Årlig oversikt over folkehelsen. Våren 2016

Transkript

1 Årlig oversikt over folkehelsen Våren 2016

2 Innhold Innledning Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand... 9 Nærmere forklaring av diagrammer Kilder Årlig oversikt over folkehelsen

3 Innledning Dette dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i folkehelseloven 5 og 6 og forskrift om oversikt over folkehelsen 3, 4 og 5, samt veileder om oversikt over helsetilstand. Folkehelseloven gir kommunene ansvar for å ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt de positive og negative faktorene som virker inn på denne. Det skal hvert fjerde år utarbeides en oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet, samt som grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i planstrategien. Videre skal kommunen ha en løpende oversikt over folkehelsen som dokumenteres som en del av ordinær virksomhet. Oversikt over helsetilstanden jf. 5 i folkehelseloven ble utarbeidet sammen med kommunedelplan for forebygging og folkehelse i 2014 (Folkehelseplanen). Dokumentet er tilgjengelig på kommunens nettsider, og ligger som grunnlag for Folkehelseplanen og planstrategien. Den årlige oversikten over folkehelsen er en oppdatert kortversjon av hoveddokumentet, basert på den løpende oversikten over folkehelsen jf. 4 i forskrift om oversikt over folkehelsen. Krav i forskrift om oversikt over folkehelsen med veileder er ivaretatt i forhold til innhold og tema. Hensikten med dette dokumentet er at det skal være kortfattet og lettlest. Hvert tema har en kort beskrivelse av status og en definisjon av hovedutfordringer. Videre er det definert en alvorlighetsgrad i form av fargekode; rød, gul og grønn. Hovedutfordringene blir understøttet av diagrammer, og det er en punktvis beskrivelse av mulige årsaker, konsekvenser og behov. Årlig oversikt over folkehelsen i Sørum kommune vil oppdateres og publiseres hvert år etter at sentrale myndigheter har publisert sin oppdatert statistikk. Årlig oversikt over folkehelsen

4 1 Befolkningssammensetning Befolkningssammensetning beskrives med grunnlagsdata om befolkningen som antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen. Sørum kommune består av innbyggere per Kommunen består av en relativt ung befolkning med en større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre over 80 år. Generelt i samfunnet ser vi at andelen eldre øker, og dette kan føre med seg økt behov for helsehjelp. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder er omtrent lik som resten av landet. I 2014 og 2015 tok kommunen imot 15 flyktninger, og i 2016 er det planlagt at det skal mottas 30 flyktninger. I tillegg er det en økende andel europeiske innvandrere til kommunen. Innvandrerandelen i kommunen er allikevel lav, sammenlignet med fylket og nærliggende kommuner. Stor befolkningsvekst, 555 personer i 2013, 171 personer i 2014, og 354 personer i 2015 setter press på alle kommunens virksomheter og tilbud. Forventet levealder for Sørums befolkning er 83 år for kvinner og 78 år for menn, noe som for begge kjønn er tilnærmet likt fylket som helhet og tilnærmet lik landsgjennomsnittet. Sørum hadde i 2015 noen flere menn (totalt 8651) enn kvinner (totalt 8438) i befolkningen. Stor befolkningsvekst Større andel barn i kommunen Økt innvandring Andel barn og eldre i Sørum, i forhold til landsgjennomsnitt gitt i forholdstall for 2015 Hele landet Andel barn 0-17 år i Sørum ift hele landet Andel eldre (+80 år) i Sørum ift hele landet Andel innvandrere i Sørum i prosent av totalbefolkningen Sørum Mulige årsaker: Mulige konsekvenser: Mulige behov: Arbeidsinnvandring Økt flyktningekvote Nybygging i kommunen; eneboliger, rekkehus tiltrekker mange familier Manglende stedstilhørighet pga mye innflytting og mange som pendler Økte samfunnskostnader Press på tjenester til flyktninger Økt tjenestebehov Integrering av nye tilflyttere til kommunen, med særskilt fokus på flyktninger Økt behov for tilbud til barnefamilier, barn og unge Årlig oversikt over folkehelsen

