AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET?
|
|
- Isak Holen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET? Professor Stein Johannessen, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) Høgskoleringen 7a, 7491 Trondheim Tlf kontor / Mobil e-post: stein.johannessen@ntnu.no web:
2 2 RISIT-prosjekt: Sikkerhetseffekt av systemer for førerstøtte Samarbeid SINTEF/NTNU: PhD-studium, Gunnar Deinboll Jenssen, Atferdsviter, SINTEF Teknologi og samfunn: Behavioural Adaptation to Advanced Driver Assistance Systems Steps to explore Safety Implications. Avhandling levert for vurdering januar Disputas 18. juni i år.
3 3 Fokus på 4 førerstøttesystemer: 1. Intelligent fartstilpasser, ISA (Intelligent Speed Adaptation), med ulik grad av inngripen i i førerens atferd 2. Avansert frontlysregulering, AFS (Adaptive Front Light System) 3. Automatisk avstandskontroll, ACC (Automatic Cruise Control) 4. Antiskrens, ESC (Electronic Stability Control) Hovedspørsmål: Hvordan vil de nye hjelpemidlene påvirke og endre førernes atferd? Hvordan vil slike atferdsendringer kunne virke inn på trafikksikkerheten?
4 4 Metodisk tilnærming Internasjonale resultater? Dybdeintervju av 12 erfarne førere Spørreskjema svar fra 260 førere Metodiske forsøk i NTNU/SINTEFs kjøresimulator, Indikatorer på atferd og atferdendringer: Førerens fartsvalg Sideplassering i kjørebanen Bruk av ratt, bremser og gasspedal Reaksjonstid Atferdsendringer påvist i simulator har gjerne samme størrelsesorden og samme retning som i virkelig trafikk.
5 5 Intelligent fartstilpasser - ISA Ulik grad av påvirkning: Informerende ISA begrenset virkning Støttende ISA noe fartsreduksjon Kontrollerende ISA størst fartsreduksjon Andre atferdsendringer: Tendense til å kjøre etter fartsgrensen (neg.) Økende tendens til å vike for fotgjengere (pos.) Konklusjoner: Stort potensial for ulykkesreduksjon, minus 20-25% Utfordring å skape aksept og utbredelse Display Digitalt kart m/fartsgrenser GPS
6 6 Avansert frontlysregulering - AFS To ulike simulatorstudier Indikatorer: Fart, sideplassering, rattbevegelser Første rapporterte atferdsstudie av AFS på verdensbasis Farten med AFS utenfor tettbygd strøk var ikke høyere enn uten AFS Farten i tettbygd strøk gikk ned med 1 3 km/t, trolig fordi fotgjengere og hindringer oppdages raskere.
7 7 Automatisk avstandskontroll ACC Virkemåte: Innstilling av både fartsvalg og avstand til forankjørende Metoder: Dybdeintervju og kjøring (12 personer) Spørreundersøkelse (51 av 260 pers.) Simulatorstudier: Indikatorer: Fart, avstand, pedalbruk Konklusjoner: Reduksjon av høye hastigheter viktig Positiv holdning fra brukerne Noe negativt: kjører litt fortere, sløvende, overraskende hendelser Ingen indikasjoner på hvordan ulykkestallene påvirkes
8 8 Antiskrens ESC Virkemåte: Sensorer knyttet til styring, rotasjon og fart på hvert enkelt hjul hvor ønsker føreren å styre bilen? Metoder: Dybdeintervju og kjøring (12 pers), med spørsmål om kjørestil, bruksmåte, erfaring og innlæring Spørreskjema: 213 av 260 med ESC Konklusjoner: Internasjonale studier: % ulykkesred. 85 % er meget fornøyd eller fornøyd Noen få: overstyrt passasjer i egen bil 16 % sier at ESC har hindret mulige ulykker
9 9 Metodeutvikling: Hva har vi lært, hva vet vi? Forsøk i kjøresimulator er en viktig innfallsport til studier av atferd ISA, ACC og AFS: Lite statistikkdata om ulykker. Metoder for å studere atferd er derfor spesielt viktig Virkninger: Førerstøttesystemer vil bidra til stadig færre ulykker: Antiskrens, ESC: Godt dokumentert Fartstilpasser, ISA: Sterke indikasjoner Avanserte frontlys, AFS: Gode indikasjoner Aut. avstandskontroll, ACC: Svært usikkert foreløpig Systemene forbedrer måten vi kjører på dette senker risikoen, både for fører/passasjerer, og for fotgjengere, syklister og andre
10 10 Hva vet vi for lite om? Mange andre og nye systemer på trappene: Automatisk varsling av passering av midtlinje Automatisk avlesning av fartsgrenseskilt Sensorer som ser fotgjengere og bremser Tretthetssensorer. Hvordan skal vi sikre god nok opplæring i virkemåte og begrensninger? Klart behov for dette. Hva blir virkningene av en slik økende robothjelp i bilen? Og, - hva med mennesket i hele dette bildet?
