HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR

Side 1 av 42

HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR INNHOLD Oppsummering... 3 Innledning... 4 Samfunnsmessige konsekvenser... 5 Bygdeutvikling og boligmønster... 5 Sosiale forhold og miljø... 5 Trafikksikkerhet og skoleskyss... 6 Pedagogiske forhold... 7 Konsekvens for mottaksskolene... 7 Økonomiske forhold... 9 Tilleggskostnader og alternative inntekter/innsparing... 11 Sluttkommentar... 13 Skolene er hjerter i lokalsamfunnet... 14 Berger skole... 15 Tangen skole... 17 Ebbestad skole... 20 Tømmerås skole... 23 Vedlegg - Beregning av økte kostnader ved skolenedlegging fra LUFS... 24 Vedlegg uttalelse fra eiendomsmegler MNEF Christian Ekeli... 28 Vedlegg Nesbygda nærmiljøutvalgs kommentarer til PWC-rapport:... 30 Vedlegg høringsnotat fra Svelvik idrettsforening... 33 Vedlegg uttalelse fra Ebbestad barnehage FAU... 34 Vedlegg uttalelse fra Berger barnehage FAU... 35 Vedlegg uttalelse fra Støa barnehage FAU... 36 Vedlegg uttalelse fra Nesbygda barneidrett... 38 Vedlegg uttalelse fra grunneierne i Nesbygda... 39 Vedlegg uttalelse fra aksjonsgruppen på Berger... 40 Side 2 av 42

Oppsummering Rådmannens forslag om å legge ned to velfungerende skoler, som er hjertet i sine respektive lokalsamfunn, beviser at Svelvik kommune nå har nådd det absolutte bunnivå. Å legge ned skoler for å spare fire fem millioner, er det verdt det? Tør politikerne ta sjansen på å rasere barnas nærmiljøer og skolehverdag på bakgrunn av økonomiske beregninger der totalkostnadene ikke er synliggjort? I vår høringsuttalelse viser vi at: Berger, Ebbestad, Tangen og Tømmerås skoler skal bestå! Skolene er en forutsetning for fortsatt vekst i kommunen. En plan for felles pedagogisk utvikling av Svelvikskolen er nødvendig for å sikre god kvalitet i skolen. Middelmådige ambisjoner gir middelmådige resultater. PwCs mandat resulterer i en rapport som ikke gir et riktig bilde av de totale kostnadene. Den skisserte innsparingen i PwCs rapport er halvert i forhold i rådmannens opprinnelige forslag. Forslaget baserer seg kun på økonomiske beregninger om skolestrukten, og tar ikke høyde for investeringskostnader, driftskostnader, trafikksikring og totale transportkostnader, og de totale kostnadene for innbyggerne. De kortsiktige innsparingene spises fullstendig opp av tilretteleggingskostnader. Netto innsparing er negativ. Videreføring av dagens skolestruktur er det kvalitativt beste alternativet, noe som bekreftes i PwC-rapporten. Rådmannens innstilling er stikk i strid med kommuneplanen, som flere steder presiserer at det skal være vekst i alle de fire nærmiljøene. Det finnes flere andre alternative innsparingstiltak som ikke omfatter skolenedleggelser, og som ikke har en så dramatisk innvirkning på barnas hverdag. La skolene i Svelvik bestå! Svelvik, 18.04.2010 Berger FAU Ebbestad FAU Tangen FAU Tømmerås FAU Side 3 av 42

Innledning Saken om endring av skolestruktur og rådmannens forslag om nedleggelse av to skoler har skapt stort engasjement i befolkningen. Urimeligheten i denne saken har ført til at vi, FAU fra samtlige barneskoler i kommunen, har samlet oss om et felles standpunkt: La skolene i Svelvik bestå! Kommuneutvikling er et stort og komplisert fagområde som politikerne i kommunen vår styrer. Valgene har vidtrekkende konsekvenser både for folks liv og for økonomien på alle nivå. Politikerne må derfor evne å se helheten og tenke langsiktig. Først da kan vi ha sikkerhet for at valgene de gjør leder oss i riktig retning. I dette høringssvaret fra barneskolenes FAU kommenterer vi den fremlagte rapporten fra PwC. Vi legger fram forslag til hvordan kommunen kan snu den negative utviklingen, og har laget en oppstilling over mulige tiltak til kostnadsreduksjoner og økte inntekter for Svelvik kommune. Side 4 av 42

