre nærliggende kommunene, og godt under landsgjennomsnittet. Andelen med psykiske symptomer er større enn de med psykiske lidelser. Fet har relativt få brukere av legemidler mot psykiske lidelser, og dette tyder på at de fleste med psykiske symptomer får støtte og behandling uten medikamenter. Ungdata undersøkelsen viser at mange unge oppgir psykiske plager. Tidlig intervensjon er viktig både hos barn og voksne, for å hindre mer kronisk forløp av plagene. Kommunen bør derfor se nærmere på hvilke tiltak som finnes for å forebygge utvikling av psykiske plager hos barn og unge, og hvilket tilbud de som allerede har fått plager eller sykdom har. Kreft: Kreftdødeligheten i Fet er noe høyere enn landsgjennomsnittet og Akershussnittet. Vi har en relativt høy andel lungekreft, men andelen brystkreft er under landsgjennomsnittet. Bryter vi ned på kjønn har både menn og kvinner i Fet høyere dødelighet av kreft enn landsgjennomsnittet og nærliggende kommuner, kvinner i noe større grad enn menn. Forekomsten av kreft har økt noe, selv om dødeligheten ikke er vesentlig endret. Det betyr at flere får kreft, men færre dør av det. Dødelighet: Dødeligheten i Fet speiler den forventede levealderen, det vil si at menn har en lavere dødelighet enn landsgjennomsnittet mens kvinner har en høyere. Hvis vi ser nærmere på hva kvinner i Fet dør av, er det først og fremst kreftdødeligheten som er høy. KOLS og lungekreft er enkeltgruppen hvor kvinner har høyest dødelighet. Dette betyr at røykerelaterte sykdommer er en viktig årsak til kvinnenes dødelighet. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 8

10 3 Befolkningssammensetning Befolkningens sammensetning og utvikling har betydning for ulike levekårsforhold og innbyggernes trivsel, trygghet, mestring og tjenestebehov. Per 1. januar 214 var det i følge Statistisk sentralbyrå innbyggere i Fet kommune. I 212 var befolkningstilveksten på 184 personer, mens den i 213 var gått opp til 238 personer. Det blir født rundt 11 barn i kommunen hvert år, mens det dør rundt 7 personer hvert år. Dette holder seg relativt stabilt. Det er derfor tilflyttingen som gir den største økningen i folkeveksten i kommunen. Befolkningen i Fet vokser. De siste 1 årene har veksten ligget på i underkant av 2 personer i året. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at det i 22 vil være i overkant av 12. innbyggere i Fet kommune. I 24 er det estimert at kommunen vil ha nesten 15. innbyggere. Det er en mindre vekst enn mange nærliggende kommuner. En mer kontrollert vekst er bedre for kommunen da den gir tid til å tilpasse tilbudet til den økende etterspørselen. Nedre Romerike er imidlertid en region i sterk vekst noe som vil føre med seg utfordringer også for Fet kommune. Det vil være med på å påvirke kommunens utvikling. 25 Befolkningsvekst i Fet kommune Figur 3.1: Befolkningsvekst målt i antall nye innbyggere (differansen mellom innbyggere 1.januar et gitt år, og 1.januar året etter). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 3.1 Aldersgruppering og kjønnsfordeling Fordelingen av kjønn og alder i en befolkning vil si en del om hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvor de bør ha fokus fremover. Generelt i samfunnet ser vi at andelen eldre øker. Fram til 22 øker andelen åringer. Deretter stiger andelen eldre over 75 år. Størrelsen på de ulike aldersgruppene i befolkningen har betydning for planlegging av framtidige helsetilbud. Det er særlig de over 8 år som får et økt behov for helsehjelp. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 9

11 Antall Fet kommune har noe større andel barn (-17 år) enn gjennomsnittet i resten av landet, og en mindre andel av gamle (over 8 år) enn resten av landet. Hele landet Andel barn -17 år i Fet ift hele landet 1 15 Andel eldre (+8 år) i Fet ift hele landet 71 1 Figur 3.2: Andelen av befolkningen i de ulike gruppene, i forhold til landsgjennomsnittet gitt i forholdstall for 213. Forholdstall (Norge=1). Kilde: kommunehelsa Vi ser av tabellen at kommunens andel av eldre over 8 år er 29 % lavere enn landsgjennomsnittet i dag, mens vi har 5 % høyere andel av barn mellom -17 år. Vi ser igjen noe av det samme hvis vi deler opp kommunens befolkning etter aldersgrupper Alders- og kjønnsfordeling år 1-5 år 6-12 år år år 2-44 år år år 8-89 år Kvinner Menn Figur 3.3: Alders- og kjønnsfordeling i befolkningen per Kilde: Akershus fylkeskommune, statistikkbank (Statistisk Sentralbyrå). 9 år eller eldre Andelen eldre over 8 år er lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. I 213 utgjorde andelen eldre over 8 år 3,1 % av befolkningen i Fet kommune, mens prosentandelen i fylket ligger på 3,7 % og i landet som helhet 4,4 %. Andelen eldre over 8 år i 22 er estimert til å være lavere enn landet som helhet med 3,75 % (Kommunehelsa, 214). Det er små forskjeller mellom kjønnsfordelingen, men figuren over viser at Fet har noen flere menn (totalt 5657) enn kvinner (totalt 5391). Forventet levealder for befolkningen i Fet er i følge folkehelseinstituttet 81 år for kvinner og 78 år for menn. For menn er dette helt likt fylket som helhet og tilnærmet lik landsgjennomsnittet. For kvinner er det noe lavere (1 %) enn både fylket og landet som helhet. Andelen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder er 67 %, noe som er helt likt fylket og landet som helhet. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 1

12 Prosentandel 3.2 Årlig fødselsrate Tall fra Kommunehelsa statistikkbank viser at det i 212 ble født 17 barn i Fet kommune. Dette utgjør 1 barn per 1 innbyggere, og er 17 % færre enn landet som helhet. Fødselsraten i Fet har svingt noe fra år til år, men ligget på mellom 1 og 13 barn per 1 innbyggere de siste 5 årene. 3.3 Etnisk sammensetning Andelen innvandrere i Fet har vært økende de siste årene. I 213 var andelen innvandrere i Fet på 12,5 %, noe som er litt under landsgjennomsnittet, og lavere enn gjennomsnittet i fylket (16 %). Høyest innvandring til kommunen er det fra Europa (8,4 %) og deretter følger Asia inkl.tyrkia (2,8 %). Stigningen har vært på rundt 8 % i perioden 22 til 213 i Fet kommune, sammenlignet med 7 % i landet som helhet og 8 % i Akershus Innvandrerandel Sørum Nedre Romerike Akershus Landet Fet Figur 3.4: Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa og Akershus fylkeskommune, statistikkbank. Konklusjon: Fet kommune har hatt en stabil befolkningsvekst de senere årene, med en tilvekst på 238 personer i 213. Kommunen består av en ung befolkning med en litt større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre. Vi har lik andel av befolkningen i yrkesaktiv alder som resten av landet. Det er en økende andel innvandrere, særlig fra Europa, men økningen er lik den i Akershus og omtrent som i landet som helhet. Allikevel har vi lavere totalandel innvandrere i befolkningen enn gjennomsnittet på nedre Romerike og i Akershus. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 11

13 4 Oppvekst- og levekårsforhold Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige betingelser for menneskers helse og trivsel. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår som utdanningslengde, inntekt og yrke. Disse kan i samspill eller hver for seg bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. I Norge har man hatt en økning av levekårene de siste tiårene, men allikevel består de sosiale ulikhetene i helse. En rapport om sosiale ulikheter i helse fra Folkehelseinstituttet viser at levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. For å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge uhelse, er det derfor viktig at kommunen vet en del om hvilke oppvekst- og levekårsforhold befolkningen har. 4.1 Økonomiske forhold Inntekt har vært mye brukt som mål på sosioøkonomisk status. Problemet med å bruke inntekt er at inntekt kan endre seg over tid. Inntekt kan også defineres forskjellig over tid, og ikke all inntekt blir rapportert til skattemyndighetene. Allikevel ser man i befolkningsstudier at personer med lav inntekt har økt risiko for dårligere helse. 12 Andel personer med lavinntekt Figur 4.1: Viser andelen personer med lavinntekt fra 27 til 211. Personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 5 % og 6 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. I Fet har vi en lavere andel personer med lavinntekt enn i landet som helhet, og vi ligger også under snittet i Akershus. Mens de fleste andre kommuner har hatt en stigning i andelen personer med lavinntekt, har det vært stabilt i Fet de senere årene. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 12

14 Median inntekt Fet Sørum Aurskog-Høland Median inntekt Hele landet Figur 4.2: Median inntekt i husholdninger (etter skatt) i 211, i forhold til nivå på landsbasis (Norge=1). Med inntekt menes yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i en husholdning i løpet av kalenderåret. Studenter er ikke inkludert. Samtidig ser vi av figuren over at husholdninger i Fet har 23 % høyere median inntekt enn på landsbasis. Totalt sett har altså kommunen en lavere andel personer med lavinntekt enn i landet som helhet, og de fleste husholdningene i kommunen har en bedre samlet inntekt enn i resten av landet Boforhold Enslighet og skilsmisse er medvirkende til sosial ulikhet i helse. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt Personer som bor alene Hele landet Akershus Sørum Fet Aurskog-Høland Rælingen Figur 4.3: Andel personer som bor i én-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 13

