Skadebildet i Norge og forebygging

Transkript

1 Skadebildet i Norge og forebygging

2 Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken 28 prosent av alle dødsfall hos norske barn fra 1-17 år skyldes ulykker (SSB, 2007). Det ble registrert sykehusopphold i Norge i 2008 der hovedårsaken til innleggelse var skade og hvert tiende sykehusopphold var knyttet til behandling av skader dette året (NPR, 2008) Anslag viser at antall skader og ulykker som ble behandlet av lege var ca i 2006 (Lund, 2007).

3 Ulykker i Norge: Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade samarbeid mellom 11 departement. - arbeidsgruppe ledet av Helsedirektoratet, med 10 direktorater Har som formål å bedre: -kunnskapsgrunnlaget og tallfeste mål for reduksjon av ulykker fra det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker.

4 Rapport - Skadebildet i Norge Oppdrag fra Helse og sosialdepartementet Gi et mer komplett bilde av skader og ulykker i Norge. Per i dag: Finnes ikke et fellesregister for ulykker og skader som dekker hele landet. Mangelfull oversikt over sektorer. Datakvalitet og kompletthet i dagens registre ikke god nok. Ikke mulig å gi tilstrekkelig tallfesting av mål for reduksjon av ulykker Bare for trafikksektoren at man per i dag har måltall for skader og ulykker og at man derfor kan følge utviklingen. Viktig å få på plass tilsvarende oversikter for de andre sektorene for å sette måltall med tanke på forebygging og følge trender over tid.

5 Skadebildet i Norge Ønsker å oppnå: Økt kunnskap om nasjonale tall for skader- og ulykker Etter ulike demografiske og sosioøkonomiske inndelinger. Lands- og fylkesnivå (oversikt på kommunenivå på sikt). Bedre kvalitet på registrene Rutiner for harmonisering mellom ulike sektorer Gi bedre grunnlag for forebyggende arbeid Muligheter for forskning om årsaksforhold

6 Tverrsektorielt samarbeid Rapporten har som målsetting at de ulike sektorene skal supplere eget og hverandres tallgrunnlag ved å: Tallfeste måltall for forebyggende tiltak Samkjøre opplysninger mellom ulike registre. Utvikle aktuelle indikatorer for de ulike sektorene. Etablert styringsgruppe for rapporten bestående av de ulike sektorer som jobber med skaderegistrering og direktoratet.

7 Nasjonale registre med skade- og ulykkesdata 1. Skader og ulykker med død som utfall alle dødsmeldinger for norske statsborgere samlet i Dødsårsaksregisteret (DÅR). 2. Skader og ulykker med ulik alvorlighetsgrad innenfor spesialisthelsetjenesten, Norsk pasientregister (NPR) og primærhelsetjenesten, Kontroll- og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). Dekker hele landet Favner flere sektorer Men: Ofte mangelfull registrering Fanger ikke opp alle skader Ulike opplysninger blir registrert i ulike registre

8 Sektorvise kilder for skade- og ulykkesopplysninger Arbeidsskader og arbeidsulykker Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB). Trafikkulykker Politiet, Veidirektoratet. Utdanningsulykker m.a. skole-, barnehage-, høyskole/universitet el. finnes per i dag ikke ett register for alle utdanningsulykker, men opplysninger registreres blant annet i NPR, Forløpsdatabasen Trygd (FD-Trygd), KUHR, politiets registre. Idrettsulykker ulike registre, NPR, DÅR hvis alvorlige ulykker, sykkelulykker i veidirektoratets- og politiets registre, ulykker på idrettsarrangement i regi av arbeid vil arbeidstilsynet registrere Hjemmeulykker ulike registre; NPR, KUHR, DÅR, DSB. Militært Forsvarets helseregister. Drukningsulykker Norsk folkehjelp. Helseundersøkelsene i SSB og Cohort of Norway (CONOR) Koblinger mot ulike registre innunder SSB: Folkeregisteret, FD-trygd, Utdanningsregisteret

9 Utdanningsulykker Hjemmeulykker Arbeidsulykker Fritidsulykker Trafikkulykker Fiskerflåten Petroleumsulykker Skadedata døde skadde diagnoser yrke alder kjønn m.m. Idrettsulykker Forgiftningsulykker El-ulykker Landbruksulykker Brannulykker Fritidsfartøy Sjøfartsulykker i næring Eksempel på harmonisert tverrfaglig samarbeid og utveksling av ulykkes- og skadeopplysninger.