Samfunnsmessige konsekvenser Bygdeutvikling og boligmønster I følge Kommuneplanen 2000 2012 for Svelvik er hovedfokus: 1. Boligutvikling 2. Næringsutvikling 3. Tettstedsutvikling 4. Bærekraftig utvikling og lokalsamfunn Skolestrukturen er en del av arealpolitikken til kommunen. Nedlegging eller nybygging av skoler er sterke virkemidler. Ved nybygging av boliger stilles det krav til at skolene i området har kapasitet til å ta i mot barn fra de nye boligene. Den foreslåtte nedleggingen av skoler vil i realiteten bety en langvarig og betydelig reduksjon av skolekapasiteten i kommunen. Det er vanskelig å forstå hvordan man skal få plass til alle barna på de gjenværende skolene, og enda vanskeligere å se at disse skolene skal kunne ha noen ledig kapasitet for nyinnflyttere. Dette vil dermed i seg selv virke hemmende for utviklingen av lokalsamfunn og oppvekstvilkår, som er satsningsområder i gjeldende kommuneplan. I kommuneplanen står det at manglende kapasitet på skolene vil være et problem for nybygging i Nesbygda og på Berger. I samsvar med kommuneplanen har politikerne bevilget midler til å utbedre disse skolene. Nå ønsker rådmannen å sette en effektiv stopper for utvikling i disse to lokalsamfunnene ved å fjerne skolene, noe som er en forutsetning for å få barnefamilier til å bosette seg her. Det er vanskelig å utarbeide treffsikre prognoser for elevtall. Rådmannen benytter prognoser som kun baserer seg på framskriving av dagens barnekull. VI kan ikke se at det er tatt hensyn til økt tilflytting, ei heller tilrettelagt for boligbygging i disse tallene, og det finner vi merkelig, all den tid kommuneplanens visjon nettopp er satsning på disse områdene. Kommuneplanen legger opp til en ønsket befolkningsvekst på 0,75 % pr år. Dette tilsvarer ca. 50 flere innbyggere pr. år. Vi finner det vanskelig å se at ikke noen av disse vil være barn. I rapporten fra PwC står det også at mange sier de vil flytte om skolen blir nedlagt, men det gjenstår å se hvor mange som kommer til å gjøre det. Selv om ingen flytter, kan man med ganske stor sikkerhet fastslå at nye barnefamilier ikke vil flytte til områder uten skole. Få nye kommer til, og barneantallet synker drastisk. Utviklingen vil bli enda dårligere enn rådmannens allerede dystre antagelse. Dette kan neppe sies å være en måte å utvikle disse tettstedene på. Kommuneplanen skal rulleres i 2011 tenker man da å stoppe all utbygging? Rådmannens innstilling medfører en konsentrasjon av alle elever på to skoler. PwC-rapporten viser på side 89 at kapasiteten allerede er sprengt på 4. og 6. klassetrinn. Nedlegging av skoler fører til endringer i flyttemønster og boligpriser. Se vedlegg fra eiendomsmegler MNEF Christian Ekeli. Sosiale forhold og miljø Alle skolene i Svelvik er nærmiljøskoler, knyttet tett opp mot et eller flere boligområder. Skolen er en del av områdets identitet. Vennskap og fritidsaktiviteter knyttes sterkt rundt dette miljøet, for både voksne og barn. Nærmiljøskoler er også god miljøpolitikk. Det er lett å bruke sykkel eller gå i nærmiljøet. Det er attraktivt for barnefamilier å bosette seg der det er skoler. Slik kan de klare seg med mindre bruk av bilen, og spare tid i hverdagen. Rådmannens sterke fokus på å redusere skolekapasiteten i Side 5 av 42

