Trafikkulykker og personskader Omfang,skademekanismer,følger og forebyggende tiltak. Prof.dr. med. Inggard Lereim NTNU

Transkript

1 Trafikkulykker og personskader Omfang,skademekanismer,følger og forebyggende tiltak Prof.dr. med. Inggard Lereim NTNU

2 Hva er skademedisin. - Klinisk arbeid - Epidemiologiske studier - Biomekaniske studier - Materialteknologi relatert til biologisk materiale - Studier over initialbehandling av skadde - Utvidet traumeforskning - Dokumentasjon av skadealvor og behandlingskvalitet - Forskning på rehabilitering og senfølger etter trafikkulykker 2

3 Ulykker som helseproblem rangering av store dødsårsaker etter WHO s helseparametra Tapte liv Tapte leveår Liggedøgn i sykehus 1. Hjerte Kar sykdommer 2. Personskade ulykker 3. Kreftsykdommer 3

4 Ulykkesbildet i Norge Datagrunnlag: Det nasjonale personsskaderegiser, -betydelig underrapportering pr.2018 SSB dødsårsaksregister RTV`s sykepengestatistikk Politiet SSB`s statistikk over veitrafikkulykker Registre over yrkesskader. Helsevesenets statistikk over diagnoser,årsaker,behandlinger(npr) Vegdirektoratets ulykkesanalysegrupper,(utvalgte ulykker) Havarikomisjonen for transport(visse særlig alvorglege ulykker) 4

5 Ulykkeskategori % Hjemmeulykker 28 Fritidsulykker 17 Arbeidsulykker 16 Idrettsulykker 16 Trafikkulykker 9 Gateulykker (ikke trafikk) Voldskader 10 4 Totalt 100 N =

6 Internasjonal historikk Krigskirurgiske beskrivelser fra 1.verdenskrig Arbeidsulykkesbeskrivelse fra mellomkrigstiden Omfattende krigshistorisk dokumentasjon fra 2. Verdenskrig Spredt ulykkesmedisinsk forskning fra USA og Europa i 50årene Økende systematisering og samarbeid internasjonalt fra 70årene 6

7 Institusjoner med bred erfaring i eksperimentell biomekanisk basert ulykkesforskning: USA - STAP - institute UCLA. Frakrike-ONSER Paris EURO N-CAP - objektiv sikkerhetstesting av nyproduserte biler Sverige - Gøteborgs universitet teknologi-medisin England - Birmingham University Internasjonalt for øvrig: Anstendige bilprodusenters laboratorier 7

8 Trafikkmedisinsk forskning i Norge Kirkevegprosjektet i Oslo 1965,UUS (Ringkjøb, Blikra, Bö) Trondheim fra 1974,RiT Samarbeid med NTH fra 1976 Samarbeid med Sintef fra 1980(trafikk,arbeid,sjøfart,adferd) Harstad,Stavanger,Trondheim-trafikk,hjemmelykker m.m. NTNU-SINTEF: Skadebiomekanikk og adferdsforskning i trafikk i samarbeid med mange utenlandske miljø 8

9 Nødvendig grunnlag for klinisk ulykkesforskning Kunnskap om biomekanikk; herunder høyenergi, lavenergi Stumpe traumer skarpe traumer Aksellerasjon decellerasjon Toleransegrenser toleransegrenser relatert til kroppsstørrelse og aldersgrupper 9

10 Nødvendig grunnlag fortsettelse: - Vitners observasjon av hendelsen og av skadelidte den første tid etter ulykken - Politirapporter-evt.ulykkesanalysegrupper,havarikommisjon - Fra Helsepersonell,(kfr det nasjonale traumergister.) - Initial behandling - Transportbehandling - Behandling i sykehus-overlevelse med og uten følger - Etterbehandling-videre skadefølger 10

11 Nødvendige registreringer i tillegg til generell personrelatert registrering Ytre omstendigheter som: - Vær og føreforhold - Tidsfaktorer - Ulykkesutløsende faktorer - Skadevoldende element - Farts-kraft-og høydeforhold(bl.a.fallhøyde - Innbyrdes vekt og størrelsesforhold ved flere involverte tekniske elementer 11

12 Skadde trafikantkategorier og ulykkestyper Personbil fører 19,0% Front/skrå 49% Personbil passasjer 15,9% Sidekoll 15% Lastebil varevogn passasjer + fører 4,1% Utforkj. 21% Buss 1,3% Bakfra 15% Motorsyklister 7,0% Mopedister 6,0% Fotgjengere 13,3% Syklister 33,0% Totalt 100 N=