5 2 Oppvekst og levekår Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår som utdanningslengde, inntekt og yrke. Sørum kommune har lavere andel personer med lavinntekt enn i landet og fylket som helhet. Det var en markant økning fra 2009 til 2011, men kurven har nå flatet ut. Det er en høyere andel personer med middels eller høy utdanning i kommunen enn gjennomsnittet i landet. Arbeidsledigheten i Sørum er tilnærmet lik fylket og landet i for øvrig i Kommunen har færre personer på uføretrygd enn i landet som helhet. Det har vært nedgang i frafall i videregående skole fra til , en positiv trend som også sees i fylket og landet. Trivsel på 7. trinn er lik som i fylket og ellers i landet, mens den i 10. trinn er noe lavere. Andel elever som oppgir at de opplever mobbing varierer noe fra år til år, men i snitt rapporterer elevene i Sørum om noe mer mobbing i 7. og 10. trinn enn i fylket og landet som helhet. Barn og unge utsatt for mobbing har dobbelt så høy risiko for å utvikle psykiske helseplager som sine jevnaldrende. Sosiale helseforskjeller Mobbing Andel som opplever mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere, 10. trinn (prosent) 2013/ / /2016 Sørum Akershus Nasjonalt Mulige årsaker: Mulige konsekvenser: Mulige behov: Ulikheter i utdanning og inntekt Psykososiale forhold Økte sosiale helseforskjeller Psykiske helseplager hos mobbeofre Dårligere trivsel på skolen Lavterskeltilbud Styrkning av sårbare grupper Økt innsats mot mobbing Økt behov for psykisk helsehjelp til barn og unge Årlig oversikt over folkehelsen

6 3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Sørum kommune har mange fine friluftsområder, men det kan være behov for å legge enda bedre til rette for bruk av naturen der folk bor. Nærmiljøanlegg som er åpne for alle er viktig i et folkehelseperspektiv i tillegg til idrettsanlegg for den organiserte aktiviteten. I en kommune med stor befolkningsvekst og mange nye innbyggere er også andre sosiale møteplasser viktig. Det er et aktivt kultur-, idretts- og organisasjonsliv med mange frivillige lag og foreninger. Av kommunens innbyggere får 97 % drikkevann fra vannverk som omfattes av godkjenningsordningen i drikkevannsforskriften. Tall for 2014 viser god drikkevannskvalitet, og badevannskvaliteten ved de mest besøkte friluftsbadene måles hvert år og bedømmes å være god. Grunnet kvikksølvinnhold er det ikke tilrådelig å spise abbor eller gjedde over 25 cm. Det var funn av legionella ved rutinekontroll ved noen kommunale dusjanlegg i 2015, men ingen utbrudd av legionellasykdom eller annen smittsom sykdom i kommunen. Veitrafikkstøy er den største kilden til støyplage i kommunen. Det er etter hvert også utfordringer knyttet til bygge- og anleggsstøy i forbindelse med utbyggingsprosjekter i sentrumsnære områder og støy knyttet til massehåndtering, industriområder og skytebaner. Industriområder nært beliggende boligområder kan utgjøre en mulig helserisiko ved uønskede hendelser som ukontrollerte utslipp eller brann. Inneklimaforholdene ved kommunes barnehager og skoler vurderes å være jevnt over god, men vil være avhengig av kommunens evne til å drive bygningsvedlikehold. Sannsynlighet for radon i bebyggelse vurderes ut fra naturgitte forhold fra lav til middels med variasjoner innad i kommunen. Tilrettelegging av miljøet og sosiale møteplasser Støyforebygging Mulige årsaker: Mulige konsekvenser: Mulige behov: Naturgitte og menneskeskapte forhold, også utenfor kommunens grenser Miljøfaktorer kan påvirke folkehelsen både i positiv og negativ retning Etablerer sosiale møteplasser, gang- og sykkelveier, turstier. Gode råd omkring støyforebygging. Trygg tilgang til nærturterreng Årlig oversikt over folkehelsen