15 I 213 var andelen personer som bor alene i Fet kommune 12 %. Dette er lavere enn de fleste andre kommunene på Nedre Romerike, Akershus som fylke og landet som helhet. Det har vært en svak økning på rundt 2 % de siste 1 årene, noe som er en mindre økning enn de fleste andre kommunene. Dette gjenspeiler Fet sin befolkning med stor tyngde på unge voksne med barn som ofte bor sammen i familier, og færre enslige eldre. Ser vi på andelen barn av eneforsørgere gjenspeiles den samme ulikheten her. Fet ligger lavere enn landet som helhet og gjennomsnittet i fylket, i andel barn av eneforsørgere. Dette tyder på at de fleste barn i Fet vokser opp med mer enn en forsørger, i enten ett eller to hjem. Det er allikevel verd å merke seg at trenden er økende, og at økningen har vært større i Fet enn i landet som helhet og fylket. Det kan derfor være viktig for kommunen å følge dette nærmere. Andel barn av eneforsørgere Figur 4.4: Andelen barn -17 år med mor eller far som er eneforsørger, som det utbetales utvidet barnetrygd for. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Utdanning Utdanningsnivå og helse har sammenheng. Når vi for eksempel måler helse i form av dødelighet, finner vi at de med lavest utdanningsnivå har høyest dødelighet. Lav utdanning er definert som grunnskolenivå eller lavere. Videregående skole er middels utdanning, mens høgskole og universitet er klassifisert som høy utdanning. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 3 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - de med lang utdanning, god inntekt og som levde i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for dem med lav utdanning og inntekt. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene. Studier som Folkehelseinstituttet har sett på viser at forekomsten av både langvarig og kronisk sykdom er om lag 5 prosent høyere blant menn med lav utdanning enn blant menn med høy utdanning. For kvinner med lav utdanning er det 5 prosent høyere forekomst av langvarig sykdom Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 14

16 og 9 prosent høyere forekomst av kronisk sykdom. Med bakgrunn i dette er det svært viktig at kommunen, sammen med fylkeskommunen, jobber for å styrke utdanningsforløpet til ungdommen, og forebygge at de dropper ut av videregående. 85 Andel med middels eller høy utdanning Hele landet Akershus Aurskog-Høland Sørum Fet Figur 4.5: Andelen personer mellom 3-39 år med høyeste fullførte utdanningsnivå videregående eller høyere, i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Vi ser av figuren over at Fet kommune har hatt en stor stigning i utdanningsnivået i denne gruppen unge voksne. Vi ligger nå på landsgjennomsnittet, likt med resten av Akershus. Dette har vært en positiv trend fra 27 og frem til i dag, som viser at de fleste unge voksne fullfører videregående skole og mange tar høyere utdanning. 35 Frafall videregående skole Figur 4.6:Andelen frafall fra videregående skole, i prosent av alle som startet. Standardisert. Kjønn samlet. Glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 15

17 Figuren over viser at Fet har hatt en fin utvikling av andelen frafall fra videregående skole. Dette passer godt med den forrige figuren som viste en økning av andelen med fullført videregående utdanning. Fet kommune har nå mindre frafall fra videregående skole enn landet som helhet, og gjennomsnittet i Akershus. Frafallet inkluderer både personer som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, og elever som sluttet underveis Skoleforhold For å stimulere til økende utdanningsnivå er det viktig å ha gode grunnskoler og videregående skoler, hvor barna trives og lærer mye. I Fet har vi en skolestruktur som består av fire barneskoler: Garderåsen, Hovinhøgda, Dalen og Riddersand, og en ungdomsskole: Østersund. Kommunen har ingen videregående skoler. Det finnes både nasjonal og lokal statistikk på trivsel i skolen. Den nasjonale statistikken, basert på Elevundersøkelsen, viser en endring i trivsel mellom det siste året på barneskolen og det siste året på ungdomsskolen. I 7.klasse rapporterer elevene om høyere trivsel enn i landet som helhet, mens de i 1.klasse rapporterer om lavere trivsel enn i landet som helhet. Ut i fra de nasjonale tallene kan det derfor virke som det er en negativ trend på ungdomsskolenivå, med fallende trivsel. Trivsel på skolen klasse 1.klasse Figur 4.7: Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen, perioden 27/8-211/12. Standardisert. Kjønn samlet. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. For å kartlegge årsaken til fallende trivsel kan man se på hvor mange som føler seg mobbet. I Fet er det omtrent like mange som føler seg mobbet i 7.klasse som i landet som helhet. Ser vi på det samme i 1.klasse er det en dramatisk økning i andelen som føler seg mobbet. Andelen er langt over landsgjennomsnittet og høyere enn de nærliggende kommunene. Trenden for mobbing er lik trenden for trivsel, den blir mer negativ i løpet av ungdomsskolen. Det er derfor naturlig å tenke at mobbing er en medvirkende faktor til lavere trivsel siste året på ungdomsskolen. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 16

18 14 Mobbing klasse 1.klasse Figur 4.8: Andel elever som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Standardisert. Kjønn samlet. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. Den lokale statistikken basert på en spørreundersøkelse blant alle ungdomsskoleelever i kommunen (Ungdata), viser de samme trendene som i Elevundersøkelsen. Totalt oppgir 96 % av elevene på ungdomsskolen at de trives nokså godt eller veldig godt. Men bryter vi de ned på klassetrinn ser vi at kun 43 % av elevene i 1.klasse oppgir å trives svært godt, noe som er lavere enn for 8.trinn hvor 59 % oppgir å trives svært godt. De fleste elevene i 1. klasse oppgir å trives nokså godt (51 %), mens 6 % oppgir å trives svært dårlig. I samme undersøkelse oppgir 98 % av 1.klassingene at de aldri eller nesten aldri er med på å mobbe eller plage andre (utøve mobbing), mens 87 % sier de aldri eller nesten aldri blir mobbet. Det er allikevel da 3 % som oppgir å bli mobbet månedlig, 1 % oppgir å bli mobbet hver 14.dag og 9 % oppgir å bli mobbet flere ganger i uka. Dette stemmer godt med Elevundersøkelsen som angir at 13 % av elevene føler seg mobbet. På bakgrunn av disse tallene er det viktig at kommunen har fokus på å øke trivsel og redusere mobbing, særlig på ungdomsskolen. Mobbing kan gi helseplager som følger den enkelte resten av livet. I tillegg er det viktig med et godt skolemiljø for å fremme læring og motivere til videre utdanning. Frafall på videregående er også en risiko for dårligere helse. Ufaglærte mannlige arbeidere har nesten dobbelt så stor totaldødelighet som menn i høystatusyrker. For kvinner er dødeligheten 6 prosent høyere i ufaglærte yrker. 4.3 Arbeidsforhold I Norge har vi en stabil økonomi og en lav arbeidsledighet sammenlignet med andre europeiske land. I siste kvartal 213 var arbeidsledigheten på landsbasis på 3,2 % i følge SSB. I Fet var arbeidsledigheten samme kvartal på 2,3 % for kjønn samlet. Menn hadde en noe høyere Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 17

19 arbeidsledighet med 2,4 % mens kvinner hadde 2,1 %. Ser vi på utviklingen av arbeidsledigheten i kommunen så gikk den oppover fra 28 til 21, men har nå flatet noe ut. 3 Arbeidsledighet i Fet 2,5 2 1,5 1, Figur 4.9: Andel registrerte arbeidsledige mellom år i prosent av befolkningen, kjønn samlet. Årlige tall. Kilde: SSB Ser vi på andelen registrerte arbeidsledige i nærliggende kommuner og landet som helhet, ser vi at vi i Fet har noe lavere andel registrerte arbeidsledige enn gjennomsnittet i landet og likt som Sørum. 2,55 2,5 2,45 2,4 2,35 2,3 2,25 2,2 2,15 2,1 2,5 Andel arbeidsledige personer år Sørum Fet Aurskog-Høland Rælingen Hele landet 212 Figur 4.1: Andel registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen, år. Kilde: SSB De unge arbeidsledige er en viktig gruppe, da de har mange år igjen av arbeidslivet. Det å være arbeidsledig utgjør i seg selv en risiko for redusert helse, fordi man fjernes fra den viktige sosiale arenaen som arbeidet er. I tillegg vil man ofte føle mindre mestring i livet når man ikke har en jobb. Dette kan påvirke den psykiske helsen spesielt. I Fet har vi noe færre unge arbeidsledige enn i landet som helhet, og vi har hatt en nedgang i andelen unge arbeidsledige siden 21. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 18

20 3,5 Andel arbeidsledige år 3 2,5 2 1,5 1, Figur 4.11: Andelen arbeidsledige i alderen år fra 28 til 212. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Sykefravær og uføretrygd De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd i Norge vært stabilt høy i forhold til andre land i OECD-området. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Vi blir tyngre, og vi drikker mer alkohol og er mindre fysisk aktive, men vi lever også lenger. Det er lite som tyder på at helsa vår alt i alt er blitt dårligere. Helsetjenestene er heller ikke en viktig flaskehals. Selv om vi fortsatt har behandlingskøer i Norge, har kvaliteten og volumet på behandlingen aldri vært så høy som i dag. Selv om det ikke kan utelukkes at økte arbeidskrav og omstillingspress fører til utstøting, gir ikke Helse- og levekårsundersøkelsene i Norge holdepunkter for å si at arbeidslivet er blitt brutalisert (Mykletun-utvalget, 21). Konklusjonen er derfor at helsemessige forhold ikke kan forklare hvorfor sykefraværet i Norge skal være så mye høyere enn i resten av Europa. Muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene som uførepensjon blir tildelt for, etterfulgt av psykiske lidelser og dernest en rekke mindre grupper av organiske sykdommer. Det er blant yngre personer økningen i uførepensjonering er størst. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 19

