Ut fra denne informasjonen vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hovedutfordringer og ressurser for kommunen

Transkript

1 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer

2 Forord Folkehelsen påvirkes av det samfunnet vi lever i, og er ikke bare sum av individuelle valg og arvelige faktorer. Det er derfor viktig å planlegge for et samfunn som legger til rette for god folkehelse. Men god planlegging krever kunnskap om samfunnsmessige og miljømessige forhold som påvirker folks helsetilstand. Folkehelseloven fra 212 pålegger derfor alle kommuner å identifisere sine folkehelseutfordringer og ressurser, og samle de i en oversikt over helsetilstanden. Oversikten skal danne grunnlag for beslutninger i kommunens løpende folkehelsearbeid og i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven. Fremskaffe informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen - hva er status og trender? Ut fra denne informasjonen vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hovedutfordringer og ressurser for kommunen Utarbeide grunnlag for beslutninger om tiltak/videre innsats. Sørum kommune har valgt å planlegge folkehelsearbeidet sitt i en kommunedelplan for forebygging og folkehelse. Denne oversikten er et grunnlagsdokument for kommunedelplanen, og skal rulleres hvert 4. år sammen med den. En del av indikatorene vil imidlertid oppdateres årlig som ledd i den løpende oversikten over helsetilstanden. Ansvaret for dette ligger hos folkehelseteamet i kommunen. Oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer skal ikke brukes for å sammenligne kommuner og se hvilken kommune som er «best» på folkehelse. Den skal brukes for at kommunen skal bli mer bevisst sin egen befolkning, og se hvilke utfordringen nettopp vår befolkning har. På den måten kan man skreddersy folkehelsearbeidet til å passe for egen kommune. Den viktigste sammenligningskilden vil være tidligere målinger fra samme kommune. Å se på egen utvikling sier noe om trenden i egen kommune, og kan brukes for å evaluere effekt av de tiltakene som er satt inn. Det å måle effekt av folkehelsetiltak er i seg selv en veldig vanskelig oppgave. Ofte setter man inn et tiltak som man ikke ser effekten av før det er gått både 1-2 og 5 år. På veien dit skjer det mye annet i den enkelte persons liv, og det blir vanskelig å finne en direkte sammenheng mellom tiltaket som ble satt inn og resultatet mange år senere. Vi vet allikevel med sikkerhet at blant annet fysisk aktivitet og kosthold påvirker helsen, så det er ikke tvil om at forebygging hjelper. Det er heller ingen tvil om at folkehelsearbeid handler om mye mer enn helsearbeid. God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling, samtidig er befolkningens helse en av samfunnets viktigste ressurser. Vi håper dette dokumentet vil bidra til et mer strukturert og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i årene som kommer i alle deler av samfunnet! Sørum, mars 214 Bettina Fossberg Kommuneoverlege 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Oversikt over helsetilstand kortversjon Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstanden Befolkningssammensetning Aldersgruppering og kjønnsfordeling Årlig fødselsrate Etnisk sammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Økonomiske forhold Boforhold Utdanning Skoleforhold Arbeidsforhold Sykefravær og uføretrygd Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk miljø Tilgang på turterreng og rekreasjonsområder Trafikkforhold Støy Lege- og fysioterapitjenester Skoler og barnehager Biologisk og kjemisk miljø Smittevern Drikkevann Forekomst av radon: Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensning:

4 5.2.5 Luftkvalitet Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Sosialt miljø Organisasjonsliv og valgdeltagelse Kulturtilbud Skader og ulykker Personskader på sykehus Skader i barnehager og skoler Trafikkskadde Vold Selvmord Dødelighet av ulykker Helserelatert adferd Fysisk aktivitet Ernæring Bruk av tobakk og rusmidler Bruk av andre rusmidler: Helsetilstand Levealder Hjerte- og karsykdommer Overvekt Kols, allergi, astma Diabetes type Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Psykiske lidelser hos barn og unge Sosiale ulikheter i psykisk helse Tannhelse Kreft Dødelighet Kilder:

5 1 Innledning Alle kommuner ble med Folkehelseloven i 212 pålagt å ha en oversikt over helsetilstanden, som ledd i et strukturert folkehelsearbeid. For å kunne legge til rette for best mulig folkehelsearbeid må kommunen kjenne sin befolkning, og de faktorene som påvirker befolkningens helse. Det er også viktig å ha faste, målbare indikatorer på folkehelsen, som er reproduserbare år etter år. På den måten kan man følge utviklingen i folkehelsen i en befolkning og lettere evaluere effekt eller mangel på effekt av folkehelsetiltak. Det tar imidlertid ofte mange år før folkehelsetiltak har effekt, og det er ikke lett å vite om det er det enkelte tiltaket, eller noen av de andre hendelsene i livet til den enkelte, som har ført til resultatet. Indikatorene på folkehelse består av både direkte og indirekte faktorer. Direkte faktorer kan være andelen med en sykdom eller forventet levealder i befolkningen. Indirekte faktorer er faktorer som vi vet påvirker helsen til den enkelte i positiv eller negativ retning, som andelen som røyker, utdanningslengde eller grad av fysisk aktivitet. Helsedirektoratet har samlet disse faktorene under seks hovedområder, som kommunen skal ha oversikt over i sitt folkehelsearbeid. I tabellen nedenfor illustreres sammenhengen mellom områdene definert av Helsedirektoratet, som er hovedoverskrifter i dette dokumentet, og de indirekte og direkte faktorer vi ser på. Hvordan måler vi folkehelse? Hovedoverskrift Hva ser vi på? Gjennom å kjenne vår befolkning Gjennom å se på oppvekst og levekår Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Alderssammensetning, etnisitet, befolkningsvekst Utdanning, inntekt, arbeidsførhet Gjennom å kjenne miljøet befolkningen lever i Miljø Tilgang på grøntarealer, tilgang på rekreasjonsarealer, trafikksikkerhet, støy, mulighet for å ferdes til fots eller på sykkel, tilgang på sosiale møteplasser, risiko for radon, legionella og stråling Andelen skadet eller utsatt for ulykke sier noe om sikkerheten i miljøet Gjennom å se på skader og Skader og ulykker ulykker Gjennom å se på helseadferd Helseadferd Kosthold, røyking, rus, fysisk aktivitet Gjennom å se på helsetilstanden Helsetilstand Forekomst av sykdommer, tannhelse, bruk av medisiner, forventet levealder, dødelighet Figur 1.1: Oversikt over hvordan vi måler folkehelse, hva vi kaller de ulike områdene og hva vi ser på. 5

