Årlig oversikt over folkehelsen 2016

Transkript

1 Årlig oversikt over folkehelsen 2016 Utarbeidet av Folkehelseteamet - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand Forklaring til tabeller Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Kilder Årlig oversikt over folkehelsen Side 1

3 1 Innledning Dette dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i folkehelseloven 5 og 6 og forskrift om oversikt over folkehelsen 3, 4 og 5, samt veileder om oversikt over helsetilstand. Folkehelseloven gir kommunene ansvar for å ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt de positive og negative faktorene som virker inn på denne. Det skal foreligge et skriftlig dokument hvert fjerde år, som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet og arbeidet med kommunal planstrategi. I tillegg skal kommunen også ha en løpende oversikt over folkehelsen som skal ligge som grunnlag for det fortløpende folkehelsearbeidet. Den 4-årige oversikten over folkehelsen, «Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene », ble utarbeidet sammen med kommunedelplan for folkehelse i 2015 (Folkehelseplanen). Dokumentet er tilgjengelig på kommunens nettsider, og ligger som grunnlag for Folkehelseplanen og planstrategien. Dokumentet «Årlig oversikt over folkehelsen» ble utviklet som svar på kommunens plikt til løpende oversikt over folkehelsen jf. 4 i forskrift om oversikt over folkehelsen. Krav i forskrift om oversikt over folkehelsen med veileder, er ivaretatt i forhold til innhold og tema. Hensikten med dette dokumentet er at det skal være kortfattet og lettlest. Hvert tema har en kort beskrivelse av status og en definisjon av hovedutfordringene. Videre er det definert en alvorlighetsgrad i form av fargekode; rød, gul og grønn. Hovedutfordringene blir understøttet av diagrammer, og det er en punktvis beskrivelse av mulige årsaker, konsekvenser og behov. Folkehelseteamet vil hvert år publisere en oppdatert, ny «Årlig oversikt over folkehelsen», etter at sentrale myndigheter har publisert sin oppdaterte statistikk. En slik årlig oversikt vil kunne gi et godt, faglig grunnlag for beslutninger i administrasjonen og hos politikere - slik at Fet kommune kan jobbe for bedre folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller ved å tenke helse i alt vi gjør! Årlig oversikt over folkehelsen Side 2

4 2 Befolkningssammensetning Beskrivelse: Befolkningssammensetning beskrives med grunnlagsdata om befolkningen som antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen. Fet kommune består av innbyggere per Kommunen består av en relativt ung befolkning med en større andel barn, og færre eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Generelt i samfunnet ser vi at andelen eldre øker, og dette kan føre med seg økt behov for helsehjelp. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder er omtrent lik som resten av landet. I 2014 og 2015 tok kommunen imot tilsammen 13 flyktninger, og i 2016 er det planlagt at det skal bosettes 25 flyktninger. For perioden er det planlagt mottak av 45 flyktninger. I tillegg er det en økende andel europeiske innvandrere til kommunen. Innvandrerandelen i kommunen er allikevel lav, sammenlignet med fylket og nærliggende kommuner. Forventet levealder for Fets befolkning er 81 år for kvinner og 79 år for menn, noe som for menn er tilnærmet likt fylket som helhet og tilnærmet lik landsgjennomsnittet. Forventet levealder for kvinner er noe lavere enn fylket som helhet. Fet har noen flere menn (totalt 5751) enn kvinner (totalt 5448) i befolkningen. Hovedutfordringer: Befolkningsvekst Større andel barn i kommunen Økt innvandring Andel barn (0-17 år) og andel eldre (over 80 år) i Fet Andel barn 0-17 år i Fet ift hele landet Andel eldre (+80 år) i Fet ift hele landet Hele landet Andelen av befolkningen i de ulike gruppene i forhold til landsgjennomsnittet gitt i forholdstall for 2014 (Norge=100) Andel innvandrere i Fet i prosent Fet Nedre Romerike Akershus Mulige årsaker: Arbeidsinnvandring Økt flyktningekvote Nybygging i kommunen; eneboliger, rekkehus tiltrekker mange familier Mulige konsekvenser: Manglende stedstilhørighet pga. mye innflytting og mange som pendler Økte samfunnskostnader Press på tjenester til flyktninger Mulige behov: Økt tjenestebehov Integrering av nye tilflyttere til kommunen, med særskilt fokus på flyktninger Økt behov for tilbud til barnefamilier, barn og unge Årlig oversikt over folkehelsen Side 3