21 8 Andel uføretrygdede personer år år 2 1 Hele landet Akershus Sørum Fet Aurskog-Høland Figur 4.12: Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i aldersgruppen år, og år. Standardisert. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. I Fet har vi lavere andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, enn i landet som helhet. Vi ligger omtrent likt som de nærliggende kommunene. Ser vi på de unge uføretrygdede så ligger vi i Fet under landsgjennomsnittet også for denne gruppen, og omtrent på Akershusnivå. En viktig måte å unngå at folk faller helt ut av arbeidslivet på er å benytte seg av gradert sykemelding. Ved gradert sykemelding opprettholdes kontakten med arbeidsplassen, noe som forebygger det sosiale tapet og fremmer helse. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. I behandling av for eksempel hjerneslag, hjertelidelser og muskelog skjelettlidelser legges det nå større vekt på aktivitet og tidlig opptrening enn tidligere. 25 Bruk av gradert sykemelding Figur 4.13: Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, alder år, standardisert. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 2

22 Bruk av graderte sykemeldinger anbefales i regjerningens intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA avtalen). I Fet har det vært en økning av bruken de senere årene, og vi ligger på samme nivå som landet som helhet. Dette kan allikevel være et fokusområde i årene fremover. Konklusjon: Fet kommune har gode oppvekst og levekår for sine innbyggere. Vi har en høyere median inntekt og færre lavinnteksthusholdninger enn i landet som helhet. Boforholdene viser at det er få personer i Fet som bor alene sammenlignet med landet som helhet og nærliggende kommuner. Videre er det få barn som vokser opp med bare en forsørger, men dette tallet er stigende. Det er en trend som kommunen bør være oppmerksom på. Når det gjelder utdanningsforhold har vi en høyere andel personer med middels eller høy utdanning enn gjennomsnittet i hele landet, og vi har hatt en nedgang i andelen frafall fra videregående skole. Andelen ligger nå under landsgjennomsnittet. Allikevel er det bekymringsfulle tall fra ungdomsskolen, hvor mange oppgir å føle seg mobbet og trivselen synker betraktelig fra siste året på barneskolen til siste året på ungdomsskolen. Det er en høyere andel som føler seg mobbet i Fet enn i nærliggende kommuner og landsgjennomsnittet. På bakgrunn av disse tallene er det viktig at kommunen har fokus på å øke trivsel og redusere mobbing, særlig på ungdomsskolen. Mobbing kan gi helseplager som følger den enkelte resten av livet. I tillegg er det viktig med et godt skolemiljø for å fremme læring og motivere til videre utdanning. Når det gjelder arbeidsforhold har vi lavere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i landet, og lavere andel unge arbeidsledige enn i landet som helhet. Vi har også færre personer på uføretrygd enn i landet som helhet, både totalt og i gruppen unge uføre. Bruk av gradert sykemelding har gått opp i Fet, og ligger på landsgjennomsnittet. Det er viktig å legge til rette for bruk av graderte sykemeldinger i kommunen, både fra arbeidsgiversiden og gjennom informasjon og opplæring av leger. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 21

23 5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Miljøet vi lever i, bor i og beveger oss i har stor betydning for vår helse. Det er mange faktorer som kan påvirke miljøet. Vi deler inn i fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Med fysisk miljø mener vi hvordan omgivelsene arter seg på stedet der vi bor, arbeider og ferdes. Biologisk miljø er alt levende i naturen rundt oss, kjemisk miljø er alle kjemiske forbindelser vi puster inn, drikker og på andre måter er i kontakt med i vårt nærmiljø. Det sosiale miljøet er samspillet mellom menneskene som bor i samme samfunn. For et godt samspill kreves gode sosiale møteplasser. Tilbudet til sosialt samvær gjennom kultur og idrett, samt annet organisasjonsliv og deltagelse i lokale og nasjonale valg sier mye om dette. 5.1 Fysisk og biologisk miljø Det fysiske miljøet har innvirkning på folkehelsa gjennom å tilrettelegge for fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. Sosiale møteplasser er viktig for folks trivsel og psykiske velvære. Det er også viktig med grønne arealer i nærområdet. I tillegg til naturopplevelse vil friluftsliv i nære grønne arealer bidra til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet har fysisk aktivitet i friluft positive helsemessige effekter blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer risikoen for, og plagene ved, en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser. Bosatte i de største byene har dårligere tilgang til nærturterreng enn bosatte i mindre byer. Dette gjelder også tilgang til rekreasjonsareal, men der er forskjellen mindre. Med nærturterreng menes store naturområder (større enn 2 dekar) som finnes i eller grenser til tettsteder eller byer. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) som ligger i eller grenser til tettsteder eller byer. Også her er parker og de fleste idrettsanlegg inkludert. I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset. Ved lek og uorganisert aktivitet i fritiden oppholder de fleste 5-6 åringer seg mindre enn 1 meter fra egen bolig. Det er derfor viktig at det finnes rekreasjonsmuligheter og turterreng tett til der folk bor. Økt befolkningstetthet i byer og tettsteder er i samsvar med nasjonale mål om en mer konsentrert utbygging av hensyn til arealbruk, transport og klima. Konsentrert utbygging kan imidlertid føre til nedbygging av grønne områder og svekke tilgangen til rekreasjonsarealer. Derfor er det viktig at kommunen har fokus på grøntarealer og tilgang til rekreasjonsområder i arealplanleggingen. I Fet bor 77,1 prosent av befolkningen i tettbygde strøk, per 1.januar 214 (SSB). Generelt i Norge har om lag 44 prosent av bosatte i tettsteder trygg tilgang til nærturterreng, mens rundt 43 prosent har trygg tilgang til rekreasjonsareal. For gruppen barn og unge under 2 år er andelen noe høyere. Tallene er basert på analyser av ny arealbruksstatistikk og befolkningsstatistikk. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 22

24 Innbyggerundersøkelsen gjort i Fet i 213 viste at 82 % av innbyggerne var enten fornøyd eller svært fornøyd med mulighetene for natur- og friluftsliv i kommunen. Bare 3 % var misfornøyd, resten var indifferent. Dette gir et godt utgangspunkt til å påvirke folkehelsa positivt Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Figur 5.1: Hvor fornøyde innbyggerne oppgir å være med muligheten for natur og friluftsliv i kommunen, i prosent. Kilde: Innbyggerundersøkelsen 213 (Norfakta). Fet kommune har hatt en lavere mengde gang og sykkelveg med kommunalt driftsansvar enn Akershus, og ligger også godt under sammenlignbare kommuner (kostragruppe 7) og resten av landet. Tallene baserer seg på kommunens egne innrapporteringer til SSB. Gang- og sykkelveger er et viktig folkehelsetiltak, da det legger til rette for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Flere gang- og sykkelveger bør derfor være et mål for kommunen fremover. 6 Antall km sykkel- og gangsti Fet Akershus Landet Kostragruppe Figur 5.2. Antall km gang- og sykkelsti med kommunalt driftsansvar per 1. innbyggere. Tall for 212 er ikke tilgjengelig, så det er trukket en jevn linje fra 211 til 213. Kilde KOSTRA, SSB Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 23

25 5.1.1 Støy En faktor som kommer fra miljøet rundt oss og påvirker helsen vår negativt er støy. Støy er et økende problem i Norge. Støyplagen ut fra reel befolkningsvekst har økt med om lag 9 prosent fra 1999 til 27 hvis en summerer alle de beregnede kildene. Støyplagen fra jernbane, fly og annen virksomhet har gått vesentlig ned, mens støyplage fra veitrafikk og industri har økt i perioden. Siden veitrafikken står for størstedelen av støyplagen, førte endringene i sum til en økning i støyplagene i Norge. Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at denne støykilden stod for minst 79 prosent av de kartlagte plagene i 27. Jernbane og luftfart sto for ca. 4 prosent hver og industri og annen næringsvirksomhet bidro med til sammen 7 prosent. Resten av de beregnede støyplagene skyldtes bygg og anlegg, skytebaner og motorsportsbaner, som til sammen utgjorde 6 prosent av de beregnede støyplagene (tall hentet fra tidligere beregninger, SFT 2). Det finnes ingen gode tall på kommunenivå for antall støyplagede, men man må anta at Fet kommune har hatt omtrent samme økning i støyplage som resten av landet da det er trafikkvekst som er den viktigste årsaken. Støyplagen økte med 15 % i perioden 1999 til 27, og flere mennesker var bosatt i støyutsatte områder i 27 enn i I Fet er det særlig boliger langs Fetvegen (rv 22), hvor det er mye trafikk, som er utsatt for veitrafikkstøy. Det har også vært noen klager på støy fra bygge- og anleggstrafikk. Støyplage forårsaket av jernbane ble i følge statistisk sentralbyrå redusert med 31 prosent fra 1999 til 27. Nedgangen var størst i Oslo og Akershus. Økt fortetting av boliger nær jernbanelinjenettet bidro til økning i støyplagen, mens reduksjon i trafikkmengde, utskifting til mer stillegående togtyper og skinnesliping bidro til reduksjon Drikkevann Mattilsynet er statlig myndighet på drikkevannsområdet og fører tilsyn med at kommunen (vannverkseier) følger kravene i drikkevannsforskriften. Nedre Romerike Vannverk IKS leverer vann til Fet kommunalteknikk, som har ansvaret for vannforsyning til 84 % av kommunens innbyggere. Dalen vannverk er den nest største leverandøren av vann i kommunen. Kommunen har ikke nøyaktig oversikt over private brønner, men av de med privat vannforsyning har godt over 9 % vann fra godkjenningspliktig vannverk. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli bakterien er en av de mest sentrale parameterne for kontroll. E.coli er en tarmbakterie. Spor av tarmbakterier i vannet kan være tegn på dårlig kvalitet. I følge Drikkevannforskriften skal vannverkene ta minst 12 analyser per år for E.coli og/eller koliforme bakterier. Andel tilfredsstillende analyseresultater med tanke på E.coli i Fet kommune vært 1 % de to siste årene. Fet kommunalteknikk arbeider for å framskaffe nærmere oversikt over private brønner i løpet av 214. Fordeling av antall abonnenter med privat og kommunal vannforsyning Kommunal vannforsyning 3761 Privat vannforsyning (ikke eksakte tall) 7 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 24