6 2 Oversikt over helsetilstand kortversjon 2.1 Befolkningssammensetning Befolkningen i Sørum vokser, og det har vært en jevn økning de siste 1 årene. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at det i 22 vil være i underkant av 2. innbyggere i Sørum kommune, og at det i 24 vil være i underkant av 3. innbyggere. Det er en vekst på nesten 5 % fra i dag. Dette fører med seg mange utfordringer, og vil være med å påvirke kommunens utvikling. Kommunen består av en ung befolkning med en større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre. Vi har omtrent lik andel i yrkesaktiv alder som resten av landet. Det er lav andel enpersonshusholdninger, noe som tyder på at de fleste bor i familier med mer enn en forsørger. Det er en økende andel innvandrere, særlig fra Europa, og økningen er større enn i Akershus og landet som helhet. Allikevel har vi lavere totalandel innvandrere i befolkningen enn gjennomsnittet på nedre Romerike og i Akershus. Vi tar imot rundt 15 flyktninger i året, og det er politisk ønske om å ta imot flere. Mangel på kommunale boliger gjør imidlertid at man ikke kan ta imot mer enn 1-15 stykker i Oppvekst og levekår Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige betingelser for menneskers helse og trivsel. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår, som utdanningslengde, inntekt og yrke. Disse kan i samspill eller hver for seg bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Sørum kommune har gode oppvekst og levekår for sine innbyggere. Vi har en høyere median inntekt og færre lavinnteksthusholdninger enn i landet som helhet. Boforholdene viser at det er få personer i Sørum som bor alene sammenlignet med landet som helhet og nærliggende kommuner. Videre er det få barn som vokser opp med bare en forsørger. Når det gjelder utdanningsforhold har vi en høyere andel personer med middels eller høy utdanning enn gjennomsnittet i hele landet, men vi har hatt en liten økning i andel frafall fra videregående sammenlignet med landet som helhet. Andelen som frafaller videregående er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men høyere enn Akershusgjennomsnittet. Videre har man sett en nedgang i trivsel og økende andel mobbing på ungdomsskolenivå, men denne trenden er i ferd med å snu. Det er derfor viktig at kommunen fortsetter arbeidet for å øke trivsel og redusere mobbing i hele skolen. Når det gjelder arbeidsforhold har vi lavere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i landet, og lavere andel unge arbeidsledige enn i landet som helhet. Vi har også færre personer på uføretrygd enn i landet som helhet, både totalt og i gruppen unge uføre. Bruk av gradert sykemelding har gått opp i Sørum, men ikke så mye som i landet som helhet eller nærliggende kommuner, vi ligger derfor under landsgjennomsnittet. Det er viktig å legge til rette for bruk av graderte sykemeldinger i kommunen, både fra arbeidsgiversiden og gjennom informasjon og opplæring av leger. 6

7 2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Sørum er en kommune med mye fine friluftsområder, men det kan være behov for å legge bedre til rette for bruk av naturen i nærheten av der folk bor. Det er omtrent lik mengde kommunale gang- og sykkelveger som i Akershus (gjennomsnitt), men mindre enn landsgjennomsnittet. De fleste innbyggerne i Sørum, 78,8 %, bor i ett av tettstedene i kommunen. Men bare 3,9 % av arealet i kommunen er tettsteder. Basert på tidligere kartlegginger er ikke forekomst av radon noe utbredt problem i Sørum kommune, men det er påvist noe forhøyede verdier i området Vardefjellet/ Heksebergåsen, Lunderåsen og Sørumsand. Det har ikke vært utbrudd av smittsomme sykdommer i Sørum de siste årene. Det er flere områder i kommunen som er utsatt for veitrafikkstøy, og det er også noen områder som er sårbare i forhold til trafikksikkerhet. Beboere langs Haldenvegen gjennom Lørenfallet har klaget på støy fra vegen, og boliger langs Tretjerndalsvegen på Lunderåsen med tungtrafikk inn til Ausenfjellet industriområde har også en stor støybelastning. Det er et aktivt organisasjonsliv i kommunen, og Sørum kommune har hatt god valgoppslutning både ved Stortingsvalget i 213 og ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 211. Vi har hatt oppslutning over landsgjennomsnittet i både lokale og nasjonale valg. Det er mye ulike kulturarrangementer i kommunen, og Sørumfestivalen er for mange et årlig høydepunkt. 2.4 Skader og ulykker Ulykker med personskader kan være årsak til redusert livskvalitet og for tidlig død. Det er få ulykker som fører til dødsfall sammenlignet med andre årsaker til død, men de rammer ofte yngre mennesker. Samtidig er det store muligheter for å forebygge ulykker. Det er derfor viktig at kommunen har fokus på dette området. Sørum kommune har hatt en nedgang i antall voldssaker anmeldt til politiet de senere årene. Det er få meldte skader på barn og ansatte i kommunale barnehager og skoler. Antallet mennesker som dør etter ulykker med personskader er lav, kun,3 %. Dette er likt som resten av landet, og en reduksjon siden begynnelsen av 2 tallet. Det en andel på 1 % av innbyggerne i Sørum som blir innlagt på sykehus med personskader årlig, av disse var rundt 15 % hoftebrudd. Dette er omtrent som i resten av landet og kommunene rundt oss. Eldre kvinner er overrepresentert blant hoftebruddene, og disse trenger god tilrettelegging når de kommer hjem fra sykehus. Tidlig innsats for å bedre funksjonen er viktig for den enkeltes livskvalitet, og vil også være med på å unngå eller utsette behov for mer ressurskrevende tjenester over tid. 2.5 Helserelatert adferd Fysisk aktivitet, kosthold og røyking er de viktigste levevanene som har innvirkning på helsen. Tallene fra Ungdata undersøkelsen viser at de fleste ungdommene i Sørum er fysisk aktive mer enn 3 ganger i uka, men det kan se ut som om det er i ferd med å bli en større forskjell på de som er fysisk aktive og de som er det i liten eller ingen grad. Det kan derfor bli et viktig satsingsområde for kommunen å stimulere til mer fysisk aktivitet blant de som ikke er fysisk aktive fra før av, eller kun er det i liten grad. Det å legge til rette for uorganisert aktivitet kan være et slikt virkemiddel. 7