kommunen vil ha en sanerende effekt på nærmiljøene, men han hevder at rapporten ikke gir et entydig svar på om en evt. nedlegging gir noen varig negativ effekt for det enkelte nærmiljø. Dette er vi ikke enige i. Barn som trenger tilsyn før og etter skoletid vil måtte fraktes i bil til og fra SFO i Svelvik sentrum, for deretter å kjøre til arbeid i Drammens- eller Osloregionen, hvor cirka 80% av den yrkesaktive befolkningen i Svelvik arbeider. Eksempelvis vil en familie i Nesbygda kjøre 8000 km ekstra med bil hvert år i forhold til i dag, kun for å frakte barn til og fra SFO. Det samme gjelder for familier på Berger, der mange i dag velger å kjøre ut på E-18 i Sande for å komme til arbeid, i stedet for på den kronglete og dårlig vedlikeholdte Svelvikveien. At kommunen, bevisst eller ubevisst, legger opp til en slik endring i bilbruken, er stikk i strid med det som kan leses i Svelvik kommunes klima og energiplan, kapittel 2, om transport. Kommunen fokuserer i denne planen på at utslippene fra mobil forbrenning, herunder utslipp fra biltrafikken, har økt sterkt de siste årene, og presiserer at man ønsker en dreining fra bilbruk over på kollektivtrafikk. Ved å legge ned skoler oppnås det motsatte, og veiene får en enda større økning av bilbruken i årene framover. På Stortingets nettsted kan vi lese at sentralisering av skoler fører til at elever med lang reisevei i mindre grad deltar på fritidsaktiviteter ved ny skole. Se høringsuttalelser fra lag og foreninger. PwC vurderer at en desentralisert skolestruktur trolig vil ha best forutsetninger for å møte intensjonene i Opplæringsloven, læreplanen for Kunnskapsløftet og andre forskrifter til loven. Jmf. punkt 6.1, s 66. Rapporten fastslår også at: Siden pendling er så utbredt har innbyggerne nærmest bare skole igjen i lokalsamfunnet. Den sier videre at: Det er rimelig å hevde at skolens betydning øker jo færre samlende samfunnsinstitusjoner som finnes i lokalsamsfunnet. På Berger og Tangen er det kun skolene som er igjen av samfunnsinstitusjoner. Trafikksikkerhet og skoleskyss Nedlegging av skoler fører til lengre reisevei for mange barn. Dette utløser behov for: - Busslommer, overganger - Parkeringsplasser - Gangveier til alle skolene for elever som ikke er avhengig av skyss Flere barn vil ha rett på skoleskyss, dette fører til økte kostnader til transport. De minste barna har rett til følge. Dette er nedfelt i Opplæringsloven 7-4. Reisefølgje og tilsyn: Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. I PwCs utregninger er disse kostnadene ikke tatt med. PwC-rapporten viser til Transportøkonomisk Institutt(TØI), (punkt 6.3) som sier at sentralisering av skolestruktur kan få negative konsekvenser for elevenes fysiske og motoriske utvikling, fordi de ikke lenger kan gå eller sykle til skolen. Side 6 av 42

Pedagogiske forhold Det kvalitetsmessige verste som kan skje i Svelvik kommune, er at skoler legges ned og at dagens skoleadministrative styring og ledelse opprettholdes innenfor nye strukturelle rammer. Dette fortjener ikke elevene, foresatte, lærere og andre yrkesgrupper som rammes av en eventuell skolenedlegging. Første prioritet bør være å etablere felles styring og ledelse av Svelvikskolene som kan styrke elevenes læring og læringsresultater samt gi systematisk kvalitetsarbeid over tid. Nedleggelse av skoler på svært kort tid vil medføre vesentlige endringer av de fysiske, sosiale og pedagogiske forutsetningene for alle elevene og lærerne. Rapporten angir at det tar ca fem år før sammenslåtte organisasjoner igjen kan prestere på sitt beste. Dette vil påvirke kvaliteteten i skolehverdagen for alle kommunens elever. Det er oppsiktsvekkende at rådmannens foreløpige innstilling utelukkende er basert på økonomi uten å ta hensyn til det pedagogiske. Kvaliteten i skoletilbudet reduseres dersom det ikke er midler til forsvarlig drift, og dette rammer elevene direkte. Eks. felles henvendelse fra FAU-ene om renhold i skolen. I rapportens oppsummering sies det Ut fra et kvalitetsperspektiv vil en videreføring av dagens skolestruktur være å foretrekke, men da under forutsetning av at skoleeier og administrativt ledelsesnivå utøver skoleeierskapet innenfor de rammene som er redegjort for i kapittel 5. En videreføring av dagens skolestruktur er altså det beste alternativet, både for kvaliteten i Svelvikskolene og lokalmiljøene. Barnekonvensjonens artikkel 3, slår fast at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn ved endring. Barneombudet har tidligere vist til denne artikkelen ved spørsmål om skolenedleggelser. Større klasser på mottakerskolene gir mindre rom for differensiering og tilpasset undervisning. Svelvik kommune hadde tilsyn fra Fylkesmannen 14.oktober 2009. Tilsynet avdekket flere avvik, bl.a. innen områdene manglende internkontroll i skolesektoren, skoleledelse og organisering av PP tjenesten. Avvikene er beskrevet i PwC rapport side 52-54. Konsekvens for mottaksskolene Det er ikke utført en vurdering av arealbehov ved økt antall lærere. I følge arbeidsmiljøloven skal hver lærer ha en arbeidsplass (les: kontorplass) på minst 6m2. Hvis dette ikke kan ivaretas må det påregnes potensiell investering hos mottaksskolen for å imøtekomme arbeidsmiljølovens krav. Tømmerås skole skal etter rådmannes plan øke elevtall fra 186 til 345.(tabell 2 side 14 PwC rapport) Dette innebærer en reduksjon av areal pr elev. Rådmannen beskriver hvordan arealbehovet for skolene har økt de siste 15 årene, på bakgrunn av 6-årsreformen, lenger skoledag, etablering av SFO, krav til personalareal og universell utforming. Det er tydelig for oss at skolehverdagen vil bli av lavere kvalitet for elevene. Grupperom, musikkrom, kjøkken/spiserom,arbeidsrom og utearealet må krympes vesentlig (samtidig som antallet lærere øker) for å gi plass til alle de nye elevene. En halvering av arealet pr elev gir dårligere arbeidsforhold. Kapasiteten ved Tømmerås og Ebbestad SFO er i dag sprengt. Vi er ikke kjent med at det foreligger noen planer for å løse dette. Ifølge Opplæringsloven 13-7 skal arealene ute og inne være egnet for formålet. Side 7 av 42