26 Fordeling av type privat vannforsyning (ant. abonnenter) Dalen vannverk 669 Annet 3 Figur 5.3: Kilde: Fet kommunalteknikk, Dalen vannverk årsberetning 212 Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli bakterien er en av de mest sentrale parameterne for kontroll. E.coli er en tarmbakterie. Spor av tarmbakterier i vannet kan være tegn på dårlig kvalitet. I følge Drikkevannforskriften skal vannverkene ha tatt minst 12 analyser per år for E. coli og/eller koliforme bakterier. 15 Drikkevannskvalitet Akershus Fet Figur 5.4: Årlig antall personer (i prosent) som er tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater med hensyn til E.coli. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (FHI) Vi ser at Fet i 21 hadde en lavere andel av personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende vannkvalitet. Ser vi samtidig på andelen data som ble levert inn fra vannverkene på vannkvalitet, ser vi at det manglet 16 % fra Fet dette året. Det var ikke meldt økt antall syke dette året. Det er derfor overveiende sannsynlig at kvaliteten på drikkevannet i Fet var like god i 28 som den har vært de andre årene, men at andelen prøver som ble sendt inn til testing var for lav Akershus Fet Figur 5.5: Andel usikre eller manglende data om drikkevannskvalitet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 25

27 5.1.3 Forekomst av radon Basert på tidligere kartlegginger er ikke forekomst av radon noe utbredt problem i Fet kommune. Kommunen følger opp kravene til kartlegging av skoler og barnehager gjennom sine tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensning Kommunen har oversikt over virksomheter med omfattes av kravene til forebygging av legionella etter forskrift om miljørettet helsevern. Kommunen har registrert ett kjøletårn omfattet av meldeplikten i forskrift om miljørettet helsevern 11c. Det er gjennomført tilsyn med innretningen i 27 og 21 uten at det er avdekket avvik Type virksomhet Antall Skoler 5 Sykehjem 1 Luftskrubbere Befuktningsanlegg Kjøletårn 1 Bensinstasjoner med bilvaskeanlegg 2 Treningsstudio med dusjanlegg 1 Idrettslag med dusjfasiliteter 2 Figur 5.6: Kilde: Intern oversikt, miljørettet helsevern Fet kommune 5.2 Luftkvalitet Siden 212 publiserer ikke SSB tall for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Bakgrunnen for beslutningen er at SSB over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale energi- og utslippsstatistikken som ikke god nok. Den risikerer å bidra til feil informasjon, og den brukes til å måle noe den ikke er i stand til å måle. Ser vi kort på nasjonale tall er den største kilden til lokal luftforurensning veitrafikk med utslipp av eksos og asfaltstøv fra piggdekk. Andre kilder er vedfyring i boliger og industri. Langtransporterte forurensninger fra trafikk og bruk av olje og kull i andre europeiske land bidrar også. Langtransporterte forurensninger bidrar i tillegg til bakkenær ozon og sur nedbør. Luftforurensning kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft og særlig forverre situasjonen for dem som allerede er syke. Grenseverdiene myndighetene har satt for lokal luftforurensning overskrides hver vinter i flere av de store byene. For å bedre luftkvaliteten gjennomføres det tiltak for å redusere utslippene fra veitrafikken. Vi er også avhengig av utslippsreduksjoner i andre land for å få bukt med problemene våre. Norge deltar i internasjonalt arbeid for å redusere langtransporterte forurensninger Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Kommunens eiendomsavdeling følger opp i forhold til planer for forvaltning, drift, vedlikehold og utviklingsarbeid. Alle skoler og barnehager er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Inneklima følges opp som en del av tilsynet etter samme forskrift. Det er et visst etterslep i forhold til Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 26

28 tilsynsarbeidet. Det er ikke gjennomført noen tilsyn ved skoler de siste 3 år. Det er gjennomført tilsyn ved 37 % av barnehagene i kommunen de siste 3 år. 5.3 Sosialt miljø Organisasjonsliv og valgdeltagelse kan si en del om hvordan samfunnet er. Et samfunn med høy valgdeltagelse og yrende organisasjonsliv speiler en befolkning som opplever å ha medbestemmelse og påvirkningskraft. Dette er med på å bygge opp god sosial kapital. Sosial kapital er et samlende begrep for en rekke forhold; sosial støtte, sosiale nettverk, sosiale bånd, ressurser, tillit, trygghet, deltakelse, det sivile samfunn og medborgerskap. En definisjon er å si at sosial kapital er ressurser som er tilgjengelig for aktører gjennom deltakelse i sosiale nettverk. Den amerikanske professoren Robert Putnam definerer sosial kapital som summen av normer, tillit og nettverk. Samfunn med høy sosial kapital har ofte større økonomisk vekst i tillegg til å være velfungerende med en aktiv befolkning. I Norge har vi høy sosial kapital. For å ta vare på denne må det arbeides helt ned på individnivå. De viktigste faktorene vil være å unngå sosiale ulikheter, unngå etnisk baserte parallellsamfunn, se til at offentlig institusjoner skikker seg vel og oppfordre til et fortsatt sterkt sivilsamfunn (deltagelse i valg og frivillige organisasjoner). I et samfunn med høy sosial kapital er det gode vilkår for å jobbe med helsefremmende arbeid Organisasjonsliv og valgdeltagelse Fet kommune har hatt god valgoppslutning både ved Stortingsvalget i 213 og ved Kommunestyreog fylkestingsvalget i 211. Vi har hatt oppslutning over landsgjennomsnittet i både lokale og nasjonale valg. Valgdeltagelse Fet 66 82,4 Kommunestyrevalget 211 Landet 64,5 78,2 Stortingsvalget Prosent deltagelse Fig 5.7: Valgdeltagelse i prosent. Kilde SSB Forskere på sosial kapital trekker frem skolen og idretten som kulturnøytrale arenaer hvor man kan jobbe som lokale samfunnsbyggere. Da er det viktig at målet til idrettslaget ikke bare handler om prestasjoner, men også om rekruttering. Videre er det viktig med en mangfoldig ledergruppe som gjenspeiler befolkningssammensetningen. Utfordringen til organisasjonene er at det blir stadig Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 27

29 økende krav til profesjonalitet i driften, men samtidig altså et ønske om bredere rekruttering og inkludering. Dette er et paradoks det er verdt å reflektere over lokalt. Det finnes ingen gode tall på organisasjonslivet fordelt på kommuner, men en Levekårsundersøkelse fra SSB i 211 viste at 79 prosent av befolkningen på landsbasis var medlemmer i en organisasjon, og av disse var 46 prosent aktive medlemmer. Fet har et rikt og aktivt foreningsliv som engasjerer medlemmene året rundt. Spesielt er tilbudet til barn og unge stort Kulturtilbud Et rikt kulturliv er viktig for folks trivsel i kommunen. I Fet kommune har man nærhet til Lillestrøm og Oslo med mye kulturtilbud, men også et rikt lokalt kulturliv med tilbud til store og små. Tall fra SSB viser at kultursektoren som helhet sto for 2,2 % av de totale driftsutgiftene til kommunen i 213. Det er likt som i 212, og noe mindre enn nærliggende kommuner (Sørum, Aurskog-Høland, Rælingen). Tallene fra Fet kommune viser at kun to kulturtilbudene hadde reduksjon i 213, de andre holdt seg stabile i forhold til de totale driftsutgiftene, eller økte. Musikk og kulturskoler, folkebibliotek, andre kulturaktiviteter og kommunale kulturbygg utgjør de største enkeltgruppene målt i driftsutgifter i forhold til de totale driftsutgiftene i 212 og 213. Museer har ingen driftsutgifter, mens idrett og driftsutgifter til barn og unge ligger lavest. Driftutgifter for de ulike kulturtilbud Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg Musikk og kulturskoler Kom.idrettsbygg og anlegg Idrett Museer Folkebibliotek Barn og unge Fig 5.8: Netto driftsutgifter til de ulike kulturtilbudene i prosent av totale driftsutgifter til kultur i Fet kommune i 212 og 213. Kilde: SSB 5.4 Nærmiljø Nærmiljøet defineres av de fysiske og sosiale forholdene i et lokalområde. Blant annet trafikkforhold og samfunnstjenester som lege og skole og kommersielle tjenester som butikker og kjøpesentre, samt barns lekemuligheter og mulighetene for friluftsliv. Sosiale møteplasser er også viktige i et nærmiljø. Kommunen jobber aktivt med å utvikle sentrum i kommunen, og det er laget en egen kommunedelplan for Fetsund sentrum. De viktigste næringsveiene i kommunen er jordbruk, Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 28