8 Lokalt politi peker på at det kan være vanskelig å komme i kontakt med ungdom i risikomiljøer i kommunen. Det er ikke noe fast sted hvor ungdommen oppholder seg på kveldstid, og flere sentra i kommunen. Politiet mener det ikke er et belastet rusmiljø i kommunen, men sannsynligvis flere med rusproblem som man ikke ser og dermed store mørketall. Ungdata undersøkelsen ved ungdomsskolene i Sørum i 212 viser imidlertid at bare 2 % av elevene på ungdomskolen synes hasjrøyking øker statusen blant jevnaldrende. Samtidig mente 79 % av ungdommen at det å røyke hasj minket statusen du hadde blant jevnaldrende. 2.6 Helsetilstanden KOLS: Sørum har en høyere andel personer som bruker legemidler mot KOLS enn i landet som helhet, så sannsynligvis har befolkningen i Sørum noe mer KOLS enn landsgjennomsnittet. Vi har hatt en reduksjon i andelen innlagte på sykehus grunnet KOLS de siste årene, noe som er en positiv utvikling. Det finnes ingen oversikt over andelen røykere i Sørum, men ungdommens holdninger til røyking er at det fører til lav status blant venner. Det er derfor naturlig å tro at røyking blant ungdom i Sørum er lite utbredt. KOLS-dødeligheten har steget jevnt i Sørum siden begynnelsen av 2 tallet, selv med en økende bruk av legemidler og færre innleggelser. Med en noe større KOLS befolkning enn resten av landet, og en stigende dødelighet, er dette en gruppe kommunen bør se nærmere på for å kartlegge om det kan forebygges mer. Hjerte-kar: I Sørum er det færre som har en hjerte- og karsykdomsdiagnose hos fastlege og legevakt enn ellers i landet og i Akershus for øvrig. Vi har også færre med slik diagnose enn andre nærliggende kommuner. Det er allikevel flere som bruker legemidler mot hjerte- og karsykdommer i Sørum enn i landet som helhet. Det kan bety at flere av de med hjerte-kar sykdom bruker mer enn ett legemiddel her i Sørum, enn i resten av landet (mer intensiv behandling). Det er vanskelig å si hva dette betyr for folkehelsen da tidlig oppstart med medikamenter og/eller bruk av flere medikamenter ikke nødvendigvis er en negativ ting. Det er allikevel et punkt som kommunen bør se nærmere på. Overvekt: Vi ligger rett under landsgjennomsnittet hva gjelder overvekt på sesjon, men godt under landsgjennomsnittet på andelen med fedme. Det at såpass mange som 25 % av mennene fra Sørum var overvektige ved sesjon kan gi indikasjoner på livsstilen i denne gruppen. Overvekt regnes som en livsstilssykdom, selv om det kan være en betydelig arvelig komponent. Fysisk aktivitet og kosthold er de viktigste påvirkningsfaktorene til overvekt. Diabetes type 2: Vi ser at Sørum ligger rett under landsgjennomsnittet på andelen brukere av legemidler mot diabetes type 2. Vi har hatt en lik økning av antall brukere som i landet for øvrig. Denne økningen kan være tegn på at flere får diagnosen diabetes type 2 og trenger behandling. Et økt antall brukere av diabetesmidler kan imidlertid også være et uttrykk for at levealderen øker og/eller at flere av dem som har type 2 diabetes får legemiddelbehandling, og at de får en mer intensiv legemiddelbehandling enn tidligere (flere medikamenter per bruker). Uansett årsak til økningen tyder statistikken på at andelen personer med diabetes type 2 i Sørum er omtrent som ellers i landet. Muskel og skjelettlidelser: Sørum har en andel pasienter med muskel- og skjelettlidelser som er omtrent som de andre nærliggende kommunene, og litt under landsgjennomsnittet. Gruppen med muskel og skjelettlidelser består både av personer med spesifikke sykdommer i muskel og skjelett, og personer med plager fra muskel og skjelett som for eksempel ryggsmerter og diverse muskelbetennelser. Gruppen med 8

9 plager har et stort potensial for forebygging og bedring, og kan være en viktig målgruppe for forebyggende tiltak i kommunen. Psykiske lidelser: Omkring 12 % av pasientene i primærhelsetjenesten i Sørum hadde en psykisk symptomeller lidelsesdiagnose årlig i perioden 21 til 212. Dette er omtrent likt med de andre nærliggende kommunene, og godt under landsgjennomsnittet. Andelen med psykiske symptomer er større enn de med psykiske lidelser. Sørum har relativt få brukere av legemidler mot psykiske lidelser, og dette tyder på at de fleste med psykiske symptomer får støtte og behandling uten medikamenter. Ungdata undersøkelsen viser at psykiske plager hos ungdom er et økende problem. Tidlig intervensjon er viktig både hos barn og voksne, for å hindre mer kronisk forløp av plagene. Kommunen bør derfor se nærmere på hvilke tiltak som finnes for å forebygge utvikling av psykiske plager hos barn og unge, og hvilket tilbud de som allerede har fått plager eller sykdom har. Tannhelse: Tannhelsen har generelt blitt mye bedre de siste 3 årene. God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Blant barn og unge i Sørum er tannhelsen god, 82,9 % av 5 åringene til undersøkelse har ikke hatt karies. Allikevel ser man en økning av andelen syreskader på tennene. Dette er sannsynligvis knyttet opp imot økt inntak av brus og annen sukkerholdig drikke. Røyking, snusing og kosthold har stor innvirkning på tannhelsen og helsetilstanden til den enkelte. I tillegg har økonomiske ressurser, alder og bosted konsekvenser for tannhelsen. Det er sosiale ulikheter i tannhelse, som for all annen helse, og økonomi oppgis som en hovedgrunn til at voksne personer med behov ikke oppsøker tannlege. Dårlig tannhelse hos barn kan være et tegn på dårlig omsorg, og i et folkehelseperspektiv er det derfor viktig med et godt samarbeid mellom tannhelsetjenesten og kommunen for å bedre folkehelsen og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Kreft: Forekomsten av kreft har økt, selv om dødeligheten ikke er vesentlig endret. Det betyr at flere får kreft, men færre dør. I Sørum er kreftdødeligheten noe lavere enn landsgjennomsnittet og Akershus snittet. Vi har imidlertid en relativt høy andel lungekreft, men tilsvarende lav andel brystkreft.. Dødelighet: Vi har lavere dødelighet enn landet på de fleste sykdomsgrupper, særlig kreft og hjertekarsykdommer. Vi har noe høyere dødelighet for røykerelaterte sykdommer som KOLS og lungekreft. Den røykerelaterte dødeligheten (KOLS og lungekreft) har holdt seg stabil og gått noe opp. Undersøkelser blant unge viser at statusen for røyking har falt dramatisk, og det er derfor forventet at KOLS og lungekreftdødeligheten vil reduseres på sikt. Det er allikevel viktig for kommunen å følge med på denne gruppen. 9