Endring av skolekrets Rapportens kap.6.4 tar for seg kretsgrenser og opptaksområder. Her anbefaler PwC at kommunen betraktes som ett opptaksområde. Videre anbefales det at foreldrene i tilstrekkelig grad blir involvert i beslutningsprosessen ved beslutning om opptak til skole. Dersom elevmengden skal kunne fordeles på de gjenværende skolene ved en eventuell endring av skolestrukturen, vil det resultere i at en rekke elever på skolene som ikke legges ned allikevel vil måtte bytte skole. Dette kommer i tillegg til de elever hvor skolen legges ned. Det er vanskelig å se i hvor stor grad kommunen kommer til å involvere foreldrene i prosessen rundt fordeling av elever mellom gjenværende skoler. Videre illustrerer rapporten at hvis to av skolene legges ned og elevene fordeles på de øvrige skolene, så vil gjenværende kapasitet være svært begrenset. Det betyr at det er svært stor risiko for at søsken eller venner i områder midt mellom de gjenværende skolene vil bli splittet på to skoler. Dette vil oppleves som dramatisk for barna. Endring av skolekretser skal behandles som egen sak for hver krets med separate høringsfrister. Side 8 av 42

Økonomiske forhold Rådmannens forslag om nedleggelse gir en forventet innsparing på litt over fire millioner kroner på skoleposten i kommunens budsjett. PwC har i sitt mandat kun tatt for seg skolestrukturen og de direkte kostnadene ved denne. En eventuell skolenedleggelse utløser derimot en mengde tilleggsutgifter for kommunen, fylkeskommunen og Svelvik kommunes innbyggere som ikke er tatt hensyn til i rapporten eller omhandlet i rådmannens saksfremstilling. Deler av disse kostnadene belaster ikke kommunens budsjett, men er fortsatt betydelige utgifter for fellesskapet. De reelle kostnadene ved skolenedleggelse belyses i eksempelet under, basert på Tangen skole. Kostnadene vil være tilsvarende for alle de fire barneskolene i Svelvik. Kr 5 447 000 Kr 7 205 000 Kr 2 007 000 Kr 939 000 Nye/økte utgifter på skolebudsjettet Nye/økte kommunale utgifter Nye/økte skysskostnader som Svelvik kommune skyver over på fylkeskommunen. For skalttebetalere vil dette bli en risiko for økt skatteandel til fylkeskommunen, for selvfølgelig må disse økte utgiftene dekkes inn. Fylkespolitikere har allerede signalisert at en måte å spare inn disse økte utgiftene på er å redusere kollektivtilbudet for øvrig i Vestfold. Se link: http://www1.nrk.no/netttv/klipp/627336 Nye/økte utgifter til foreldre. FAU oppfatter dette som uakseptabelt og umoralsk at kommunen bevisst påfører småbarnsforeldre økte kostnader for selv å spare penger. (Ved Tømmerås/Ebbestad vil utgiftene til busstransport i eksemplet over erstattes av utgifter til etablering av gangvei. Eksempelet benytter LUFS kvalitetssikrede utregning. ) Tilretteleggelse av gangveier, bussholdeplasser og oppføring av nye parkeringsplasser må gjennomføres for å ivareta krav til trafikksikkerhet. Dette krever investeringer fra kommunen, investeringer som krever låneopptak, noe som sannsynligvis ikke er gjennomførbart ettersom kommunen er i ferd med å gå inn i ROBEK. Skoleskyss i størrelsesorden to millioner kroner skal belastes fylkeskommunen. PwC, ved prosjektleder Dag Langfjæran, bekrefter prinsippregnestykket nedenfor. Siden kommunen belastes for en stipulert egenandel på kr 1 186 148 vil den totale årlige kostnadene til samfunnet for skysskostnad ligge mellom: Kr 1 186 148 * 100 / 40 = kr 2 965 370 og kr 1 186 