30 skogbruk og industri, og svært få har sin arbeidsplass i kommunen. De fleste pendler ut av kommunen på jobb. Fetsund er det eneste tettstedet i Fet, men det finnes noen tettere bebygde strøk i andre deler av kommunen. I følge tall fra SSB bor de fleste av innbyggerne i kommunen, 77,1 %, i tettbebygde strøk, men kun en liten andel av kommunens totale areal er tettsted. Det betyr at det er relativt store jordbruksområder og skogsområder uten tett bebyggelse i kommunen Lege- og fysioterapitjenester I Fet kommune har vi 2 legesentre med til sammen 7 fastleger og 1 turnuslege. Kommunens helsetjeneste har 5 % sykehjemslege og helsestasjonstjenesten har legeressurs i til sammen 45 % stilling. Kommunehelsetjenesten har, i følge KOSTRA per oktober 213, en samlet legeressurs på 8,2 legeårsverk per 1. innbyggere. Dette er under gjennom snittet i Kostragruppe 7 på 8,8, og lavere enn gjennomsnittet i Akershus på 8,4. Fysioterapitjenesten i kommunen består av 3 kommunalt ansatte fysioterapeuter og 3 private fysioterapeuter, til sammen 5,6 årsverk per 1. innbygger. De kommunalt ansatte fysioterapeutene er tilknyttet helsetjenesten, men jobber også forebyggende med opptrening på sykehjemmet. Ser vi på tall fra kommunens innrapporteringer (KOSTRA), ser vi at Fet kommune lenge har hatt en langt dårligere dekning av fysioterapeuter i kommunen enn landet som helhet og sammenlignbare kommuner. Fysioterapeuter er en viktig gruppe i det forebyggende arbeidet, og kommunen bør derfor vurdere om dekningen skal styrkes ytterligere i årene som kommer Akershus Landet Fet Kostragruppe 7 Figur 5.9: Andel fysioterapiårsverk i kommunehelsetjenesten per 1. innbyggere. Kilde: KOSTRA (SSB) Skoler og barnehager Når det gjelder skole og barnehagedekning så har kommunen en barnehagedekning på 85,4 % i 213, i følge KOSTRA tall. Dette er noe lavere enn sammenlignbare kommuner (Kostragruppe 7) og landet for øvrig. Sannsynligvis er den jevne tilflyttingen, mange av disse familier i småbarnsfasen, en viktig årsak til et økende behov for barnehageplasser og skoleplasser i kommunen. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 29

31 Den økte befolkningsveksten i kommunen gir utfordringer i forhold til dimensjoneringen av alle de kommunale tjenestene og tilbudene. Kommunen jobber hardt for å møte disse utfordringene med de ressursene som er tilgjengelige. Ved nybygging og utviding er det ekstra viktig med gode planer for bevaring av grøntområder, samt tilrettelegging for fysisk aktivitet og sosiale møteplasser for å skape gode nærmiljø. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 3

32 6 Skader og ulykker Ulykker som fører til personskader er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Slike ulykker tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for de under 45 år. Muligheten til å forebygge er gode og effekten av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer kan bidra til økt oppmerksomhet og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. 6.1 Personskader på sykehus Aldersgruppene 1-2 år og eldre over 7 år skader seg oftest. De fleste ulykkene skjer hjemme. Gjennomsnittlig antall registrerte innleggelser på sykehus på grunn av personskader var 13 per 1 innbyggere i Fet i perioden Dette er likt som de nærliggende kommunene og resten av landet. Årlig gjennomsnitt i perioden var 127 innleggelser på sykehus på grunn av personskader, hvorav 19 var hoftebrudd. Det var flest menn med personskader totalt, mens kvinner var overrepresentert blant hoftebruddene. 2,5 Hoftebrudd per 1, standardisert 2 1,5 1, Figur 6.1: Hoftebrudd, spesialisthelsetjenesten, kjønn samlet, per 1, standardisert. Kilde: kommunehelsa 6.2 Trafikkskadde En foreløpig oversikt fra politiet viser at 188 personer mistet livet i trafikken i Norge i 213. Dette er en økning på 43 i forhold til 212, hvor 145 personer mistet livet. I Fet var det 21 skadde og 2 døde i trafikken i 213 i følge tall fra statistisk sentralbyrå. 6.3 Vold Vold vil ofte føre til personskader og i verste fall tap av liv. Antall voldssaker som ble anmeldt til Lensmannen i Fet og Rælingen har vært stabilt de siste 2 årene med 29 saker i 212 og 28 saker i Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 31

33 213. Voldssakene skiller ikke på type vold eller på vold fra ukjente eller vold i nære relasjoner. Videre viser statistikk fra politiet at andelen simple og grove tyverier er gått ned i 213 sammenlignet med årene før. I 214 ferdigstilles en interkommunal handlingsplan for vold i nære relasjoner. Denne vil føre til økt fokus og økt kompetanse på dette området i de ulike kommunene, inklusive Fet. 6.4 Selvmord Det finnes ikke tall på selvmord eller selvmordsforsøk i den enkelte kommune, men hvert år registreres det i gjennomsnitt 53 selvmord i Norge. Rundt 15 kvinner og i underkant av 4 menn tar livet sitt hvert år. Det er vanlig å anta at det er 1 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. Rundt 6 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 5 år, og selvmord medfører derfor mange tapte leveår i befolkningen. I alle miljøer kan mekanismer som utstøting, avvisning, fattigdom, mobbing, overgrep, arbeidsledighet og krenkelser føre til selvmordsatferd. Fordi årsaksforholdene bak selvmord og selvmordsforsøk er sammensatte, må man ha flere strategier for forebygging. Forebyggende arbeid bør derfor skje på mange arenaer utenom helsevesenet; i utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv, politi, sosialetat, politisk arbeid, eldreomsorg, boligplanlegging og medieoppslag. Mer spesifikt vil effektive tiltak mot alkohol- og stoffmisbruk, depresjon, seksuelt misbruk av barn, sosial isolasjon, samt psykiske lidelser generelt også virke selvmordsforebyggende. 6.5 Dødelighet av ulykker Antall dødsfall som er direkte følge av ulykke med personskade har gått ned de seneste årene. Tall fra kommunehelsa statistikkbank viser at dødelighet fra «voldsomme dødsfall», en betegnelse som innebefatter både ulykker og selvmord, var på,2 % i Fet i perioden Dette er litt under snittet i Akershus for øvrig og under landsgjennomsnittet. De aller fleste dødsfallene kommer som følge av ulykker. I gruppen ser vi en overrepresentasjon av menn, slik man ser de i resten av Akershus og i landet for øvrig. Konklusjon: Ulykker med personskader kan være årsak til redusert livskvalitet og for tidlig død. Det er få ulykker som fører til dødsfall sammenlignet med andre årsaker til død, men de rammer ofte yngre mennesker. Samtidig er det store muligheter for å forebygge ulykker. Det er derfor viktig at kommunen har fokus på dette området. Fet kommune har hatt et lavere antall av befolkningen som dør etter ulykker med personskader, sammenlignet med fylket og landet som helhet. Antall voldssaker meldt til politiet har vært stabilt, men andelen simple og grove tyverier har gått ned. Det er rundt 1 % av innbyggerne i Fet som blir innlagt på sykehus med personskader årlig, av disse var rundt 15 % hoftebrudd. Dette er omtrent som i resten av landet og kommunene rundt oss. Eldre kvinner er overrepresentert blant hoftebruddene, og disse trenger god tilrettelegging når de kommer hjem fra sykehus. Tidlig innsats for å bedre funksjonen er viktig for den enkeltes livskvalitet, og vil også være med på å unngå eller utsette behov for mer ressurskrevende tjenester over tid. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 32

34 7 Helserelatert adferd 7.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskel-skjelettplager og enkelte former for kreft. For personer som er psykisk friske, vil regelmessig fysisk trening gi økt velvære, bedre evne til å takle stress, gi mer energi og bedre søvn. For personer som har fått en mild til moderat depresjon eller kronisk trøtthetssyndrom, er fysisk aktivitet et godt dokumentert behandlingsalternativ. Selv med godt dokumentert effekt av fysisk aktivitet, er det kun en av fem voksne i Norge når opp til Helsedirektoratets minimumsanbefaling med minst 3 minutter fysisk aktivitet per dag i gjennomsnitt. Det finnes få tall på fysisk aktivitet på kommunenivå. Man måler overvekt på sesjon, som er et indirekte mål på fysisk aktivitet. Her ligger Fet litt over landsgjennomsnittet. På fylkesnivå ble det gjort en undersøkelse i 212 som viste at 27 % av befolkningen i Akershus mellom 16 og 79 var fysisk aktive mindre enn 1 time per uke. Dette var omtrent som landsgjennomsnittet. I en undersøkelse blant ungdomsskoleelever i Fet (Ungdata) i 213 sier 76 % av ungdommen at de er fornøyde med helsa, og 88 % oppgir å trene ukentlig. Dette er mer enn landsgjennomsnittet for denne aldersgruppen. Rundt 6 % oppgir å trene i et idrettslag, mens hele 75 % oppgir å trene på egen hånd. Det var flere gutter enn jenter som oppga at de var fysisk aktive minst 3 ganger i uka, mens flere jenter enn gutter sa de var fysisk aktive 1-2 ganger i uka eller sjeldnere Fysisk aktivitet - andpusten og svett Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig Gutter Jenter Figur: 7.1: Andel elever i ungdomsskolen i Fet som oppgir å være fysisk aktive i en slik grad at de blir andpustne og svette, i prosent av antall elever som svarte på undersøkelsen. Kilde: Ungdata 213 Idrettslagene i kommunen, og ellers i landet, forteller at det er vanskelig å holde på ungdom når de kommer i tenårene. Særlig på jentesiden har det vært et problem med frafall fra idretten mot slutten av tenårene. Tallene fra Ungdata undersøkelsen viser at ungdom i Fet er endel fysisk aktive, men det Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 33