11 11 Politiske utfordringer Hjelpemidler som gir førerne ønsket informasjon (hva er fartsgrensen?), bedre sikt (AFS) eller hjelper føreren i vanskelige situasjoner (antiskrens), vil være lett å få aksept for. Men hva med aksept for systemer som begrenser vår egen frihet til å velge atferd i trafikken (kontrollerende ISA, alkolås)? Nødvendig med aktive beslutninger fra nasjonalt politisk hold for at slike systemer skal komme i omfattende bruk: Anbefalinger og påbud Avgiftslettelser for sikkerhetsutstyr
Visjon for Geminisentrene: Være internasjonalt fremragende sammen
RISIT Programseminar 1. og 2. oktober 2003 RISIT-prosjekt Sikkerhetseffekter og systemer for førerstøtte Kontraktspartner: SINTEF Bygg og miljøteknikk, Avdeling veg og samferdsel Presentasjon ved Professor
DetaljerHvor intelligent er det med intelligente transportsystemer? Hvilken frihet skal mennesket ha som fører?
Hvor intelligent er det med intelligente transportsystemer? Hvilken frihet skal mennesket ha som fører? Dr. Gunnar D. Jenssen Seniorforsker SINTEF Transportforskning Sikkerhetsdagene 2011 Hva skal til
DetaljerITS og trafikksikkerhet
ITS og trafikksikkerhet Moderne ITS og førerstøttesystemer i bil Seniorrådgiver Torbjørn Tronsmoen Innhold: Hvorfor førerstøttesystemer? Hvilke har størst potensiale for reduksjon i antallet drepte og
DetaljerIntelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk
Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk Anne Beate Budalen, Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 1 Intelligent Speed Adaptation ISA Automatisk fartstilpasning 2
DetaljerAtferdsanalytisk laboratorium
Atferdsanalytisk laboratorium -En aktivitet i prosjektet ITS på veg mot 2020 Bjørn Lund Seksjon for ITS og trafikkteknikk Hva er laboratoriet? En arena for analyse av atferdsmessige effekter av ulike ITS-systemer:
DetaljerAtferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020»
Atferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020» Bjørn A. Lund 1 Oversikt Målsetning med aktivteten Fokusområder Konkrete aktiviteter Ressurser og verktøy Erfaringer og vegen videre 2 Målsetning
DetaljerHva gjør denne dingsen da?
Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108
DetaljerFørerstøttesystemer status og potensial for framtiden
Sammendrag: Førerstøttesystemer status og potensial for framtiden TØI rapport 1450/2015 Forfattere: Alena Høye, Ingeborg S. Hesjevoll, Truls Vaa Oslo 2015 162 sider For fem ulike typer førerstøttesystem
DetaljerTrafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer
Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer Terje Moen, SINTEF Kursdagene ved NTNU 2010 1 Innhold Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer generelt Systemer for kjørefeltstøtte Samvirkende systemer
DetaljerForventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk?
Forventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk? Evaluering av produkter og prototyper Terje Moen, Forskningsleder 1 The Challenge. (ITS Torino 2000) Info display Trafficsign
DetaljerITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet
ITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet - Forsterkning av eksisterende TS-tiltak - Nye ITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet Professor Stein Johannessen Institutt for bygg, anlegg og transport,
DetaljerMAZ6_14R1_PSL_V2_#SF_NOR_NO_bp 16/01/ :50 M{ZD{ _14R1_MAZ6_8pp_V2.indd COV2 19/12/ :23:29
M{ZD{ 6 2 3 6 1 7 5 2 4 3 8 4 5 SIKKERHET FREMFOR ALT Mazda6 er designet med en rekke intelligente teknologier for å gi deg og dine passasjerer en trygg reise. Blant de aktive sikkerhetssystemer finns autobrems
DetaljerM{ZD{ 6 203920_14R1_MAZ6_V10_COVERS.indd 1-3 20/07/2015 10:05:18
M{ZD{ 6 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 2 3 1 7 6 4 5 14 15 SKYACTIV TECHNOLOGY 16 17 6 1 7 5 2 4 3 8 18 19 SIKKERHET FREMFOR ALT Mazda6 er konstruert med en rekke intelligente teknologier for at du og dine
DetaljerAgenda. Hvilke systemer har vi i dag, og hvordan virker disse? Hvordan påvirker systemene føreren? Forandrer det måten vi tenker eller kjører bil på?