10 3 Befolkningssammensetning Befolkningens sammensetning og utvikling har betydning for ulike levekårsforhold og innbyggernes trivsel, trygghet, mestring og tjenestebehov. Per 1. januar 214 var det i følge Statistisk sentralbyrå innbyggere i Sørum kommune. I 212 var befolkningstilveksten på 272 personer, mens den i 213 var på hele 555 personer. Det blir født rundt 2 barn i kommunen hvert år, mens det dør rundt 1 personer hvert år. Dette holder seg relativt stabilt. Det er derfor tilflyttingen som gir den store økningen i folkeveksten i kommunen. Befolkningen i Sørum vokser, og det har vært en jevn økning de siste 1 årene. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at det i 22 vil være i underkant av 2. innbyggere i Sørum kommune. I 24 er det estimert at kommunen vil ha i underkant av 3. innbyggere. Det er en vekst på nesten 5 % fra i dag. Dette fører med seg mange utfordringer, og vil være med å påvirke kommunens utvikling. 18 Antall innbyggere i Sørum kommune Figur 3.1: Antall innbyggere i kommunen fra 24 og frem til 213. Kilde: Akershus fylkeskommune, statistikkbank. 3.1 Aldersgruppering og kjønnsfordeling Fordelingen av kjønn og alder i en befolkning vil si en del om hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvor de bør ha fokus fremover. Generelt i samfunnet ser vi at andelen eldre øker. Fram til 22 øker andelen åringer, deretter stiger andelen eldre over 75 år. Størrelsen på de ulike aldersgruppene i befolkningen har betydning for planlegging av framtidige helsetilbud. Det er særlig de over 8 år som kan få et økt behov for helsehjelp. Selv om flere trenger helsehjelp i høy alder, viser Levekårsundersøkelsene gjort av SSB at de fleste eldre likevel oppgir å ha god eller meget god helse. Blant kvinner og menn i alderen år regner to av tre sin helse som god eller meget god. Andelen har steget de siste 2 årene. I framtida vil vi trolig ha både en stor gruppe forholdsvis friske eldre i befolkningen, og en betydelig gruppe som trenger behandling for kroniske sykdommer eller hjelp på grunn av funksjonsnedsettelse. Framtidas 1

11 eldre vil også kunne ha andre sykdommer enn dagens eldre har. Hvis diabetesforekomsten øker, kan en tenke seg at utviklingen for hjerte-karsykdommer ikke vil være stabil, men at vi igjen vil se at flere får hjertesykdom blant yngre eldre - før 7 og 8 års alder. På grunn av dagens og tidligere røykevaner vil kols og lungekreft fortsette å øke. Flere kvinner vil få lungesykdommen KOLS som følge av at mange kvinner begynte å røyke på 197- og 198-tallet. Siden flere eldre lever til de blir 8 og 9 år, vil det bli flere eldre med demens og flere med kreft. Vi vil også få nye grupper: eldre med psykisk utviklingshemming, rusmiddelavhengighet og alvorlige psykiske lidelser. Eldre med annen kulturell bakgrunn vil også øke i antall. I Sørum er andelen eldre over 8 år i dag 28 % lavere enn landsgjennomsnittet. I 212 utgjorde andelen eldre over 8 år 3,2 % av befolkningen i Sørum kommune, mens prosentandelen i fylket ligger på 3,7 % og i landet som helhet 4,4 %. Andelen eldre over 8 år i 22 er estimert til å være lavere enn landet som helhet med 3,1 % (Kommunehelsa, 214). Mens kommunens andel av eldre over 8 år i dag er lavere enn landsgjennomsnittet, er det 15 % høyere andel av barn mellom -17 år i Sørum sammenlignet med landet. Dette kommer sannsynligvis av at det har vært mye nybygging i kommunen, og stor tilflytting. Det har vært bygget mange nye eneboliger og småhus, og vi ser at de som flytter inn i slike boliger ofte er par i etableringsfasen og/eller familier med barn. Nå skal det også bygges flere leiligheter i kommunen, og det kan tiltrekke seg andre målgrupper enn småbarnsfamiliene. I et folkehelseperspektiv er det viktig at kommunen har en helhetlig tenkning i regulering av områder og godkjenning av boligprosjekter, slik at vi får en variasjon i bebyggelse og en aldersspredning i befolkningen. Hele landet Andel barn -17 år i Sørum ift hele landet Andel eldre (+8 år) i Sørum ift hele landet 72 1 Figur 3.2: Andelen av befolkningen i de ulike gruppene, i forhold til landsgjennomsnittet gitt i forholdstall for 213. Forholdstall (Norge=1). Kilde: kommunehelsa 11