35 blir viktig å legge til rette for at de kan fortsette å være fysisk aktive i samme grad også ved overgangen til videregående skole. I tillegg er det viktig å stimulere til aktivitet også blant de ungdommene som ikke er med i idrettslag. Det å legge til rette for uorganisert aktivitet kan være et slikt virkemiddel. 7.2 Ernæring Grunnlaget for vaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet legges tidlig i livet. Utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø. Kommunen har som eier av skoler og barnehager en unik mulighet til å legge til rette for at barna får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjoner er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med barn og deres familier. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner på kommunenivå (kosthold, fysisk aktivitet, røyking), men man kan få informasjon om levevaner indirekte ved å se på sykdomsmønsteret i kommunen. Det finnes også noe data på fylkes- og landsnivå som sier noe om trendene i samfunnet. Tall fra Norgeshelsa statistikkbank viser at 51 % av alle mellom 16 og 79 år i Akershus spiste frukt og grønt daglig i 212. Dette var omtrent likt som i 28 (52 %), og omtrent som landsgjennomsnittet (5 %). Bryter vi det ned i aldersgrupper ser vi at det er de eldste som spiser mest frukt og grønt. I gruppen 75 år + spiste 2 % fler frukt og grønt daglig enn i gruppen år (28 tall). Ser vi på inntak av sukkerholdig drikke ser vi at 12 % av åringer i Akershus drikker sukkerholdig drikke daglig i 212. Dette er akkurat likt landsgjennomsnittet. Et sunt kosthold er viktig for god helse i alle aldre. Kommunen skal i 214 etablere en Frisklivssentral i samarbeid med Sørum, hvor kostholdsråd og stimulering til fysisk aktivitet blir sentrale deler av driften. Ungdata undersøkelsen viser at de fleste ungdommene i Fet får gode matvaner hjemmefra. I undersøkelsen svarer over 6 % at de spiser både frokost og middag hver dag. Av jentene spiser over 6 % lunsj hver dag, men av guttene spiser bare 5 % lunsj hver dag. Rundt 3 % av gutter og jenter spiser kveldsmat hver dag. Av begge kjønn oppgir over 9 % at de stort sett eller alltid synes måltidene med familien er hyggelige. 7.3 Bruk av tobakk og rusmidler I følge tall fra Folkehelseinstituttet røyker 26 prosent av voksne i Norge daglig eller av og til i perioden Andelen dagligrøykere er på vei nedover. I perioden var det 13 % av befolkningen i Akershus mellom 16 og 44 år som opplyste at de var dagligrøykere. Dette var omtrent som landsgjennomsnittet på 14 %, og har gått ned med 1 % siden Blant ungdom har snus tatt over for røyking, særlig blant gutter. Snus gir ikke de samme helseskadene som røyking, men gir minst like sterk nikotinavhengighet. Tall på fylkesnivå viser at det i Akershus i perioden var 21 % av den voksne befolkningen mellom 16 og 44 år som snuste daglig. Dette er omtrent som landsgjennomsnittet for samme gruppe på 2 %. Det kan imidlertid være store forskjeller innad i Akershus. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 34

36 Røyking øker risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesykdommen KOLS. I tillegg er røyking forbundet med økt risiko for en rekke andre sykdommer. Det er en markert sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Av og til-røyking er derimot mest utbredt blant dem med lengre utdanning. Personer med kort utdanning starter tidligere å røyke, bruker mer skadelige tobakksprodukter, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengst utdanning gjør. Dette viser en undersøkelse av Lund m.fl. fra 25. Det finnes ingen nasjonal statistikk på andel røykere på kommunenivå. Den lokale Ungdata undersøkelsen blant ungdomsskoleelever i Fet i 213 viste imidlertid at 96 % av elevene ikke røyker, og bare 8 % oppgir å snuse. Ser vi på de ulike klassetrinnene hver for seg, ser vi at andelen røykere og snusere øker fra 8. til 1.klasse. 12 Bruk av snus blant ungdomsskoleelever klasse 1.klasse 2 Bruker ikke Bruker en gang i blant Bruker daglig Figur 7.2: Andelen elever i ungdomskolen som bruker snus i prosent av antall elever som svarte på undersøkelsen. Kilde: Ungdata undersøkelsen i Fet 213 Når det gjelder alkohol ser vi at de fleste på ungdomsskoletrinnet oppgir å ikke drikke alkohol, eller bare drikker en sjelden gang. De aller fleste som har drukket alkohol var mellom 13 og 15 år da de forsøkte første gang (47 %). Så mye som 2 % av 1.klassingene oppgir at de får lov til å bruke alkohol av foreldrene. 18 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 56 % oppgir at de ikke får lov til å bruke alkohol før de er 18 år. På spørsmål om de får alkohol av foreldrene sine oppgir 27 % av 15 åringene i 1.klasse at de får alkohol til spesielle anledninger. 16 % oppgir at de får alkohol til å drikke hjemme uten spesiell anledning, mens 8 % sier de får alkohol hjemmefra til å ha med på fest. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 35

37 12 Alkoholbruk blant ungdomsskoleelever klasse 1.klasse 2 Aldri drukket, bare smakt noen få ganger Drikker av og til, men ikke så ofte som månedlig Minst månedlig Figur 7.3: Andelen elever i ungdomsskolen som bruker alkohol, i prosent av antall elever som svarte på undersøkelsen. Kilde: Ungdata undersøkelsen i Fet Bruk av andre rusmidler Lokalt politi peker på at det kan være vanskelig å komme i kontakt med ungdom i risikomiljøer i kommunen, da det ikke er noe fast sted hvor ungdommen oppholder seg på kveldstid. Politiet mener det ikke er et belastet rusmiljø i kommunen, men sannsynligvis flere med rusproblem som man ikke ser og dermed noen mørketall. De vanligste stoffene ungdom ruser seg med er hasj og amfetamin. Ungdata undersøkelsen ved ungdomsskolene i Fet i 213 viser at 5 % av elevene på ungdomskolen har forsøkt hasj eller andre narkotiske stoffer. Dette er 1 % mer enn landsgjennomsnittet i denne aldersgruppen. Hele 21 % sier de vet hvordan de skal skaffe seg hasj. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 84 % av alle ungdomsskoleelever. Bryter vi det ned på klassetrinn ser vi at 8 % av 1.klassingene oppgir å ha forsøkt hasj, mens 5 % oppgir å ha forsøkt andre narkotiske stoffer. Av 1.klassingene oppgir 36 % at de vet hvordan de skal skaffe seg hasj. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 36

38 8 Helsetilstand Helsetilstanden er summen av psykisk og somatisk helse og uhelse hos et individ. På befolkningsnivå vil helsetilstanden kalles folkehelsen. Mange faktorer påvirker et individs helsetilstand, og de fleste ligger utenfor helsetjenesten sitt virkeområde. Både individuelt og befolkningsmessig er helsetilstanden et resultat av arv, levevaner og fysiske, kjemiske og biologiske påvirkningsfaktorer over tid. For å si noe om folkehelsen i en befolkning brukes både direkte og indirekte mål. Direkte mål er for eksempel å telle antall personer med en sykdom. Indirekte mål kan være nivå på sykefravær, eller mestringsressurser målt gjennom valgdeltagelse eller organisasjonsdeltagelse. De fleste parameterne på somatisk og psykisk helse kommer godt ut for Fet kommune, sammenlignet med resten av landet. I 213 ble det gjennomført en undersøkelse blant ungdomsskoleelevene i Fet kommune. Resultater fra denne viser at 76 % av ungdommen var fornøyd eller svært fornøyd med egen helse. Dette var 5 % bedre enn landsgjennomsnittet. Videre kommer det frem at 88 % trener ukentlig. Dette er 9 % bedre enn landsgjennomsnittet, og er tegn på en bra trend blant ungdom i Fet kommune. 8.1 Levealder Selv om de fleste er fornøyd med egen helse i ungdommen, ser vi i andre enden at kvinner har en litt lavere forventet levealder i kommunen enn i landet for øvrig og de nærliggende kommunene. Mennene ligger litt over landsgjennomsnittet og på linje med nærliggende kommuner. Det er små marginer det er snakk om, men det er 1 års forskjell på forventet levealder for kvinner i resten av landet og forventet levealder for kvinner i Fet. 86 Forventet levealder - antall leveår Menn Kvinner 74 Figur 8.1: Forventet levealder i antall leveår, glidende gjennomsnitt fra Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 37

39 8.2 Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer er en samlebetegnelse for flere sykdommer som påvirker hjertet og blodårene. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerneslag og hjerteinfarkt er alle i denne gruppen. Kjente risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdom er arv, røyking, alder, fysisk aktivitet og overvekt. På landsbasis har det vært en formidabel reduksjon av hjerte- og karsykdommer de siste 4 årene. Statistisk sentralbyrå opplyser at det i Norge fra 197 til 211 har vært en reduksjon i antall dødsfall som følge av hjerteinfarkt på 81 %. Selv om noe av denne positive endringen skyldes bedre medisinsk behandling, viser flere analyser fra nordiske land at størstedelen skyldes nedgang i befolkningens kolesterolnivå, mindre røyking, og lavere blodtrykk. Man ser i samme periode en endring i kostholdsvaner som innebar mindre mettet fett og salt, og økt inntak av oljer, frukt og grønt, fisk og fjærkre. Tall fra SSB viser at dødeligheten fra hjerte- og karsykdommer i Sørum gikk ned fra 94,5 % i perioden til 63,4 % i perioden Hjerte- og karsykdomsdiagnoser i primærhelsetjenetsen Antall 4 2 Landet Akershus Bærum Sørum Fet Rælingen Figur 8.2: Antall hjerte- og karsykdomsdiagnoser totalt i primærhelsetjenesten, kjønn samlet, -74 år, per 1 standardisert. Kilde: Kommunehelsa I Fet er det like mange med en hjerte- og karsykdomsdiagnose hos fastlege og legevakt som ellers i landet. Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn Sørum kommune, men færre enn Rælingen. Vi ligger like under Akershussnittet. Andelen pasienter med hjerte- og karsykdom i primærhelsetjenesten er både et direkte mål på denne sykdomsgruppen, men også et av de beste indirekte målene på livsstil og levevaner, da man vet at kosthold, røyking og fysisk aktivitet er sterkt knyttet opp til hjerte- og karsykdommer. Et annet mål på hjerte- og karsykdom er å se på andelen brukere av legemidler mot disse lidelsene. Denne oversikten bør gjenspeile oversikten over antallet med diagnoser, men vi ser at det er noen ulikheter. I Fet har vi flere brukere av legemidler mot hjerte- og karlidelser enn landsgjennomsnittet, og dette passer godt med andelen med diagnose. Allikevel er andelen brukere av hjerte- og karlegemidler betydelig høyere enn landsgjennomsnittet sammenlignet med den marginale forskjellen i andel personer i primærhelsetjenesten med diagnose. Videre har Rælingen, med flere personer med hjerte- og karsykdom enn Fet, likt antall brukere av legemidler. De har altså et lavere forbruk per pasient enn det som er tilfellet i Fet. Det er flere av kommunene på Romerike som ligger Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 38