Førerstøttesystemer Agenda Hvilke systemer har vi i dag, og hvordan virker disse? Hvordan påvirker systemene føreren? Forandrer det måten vi tenker eller kjører bil på? Hva kommer i framtiden? Den moderne
DetaljerITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse
ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse Dr. Ragnhild Wahl, Forskningssjef SINTEF Transport, miljø og forskning, 2.april 2008 1 En tematisk mangfoldig utredning Hva forstår vi med begrepet ITS? Hvilke
DetaljerAksept for streknings ATK, ISA og EDR blant bilister i Norge, Sverige og Danmark
Aksept for streknings ATK, ISA og EDR blant bilister i Norge, Sverige og Danmark Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Temadag Personvern og trafikk 24.11.2010 15.12.2010 Side 1 Bakgrunn Streknings
DetaljerUerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?
TØI rapport 656/2003 Forfattere: Fridulv Sagberg og Torkel Bjørnskau Oslo 2003, 75 sider Sammendrag: Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? Bakgrunn
DetaljerKjøretøyteknologi og førerstøttesystemer
Kjøretøyteknologi og førerstøttesystemer Dr. Gunnar D. Jenssen Seniorforsker SINTEF Transportforskning 9 mars 2016 "Hva skal til for å få en sikrere vegtrafikk" Gunnar Deinboll Jenssen SINTEF Seniorforsker,
DetaljerHELSE OG SOSIAL Virksomhet bolig- og tjenestetildeling. Eldre og bilkjøring
HELSE OG SOSIAL Virksomhet bolig- og tjenestetildeling Eldre og bilkjøring Bilen er en viktig del av mange eldres livsstil. Det er nødvendig for å ha et aktivt hverdagsliv og å fungere i samfunnet, også
DetaljerFørerkort klasse B ny læreplan 2005
Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerBefolkningens erfaring med og holdninger til teknologi som setter rammer rundt (farts)atferd. Teknologidagene 2014 Hans-Petter Hoseth Vegdirektoratet
Befolkningens erfaring med og holdninger til teknologi som setter rammer rundt (farts)atferd Teknologidagene 2014 Hans-Petter Hoseth Vegdirektoratet Tema Bakgrunn Fart som trafikksikkerhetsproblem Førerstøttesystem
DetaljerEVALUERING AV INTELLIGENT FARTSTILPASNING (ISA) I STATENS VEGVESEN
EVALUERING AV INTELLIGENT FARTSTILPASNING (ISA) I STATENS VEGVESEN Petter Arnesen, SINTEF Name Place Month 2016 Kategorisering av ulike ISA-systemer Informerende ISA gir føreren signal om at han/hun er
DetaljerTRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium
Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no
DetaljerResultatkonferansen 12.juni Bedre Sikkerhet i trafikken (BEST)
Resultatkonferansen 12.juni 2018 Bedre Sikkerhet i trafikken (BEST) Hva lærte vi av FoU-programmet BEST? Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet BEST Programmet startet i 2013 BEST har vært et 5-årig
DetaljerITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen
ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse
DetaljerForslag til nytt etappemål for trafikksikkerhet i NTP
Forslag til nytt etappemål for trafikksikkerhet i NTP - NTP - - Framdrift 29. februar : Transportetatene og Avinor sitt innspill til NTP sendes til Samferdselsdepartementet Seint /tidlig : Stortingsmeldingen
DetaljerRisiko i veitrafikken 2009-2010
Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i
DetaljerEvaluering av kampanjen Hvilken side av fartsgrensen er du på?