10 Sammenstilling av data -fått godkjenning fra REK om å sammenstille data med ulik alvorlighet fra: spesialisthelsetjenesten, Norsk pasientregister (NPR), dødsulykker i Dødsårsaksregisteret (DÅR) primærhelsetjenesten, Kontroll- og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) med sosioøkonomiske og demografiske opplysninger i registre i SSB ulike helseundersøkelser (Cohort of Norway - CONOR).

11 Ved å sammenstille data oppnår vi 1) å lage oversikter over blant annet geografiske og sosioøkonomiske forskjeller 2) å komplimentere de ulike registre og nyansere skadedata. Eks. manglende opplysninger i yrke/bransje i DÅR kan suppleres med opplysninger i FD-trygd. 3) oversikt over alvorlighetsgrad av skade. 4) ved å koble på ulike helseundersøkelser kan man studere sammenhenger og risikofaktorer ved ulykker Sosiale helseforskjeller Rus og alkoholbruk Bruk av ulike medikamenter, medisiner Arbeidstilknytning 5) Viktig for forebygging for eks. båtulykker og rus.

12 Oppsummering En komplett oversikt forutsetter kvalitetssjekk av bl.a. dobbeltregistreringer, feilregistreringer, samt behov for harmonisering av registeropplysninger mellom de ulike sektorene. Dette forutsetter at personnummer er registrert på de omkomne/skadde, men dette arbeidet er vanskelig da ikke alle registre har det. I stedet bruke kobling av nasjonale registre DÅR+NPR+KUHR+CONOR og i tillegg bruke sektorvise registre, for å få tilstrekkelig oversikt over skadebildet i Norge.

13 Arbeidsskadedødsfall Registrerte arbeidsskadedødsfall i Dødsårsaksregisteret ( ) Registrerte arbeidsskadedødsfall hos Arbeidsstilsynet ( )

14 Arbeidsskader registrert ulikt Registrert bare av Arbeidstilsynet (bosatt i Norge) 30 % Registrert bare i Dødsårsaksregisteret (landbasert virksomhet) 17 % Registrert bare av Arbeidstilsynet (ikke bosatt i Norge) 5 % Registrert bare i Dødsårsaksregisteret (ikke landbasert virksomhet) 8 % Registrert av Arbeidstilsynet og i Dødsårsaksregisteret 40 % Wergeland, Gjertsen & Lund, 2009

15 Per i dag har ulike registre ulike tall for skader. Dette gir problemer for forebygging. Med nyanserte og korrekte tall er det enklere å sette inn riktig tiltak. Eksempel: Drukningsulykker har ulike tall i SSB, Norsk Folkehjelp og Sjøfartsdirektoratet.

16

17 Drukningsulykker i 2007

18 NPR Registrerte skader kun hos spesialisthelsetjenesten DÅR Skaderelaterte dødsfall Uten registrerte skader? Registrerte skader hos både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Kobling NPR og KUHR + sektorvis registrering Hele befolkningen Registrerte skader kun hos primærhelsetjenesten KUHR Det nasjonale skadebildet ideelt sett

19 Beregnet andel skader i befolkning ved bruk av Personskaderegisteret Trondheim og Harstad Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad Drammen og Stavanger

20 Ulykkesdødsfall totalt per i aldersgruppen år etter årstall og kjønn fra 1970 til Menn Kvinner 10 0

21 Fordeling av dødsulykker i alderen år Annet 7 % Drukning utenom sjøtransport 8 % Fallulykker 12 % Forfrysning 1 % Kvelning 3 % Brann 4 % Forgiftning 19 % Ytre mekanisk objekt 6 % Lufttransport 2 % Sjøtransport 12 % Trafikk 26 %

22 Fordeling av ulykkesskader i alderen år Annet 17 % Hav/sjø/vannområde 2 % Bolig/-område 27 % Friluftsområde 6 % Park- /fornøyelsesområde 2 % Idretts-/sportsområde 11 % Skole/off. adm. og inst.område 3 % Butikk-/handels- /adm./serv.omr. 2 % Prod.-/verkst.område 10 % Transp.område 20 %