148 * 100 / 25 = kr 4 744 592 Samfunnskostnadene kun til skoleskyss vil ligge et sted mellom 3 og 4,7 mill årlig basert på PwC sine tall. Foreldre får en stor tilleggsutgift med økt bilbruk og tapt arbeidstid i forbindelse med henting og bringing. I tillegg kommer reduksjoner i boligverdi og i etterspørsel etter nye tomter som følge av den økte avstanden til nærmeste skole. Regningen for dette belastes Svelviks innbyggere direkte. Det er den totale regningen lokalsamfunnet må betale som danner grunnlaget for en samfunnsmessig lønnsomhetsvurdering. Dugnad Dugnad og foreldreinnsats gir kommunal besparing. Innsats fra foreldrene og nærmiljø avlaster i dag kommunens driftsbudsjett med betydelige summer i form av vedlikehold og oppgradering av uteområder og bygningsmasse. I tillegg finansierer foreldre, lag og foreninger innkjøp av Side 9 av 42

lekeapparater, gymutstyr og mye annet. Alt dette er mulig pga en sterk følelse av eierskap i lokalskolene. Drift Driftskostnadene er ikke bare knyttet til areal, men også til antall elever. Flere elever og en mer intens utnytting av skolens lokaler betyr: høyere strømforbruk, mer renhold, mer slitasje og hærverk, som dermed fører til: økt behov vedlikehold, oppgradering og vaktmestere/driftspersonale økt grunnbemanning i SFO Det må altså regnes med at driftskostnadene ved mottaksskolene blir permanent høyere enn i dag. Kostnader til oppgradering av skolene Flytting av store elevgrupper utløser behov for ombygging og oppgradering av mottaksskolene. Det er ikke foretatt noen bygningsmessige fagvurderinger av de fire barneskolene med hensyn til areal, inneklima og utemiljø ved en vesentlig økning i elevtallet. Dette vil utløse omfattende investeringskostnader som ikke er synligjort i beslutningsgrunnlaget. Økning av kapasitet på mottaksskolens SFO vil representere ytterligere kostnader. Økt reisevei til skolen medfører at langt flere foreldre må benytte seg av SFO og i en større omfang enn i dag. Privatskoler i kjølvannet av skolenedleggelser Det har de siste årene vært en økende tendens til at nedlagte grendeskoler erstattes av små private skoler. Kampen mot nedleggelse av lokalskolen samler bygda og muliggjør den samarbeidsplattformen som er nødvendig for å realisere oppstarten av en privatskole etter at den lokale skolen er borte. Overflytting av elever fra offentlige til private skoler medfører store kutt i overføringene kommunen mottar per elev. I landsgjennomsnitt trekker kommunen med ca. kr 70.000 i rammetilskuddet fra staten for hver elev som går over til privatskolen. Tilskuddene til privatskolen er til sammenligning i størrelsesorden 100.000 kroner per elev med en elevmasse på opptil 40 elever og 46.000 kroner per elev for ytterligere elever. Med disse tallene vil en privat skole etablert i Svelvik kommune med en elevmasse på ca. 30 elever gi en svekkelse av kommunens skolebudsjett på over to millioner kroner. Innsparinger som følge av det reduserte elevtallet vil være langt mindre. Utdanningsdirektoratet er godkjenningsmyndighet og kommunen kan således ikke forhindre oppstart av privatskoler ut ifra egne økonomiske hensyn. Forsøk fra kommunen på å trenere etableringen av privat skole avvises ved at foreldregruppene starter driften av den private skolen innenfor rammene av hjemmeundervisning. Den eneste praktiske forskjellen er at tilskuddene til skoledriften først kommer når skolen er formelt etablert. Side 10 av 42