Sammendrag: Evaluering av kampanjen Hvilken side av fartsgrensen er du på? TØI rapport 1278/2013 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2013 119 sider Bilførernes holdninger til fartsovertredelser
DetaljerITS for trafikksikre biler og førere
ITS for trafikksikre biler og førere Terje Moen, SINTEF ITS Konferansen 2009, Trondheim 1 Innhold Passive og aktive sikkerhetssytemer Samvirkende systemer Hva betyr den nye teknologien for fremtidens vegsystem?
DetaljerPål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)
Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00
DetaljerRisiko i veitrafikken 2013/14
Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i
DetaljerPotensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken
Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken Sluttkonferanse BEST, Oslo 11. september 2018 Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) Hvor mye kan vi redusere antall drepte og
DetaljerTrafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer
Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer Gunnar Deinboll Jenssen SINTEF gunnar.d.jenssen@sintef.no www.sintef.no 1 Innhold Teknologi og Trender Forholdet mellom passive sikkerhetssystemer
DetaljerITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling
1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,
DetaljerFremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk
Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk Ragnhild Wahl, SINTEF (med god hjelp fra kollega Terje Moen) Autonome kjøretøyer science fiction? Neste generasjon veginfrastruktur mer enn asfalt
DetaljerFareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve
Sal C Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve Torkel Bjørnskau, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk Fareoppfattelse ( hazard perception ) i opplæring og
DetaljerHvilke trafikksikkerhetstiltak har virket og virker fortsatt? Er det nok for å nå målet?
Hvilke trafikksikkerhetstiltak har virket og virker fortsatt? Er det nok for å nå målet? Teknologidagene 2017 Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) To studier ved Transportøkonomisk institutt
DetaljerSikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre?
Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? 1 Hva sier forskningen? Forskning fra flere land har vist at «glattkjøringskurs» ikke har noen effekt på ulykkesrisikoen, eller har negativ effekt.
DetaljerOrientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!
Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005
DetaljerVegtransporten 2040 - miljøvennlig og sikker?
Vegtransporten 2040 - miljøvennlig og sikker? Eirik Skjetne Avd. Veg- og transportplanlegging Innhold Hva er utfordringene? Ny teknologi og forskning Noen utfordringer Referanse til forskningsprosjekter
DetaljerInntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk
Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august
DetaljerEffekter av visuelle aspekter ved vegsystemet på bilføreres atferd
Sammendrag: Effekter av visuelle aspekter ved TØI notat 1137/1999 Forfattere: Fridulv Sagberg m fl Oslo 1999, 133 sider, engelsk språk Delprosjekt 2 ( Workpackage 2 ) i EU-prosjektet GADGET omhandlet virkninger
DetaljerPiggfrie dekk i de største byene
TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert
DetaljerTvil om trafikksikkerhetseffekten
1 NTNU/Tekna - Kursdagene 2009 Samferdsel 2009 2 Oppmerkede, ikke signalregulerte gangfelt Utfordringen: GANGFELT strategiske valg knyttet til sikkerhet, fart og utforming Foreleser: Professor Stein Johannessen
DetaljerITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt
ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys
Detaljer6. Forskning og utvikling i bilbransjen
6. Forskning og utvikling i bilbransjen Hva dreier debatten seg om? Veitrafikken bidrar til trafikkskader og til lokal og global forurensning. I samfunnsdebatten blir det vanligvis pekt på at løsningen
DetaljerTrafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak
Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til
DetaljerEvaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk
Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger
DetaljerDeres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014
EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING
DetaljerNVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt
NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt Introduksjon Midtfelt Midtfelt er ett av mange tiltak i et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for
DetaljerNy teknologi med hovedfokus på kjøretøy
Ny teknologi med hovedfokus på kjøretøy Terje Moen SINTEF 1 Passive sikkerhetssystemer Reduserer skade på fører og passasjerer når ulykken først er ute. Eksempler på passive sikkerhetssytemer: Mekanisk
DetaljerFørerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped
LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK OPPLÆRING Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped Vegdirektoratet Mai 2002 INNHOLD Kap. 1 Innledning 3 1.1 Orientering om førerkort klasse M kode 147 3 1.2 Hovedmål
DetaljerForskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth
Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth 1 Idé - forskningsopplegg Bakgrunn: NTP-mål om at trafikkveksten
DetaljerTrafikksikkerhetspotensialer
Trafikksikkerhetspotensialer Krefter og motkrefter i trafikksikkerhetsarbeidet i Norge Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) Resultater fra to prosjekter i BEST-programmet Ett om potensialet
DetaljerFartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver
Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer
DetaljerInnvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet
Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet
DetaljerEvaluering av midtfelt
Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator
DetaljerTRAFIKKSIKKERHETSDAGENE 2011. 30.3.2011, Bilimportørenes Landsforening, Tore Lillemork (tore@bilimportorene.no)
TRAFIKKSIKKERHETSDAGENE 2011 30.3.2011, Bilimportørenes Landsforening, Tore Lillemork (tore@bilimportorene.no) BILIMPORTØRENES LANDSFORENING STIFTET 1916 28 MEDLEMSBEDRIFTER RÅD STYRE ETTERMARKEDSFORUM
DetaljerEr mennesket som trafikant i stand til å håndtere de utfordringene og mulighetene moderne biler gir?