23 Andel bilulykker per i aldersgruppen år etter kjønn i perioden 1970 til Menn Kvinner 0

24 Andel bilulykker per i aldersgruppen år etter kjønn i perioden 1970 til Menn Kvinner 0

25 Andel bilulykker per i aldersgruppen år etter kjønn i perioden 1970 til Påbudt med bilbelte i baksete 7 6 Menn 5 4 Påbudt med bilbelte i forsete Kvinner 0

26 26,0 24,0 22,0 20,0 18,0 Andel bilulykker per i aldersgruppen 0-14 år, år og år i perioden 1970 til 2009 Påbudt med bilbelte i baksete 16,0 14,0 Unge voksne år 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Påbudt med bilbelte i forsete Barn 0-14 år Ungdom år

27 Dødsfall og skader i trafikken etter kjønn i perioden Andel per Trygg Trafikk: Jentenes trafikkaksjon (15-19 åringer) dødsfall - menn dødsfall - kvinner skader - menn skader - kvinner

28 Oppsummering: nyttig for forebygging Mer kunnskap om skadestatistikk som alvorlighetsgrad og sosioøkonomiske grupper, alder, kjønn, geografi Kunnskap om hvilke områder det særlig er viktig å sette inn tiltak Nyansere tallene for skader Noen områder har vi spesielt lite statistikk på utdanning, fritid- og hjemmeulykker. Gjennom å koble ulike register fra ulike sektorer fylle hullene i skadedata i dag og på sikt på denne måten kunne gi et måltall for skader på de ulike områdene. Eksempelet med trafikk viser at det området det er mest kunnskap om når det gjelder eksakte tall og skadestatistikk er også det området som vist en nedgang i skadetall og en vellykket forebygging gjennom målrettede tiltak.

29 Per i dag har ulike registre ulike tall for skader. Dette gir problemer for forebygging. Med nyanserte og korrekte tall er det enklere å sette inn riktig tiltak. Eksempel: Drukningsulykker har ulike tall i SSB, Norsk Folkehjelp og Sjøfartsdirektoratet.

30

31 Drukningsulykker i 2007

32 Arbeidstilsynet Dødsfall i perioden ( ): 171 bosatt i Norge/12 bosatt utenfor Norge. Begrenset til landbasert virksomhet. Dødsårsaksregisteret Dødsfall registreres som arbeidsskadedødsfall dersom det foreligger opplysninger om at skaden skjedde i forbindelse med inntektsgivende arbeid. Ikke begrenset til landbasert virksomhet. Registrerer personer bosatt i Norge på dødstidspunktet. Forskningsregister Personopplysninger for alle arbeidsskadedødsfall i perioden Datatilsynet gav konsesjon til å behandle sensitive personopplysninger. HOD gav dispensasjon fra taushetsplikten for å innhente personopplysninger til tidsbegrenset forskningsformål. Prosjektet ble godkjent av REK. Opplysninger fra Arbeidstilsynet: fødselsnummer skadedato skadekommune næringsgruppe Opplysninger fra Dødsårsaksregisteret: fødselsnummer dødsdato hvilken type informasjon som lå til grunn for kodingen dødsårsaker (inkl. ytre skadeårsak og skadens medisinske art) bostedskommune kommune der dødsfallet fant sted skadested aktivitet i skadeøyeblikket

33 Arbeidstilsynet Dødsårsaksregisteret Dødsfall i perioden ( ): 171 bosatt i Norge Alle 171 ble gjenfunnet i DÅR. 98 (57.3%) av disse var registrert som arbeidsskadedødsfall i DÅR. Fant 43 arbeidsskadedødsfall i DÅR som var innen landbasert virksomhet, men som ikke fantes i Arbeidstilsynets register. Forskningsregister Arbeidstilsynet Dødsårsaksregisteret Dødsårsaksregisteret - 43 Registrert som arbeidsskadedødsfall 43

34 Alle arbeidsskadedødsfall i perioden : Registrert kun i DÅR: ikke landbasert virksomhet Registrert kun i DÅR: landbasert virksomhet Registrert av Arbeidstilsynet og DÅR: landbasert virksomhet Registrert kun av Arbeidstilsynet: ikke bosatt i Norge Registrert kun av Arbeidstilsynet: landbasert virksomhet