7 4 Skader og ulykker Generelt skiller ikke kommunen seg spesielt ut fra nabokommuner og landssnittet når det gjelder skader og ulykker. Når det gjelder vold, er mørketallene store og tilgangen på lokale data begrenset. Samtidig som politiet i kommunen stadig mottar færre anmeldelser for vold har Romerike krisesenter hatt en økning i antall beboere over de siste 5 årene på 61 %. I tillegg til de direkte fysiske skadene, er det klare sammenhenger mellom vold og andre fysiske og psykiske helseplager. Grov, gjentagende og/eller kontrollerende vold som utøves i nære relasjoner kan få særlige alvorlige konsekvenser. Det gjelder også for barn som er vitne til vold i hjemmet. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at menn i hovedsak utsettes for vold fra helt eller delvis ukjent voldsutøver på offentlig sted. Kvinner og barn opplever i større grad å bli utsatt for vold i nære relasjoner og i sitt nærmiljø. I tillegg til barn er personer med nedsatt funksjonsevne og eldre personer spesielt sårbare for vold i nære relasjoner. Voldsbegrepet inkluderer i tillegg til fysisk vold også psykisk, seksuell, økonomisk og materiell vold, samt tvangsekteskap. Siden en stor andel av de som utsettes for vold ikke melder ifra eller forteller noen i hjelpeapparatet om dette, ligger det store utfordringer i det å kunne gjenkjenne tegn på vold, spørre om vold og å iverksette nødvendige tiltak når vold mistenkes. Kunnskap for å kunne gjenkjenne tegn på vold At mistanke om vold meldes Koordinering og samhandling på tvers Andel ungdommer i Sørum (i prosent) som minst én gang siste år.. Var skadet pga vold Var utsatt for trusler om vold Ungdata 2015 Ungdata 2014 Mulige årsaker: Mulige konsekvenser: Mulige behov: Psykisk sykdom Kulturell bakgrunn Kjønnsroller Vold i barndommen Rus/alkoholbruk Sykdomsutvikling Selvmord Videreføring av vold Utfall fra skole/arbeidsliv Betydelige samfunnskostnader Økt kompetanse og årvåkenhet hos ansatte og ledere Bedre rutiner og kulturer for varsling og for å ivareta varslere Bedre samarbeid på tvers Bedre lokale data Årlig oversikt over folkehelsen

8 5 Helserelatert adferd Helserelatert adferd handler om den adferden som særlig spiller inn på helsen vår i negativ eller positiv forstand. Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2 diabetes, hjertekarsykdommer, muskel-skjelettplager og enkelte former for kreft. Nasjonal statistikk viser at det er sosioøkonomiske forskjeller på grad av fysisk aktivitet, hvor de som har høy utdannelse er mer fysisk aktive enn de med lavere utdanning. Et sunt kosthold er viktig for god helse i alle aldre. Utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø, heriblant kosthold. Viktige arenaer for dette arbeidet er helsestasjon, barnehager og skoler. Blant ungdom er det lite bruk av tobakk, kun 2 prosent sier de røyker ukentlig. Av de som bruker tobakk er snus mer utbredt enn røyk. Ungdataundersøkelsen viser at mellom 15 og 50 prosent av elever på ungdomsskole og videregående i Sørum sier de har relativt lett tilgang til hasj. Bare 3 prosent sier de bruker hasj. Allikevel vil økt tilgang kunne gi økt forbruk. Rusenheten er sentral i kommunens forebyggende rusarbeid Lett tilgjengelig hasj blant ungdom i Sørum Sosioøkonomiske forskjeller ift fysisk aktivitet og kosthold Inaktive voksne etter utdanningsnivå (nasjonale tall) Høyskole/universitet Videregående Grunnskole Andel inaktive i prosent, standarisert, 2012 Mulige årsaker: Mulige konsekvenser: Mulige behov: Etablert hasjmiljø blant ungdom i Sørum Kort avstand mellom vgs og ungdomsskole Ulik evne til å tilegne seg og bruke kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet Økt tilgjengelighet kan gi lavere terskel for å prøve hasj Flere unge med rusproblemer Økte sosiale helseforskjeller Mer overvekt Økt satsning på rusforebyggende tiltak for unge Utvidet behandlende rustilbud til ungdom Lavterskel tilbud om fysisk aktivitet Årlig oversikt over folkehelsen