Torbjørn Tronsmoen: Er mennesket som trafikant i stand til å håndtere de utfordringene og mulighetene moderne biler gir? Om et FOU prosjekt som ser på matchen mellom føreres forutsetninger og kjøretøyenes
DetaljerOppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Målhierarki i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nivå 1:
DetaljerITS Handlingsplan for Statens vegvesen
ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak
DetaljerÅrsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )
Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under
DetaljerTrafikkulykkene i Rogaland Desember 2012
PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept
DetaljerUlykkesstatistikk Buskerud
Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerUtviklingen innen etappemål og tilstandsmål
Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet
DetaljerFart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?
Resultatkonferanse, Oslo 10 juni 2015 Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart? Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974
DetaljerPersonvern og ITS-baserte trafikksikkerhetstiltak En studie av streknings-atk, automatisk fartstilpasning (ISA) og atferdsregistrator (EDR)
Sammendrag: TØI-rapport 1097/2010 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Terje Assum, Louise Eriksson, Robert Hrelja, Jonna Nyberg Oslo 2010, 96 sider Personvern og ITS-baserte trafikksikkerhetstiltak En studie
DetaljerTemaanalyse av dødsulykker på motorsykkel
Sammendrag: Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel 2005-2014 TØI rapport 1510/2016 Forfattere: Alena Høye, Truls Vaa, Ingeborg S. Hesjevoll Oslo 2016, 66 sider I 2005-2014 har det vært 249 dødsulykker
Detaljer30 år med veisalting 710 ekstra drepte
30 år med veisalting 710 ekstra drepte Stopp Veisaltingen mener at salting av veiene fører til flere trafikkdrepte. Nå har organisasjonen gjort en beregning som viser at 710 liv kunne vært spart uten veisalting
DetaljerVeger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?
TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land
DetaljerBedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+
Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere
DetaljerHovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk
Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Utvikling i ulykker i forhold til kjøretøybestand 4,0 3,5 3,0 Relativ andel skadde og drepte i forhold til kjøretøybestand* Relativ andel drepte i forhold til
DetaljerReferanse: 16/485 Høring: Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan Levert: :46 Svartype:
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 24. juni 2016 12:47 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 16/485 - Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse: 16/485 Høring: Høring
DetaljerHva kan vi lære av dødsulykkene?
Hva kan vi lære av dødsulykkene? Regional TS-konferanse Tromsø 15. -16. okt. 2012 Knut Hågensen Seksjon Miljø og trafikksikkerhet Mandat for ulykkesansalysene Erfaringer fra tidligere undersøkelser førte
DetaljerModellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009
Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere
DetaljerSESJON 3. Stein Helge Mundal Sjefingeniør. Statens vegvesen
SESJON 3 Stein Helge Mundal Sjefingeniør Statens vegvesen Statusrapport på uttesting av automatisert kjøring under den nye forsøksloven Smarte Veger konferansen Vegdirektoratet/TK/Seksjon for kjøretøy/stein-helge
DetaljerTRAFIKKSIKKERHETS- KONFERANSEN 2016
TRAFIKKSIKKERHETS- KONFERANSEN 2016 TTTTTTTTTT KK TRAFI KKSI KKERH ETSKON FERANSEN 2016 1 :Xiiennesifte-r, teknologi og mu Li-gheter Bakgrunn og mål for konferansen 2016 Trafikksikkerhet handler først
DetaljerFarver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds
Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.
DetaljerVirkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden
Sammendrag: Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden 2002-2005 TØI notat 1184/2001 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 25 sider I dette notatet rapporteres virkningsberegninger
DetaljerVelkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS
Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets
DetaljerFart o F g risiko ri
Fart og risiko Dersom du øker farten fra 60 til 70 på en vei med fartsgrense 60 vil dette doble risikoen for Dersom du øker farten fra 70 til 82 på en vei med fartsgrense 70 vil dette doble risikoen for
Detaljer0-visjonen: Hva betyr det?
På ulykkesstedet Trafikksikkerhet og risiko. Hva er det vi egentlig snakker om? Ankomst 0-visjonen: Hva betyr det? Erik J. Jølsgard Flysikkerhet? * Lion Air-ulykken, 29. oktober i fjor *Ethiopean Airlines,
DetaljerEtterlevelse av fartsgrensene
Etterlevelse av fartsgrensene Utrykningspolitiets innsats ved politiinspektør Tov Svalastog Disposisjon Om Utrykningspolitiet Politiets prioriteringer Kontrollmetoder Reaksjoner Virkninger av politiets
DetaljerKjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014
Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Sikkerhet Aktiv sikkerhet består av utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. ABS bremser, ESP (elektronisk stabiliteteprogram),
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige
DetaljerSammenhengen mellom fart og ulykker
Sammenhengen mellom fart og ulykker Modeller og beregninger Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt Et godt utforsket område Modellene av sammenhengene mellom fart og ulykker bygger på over 100 studier
DetaljerITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT
ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært
DetaljerHverdagsaktivitet og aktiv transport- en trussel for trafikksikkerheten?
Folkehelsealliansen Nord-Trøndelag Hverdagsaktivitet og aktiv transport- en trussel for trafikksikkerheten? Årsmøtet torsdag 6. oktober 2016 Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg Trafikk Nord-Trøndelag
DetaljerITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008
ITS Intelligente Transport Systemer Teknologidagene Trondheim 11. september 2008 Per J. Lillestøl Definisjon av ITS ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes
DetaljerDifferensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko
TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres
DetaljerITS = Intelligente Transport Systemer. ITS og beslutningsstøtte EVI Arbeidspakke 3 ITS og beslutningsstøtte
EVI Arbeidspakke 3 ITS og beslutningsstøtte ITS = Intelligente Transport Systemer ITS og beslutningsstøtte 1 Bakgrunn ITS (Intelligente transportsystemer) har stort potensiale innenfor vinterdrift Det
DetaljerTrafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet
Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Agenda Ulykker og utfordringer i Norge Ulykker og utfordringer i Danmark Ulykker og utfordringer
DetaljerAv/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg
Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,
DetaljerATV. Kjører du ATV? Ønsker du å kjøpe deg ATV? Lurer du på om du skal kjøpe ATV til dine barn? Hva slags førerkort trengs? Hva med registrering?
ATV OG SNØSCOOTER ATV Kjører du ATV? Ønsker du å kjøpe deg ATV? Lurer du på om du skal kjøpe ATV til dine barn? Hva slags førerkort trengs? Hva med registrering? Det er mange steder, blant annet på internett,
DetaljerPHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1
PHD-studium Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 1 Tittel Predikering av fartsvalg på 2-feltsveger som funksjon av ulike påvirkningsfaktorer, med hovedvekt på fysisk utforming av vegsystemet. Teknologi
DetaljerBakgrunn og målsetting for en MC-strategi
Bakgrunn og målsetting for en MC-strategi Gjennom Nasjonal transportplan ble Statens vegvesen gitt i oppdrag å utvikle en nasjonal MC-strategi, i samarbeid med NMCU Hensikten med strategien er å synliggjøre
DetaljerTrafikksikkerhetseffekter av bilenes kollisjonssikkerhet, vekt og kompatibilitet
Sammendrag Trafikksikkerhetseffekter av bilenes kollisjonssikkerhet, vekt og kompatibilitet TØI rapport 1580/2017 Forfatter: Alena Høye Oslo 2017, 80 sider Rapporten presenterer resultater fra litteraturstudier
DetaljerEn analyse av unge føreres kjøreatferd og motiver for å delta i et ISA-forsøk
En analyse av unge føreres kjøreatferd og motiver for å delta i et ISA-forsøk Av Christin Berg, Stian Brosvik Bayer og Gunnar Thesen IRIS (International Research Institute of Stavanger), P.O.Box 8046,
Detaljer