12 Antall Alders- og kjønnsfordeling år 1-5 år 6-12 år år år 2-44 år år år 8-89 år Kvinner Menn år eller eldre Figur 3.3: Alders- og kjønnsfordeling i befolkningen i Sørum. Kilde: Akershus fylkeskommune, statistikkbank (Statistisk Sentralbyrå). Det er små forskjeller mellom kjønnsfordelingen, men figuren over viser at Sørum har noen flere menn (totalt 835) enn kvinner (totalt 858). Forventet levealder for Sørums befolkning er 82 år for kvinner og 78 år for menn, noe som for begge kjønn er helt likt fylket som helhet og tilnærmet lik landsgjennomsnittet (Kommunehelsa, 214). Fordi vi har en relativt stor andel barn i vår befolkning, har vi noe lavere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder enn i landet som helhet. Med det at vi har færre eldre, gjør at forskjellen ikke blir så stor allikevel. I Sørum er 66,2 % av befolkningen i yrkesaktiv alder, mens tilsvarende tall for landet som helhet er på 67 %. 3.2 Årlig fødselsrate Tal fra statistikkbanken Kommunehelsa viser at det i 212 ble født 25 barn i Sørum kommune. Dette utgjør 12,6 barn per 1 innbyggere, og er 5 % mer enn landet som helhet. Det er ingen store endringer i dette tallet sammenlignet med foregående år. 3.3 Etnisk sammensetning Andelen innvandrere i Sørum har vært økende de siste årene. Andelen er tilnærmet lik landsgjennomsnittet, men lavere sammenlignet med fylket. Innvandrerandelen i Sørum var på 14,2 % i 213, og ligger under gjennomsnittet for fylket som var 16 %. Høyest innvandring til kommunen er det fra Europa (unntatt Tyrkia), og deretter følger Asia (inkl.tyrkia). Stigningen har vært på rundt 11 % i perioden 22 til 213 i Sørum kommune, sammenlignet med 7 % i landet som helhet og 8 % i Akershus. Sørum kommune tar imot flyktninger hvert år. De senere årene har det vært plassert 15 flyktninger i året i kommunen, og politikerne ønsket å øke dette årlige antallet til 2 i 214. Men på grunn av mangel på kommunale boliger har antallet blitt justert ned til 1-2 flyktninger i 214. Flyktningene i kommunen deltar 12

13 Prosentandel i det kommunale Introprogrammet, og blir fulgt opp tett i 2 år. Det er et mål om at minst 6 % av deltagerne på Introprogrammet skal være i jobb innen det første året etter ferdig program Innvandrerandel Sørum Nedre Romerike Akershus Landet Fet Figur 3.4: Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa og Akershus fylkeskommune, statistikkbank. Konklusjon: Sørum kommune har hatt en stor befolkningsvekst de senere årene, med en tilvekst på 555 personer i 213. Kommunen består av en ung befolkning med en større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre. Vi har omtrent lik andel i yrkesaktiv alder som resten av landet. Det er en økende andel innvandrere, særlig fra Europa, og økningen er større enn i Akershus og landet som helhet. Allikevel har vi lavere totalandel innvandrere i befolkningen enn gjennomsnittet på nedre Romerike og i Akershus. Vi tar imot rundt 15 flyktninger i året, og det er politisk ønske om å ta imot flere. Mangel på kommunale boliger gjør imidlertid at man ikke kan ta imot mer enn 1-15 stykker i

14 4 Oppvekst- og levekårsforhold Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige betingelser for menneskers helse og trivsel. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår som utdanningslengde, inntekt og yrke. Disse kan i samspill eller hver for seg bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. I Norge har man hatt en økning av levekårene de siste tiårene, men allikevel består de sosiale ulikhetene i helse. En rapport om sosiale ulikheter i helse fra Folkehelseinstituttet viser at levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. For å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge uhelse, er det derfor viktig at kommunen vet en del om hvilke oppvekst- og levekårsforhold befolkningen har. 4.1 Økonomiske forhold Inntekt har vært mye brukt som mål på sosioøkonomisk status. Problemet med å bruke inntekt er at inntekt kan endre seg over tid. Inntekt kan også defineres forskjellig over tid, og ikke all inntekt blir rapportert til skattemyndighetene. Allikevel ser man i befolkningsstudier at personer med lav inntekt har økt risiko for dårligere helse. 12 Andel personer med lavinntekt Figur 4.1: Viser andelen personer med lavinntekt fra 27 til 211. Personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 5 % og 6 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. I Sørum har vi en lavere andel personer med lavinntekt enn i landet som helhet, og vi ligger også så vidt under snittet i Akershus. Det har allikevel vært en økning fra 29 til 211 som er mer markant i Sørum enn i landet og nærliggende kommuner. Det er ingen god trend. 14

15 Median inntekt Fet Sørum Aurskog-Høland Median inntekt Hele landet Figur 4.2: Median inntekt i husholdninger (etter skatt) i 211, i forhold til nivå på landsbasis (Norge=1). Med inntekt menes yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i en husholdning i løpet av kalenderåret. Studenter er ikke inkludert. Samtidig ser vi av figuren over at husholdninger i Sørum har 2 % høyere median inntekt enn på landsbasis. Totalt sett har altså kommunen en lavere andel personer med lavinntekt enn i landet som helhet, og de fleste husholdningene i kommunen har en bedre samlet inntekt enn i resten av landet. Det er allikevel verd å merke seg at det har vært en økning av andelen personer med lavinntekt Boforhold Enslighet og skilsmisse er medvirkende til sosial ulikhet i helse. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt Personer som bor alene Hele landet Akershus Sørum Fet Aurskog-Høland Rælingen Figur 4.3: Andel personer som bor i én-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank,

16 I 213 var andelen personer som bor alene i Sørum kommune 12,2 %. Dette er lavere enn de fleste andre kommunene på Nedre Romerike, Akershus som fylke og landet som helhet. Det har vært en svak økning på rundt 1 % de siste 1 årene, som er en mindre økning enn de fleste andre kommunene. Dette gjenspeiler Sørum sin befolkning med stor tyngde på unge voksne med barn som ofte bor sammen i familier, og færre enslige eldre. Ser vi på andelen barn av eneforsørgere gjenspeiles den samme ulikheten her. Sørum ligger lavere enn landet som helhet, og nærliggende kommuner i andel barn av eneforsørgere. Dette tyder på at de fleste barn i Sørum vokser opp med mer enn en forsørger, i enten ett eller to hjem. Andel barn av eneforsørgere Figur 4.4: Andelen barn -17 år med mor eller far som er eneforsørger, som det utbetales utvidet barnetrygd for. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Utdanning Utdanningsnivå og helse har sammenheng. Når vi for eksempel måler helse i form av dødelighet, finner vi at de med lavest utdanningsnivå har høyest dødelighet. Lav utdanning er definert som grunnskolenivå eller lavere. Videregående skole er middels utdanning, mens høgskole og universitet er klassifisert som høy utdanning. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 3 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - de med lang utdanning, god inntekt og som levde i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for dem med lav utdanning og inntekt. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene. For å forebygge disse sosiale ulikhetene i helse er det viktig å satse på god grunnleggende lese- og skriveopplæring for alle. God lese- og skrivekunnskap er viktig for videre utdannelse og inntekt, og et viktig premiss for å kunne tilegne seg kunnskap for å fremme egen helse. Studier som Folkehelseinstituttet har sett på viser at forekomsten av både langvarig og kronisk sykdom er om lag 5 prosent høyere blant menn med lav utdanning enn blant menn med høy utdanning. For kvinner med lav utdanning er det 5 prosent høyere forekomst av langvarig sykdom og 9 prosent høyere forekomst 16