5 3 Oppvekst- og levekårsforhold Beskrivelse: Oppvekst og levekår er viktige betingelser for helse og livskvalitet. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår som utdanningslengde, inntekt og yrke. I Fet kommune har innbyggerne høyere median inntekt, og det er færre lavinntektshusholdninger enn i fylket og landet som helhet. Det er en høyere andel personer med middels eller høy utdanning i kommunen enn gjennomsnittet i landet. Boforholdene viser at det er få personer i Fet som bor alene sammenlignet med landet som helhet og nærliggende kommuner. Arbeidsledigheten i Fet var tilnærmet lik fylket og landet i for øvrig i Kommunen har færre personer på uføretrygd enn landet som helhet. Det har vært nedgang i frafall i videregående skole fra til , men en økning i frafall i Andelen frafall ligger under landsgjennomsnittet, men over fylkesgjennomsnittet. Elevene i 7. og 10. trinn i Fet trives like godt som i fylket og ellers i landet. Elevene i Fet rapporterer derimot om noe mer mobbing i 7. trinn enn i fylket og landet, og andelen som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er høyere i Fet enn i fylket og landet. Barn og unge utsatt for mobbing har dobbelt så høy risiko for å utvikle psykiske helseplager som sine jevnaldrende. Hovedutfordringer: Sosiale helseforskjeller Mobbing 8 Andel som opplever mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere, 7. trinn / / /2016 Fet Akershus Nasjonalt Mulige årsaker: Mulige konsekvenser: Mulige behov: Ulikheter i utdanning og inntekt Psykososiale forhold Økte sosiale helseforskjeller Psykiske helseplager hos mobbeofre Dårligere trivsel på skolen Lavterskeltilbud Styrkning av sårbare grupper Økt innsats mot mobbing Økt behov for psykisk helsehjelp til barn og unge Årlig oversikt over folkehelsen Side 4

6 4 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Beskrivelse: Fet kommune har mange fine friluftsområder. Innbyggerundersøkelsen fra 2013 viste at hele 82 % av innbyggerne var enten fornøyd eller svært fornøyd med mulighetene for natur- og friluftsliv i kommunen. Kommunen har en lavere mengde gang og sykkelveg med kommunalt driftsansvar enn Akershus, og ligger også godt under sammenlignbare kommuner og resten av landet. Det er et aktivt kultur-, idretts- og organisasjonsliv med mange frivillige lag og foreninger. Styrking og etablering av flere sosiale møteplasser er viktig. Av kommunens innbyggere får 84 % har drikkevann fra offentlig vannverk. Innrapporterte tall viser svært god kvalitet og leveringssikkerhet. Badevannskvaliteten ved de mest besøkte friluftsbadene måles hvert år og bedømmes å være god. Grunnet kvikksølvinnhold er det ikke tilrådelig å spise abbor eller gjedde over 25 cm. Det var ingen store utbrudd av smittsom sykdom i 2013 og Kommunen har oversikt over virksomheter med omfattes av kravene til forebygging av legionella. Veitrafikkstøy er den største kilden til støyplage i kommunen. Dette gjelder særlig Rv 22. Strålingsfare vurderes å være akseptabel. Det er lite radon i kommunen. Kommunen er i influensområdet for nasjonale anlegget for deponering og lagring av lav- og middels radioaktivt avfall i Himdalen og for Institutt for energiteknikk på Kjeller som begge er underlagt streng myndighetskontroll. Kommunen har to virksomheter som håndterer farlige stoffer og som omfattes av storulykkeforskriften. Det er igangsatt et prosjekt med kartlegging av inneklima i offentlige bygg (2014). De første rapportene viser mangler med hensyn til inneklima i skoler. Helsemyndighetens tilsyn har avdekket tilsvarende forhold for barnehager. Hovedutfordringer: Tilfredsstillende inneklima skoler og barnehager Sosiale møteplasser Mulige årsaker: Mulige konsekvenser: Mulige behov: Naturgitte og menneskeskapte forhold, også utenfor kommunens grenser Miljøfaktorer kan påvirke folkehelsen både i positiv og negativ retning Etablerer sosiale møteplasser, gang- og sykkelveier, turstier. Utbedring eller fornying av skolebygg Årlig oversikt over folkehelsen Side 5