13 Topografisk fordeling av personskader hos trafikkulykkesofre samlet Hodet: 24,9% Hals/nakke: 7,4% Bryst: 5,5% Buk: 2,3% Rygg: 3,9% Øvre ekstremitet (arm-hånd): 18,1% Nedre ekstremitet (ben-fot): 23,1% Flere skadde kroppsregioner: 15,4% Totalt 100 % N=

14 Skademekanisme hos bilfører - Slag mot øvre ratthalvdel - Press mot nedre ratthalvdel - Støt mot vindu/vindusramme - Inntrykket torpedovegg - Støt mot dør med/uten inntrenging av elementer (faste elementer som trær, stolper eller kjøretøy) - Innslått tak - Truffet av løse deler - Truffet av usikrede medpassasjerer - Kastet ut av kjøretøyet 14

15 Lokalisasjon av skader hos bilfører - Hode -Nakke - Skulder/arm - Brystkasse - Buk - Hofte og bekken -Lår/kne/legg 15

16 Skademekanisme passasjer i fremsete - Slag mot instrumentpanel - Slag mot frontrute og rammen - Innslått sidevegg/dør - Innslått torpedovegg -Innslått tak - Løse medpassasjerer - Løse gjenstander i kupeen 16

17 Skadelokalisasjon på passasjer i fremsete - Hode - Kne - Legg - Armer - Brystkasse - Rygg - Nakke - Buk 17

18 Skademekanisme hos passasjer i baksete - Støt mot forsetets bakside - Slag mot taket / innslått tak - Innslått dør/sidevegg - Truffet av løse elementer fra hattehylle / bagasjerom truffet av usikrede medpassasjerer 18

19 19

20 20

21 Lokalisasjon av skader hos baksetepassasjerer - Kne-legg - Lår - Hode - Brystkasse - Nakke - Rygg - Buk 21

22 Påkjørsel bakfra ofte mindre dramatisk Kraften utgjøres av fartsdifferansen mellom de involverte kjøretøy, enten ett i ro og ett inntrengende eller begge i ulik hastighet i samme retning Mindre vold enn ved frontkollisjon vinkelaksellerasjon av hode i forhold til virvelsøylen øker med økende avstand mellom bakhodet og hodestøttens fremste punkt Kroppen går opp i ulykkesøyeblikket, hodestøtten må derfor være relativt høyt montert for å fange opp hodet og hindre rotasjon/vinkelaksellerasjon 22

23 Skademekanismer fotgjengere viktige faktorer - Kjøretøyets hastighet - Kjøretøyets frontform - Utstående elementer på siden av kjøretøyet Mulighet for å komme inn under kjøretøyet Vinkel mellom påkjørt kropp og bilens front Hardhet i de elementer på bilen som utgjør første treffpunkt (hardhet) NB spesielt ekstremt farlig område Parti mellom panser og vindusramma (50% dødbringende hodeskader hos påkjørte oppstår her) - Obs! Sekundærstøtet mot underlaget - Evt. tertiærstøt ved overkjøring 23

24 Skademekanismer hos syklister viktige faktorer - Stor hastighet - Velting - Kollisjon med faste elementer - Kollisjon med fotgjengere (4%) - Kollisjon med andre kjøretøy(6%) - Velting på glatt underlag - 90% er singelulykker Påførte skader: - Hodeskader - Armskader - Beinskader - Bukskader 24

25 Skademekanismer hos motorsyklister og mopedister viktige faktorer Utforkjøring Kollisjon med faste elementer Kollisjon med andre kjøretøy Velting på plant underlag (grus på asfalten - vann/vannplaning is/snø) Vanlige skader hos motorsyklister: - Hodeskader - Skulderskader (herunder plexusskader) - Fot/leggskader - Kne/lårskader - Buksskader - Thoraxskader 25

26 Eksempel på forebyggende intervensjon Sikring av barn i bil Tre års studie Fremleggelse av data for Veidirektoratet og Samferdselsdepartement Massiv informasjonskampanje TV og aviser Vedtak om påbudt sikring av barn i bil, ultimo 88 Samme registrering etterfølgende 3 år Resultat: halvering av antall drepte barn i bil Reduksjon av antall barn skadet i bilulykker - 35% 2015 og 2016 ingen omkommet,2017 tragisk nok 1 26