17 av kronisk sykdom. Med bakgrunn i dette er det svært viktig at kommunen, sammen med fylkeskommunen, jobber for å styrke utdanningsforløpet til ungdommen, og forebygge at de dropper ut av videregående. 85 Andel med middels eller høy utdanning Hele landet Akershus Aurskog-Høland Sørum Fet Figur 4.5: Andelen personer mellom 3-39 år med høyeste fullførte utdanningsnivå videregående eller høyere, i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Vi ser av figuren over at Sørum kommune har hatt en stigning i utdanningsnivået i denne gruppen unge voksne. Vi ligger nå over landsgjennomsnittet, og over snittet i Akershus. 35 Frafall videregående skole Figur 4.6:Andelen frafall fra videregående skole, i prosent av alle som startet. Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Standardisert. Kjønn samlet. Glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank,

18 Figuren over viser at Sørum har hatt en liten økning i frafallet fra videregående skole, mens trenden er motsatt i landet som helhet og nærliggende kommuner. Vi har omtrent samme prosent frafall som landet som helhet, men noe høyere enn gjennomsnittet i Akershus. Frafallet inkluderer både personer som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, og elever som sluttet underveis Skoleforhold For å stimulere til økende utdanningsnivå er det viktig å ha gode grunnskoler og videregående skoler, hvor barna trives og lærer mye. I Sørum har vi en skolestruktur som består av seks barneskoler: Sørumsand, Sørum, Vesterskauen, Frogner, Haugtun og Fjuk. I tillegg har vi to ungdomsskoler: Bingsfoss på Sørumsand og Melvold på Frogner. Kommunen har også Skåningsrud skole og ressurssenter, som er en interkommunal grunnskole for barn med sammensatte lærevansker. Det er en videregående skole i kommunen, Sørumsand videregående skole, og kommunen har også voksenopplæring som er organisert som en egen virksomhet i kommunens administrasjon. Stor befolkningsvekst og tilflytting av barnefamilier setter press på skolestrukturen og det er derfor flere skoleprosjekter på gang i kommunen. Det finnes både nasjonal og lokal statistikk på trivsel i skolen. Den nasjonale statistikken, basert på Elevundersøkelsen, viser en endring i trivsel mellom det siste året på barneskolen og det siste året på ungdomsskolen. I 7.klasse rapporterer elevene om høyere trivsel enn i landet som helhet. Det er allikevel lavere trivsel enn i de nærliggende kommunene og Akershus. I 1.klasse er imidlertid tallene verre, og det er lavere trivsel enn i landet som helhet også. Ut i fra de nasjonale tallene kan det derfor virke som det er en negativ trend på ungdomsskolenivå, med fallende trivsel. Trivsel på skolen klasse 1.klasse Figur 4.7: Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen, perioden 27/8-211/12. Standardisert. Kjønn samlet. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. For å kartlegge årsaken til fallende trivsel kan man se på hvor mange som føler seg mobbet. I Sørum er det færre som føler seg mobbet i 7.klasse, enn i landet som helhet. Ser vi på det samme i 1.klasse er det mange fler som føler seg mobbet, og økningen er mye større enn i landet som helhet. Det er rundt 1 % som oppgir at de har opplevd mobbing den siste måneden i 1.klasse, og dette er mer enn landsgjennomsnittet. 18

19 Trenden for mobbing er lik trenden for trivsel, den blir mer negativ i løpet av ungdomsskolen. Det er derfor naturlig å tenke at mobbing er en medvirkende faktor til lavere trivsel siste året på ungdomsskolen. 14 Mobbing klasse 1.klasse Figur 4.8: Andel elever som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Standardisert. Kjønn samlet. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. Den lokale statistikken basert på en spørreundersøkelse blant alle ungdomsskoleelever i kommunen (Ungdata), viser de samme trendene som i Elevundersøkelsen. Totalt oppgir 96 % av elevene på ungdomsskolen at de trives nokså godt eller veldig godt. Men bryter vi de ned på klassetrinn ser vi at kun 81 % av elevene i 1.klasse oppgir være fornøyd eller passe fornøyd med trivselen, mens 19 % oppgir at de ikke er fornøyd med trivselen på skolen. I samme undersøkelse oppgir 97 % av 1.klassingene at de aldri eller nesten aldri er med på å mobbe eller plage andre (utøve mobbing), mens 9 % sier de aldri eller nesten aldri blir mobbet. Det er allikevel da 6 % som oppgir å bli mobbet månedlig, og 4 % som oppgir å bli mobbet flere ganger i uka. Dette stemmer godt med Elevundersøkelsen som angir at 1 % av elevene føler seg mobbet. Skolene i Sørum har hatt et økt fokus på mobbing, og ser man isolert på resultatene i Elevundersøkelsen for 213 (ikke 5 års gjennomsnitt) opplyser elevene at de har bedre trivsel og mindre mobbing. Vi ligger like under landsgjennomsnittet og snittet i Akershus. Det ser derfor ut til at arbeidet med mobbing har hatt effekt, men at effekten ikke har vart lenge nok til at det slår ut når man ser flere år samlet. Det er uansett, eller kanskje nettopp fordi man ser en effekt, viktig at kommunen fortsetter å ha fokus på å øke trivsel og redusere mobbing, særlig på ungdomsskolen. Mobbing kan gi helseplager som følger den enkelte resten av livet. Det er viktig at ungdommen trives på skolen for at de skal være motiverte, og ikke falle fra på videregående skole. Frafall på videregående er en risiko for dårligere helse. Ufaglærte mannlige arbeidere har nesten dobbelt så stor totaldødelighet som menn i høystatusyrker. For kvinner er dødeligheten 6 prosent høyere i ufaglærte yrker. 19