7 5 Skader og ulykker Beskrivelse: Ulykker med personskade er et vesentlig folkehelseproblem som også rammer yngre aldersgrupper. Generelt skiller ikke Fet kommune seg spesielt fra nabokommuner og landssnittet når det gjelder skader som har ført til sykehusinnleggelser eller dødelighet av ulykker (alle typer). Når det gjelder trafikkulykker er det på nasjonalt nivå en klar nedgang både i dødsulykker og antall skadde i trafikken, mens tallene for Fet ikke har vist tilsvarende nedgang de siste fire årene. Omfanget av vold er vanskelig å måle fordi en stor andel av de som utsettes for vold ikke melder ifra eller forteller noen i hjelpeapparatet om det. Tall fra Fet og Rælingen lensmannskontor er relativt stabile over de siste fire årene når det gjelder antall anmeldelser for vold, mens mottatte anmeldelser i kategorien familievold øker. Det er usikkert hva som er årsaken til dette, men lensmannskontoret viser til økt fokus hos politiet på å anmelde familievold som én viktig mulig forklaring. Romerike krisesenter har over de siste 5 årene hatt en økning i antall beboere på 61 %, noe som kan tyde på en reell økning i omfanget av familievold i de 14 kommunene de dekker. Det å bli utsatt for vold kan, i tillegg til å medføre direkte fysiske skader, også gi andre omfattende fysiske og psykiske helseplager. Grov, gjentagende og/eller kontrollerende vold som utøves i nære relasjoner kan få særlige alvorlige konsekvenser. Fordi mange ikke melder ifra eller forteller noen i hjelpeapparatet om vold som utøves, ligger det store utfordringer i det å kunne gjenkjenne tegn på vold, spørre om vold og å iverksette nødvendige tiltak når vold mistenkes. Hovedutfordringer: Å få ned antall drepte og skadde i trafikken Å gjenkjenne tegn på vold, melde på mistanke og å samhandle godt på tvers Anmeldte voldssaker Fet/Rælingen Anmeldte familievoldssaker Fet/Rælingen Nye voldssaker hos barnevernet Fet Mulige årsaker: Trafikkulykker: Forhold ved trafikanter, kjøretøy, veg/vegmiljø og vær/føreforhold Vold: Psykisk sykdom, kjønns-roller, vold i barndommen, kulturell bakgrunn, rus/alkohol kan ha betydning Mulige konsekvenser: Trafikkulykker og vold kan medføre: død, fysisk/psykisk sykdom/skade, manglende mestring av skole/arbeidsliv, store samfunnskostnader Mulige behov: Trafikk: Fortsatt fokus på, og videreutvikling av skadeforebyggende tiltak Vold: Økt kompetanse og årvåkenhet, bedre rutiner for varsling, bedre samhandling på tvers Årlig oversikt over folkehelsen Side 6