40 over landsgjennomsnittet i antall legemiddelbrukere av midler mot hjerte- og karsykdommer. Skedsmo og Lørenskog ligger på landsgjennomsnittet. 25 Antall legemiddelbrukere, per ,7 76,9 69,4 86,2 89,5 89,5 78,7 78,7 Kolesterolsenkende midler ,3 132,9 114, ,9 145,9 134,3 139,2 Midler mot hjerte- og karsykdommer (untatt kolesterolsenkende midler) Figur 8.3: Antall legemiddelbrukere av midler mot hjerte- og karsykdom inklusive kolesterolsenkende midler, kjønn samlet, alder -74 år per 1 innbygger standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Diagrammet over viser antall brukere av legemidler i glidende gjennomsnitt over en 3 års periode. Den skiller mellom ulike medikamenter, slik at hvert nytt medikament blir en ny bruker. En person kan ha flere type medikamenter, for eksempel både blodtrykksmedisin og kolesterolsenkende midler. Han vil da registreres som to brukere i legemiddelregisteret. Henter en person samme medikamentet flere ganger i året, vil han imidlertid bare registreres som bruker én gang. Henter han et nytt medikament, blir han registrert som ny bruker. Det gjennomsnittlige årlige antallet av brukere av legemidler mot hjerte- og karsykdom i Fet i perioden var totalt Av disse var 98 brukere av kolesterolsenkende midler, mens 1471 var brukere av andre midler mot hjerte- og karsykdom. Mange personer vil ha medikamenter i begge disse gruppene, og derfor registreres som flere brukere. Således er det reelle antall legemiddelbrukere mindre enn det totale tallet oppgitt i statistikken. Det at Fet har flere brukere av legemidler mot hjerte- og karsykdom enn gjennomsnittet i landet kan tolkes forskjellig. Vi har noe flere personer med hjerte- og kardiagnoser hos fastlege og legevakt enn ellers i landet, så det kan være en forklaring i seg selv. Allikevel er det kun små forskjeller i andelen med diagnose, mens det er relativt store forskjeller i andel brukere av legemidler. Det kan bety at vi har flere personer som bruker mer enn ett legemiddel mot hjerte- og karsykdommer enn i resten av landet. Det kan også hende vi i vår region setter inn medikamenter på et tidligere stadium etter diagnose enn i resten av landet. Det er vanskelig å si hva dette betyr for folkehelsen da tidlig oppstart med medikamenter og/eller bruk av flere medikamenter ikke nødvendigvis er en negativ ting. Det er allikevel et punkt som kommunen bør se nærmere på i dialog med kommunens fastleger. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 39

41 8.3 Overvekt I en befolkning vil noen være lette, noen normale og noen tunge. Dette har både medfødte og miljømessige årsaker. I Norge i dag har både lette og tunge personer en høyere vekt enn på 198- tallet. Stadig flere passerer grensen for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Denne utviklingen skyldes sannsynligvis endringer i miljø og levevaner. Det er sosio-økonomiske forskjeller i utviklingen av fedme og overvekt. 4-åringer med høy utdanning har i mindre grad fedme enn grupper med lavere utdanning. Personer med kraftig overvekt og fedme har økt risiko for type 2 diabetes, sykdommer i galleveiene, pustestopp om natten (søvnapnè), hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft hos menn. Derimot er risikoen for benskjørhet lavere hos eldre overvektige enn hos tynne eldre. Det er i følge folkehelseinstituttet ingen klare KMIterskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Hovedårsakene til overvektsøkningen i det internasjonale samfunn antas å være endringer i mat og mosjons-miljøet. Fysisk aktivitet, særlig dagliglivets aktiviteter, har sunket, og vi har nå et energiinntak (kaloriinntak) som ikke er tilpasset dette. I en situasjon med redusert aktivitetsnivå og stor tilgang på energitette matvarer, er det lett å utvikle overvekt. Hos den enkelte personen vil også arvelige og psykiske faktorer spille en rolle. At flere utvikler overvekt og fedme i barneårene, vil i framtiden sannsynligvis medføre at vi få en ytterligere økning i andelen voksne med overvekt og fedme. Statistikken fra Folkehelsa har bare ett parameter på overvekt, og det er menns vekt ved sesjon. For Fet sin del så var nær 1/3 av alle menn på sesjon overvektige (KMI > 25) i perioden Dette er langt over Akershus snittet, og over landsgjennomsnittet. Det er også over de nærliggende kommunene. Av diagrammet ser vi at andelen som led av fedme var 8,2 % (KMI >3), resten hadde KMI mellom 25-29,9. Bare Aurskog- Høland har flere med alvorlig fedme, men de har færre overvektige totalt. 35 Andel menn på sesjon med overvekt/fedme, i prosent Fedme (KMI > 3) Overvektige (KMI 25-29,9) Figur 8.4: Andel overvektige menn ved sesjon (KMI> 25) i prosent, perioden Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 4

42 Det at såpass mange som 29 % av mennene fra Fet var overvektige ved sesjon kan gi indikasjoner på livsstilen i denne gruppen. Overvekt regnes som en livsstilssykdom, selv om det kan være en betydelig arvelig komponent. Fysisk aktivitet og kosthold er de viktigste påvirkningsfaktorene til overvekt. Det er derfor verdt å merke seg at Ungdata undersøkelsen blant ungdomselever i Fet i 213 viste at 88 % i 1. klasse (15 år) trente ukentlig. Dette kan bety at vi vil se en endring i andelen overvektige på sesjon fremover, eller det kan bety at vi må ha fokus på hva som skjer mellom ungdomsskolen og sesjon. I dette tidsrommet kan mange falle fra organisert idrett, og legge seg til dårlige livsvaner. Det finnes dessverre ingen sammenlignbare tall fra tidligere år, så det går ikke an å si om dette har vært en økende trend eller ikke. 8.4 Kols, allergi, astma Over 2 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og mer enn halvparten av disse har diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Når sigarettrøyk, gasser eller svevestøv gjennom flere år irriterer luftveiene og utløser kronisk hoste og bronkitt, kan tilstanden utvikle seg til kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Sammenlignet med ikke-røykere har røykere i gjennomsnitt 4,2 ganger større risiko og eks-røykere 3,6 ganger økt risiko for KOLS. Vi har ingen tall på andelen røykere i Fet kommune. Ungdata undersøkelsen som ble gjennomført blant ungdomsskoleelever i 213 viste imidlertid at rundt 9 % av ungdomsskoleelevene oppgir å ikke røyke. Av de som røyker var de fleste mellom 13 og 15 år da de begynte. De får som oftest tak i tobakk fra venner, men noen oppgir også at de kjøper selv i kiosk eller de tar hjemmefra. Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til røykevaner og yrke. En kjenner ikke de underliggende årsakene, men forhold gjennom hele livet kan ha betydning. Faktorer i søkelyset er blant annet fødselsvekt og luftveisinfeksjoner i barndommen og miljøfaktorer som kosthold, luftforurensing og boligstandard gjennom livsløpet. Slike faktorer varierer med sosioøkonomisk status. Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til røykevaner og yrke. En kjenner ikke de underliggende årsakene, men forhold gjennom hele livet kan ha betydning. Faktorer i søkelyset er blant annet fødselsvekt og luftveisinfeksjoner i barndommen og miljøfaktorer som kosthold, luftforurensing og boligstandard gjennom livsløpet. Slike faktorer varierer med sosioøkonomisk status. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 41

43 Andel av personer med lav utdanning og lav inntekt, i prosent Lav utdanning (ikke høyere enn grunnskolen) Lavinntekt husholdninger Figur 8.5: Andelen personer med lav utdanning og lav inntekt, i prosent av totalbefolkningen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Vi har ingen tall på hvor mange som står i fare for å utvikle KOLS i Fet, men ved å se på gruppene med lav inntekt og lav utdanning kan vi danne et risikobilde. Vi ser av figuren over at Fet har lik andel med lav utdanning som Akershus og resten av landet. Videre har vi en markant lavere andel av lavinntekt husholdninger. Dette skulle tilsvare at vi i Fet har noe mindre sannsynlighet for KOLS enn i resten av landet. Sammenligner vi imidlertid denne figuren med figuren nedenfor ser vi at vi i Fet har flere innleggelser enn landsgjennomsnittet. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Antall KOLS pasienter > 45 år innlagt i spesialisthelsetjenesten Figur 8.6: Antall pasienter (+ 45 år) innlagt i spesialisthelsetjenesten pga KOLS, per 1 innbyggere, per år, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 42

44 Tabellen over viser antallet personer innlagt på grunn av KOLS i sykehuset. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med KOLS, telles vedkommende kun én gang. Fet ligger rett over landsgjennomsnittet på antall innleggelser per 1 de siste 3 årene (3,4 i Fet og 3,2 i landet for øvrig). Dette tilsvarer omtrent 14 ulike pasienter i behov av innleggelse på sykehus på grunn av sin KOLS i løpet av ett år. Hver og en av disse kan ha blitt innlagt flere ganger. Det var en tydelig nedgang i antallet innleggelser fra perioden til , og har blitt ytterligere redusert i I den første perioden lå Fet med klart flere innleggelser enn landet for øvrig, mens vi nå er like over landsgjennomsnittet. Det er en positiv trend. Vi bruker mye lite legemidler mot KOLS og astma i kommunen. Selv om vi har flere innleggelser av KOLS-pasienter enn landsgjennomsnittet, bruker vi færre legemidler mot KOLS og astma. Vi bruker også mindre legemidler enn kommuner nær oss med like stor eller større andel innleggelser. 14 Legemiddelbrukere, KOLS og astma (45-74 år) Figur 8.7: Legemiddelbrukere, KOLS og astma, år, kjønn samlet, per 1, standardisert. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Selv om vi bruker lite legemidler har vi hatt en fin nedgang i dødeligheten fra KOLS de siste årene. Generelt er dødeligheten av KOLS høy. Tall fra Dødsårsaksregisteret viser at KOLS er en nesten like hyppig dødsårsak som lungekreft. I følge folkehelseinstituttet dør vel 2 personer årlig i Norge av KOLS. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 43