20 4.3 Arbeidsforhold I Norge har vi en stabil økonomi og en lav arbeidsledighet sammenlignet med andre europeiske land. I siste kvartal 213 var arbeidsledigheten på landsbasis på 3,2 % i følge SSB. I Sørum var arbeidsledigheten samme kvartal på 2,6 % for kjønn samlet. Menn hadde en noe høyere arbeidsledighet med 2,8 % mens kvinner hadde 2,3 %. Ser vi på utviklingen av arbeidsledigheten i kommunen så gikk den oppover fra 28 til 21, men har nå flatet noe ut. 3 Arbeidsledighet i Sørum 2,5 2 1,5 1 Kjønn samlet, Figur 4.9: Andel registrerte arbeidsledige mellom år i prosent av befolkningen, kjønn samlet. Årlige tall. Kilde: SSB Ser vi på andelen registrerte arbeidsledige i nærliggende kommuner og landet som helhet, ser vi at vi i Sørum har noe lavere andel registrerte arbeidsledige enn gjennomsnittet i landet og likt som Fet. 2,55 2,5 2,45 2,4 2,35 2,3 2,25 2,2 2,15 2,1 2,5 Andel arbeidsledige personer år Sørum Fet Aurskog-Høland Rælingen Hele landet 212 Figur 4.1: Andel registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen, år. Kilde: SSB De unge arbeidsledige er en viktig gruppe, da de har mange år igjen av arbeidslivet. Det å være arbeidsledig utgjør i seg selv en risiko for redusert helse, fordi man fjernes fra den viktige sosiale arenaen som arbeidet 2

21 er. I tillegg vil man ofte føle mindre mestring i livet når man ikke har en jobb. Dette kan påvirke den psykiske helsen spesielt. I Sørum har vi noe færre unge arbeidsledige enn i landet som helhet, men mens de fleste andre kommuner og landet som helhet har hatt en nedgang har andelen unge arbeidsledige vært stabil de siste årene i Sørum. 3,5 Andel arbeidsledige år 3 2,5 2 1,5 1, Figur 4.11: Andelen arbeidsledige i alderen år fra 28 til 212. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Sykefravær og uføretrygd De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd i Norge vært stabilt høy i forhold til andre land i OECD-området. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Vi blir tyngre, og vi drikker mer alkohol og er mindre fysisk aktive, men vi lever også lenger. Det er lite som tyder på at helsa vår alt i alt er blitt dårligere. Helsetjenestene er heller ikke en viktig flaskehals. Selv om vi fortsatt har behandlingskøer i Norge, har kvaliteten og volumet på behandlingen aldri vært så høy som i dag. Selv om det ikke kan utelukkes at økte arbeidskrav og omstillingspress fører til utstøting, gir ikke Helse- og levekårsundersøkelsene i Norge holdepunkter for å si at arbeidslivet er blitt brutalisert (Mykletun-utvalget, 21). Konklusjonen er derfor at helsemessige forhold ikke kan forklare hvorfor sykefraværet i Norge skal være så mye høyere enn i resten av Europa. Muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene som uførepensjon blir tildelt for, etterfulgt av psykiske lidelser og dernest en rekke mindre grupper av organiske sykdommer. Det er blant yngre personer økningen i uførepensjonering er størst. 21

22 8 Andel uføretrygdede personer år år 2 1 Hele landet Akershus Sørum Fet Aurskog-Høland Figur 4.12: Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i aldersgruppen år, og år. Standardisert. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, 214. I Sørum har vi lavere andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, enn i landet som helhet. Vi ligger omtrent likt som de nærliggende kommunene. Ser vi på de unge uføretrygdede så ligger vi i Sørum under landsgjennomsnittet også for denne gruppen, og omtrent på Akershusnivå. En viktig måte å unngå at folk faller helt ut av arbeidslivet på er å benytte seg av gradert sykemelding. Ved gradert sykemelding opprettholdes kontakten med arbeidsplassen, noe som forebygger det sosiale tapet og fremmer helse. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. I behandling av for eksempel hjerneslag, hjertelidelser og muskel- og skjelettlidelser legges det nå større vekt på aktivitet og tidlig opptrening enn tidligere. 25 Bruk av gradert sykemelding Figur 4.13: Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, alder år, standardisert. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank,

23 Bruk av graderte sykemeldinger anbefales i regjerningens intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA avtalen). I Sørum har det vært en økning av bruken i forhold til årlig gjennomsnitt i perioden 28-21, men kommunen ligger under landsgjennomsnittet og langt under Akershus gjennomsnittet. Dette kan være et fokusområde i årene fremover. Konklusjon: Sørum kommune har gode oppvekst og levekår for sine innbyggere. Vi har en høyere median inntekt og færre lavinnteksthusholdninger enn i landet som helhet. Boforholdene viser at det er få personer i Sørum som bor alene sammenlignet med landet som helhet og nærliggende kommuner. Videre er det få barn som vokser opp med bare en forsørger. Når det gjelder utdanningsforhold har vi en høyere andel personer med middels eller høy utdanning enn gjennomsnittet i hele landet, men vi har hatt en liten økning i andel frafall fra videregående sammenlignet med landet som helhet. Andelen som faller fra på videregående er noe lavere enn landsgjennomsnittet totalt, men høyere enn Akershusgjennomsnittet. Ser man på trivsel og mobbing på ungdomsskolene har det vært en nedgang i trivsel fra siste året på barneskolen til siste året på ungdomsskolen. Denne nedgangen ser man i de fleste kommuner. I Sørum har det vært fokus på å øke trivsel og redusere mobbing på skolene, og Elevundersøkelsen viser at vi gradvis får til dette. Tallene fra 213 viste trivsel og mobbing like under landsgjennomsnittet. Det er derfor viktig at dette arbeidet videreføres, da barn og unges skolehverdag har stor innflytelse på deres helse. Når det gjelder arbeidsforhold har vi lavere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i landet, og lavere andel unge arbeidsledige enn i landet som helhet. Vi har også færre personer på uføretrygd enn i landet som helhet, både totalt og i gruppen unge uføre. Bruk av gradert sykemelding har gått opp i Sørum, men ikke så mye som i landet som helhet eller nærliggende kommuner, vi ligger derfor under landsgjennomsnittet. Det er viktig å legge til rette for bruk av graderte sykemeldinger i kommunen, både fra arbeidsgiversiden og gjennom informasjon og opplæring av leger. 23