8 6 Helserelatert adferd Beskrivelse: Helserelatert adferd handler om den adferden som særlig spiller inn på helsen vår i negativ eller positiv forstand. Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskel-skjelettplager og enkelte former for kreft. Nasjonal statistikk viser at det er sosioøkonomiske forskjeller på grad av fysisk aktivitet, hvor de som har høy utdannelse er mer fysisk aktive enn de med lavere utdanning. Et sunt kosthold er viktig for god helse i alle aldre. Utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø, heriblant kosthold. Viktige arenaer for dette arbeidet er helsestasjon, barnehager og skoler/sfo. Blant ungdom er det lite bruk av tobakk, kun 1 prosent sier de røyker ukentlig. Av de som bruker tobakk er snus mer utbredt enn røyk. En undersøkelse blant ungdomsskoleelever i Fet viser at mange elever vet hvor de skal få tak i hasj. Mellom 16 og 23 prosent av elever på ungdomsskolen sier de kan skaffe hasj i løpet av 2-3 dager. Det er bare 2 prosent av elevene som sier at de bruker hasj. Allikevel vil økt tilgjengelighet av hasj kunne gi lavere terskel for utprøving, og økt forbruk. Hovedutfordringer: Lett tilgjengelighet av hasj for ungdomsskoleelever i Fet Sosioøkonomiske forskjeller ift fysisk aktivitet og kosthold Tilgjengelighet hasj Andel ungdomsskoleelever i Fet som tror de vil klare å skaffe hasj i løpet av 2-3 dager (i prosent) Ja Nei Vet ikke Gutter Jenter Inaktive voksne etter utdanningsnivå (nasjonale tall) Høyskole/universitet Videregående Grunnskole Andel inaktive i prosent Mulige årsaker: Kort avstand til Lillestrøm (etablerte rusmiljø og anskaffelse av rusmidler) Ulik evne til å tilegne seg og bruke kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet Mulige konsekvenser: Lavere terskel for å prøve hasj og økt forbruk Flere unge med rusproblemer Økte sosiale helseforskjeller Mer overvekt Mulige behov: Årlig oversikt over folkehelsen Side 7 Rusforebyggende tiltak for unge Tettere samarbeid mellom ungdomsskolen og Helsetjenesten Lavterskel tilbud om fysisk aktivitet og kosthold

9 7 Helsetilstand Beskrivelse: Helsetilstanden er summen av psykisk og somatisk helse og uhelse hos et individ. De fleste parameterne på somatisk og psykisk helse kommer godt ut for befolkningen i Fet kommune, sammenlignet med gjennomsnittet i landet som helhet. Det er ingen områder hvor vi skiller oss særlig negativt ut. Den vanligste dødsårsaken i Fet er kreft, deretter hjertekarsykdommer. Vi har litt høyere dødelighet av kreft, men færre nye krefttilfeller enn gjennomsnittet i landet som helhet. Det er ingen nyere kommunale tall på overvekt hos voksne, men nasjonal trend er at unge voksne blir tyngre. Her er det sosioøkonomiske forskjeller. Selv om statistikken er god gir de kommunale enhetene og fastlegene tilbakemeldinger om tydelige helseutfordringer i kommunen. Det er særlig psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne som går igjen. Mange opplever å ikke mestre livet sitt, og i jaget på å mestre mer og bedre utvikles stress som gir utslag i både kroppslige plager og psykiske plager som depresjon og angst. Det er stor pågang på tjenester innen psykisk helse for barn og unge. Mye av problemene til barna skyldes samlivsbrudd og/eller konflikter i familien. I tillegg til å gi god behandling til de som trenger det, er det derfor viktig å styrke barn og unges mestringsstrategier. I et samfunn hvor «virkeligheten» i stor grad defineres av sosiale medier, blir det stadig viktigere å lære ungdom kritisk sans og gi dem realistiske forventninger til livet. Hovedutfordringer: Psykisk uhelse, særlig hos ungdom og unge voksne Økende andel overvektige blant unge voksne Overvekt/fedme hos voksne nasjonalt, andel i prosent Overvekt/fedme selvrapportert Ungdom og helse 2015 Daglige helseplager Depressivt stemningsleie Plaget av ensomhet Prosent av ungdom som føler seg "ganske mye" eller "veldig mye plaget" Mulige årsaker: Urealistiske krav til egne prestasjoner og livet generelt Ukritisk bruk av sosiale medier Fysisk inaktivitet Ulik mulighet og evne til å tilegne seg helsekunnskap Mulige konsekvenser: Økende andel voksne med psykiske plager Livskriser og brudd som påvirker barn i familier Fortsatt økende overvekt Økende sosiale forskjeller i helse Mulige behov: Årlig oversikt over folkehelsen Side 8 Økt tilbud om livsmestring og psykisk behandling Lavterskel helseinformasjon