Usikre Sikre Tilleggskostnader og alternative inntekter/innsparing Tabellen under gir en oversikt over kostnader som ikke er belyst ut fra kommunens bestilling til PwC. I tillegg foreslås innsparingstiltak som ikke tidligere er vurdert. KOSTNADER Kortsiktige behov Estimert Beløp Langsiktige behov Estimert Beløp Behov for innkjøp av nye skolebøker. Bygningsmessige tilpasninger for SFO. 500' - 1 000' Økte skysskostnader. 1 500' - 2 500' Kan bli betydelig Økt grunnbemanning på SFO En til to stillinger som bussvert for å følge de minste barna på kollektivtrafikken. 500' - 800' Bygningsmessige tilpasninger av mottaksskolene. Behov for gymsal på Tømmerås. Økte kostnader med forsikring for busstransport. Utvidelse av uteareal ved mottaksskolene. Kan bli betydelig Kan bli betydelig Økt behov for spesialundervisning/økt antall vedtak. Tapte skatteinntekter fra innbyggere. Bortfall i statlige overføringer for barnefamilier som flytter. Ny stilling som skolefaglig leder i administrasjonen. Ny stilling som virksomhetsleder for barnehagene. 800' - 1 000' 800' - 1 000' Alle beløp er i hele tusen kroner. Side 11 av 42

Usikre Sikre INNTEKTER/INNSPARINGER Kortsiktige Estimert Beløp Langsiktige Estimert Beløp Selge gamle Tangen barnehage. Selge strandtomta på Syversvollen. Salg av kommunale tomter for utbygging. Salg av kommunale eiendommmer. 2 000' Økte skatteinntekter ved tilflytting. 4 500' Økte leieinntekter fra Svelvik båthavn. Effektivisering av skolesektoren. eks felles ledelse, felles bruk av spesialkompetanse og støttelærere Felles innkjøp av skolemateriell Omstrukturering av barnehagesektoren Reduksjon tilbake til 50% ordførerstilling Reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter til 15 Avvikle leie av lokaler i Rådhuset til fordel for andre egne lokaler. Legge ned biblioteket, fordele bøkene på skolebibliotekene. Et skolebibliotek kan være hovedbibliotek Legge ned kommunetorget og overføre sentralbordfunksjonen til Drammen. Salg av kommunal skog 4 x 700' 350' 75' 350' Økte skatteinntekter ved tilflytting til byggeklare tomter i kommunen. Økte overføringer fra staten ved tilflytting av barnefamilier. Outsourcing av kommunale tjenester. Bytte ut KLP med rimeligere pensjonsordning. Bedre rutiner for oppfølging av refusjon ved sykefravær ved alle kommunens virksomheter. Tiltak for å redusere sykefraværet blant kommunalt ansatte. Økt innsats for å søke om og få tildelt statlige prosjektmidler. Effektivisering av spesialundervisning Side 12 av 42

Sluttkommentar FAUene erkjenner at Svelvik kommune de siste årene har kommet i en uutholdelig økonomisk situasjon. Hverken skolene eller andre virksomheter i kommunen kan skånes for kutt og innsparinger. Vi kan ikke ødelegge en kommune som har som visjon å være liten og god. Dersom barnas nærmiljøer skal raseres på den måten rådmannen foreslår, vil Svelvik ende opp med bare å være liten. Vi mener høringsnotatet om skolestruktur representerer et utilstrekkelig og til tider uriktig beslutningsgrunnlag for noe som ikke kan reverseres. Vi mener nedlegging av skoler overhodet ikke kan forsvares sett opp mot den tvilsomme netto innsparingen og store negative konsekvenser dette har for kommunen. Forslag om skolenedleggelse setter nærmiljøene opp mot hverandre, og skaper en usikkerhet som verken barn eller voksne fortjener. Rådmannens innstilling er en grov forenkling som skjuler mye av regnestykket. Vi har bevist at det ikke blir noen reell nettoinnsparing, men derimot en økning i kostnadene de første 5 årene. Fullfinansiering av skolene må innarbeides i kommunens økonomiplan. Det er barnefamiliene som sikrer inntekter til kommunen. Perioden fra forslaget ble fremmet har vært preget av ansvarsfraskrivelse fra både politikere og administrasjon, og har ført til at kommunen er blitt latterliggjort i media. Svelvik må nå satse på omdømmebygging, og politikerne og administrasjonen må jobbe sammen for å stake ut kursen videre. Engasjementet kommunens innbyggere har vist i denne saken bør utnyttes til å skape dialog og samfunnsdebatt. Vi mener at Svelvik fremdeles er en attraktiv kommune å bosette seg i for barnefamiler. Vi forventer at kommunen tilrettelegger for økt vekst og utvikling. Side 13 av 42