45 25 KOLS dødelighet Hele landet Akershus Bærum Sørum Fet Rælingen Aurskog-Høland Figur 8.8: KOLS, dødelighet, kjønn samlet, per 1, standardisert. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Vi ser av figuren at dødeligheten av KOLS gikk bratt opp for 1 år siden sammenlignet med landet for øvrig, men vi har fått en god reduksjon også i dødelighet de siste årene. Denne trenden må imidlertid fortsette om vi skal komme oss ned på nivå med landet for øvrig da vi lå høyere i utgangspunktet. Konklusjon: Det er i utgangspunktet en lavere andel lav-inntekt husholdninger og personer med lav utdanning i Fet sammenlignet med landet for øvrig, noe som skulle tilsi færre høyrisikogrupper for utvikling av KOLS. Allikevel har vi en høyere andel personer som bruker legemidler mot KOLS enn i landet for øvrig, så sannsynligvis har befolkningen i Fet noe mer KOLS enn landsgjennomsnittet. Statistikken tyder på at vi har hatt en bedring i både innleggelser og dødelighet for KOLS pasienter i kommunen, selv om vi bruker mer legemidler mot KOLS, astma og allergi enn landsgjennomsnittet. Dette er en positiv trend som det fortsatt må fokuseres på, da vi hadde en høy andel KOLS pasienter og høy dødelighet i utgangspunktet. Det er få tall på andelen røykere i kommunen, men blant ungdom er røyking lite utbredt. Godt samarbeid mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste, fastleger, legevakt og spesialisthelsetjeneste blir viktig for å opprettholde den gode utviklingen. 8.5 Diabetes type 2 Arvelige anlegg sammen med miljøfaktorer bestemmer hvem som får type 2 diabetes. Overvekt og lite fysisk aktivitet er viktige risikofaktorer. Risikoen for type 2 diabetes øker særlig etter 5- årsalderen, og det er som oftest voksne personer som rammes. Men også barn og unge kan få sykdommen. Statistikk for forekomsten av type 2 diabetes er allikevel usikker, da mange kan ha diabetes type 2 uten å vite om det. Type 2 diabetes utgjør minst åtte av ti diabetestilfeller i Norge. Type 2 diabetes ser ut til å være en del av et stoffskiftesyndrom som kalles metabolsk syndrom. Sykdommen kjennetegnes blant annet av tendens til høyt blodtrykk og forstyrrelser i fettstoffer i blodet. I tillegg til at diabetes er en sykdom i seg selv, øker diabetes risikoen for følgesykdommer som Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 44

46 hjerteinfarkt og hjerneslag. Menn med type 2 diabetes har 2-4 ganger økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Kvinner har 3-5 ganger økt risiko. Både hjerte- og karsykdommer og andre følgesykdommer ved type 2 diabetes kan forebygges og forsinkes gjennom jevnlig kontroll og god behandling. Flere studier viser i tillegg at kost og mosjon kan redusere tallene for type 2 diabetes. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret Brukere av legemidler mot diabetes type Figur 8.9: Andelen brukere av legemidler mot diabetes type 2, 3-74 år, kjønn smalet, per 1 standardisert. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Vi ser at Fet ligger rett under landsgjennomsnittet på andelen brukere av legemidler mot diabetes type 2 i perioden Vi har hatt en økning av antall brukere, men noe mindre økning enn i landet for øvrig. Denne økningen kan være tegn på at flere får diagnosen diabetes type 2 og trenger behandling. Et økt antall brukere av diabetesmidler kan være et uttrykk for at levealderen øker, at flere av dem som har type 2 diabetes får legemiddelbehandling, og/eller at de får flere medikamenter per bruker enn tidligere. Uansett årsak til økningen tyder statistikken på at andelen personer med diabetes type 2 i Fet er omtrent som ellers i landet. 8.6 Muskel- og skjelettlidelser Muskel- og skjelettlidelser er årsak til mange sykemeldinger, og nært knyttet opp til sosioøkonimisk status. I Fet ligger vi under landsgjennomsnittet i andel brukere med muskel- og skjelett diagnoser hos fastlege og på legevakt. I Fet har vi en andel med pasienter med muskel- og skjelettlidelser som er omtrent som de andre nærliggende kommunene, og litt under landsgjennomsnittet. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 45

47 Muskel og skjelett lidelser (ekskl.brudd og skader) Muskel og skjelett lidelser (ekskl.brudd og skader) 19 Figur 8.1: Brukere i primærhelsetjenesten med diagnosegruppe muskel og skjelett lidelser, kjønn samlet, -74 år, per 1, standardisert. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Vi ser av diagrammet at Bærum kommune, med høy inntekt og høy utdanning i befolkningen, har en markant lavere andel av muskelskjelett lidelser. På nedre Romerike ser det ut til at man ligger omtrent likt, noe som gjenspeiler en mer lik befolkningssammensetning med tanke på utdanning, inntekt og yrke. Muskel og skjelettlidelser i Fet Muskel- og skjelettplager Muskel- og skjelettsykdommer (eksl. brudd og skader) Figur 8.11: årlig andel brukere i primærhelsetjenesten med muskel og skjelettlidelser, per 1, standardisert, kjønn samlet, -74 år, i perioden Kilde: kommunehelsa statistikkbank Gruppen med muskel og skjelettlidelser består både av personer med spesifikke sykdommer i muskel og skjelett, og personer med plager fra muskel og skjelett som for eksempel ryggsmerter og diverse muskelbetennelser. Av figuren over ser vi at gruppen med plager fra muskel- og skjelett var større Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 46

48 enn gruppen med muskel- og skjelettsykdommer. Gruppen med plager har et stort potensial for forebygging og bedring, og kan være en viktig målgruppe for forebyggende tiltak i kommunen. 8.7 Psykiske lidelser Psykiske lidelser er sammen med muskel og skjelettsykdommer den vanligste årsaken til sykemeldinger nasjonalt. Flere forhold kan gi inntrykk av at forekomsten av psykiske lidelser øker i befolkningen. Andelen nye uførepensjoner som er tildelt for en psykisk lidelse, har økt de siste 15 årene. Det har også vært en sterk økning i antallet som er behandlet for psykiske lidelser. Resultater fra USA og Europa gir imidlertid ingen støtte for at det skulle ha skjedd en forverring i folkehelsen med økt forekomst av psykiske lidelser. I Norge viser de fire Helse- og levekårsundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå i perioden ingen særlige endringer i psykiske plager (FHI-rapport 211:2, FHI-rapport 29:8). En forklaring på hvorfor det er flere psykiske diagnoser og behandlinger, men ikke økt forekomst av psykiske plager, kan være at det er mer fokus på psykisk helse. Men mange mener også at kriteriene for hva som betegnes som «psykiske lidelser» er blitt utvidet, og at man setter diagnose og sykeliggjør naturlige psykiske prosesser som sorg og nedstemthet. Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Med psykiske plager mener vi tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. For å måle psykiske plager brukes det ofte et spørreskjema som fylles ut av personen som undersøkes. Det finnes ikke generelt aksepterte definisjoner for hva som skal kalles psykiske plager, men for mange spørreskjema finnes det anbefalte grenser. Dersom flere undersøkelser er gjort på samme måte, kan forskere sammenlikne tallene og si noe om utviklingen i psykisk helse over tid og sammenlikne befolkningsgrupper. Resultater fra slike spørreeller intervjuundersøkelser brukes også til å planlegge forebyggende tiltak. Betegnelsen psykiske lidelser brukes bare når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Ofte, men ikke alltid, medfører psykiske lidelser høyere belastning enn psykiske plager. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 47

49 Psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten Psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten Figur 8.12: Primærhelsetjenesten, brukere med psykiske symptomer og lidelser, kjønn samlet, -74 år, per 1, standardisert, i perioden Kilde: kommunehelsa statistikkbank Vi ser av diagrammet over at omkring 11 prosent av pasientene i primærhelsetjenesten i Fet hadde en psykisk symptom- eller lidelsesdiagnose årlig i perioden 21 til 212. Dette er omtrent likt med de andre nærliggende kommunene, og godt under landsgjennomsnittet. Tallene bygger på registrering av diagnoser fra regningskortene til fastleger og leger på legevakt (KUHR data). Svakheten med tallene er at legene ikke setter diagnosene for statistisk bruk, men for å få betalt for konsultasjonen. Det er således ikke samsvar mellom formålet til den som setter diagnosene og de som bruker diagnosene i statistikk. Vi vet at det settes flere symptomdiagnoser på naturlige psykiske reaksjoner, fordi naturlige reaksjoner ikke er en diagnose og legen må sette en diagnose for å få sendt regningskortet. Det er derfor naturlig å tro at andelen med psykiske symptomer er større i statistikken enn den reelle andelen personer som sliter med tegn på psykiske plager. Fordeling av psykiske symptomer og lidelser i Fet, Psykiske symptomer Psykiske lidelser Figur 8.13: Fordeling av andelen med psykiske symptomer og psykiske lidelser i primærhelsetjenesten, glidende gjennomsnitt i perioden , kjønn samlet, -74 år, per 1, standardisert. Kilde Kommunehelsa Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Side 48