10 8 Forklaring til tabeller 8.1 Befolkningssammensetning Andel barn og eldre i Fet: Andelen av befolkningen i de ulike gruppene 0-17 år og over 80 år, i forhold til landsgjennomsnitt gitt i forholdstall for 2015 (Norge = 100). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Andel innvandrere: Viser andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt per 1. januar i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold er ikke med. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet og Akershus fylkeskommunes statistikkbank. 8.2 Oppvekst og levekår Frafall videregående skole: Viser andel frafall i videregående skole totalt og etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Mobbing 7.trinn: Viser andel elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, oppgitt i prosent. Kjønn samlet. Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet. 8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Antall km sykkel- og gangsti: Viser antall kilometer sykkel- og gangsti med kommunalt driftsansvar per innbyggere. Bygger på tall som kommunen rapporterer inn årlig. Tallene for kommunen sammenlignes med gjennomsnittet i landet, fylket og kostragruppe 7. Kostragruppe 7 er en gruppe med kommuner som er sammenlignbare med Fet kommune i forhold til økonomi (bundne kostnader per innbygger og frie disponible midler per innbygger) og folkemengde. Kilde: KOSTRA, SSB 8.4 Skader og ulykker Antall trafikkskadde Fet: Viser antall trafikkskadde i Fet. Kilde: SSB. Antall trafikkdrepte Fet: Viser antall trafikkdrepte i Fet. Kilde: SSB. Årlig oversikt over folkehelsen Side 9

11 Anmeldte voldssaker Fet/Rælingen: Viser antall anmeldte voldssaker i Fet/Rælingen. Kilde: Fet og Rælingen lensmannskontor. Anmeldte familievoldssaker Fet/Rælingen: Viser antall anmeldte familievoldssaker i Fet/Rælingen. Kilde: Fet og Rælingen lensmannskontor. Nye voldssaker hos barnevernet i Fet: Viser antall nye voldssaker hos barnevernet. Kilde: Barnevernstjenesten i Fet. 8.5 Helserelatert atferd Tilgjengelighet hasj: Viser andelen ungdomsskoleelever i Fet (8.-10.trinn) i prosent, som tror de vil klare å skaffe hasj i løpet av 2-3 dager. Kilde: Ungdata undersøkelsen, Fet kommune 2015 Inaktive voksne: Andel inaktive voksne (mindre enn 1 time aktivitet som gjør dem svette og andpustne per uke), etter utdanningsnivå. Nasjonale tall. Andel i prosent, standardisert for alders- og kjønnssammensetning. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. 8.6 Helsetilstand Overvekt/fedme hos voksne: Viser andelen (i prosent) av voksne mellom år, som er overvektige eller har utviklet fedme. Nasjonale tall. Standardisert for alders- og kjønnssammensetning. Basert på selvrapportert høyde og vekt (KMI). KMI mellom 25 og 29,9 = overvektig. KMI på 30 og over = fedme. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Ungdom og helse: Viser andelen ungdom ved ungdomsskolen i Fet (8-10.trinn) som føler seg «ganske mye» eller «veldig mye» plaget (av daglige helseplager, depressivt stemningsleie eller ensomhet). Kilde: Ungdata undersøkelsen, Fet kommune 2015 Årlig oversikt over folkehelsen Side 10

12 9 Kilder Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank, Norgeshelsa statistikkbank, SSB (KOSTRA), Akershus fylkeskommune statistikkbank, Skoleporten; Utdanningsdirektoratet, Fet og Rælingen lensmannskontor, Allmennlegeutvalget i Fet, Ungdata undersøkelsen i Fet 2015 og Fet kommune. Folkehelseloven. Lov av 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid. Hentet fra Forskrift om oversikt over folkehelsen. Hentet fra Helsedirektoratet (2013). God oversikt - en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. (Veileder IS-2110). Hentet fra Kommunedelplan for folkehelse Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Årlig oversikt over folkehelsen Side 11