24 5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Miljøet vi lever i, bor i og beveger oss i har stor betydning for vår helse. Det er mange faktorer som kan påvirke miljøet. Vi deler inn i fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Med fysisk miljø mener vi hvordan omgivelsene arter seg på stedet der vi bor, arbeider og ferdes. Biologisk miljø er alt levende i naturen rundt oss, kjemisk miljø er alle kjemiske forbindelser vi puster inn, drikker og på andre måter er i kontakt med i vårt nærmiljø. Det sosiale miljøet er samspillet mellom menneskene som bor i samme samfunn. For et godt samspill kreves gode sosiale møteplasser. Tilbudet til sosialt samvær gjennom kultur og idrett, samt annet organisasjonsliv og deltagelse i lokale og nasjonale valg sier mye om dette. Nærmiljøet defineres av de fysiske og sosiale forholdene i et lokalområde. Blant annet trafikkforhold og samfunnstjenester som lege og skole og kommersielle tjenester som butikker og kjøpesentre, samt barns lekemuligheter og mulighetene for friluftsliv. Sosiale møteplasser er også viktige i et nærmiljø. Kommunen jobber aktivt med å utvikle tettstedene i kommunen, særlig Frogner og Sørumsand, og har vært avholdt folkemøter for å få innspill fra innbyggere. De fleste innbyggerne i Sørum, 78,8 %, bor i ett av tettstedene i kommunen. Men bare 3,9 % av arealet i kommunen er tettsteder. Det betyr at det er relativt store jordbruksområder og skogsområder uten tett bebyggelse i kommunen. Kommunen har to sentrumssoner: Sørumsand og Frogner. I tillegg til disse finnes det flere mindre tettsteder: Lørenfallet, Blaker, Lunderåsen, Lindeberg, Leirsund og Rånåsfoss. Kongsvingerbanen går igjennom kommunen i øst, mens Eidsvollbanen og E6 går igjennom kommunen i vest. 5.1 Fysisk miljø Det fysiske miljøet har innvirkning på folkehelsa gjennom å tilrettelegge for fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. Sosiale møteplasser er viktig for folks trivsel og psykiske velvære. Det er også viktig med grønne arealer i nærområdet. I tillegg til naturopplevelse vil friluftsliv i nære grønne arealer bidra til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet har fysisk aktivitet i friluft positive helsemessige effekter blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer risiko for, og plager ved, en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser Tilgang på turterreng og rekreasjonsområder Bosatte i de største byene har dårligere tilgang til nærturterreng enn bosatte i mindre byer. Dette gjelder også tilgang til rekreasjonsareal, men der er forskjellen mindre. Med nærturterreng menes store naturområder (større enn 2 dekar) som finnes i eller grenser til tettsteder eller byer. Store parker og idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) som ligger i eller grenser til tettsteder eller byer. Også her er parker og de fleste idrettsanlegg inkludert. Generelt i Norge har om lag 44 % av bosatte i tettsteder trygg tilgang til nærturterreng, mens rundt 43 % har trygg tilgang til rekreasjonsareal. For gruppen barn og unge under 2 år er andelen noe høyere. Tallene er basert på analyser av areal- og befolkningsstatistikk fra SSB. I Sørum har 47 % av befolkningen trygg tilgang til nærturterreng, mens 36 % har trygg tilgang til rekreasjonsområder. 24

25 Det er satt kriterier for hva som regnes som trygg tilgang. For å nå et nærturterreng eller rekreasjonsareal trygt må en kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveger eller bilveger med lite trafikk og lav fartsgrense. Det er også satt krav om hvor langt man er nødt til å gå for å ha tilgang, kravet er 2 meter for rekreasjonsareal og 5 meter for nærturterreng. Dette er grunnen til at noen større tettsteder og byer kan ha mer trygg tilgang til rekreasjonsområder enn mindre tettsteder, da det ofte er kortere mellom parkene og idrettsanleggene på større steder. Trygg tilgang til nærturterreng og rekreasjonsområder Skedsmo Fet Sørum Nærturterreng Rekreasjonsareal Aurskog Høland Figur 5.1. Antall bosatte i tettsteder, i prosent, med trygg tilgang til nærturterreng og rekreasjonsområder, 211. Kilde: SSB Vi ser av figuren over at kommuner med mindre tettsteder har bedre tilgang til de store nærturterrengene, mens Skedsmo med Lillestrøm har god tilgang på rekreasjonsområder. På landsbasis ser man en tydelig sammenheng mellom tilgang og tettstedsstørrelse. Andelen bosatte med tilgang er mindre i de større tettstedene og byene, sammenlignet med de mindre. Denne forskjellen er tydeligst for nærturterreng. Noe av årsaken til forskjellene mellom tettsteder av ulik størrelse er at det meste av nærturterrenget er lokalisert utenfor tettsteder, og i små tettsteder er det kortere til tettstedsgrensa enn i store. I tillegg er store tettsteder tettere utnyttet og har flere veier med mye trafikk. Dette bidrar til at også andelen bosatte med tilgang til rekreasjonsarealer i gjennomsnitt er mindre i større tettsteder. I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet (29) at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset. Ved lek og uorganisert aktivitet i fritiden oppholder de fleste 5-6 åringer seg mindre enn 1 meter fra egen bolig. Derfor er det spesielt viktig for kommunen å planlegge for nærturterreng og rekreasjonsområder i nærmiljøet, og god tilgang til disse med blant annet gang- og sykkelveier. Sørum kommune har tidligere hatt omtrent lik mengde gang og sykkelveg med kommunalt driftsansvar som Akershus, men ligger nå under både fylkesgjennomsnittet, sammenlignbare kommuner (kostragruppe 7) og resten av landet. Tallene baserer seg på kommunens egne innrapporteringer, og vi ser at de fleste har hatt en nedgang i kommunal gang og sykkelveg de senere årene. Bare Akershus har ligget stabilt og til og med 25