Vedlegg til høringsnotat fra FAU i Svelvikskolen Skolene er hjerter i lokalsamfunnet... 14 Berger skole... 15 Tangen skole... 17 Ebbestad skole... 20 Tømmerås skole... 23 Vedlegg - Beregning av økte kostnader ved skolenedlegging fra LUFS... 24 Vedlegg uttalelse fra eiendomsmegler MNEF Christian Ekeli... 28 Skolene er hjerter i lokalsamfunnet Ifølge Barneombudet og Barnekonvensjonens artikkel 3 forutsettes det at det ved en skolenedlegging skal være en fordel for elevene at skolen legges ned og overføres til ny skole. Kommunen skal i saker som berører barn ta hensyn til hva som er barnets beste. I konsekvensanalysen og fra kommunens side er det ikke utredet hvordan en overføring til andre skoler gir barna et like godt eller bedre tilbud. Det er heller ikke sagt noe om hvordan tilrettelegging på de evt. nye mottakerskolene skal skje. Dette vedtaket vil kreve betydelige investeringer på mottakerskolene. Barneombudet og Barnekonvensjonens artikkel 12 sier også at barn har rett til å bli hørt og deres synspunkter skal vektlegges. Kommunen skal legge opp til en prosess som inviterer barn og unge til å delta, deres synspunkter skal gjenspeiles i saksframlegget. Barna blir ved en skolenedlegging fjernet fra sitt naturlige oppvekstmiljø, det er viktig at de føler tilhørighet til skolen. Dersom dette vedtaket får gjennomslag, er det mange barn i Svelvik kommune som ikke får gå på sin nærskole. Alle barneskolene i Svelvik har kvaliteter som gjør hver enkelt skole til en viktig faktor for barna som går der og for nærmiljøet. I de følgende avsnittene har hver enkelt skole fått komme til orde med hva som er bra med nettopp deres skole. Side 14 av 42