9 6 Helsetilstand Helsetilstanden er summen av psykisk og somatisk helse og uhelse hos et individ. De fleste parameterne på somatisk og psykisk helse kommer godt ut for befolkningen i Sørum kommune, sammenlignet med resten av landet. Det er ingen områder hvor vi skiller oss særlig negativt ut. Den største dødsårsaken er kreft, deretter hjertekarsykdommer. Vi har allikevel færre krefttilfeller og lavere kreftdødelighet enn i landet som helhet. Det er ingen nyere kommunale tall på overvekt hos voksne, men en nasjonal trend er at unge voksne blir stadig tyngre. Her er det sosioøkonomiske forskjeller. Selv om statistikken er god, gir de kommunale virksomhetene og fastlegene tilbakemeldinger om tydelige helseutfordringer i kommunen. Det er særlig psykiske helse problemer hos unge voksne som går igjen. Mange opplever å ikke mestre livet sitt, og i jaget etter å mestre mer og bedre, utvikles stress som gir utslag i både kroppslige plager og psykiske plager som depresjon og angst. I tillegg til å gi god behandling til de som trenger det, er det derfor viktig å styrke ungdommens mestringsstrategier. I et samfunn hvor «virkeligheten» i stor grad defineres av sosiale medier, blir det stadig viktigere å lære ungdom kritisk sans og gi dem realistiske forventninger til livet. Psykisk uhelse, særlig hos unge voksne Økende andel overvektige Overvekt/fedme hos voksne nasjonalt, andel i prosent Overvekt/fedme selvrapportert Mulige årsaker: Urealistiske krav til egne prestasjoner og livet generelt Ukritisk bruk av sosiale medier Fysisk inaktivitet Ulik mulighet og evne til å tilegne seg helsekunnskap Mulige konsekvenser: Økende andel voksne med psykiske plager Livskriser og brudd som påvirker barn i familier Fortsatt økende overvekt Økende sosiale forskjeller i helse Mulige behov: Økt kapasitet i behandlende enheter psykisk helse Økt tilbud om livsmestring til ungdom og unge voksne Lavterskel helseinformasjon Årlig oversikt over folkehelsen

10 Nærmere forklaring av diagrammer Andel barn og eldre i Sørum: Andelen av befolkningen i de ulike gruppene 0-17 år og over 80 år, i forhold til landsgjennomsnitt gitt i forholdstall for 2015 (Norge = 100). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Andel innvandrere i Sørum 2015: Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Mobbing 7.trinn: Viser andel elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, oppgitt i prosent. Kjønn samlet. Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet. Mobbing 10.trinn: Viser andel elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, oppgitt i prosent. Kjønn samlet. Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet. Antall km kommunalt drevet gang- og sykkelvei, per innbyggere. Kilde: KOSTRA, SSB. Anmeldte voldssaker (alle typer): Viser antall anmeldte voldssaker (alle typer) hos Sørum lensmannskontor. Kilde: Sørum lensmannskontor. Nye voldssaker hos barnevernet: Viser antall nye voldssaker hos barnevernet. Kilde: Sørum barneverntjeneste. Andel ungdommer (i prosent) i Sørum som minst en gang siste år..: Viser andel av ungdom oppgitt i prosent som oppgir at de minst en gang siste år var skadet pga vold eller var utsatt for trusler om vold. Kilde: Ungdata nasjonalt 2014 og Ungdata i Sørum Tilgjengelighet hasj ungdom: Andel ungdom oppgitt i prosent som tror de kan skaffe seg hasj i løpet av 2-3 dager. Kilde: Ungdata i Sørum Inaktive voksne etter utdanningsnivå: Viser andel inaktive i prosent fra 2012, standardisert. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank. Ungdom og helse 2015: Prosent av ungdom i Sørum som føler seg «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av daglige helseplager, depressivt stemningsleie og ensomhet. Kilde: Ungdata i Sørum Årlig oversikt over folkehelsen

11 Overvekt og fedme hos voksne nasjonalt: Viser overvekt/fedme selvrapportert i andel av befolkningen. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank. Kilder Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank, Norgeshelsa statistikkbank, SSB (KOSTRA), Akershus fylkeskommune statistikkbank, Skoleporten; Utdanningsdirektoratet, Lensmannskontoret i Sørum og Sørum kommune. Folkehelseloven. Lov av 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid. Hentet fra Forskrift om oversikt over folkehelsen. Hentet fra Helsedirektoratet (2013). God oversikt - en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. (Veileder IS-2110). Hentet fra Årlig oversikt over folkehelsen