27 Sikkerhetssystemer i bilkupe 3 punkts belter med beltestrammere i alle seter 4 eller 5 punkts belter hvor det er teknisk mulig Kollisjonsputer foran hvert forsete og tilside for alle sitteplasser mot yttervegg (hode og midtkropp) Hodestøtter i alle seter adekvat justerbare god sidebeskyttelse Overnasjonal normering av fronthøyde på personbiler stasjonsvogner og 4 hjulstrekkere(vanskelig realisertbart-økonomi,ulike behov) Trygg kompresjonssone i front og hekk Mekanisk underglidning av motor under kupé ved frontkollisjon Armering av fremre stolpe (A-pilar) og panser som går ned foran og opp bak ved påkjørsel (beskytte fotgjengere og hindre inntrenging av større dyr ved påkjørsel) 27

28 Øvrige tekniske elementer for skadereduksjon på bil Kollisjonspute fra støtfanger til panser og nedre del av vindusrute(løsbart pr 2018) Lett bøybare sidespeil Brannsikre karroserielementer (brennbare glassfiber karroserideler et betydelig risikomoment) I tillegg til brann dårligere egenskaper enn metall i å redusere kompresjonskreftene NB Brannrisiko i EL-kjøretøy(bearbeides i ) 28

29 Barnesikring Barn under år bør sitte i baksetet (avhengig av kroppsstørrelsen) Barn skal sitte i bakovervendt størrelse/vekt adekvat og godkjent stol(helst inntil 4 år) NB.OBS.RISIKO MED BARNESTOLER I FORSETET Lovmessige krav til ISO-feste i alle bilers baksete En trygg og bekvem løsning i fremtid kan være barnesete integrert i seteryggene Bakovervendte barnestoler integrert i seterygg på noen seter i alle linjebussernb Setebelter også i skolebusser 29

30 Syklister -Obligatorisk hjelmbruk-ennå er ikke helsevesenets samlede anmodning om dette hørt. -Politiske lovnader gitt men ikke fulgt opp -Hjelmen skal være testet og godkjent, d.v.s. - Støtabsorberende indre lag med en glatt ytre overflate -Lav friksjonskoeffisient -Solid festet med stropp NB:OBS MULIG ØKET ULYKKESRISIKO VED ØKET FART PÅ EL-SYKLER,BEHERSKER ALLE DETTE? 30

31 Motoriserte tohjulinger Adekvat hjelm som beskrevet for syklister, men med større krav til støtabsorbsjon og slagfasthet Skinndress Lærstøvler Solide skinnhansker Ansiktsbeskyttelse (lett fjernbart) ved ulykker-må fjernes umiddelbart ved redning-fri VENTILASJON Ideell løsning for øvrig:(mulig p.t.) Kollisjonspute i dressen foran mage og bryst,i ryggen,i nedre kant av hjelm(beskytter nakken),ved knærne. 31

32 Annet Unntaksløs beltebruk uavhengig av yrket og kjøretøyets størrelse(kfr.unnfallenhet overfor yrkestrafikk) Refleks på alt og alle God kontroll av kjøredyktighet-også stoff,alkohol,medikamenter Teknisk kontroll av tunge kjøretøy ved grensepassering Trafikkreglene gjelder for ALLE trafikanter ***Vegtekniske tiltak av mange slag*** MIDTDELER DER DET ER TEKNISK MULIG Respekt for politi og vegmyndigheter-gi disse nok resurser NB**Respekt for medmennesker-og det er alle trafikanter** 32

33 Spesiell utfordring -tunnelulykker Våre 1134 vegtunneler-»når ulykken er inne er det best å være ute» Mange er mørke,trange,få har midtdeler,dels mangelfull nettdekning og redningsrom,ikke vendbare røykvifter Vanskelige redningsforhold,tilgang med utstyr,lite trening i tunnel. Lite kunnskap om risiko og adferd i tunnel hos vegfarende 33

34 Konklusjoner: Skadeforebyggende tiltak er en kollektiv forpliktelse internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt Må ikke være skippertakspreget Skaderegistrering og ulykkesforskning, og derav følgende godt begrunnede tiltak, må være en kontinuerlig prosess NB! Det nytter, kfr.nedgang i tall på omkomne i trafikkenvi MÅ FORTSETTE Å HJELPE HVERANDRE 34