Berger skole Berger skole ligger vakkert til i landlige omgivelser. Disse omgivelsene gir grobunn for læring i nærmiljøet både med hensyn til fysisk forstring, almenne fag og sosiale læringsarenaer. Vi vil påstå at Berger skole i tilegg til å ha et fantastisk nytt skolebygg også innehar et godt utemiljø som også legger opp til gode sosiale rammer og fysisk fostring. Berger Skole er en viktig kvalitet ved salg av boliger i området, men også en viktig samarbeidspartner for ulike lag og foreninger i området. Skolen ligger midt i sentrum av et av de tre tettstedene som beskrives i kommuneplanen 2000-2012. Berger skole er kjent for sin gode SFO, Dette er et resultat av målrettet arbeid gjennom mange år. Dette har skolen vår: Et utpreget positivt elevsyn Tett og god samhandling lærer/elev, en relasjon som er essensiell for at eleven skal lykkes Ideelle gruppestørrelser, med god plass til flere Pedagogisk orientert ledelse Felles mønster for reaksjoner Pals God kontroll på atferdsvansker Allmøter ivaretar et helhetlig skolemiljø Aktiviteter på tvers av klassene, forebygger mobbing. Berger er en skole med null mobbing. Det er stor sosial trygghet mellom aldersklassene. Skolen gjør en viktig sosial oppgave i et strøk med store inntektsvariasjoner, der det er vanskelig å falle utenfor. Dette skyldes skolens nennsomme arbeid med PALS prosjektet Støttende foreldre med engasjement Et positivt voksenmiljø, som smitter på barna Stabile forutsigbare dager, lite fravær, kjente voksenpersoner Et godt, faglig bevisst og sammensveiset lærerkollegium. Nyrenovert skoler med gode tekniske løsninger, og godkjent inneklima Lavt energiforbruk Lite behov for vedlikehold Lite transportkostnader knyttet til den daglige driften. Stort engasjement og høy dugnadsånd, for eksempel ble Berger skole flyttet inn/ut på dugnad under renovering av skolen. Alt arbeid med fritidstilbud som skøyteis, fotballbane. idrettshus, fotball, friidrett, lysløype og slalombakke utføres uten støtte fra kommunen. Laveste antall barn med behov for spes.ped, Berger og Tangen skole 5,5 6 %, over 10% i Svelvik Kommune.. Fruktene av dette er et meget godt og trygt skolemiljø noe som igjen skaper trygge og gode rammer i nabolag. Barna på Berger blir sett og hørt. De får en tilhørighet som er viktig for trivsel og læring som mangler på mange skoler. Inger (virksomhetsleder) har skapt et spesielt godt og trygt miljø, sammen med ansatte, som smitter over både på elever og foreldre. Dette gjør noe med hele samfunnet på Berger. Det er en positiv utvikling som alle innbyggere på Berger ønsker å se videre resultater av i framtida. Berger skole er landets første PALS-(prosjekt)-skole og resultatene av dette kunne man se i løpet av de første årene. Vi (foreldre-lærere og elever) får et felles språk som gjør at vi kan forstå hverandre bedre. Samarbeidet mellom skole og hjem går lettere. Endringene er skapt i en periode med dårlige arbeidsforhold på en skole med nedslitte lokaler og helsefarlig inneklima. Det vil være veldig spennende å se fortsettelsen på det gode arbeidet på Berger sin "nye" skole. Side 15 av 42

Berger skole er klippen i tettstedet. Berger skole er en meget vellykket skole som fungerer utmerket for barn, foreldre og for nærmiljøet. Bergersamfunnet lever opp til Svelvik kommunes Visjon hver eneste dag. Liten og god er selve bildet på Bergersamfunnet. Vi er stolte av å bo her og vi er små men GODE!! Side 16 av 42

Tangen skole Trygghet, Trivsel og Tilhørighet på Tangen de fire T-ene som beskriver Tangen skole, hvor Tangen skole skal være et godt sted å være, og et godt sted å lære! En velfungerende skole Tangen skole er en velfungerende skole på alle områder. Skolen har et godt faglig miljø, god økonomisk styring og samarbeid mellom hjem og skole. Faglig miljø Kompetente, motiverte lærere skaper et godt faglig miljø og sørger for at Tangen skole holder et godt faglig nivå. Skolen er en attraktiv arbeidsplass for lærere. Kort avstand fra Drammen åpner dørene for en bred søkermasse når lærerstillinger lyses ut. Nye lokaler, moderne hjelpemidler og ikke minst håndterbare små klasser gir de beste forutsetninger for en engasjert lærer. Dette har ført til at skolen i dag besitter en bred kompetanse innen spesialpedagogikk og har et velfungerende fagmiljø. Økonomi Skolen har god økonomisk kontroll og har holdt budsjett de siste årene. Skolen kan således ikke holdes ansvarlig for det kommunale overforbruket som har funnet sted. Områder som refusjon av sykepenger følges tett opp. Den nyrenoverte bygningsmassen bidrar til å gi forutsigbarhet i utgifter i mange år framover. Tangen skole er en av de få kommunale virksomhetene som har økonomisk forutsigbarhet. Samarbeid mellom hjem og skole Samarbeid mellom skole og hjem er en av de viktigste forutsetningene for en velfungerende grunnskole. Tangen skole holder foreldrene informert om hva som skjer på skolen. Skolen benytter bl.a. den Internettbaserte løsningen MLG som felles plattform for informasjonsutveksling mellom lærere, elever og foresatte. Tangen skole drar nytte av et sterkt foreldreengasjement, og skolens rolle som bygdas møteplass har skapt et felles eierskap blant foreldrene som tydelig kommer til syne både gjennom FAU og gjennom foreldrenes tilstedeværelse ved skolens aktiviteter. Den massive mobiliseringen mot den foreslåtte skolenedleggelsen viser hvor sterkt foreldreengasjementet på Tangen skole er. Vi, foreldrene ved Tangen skole, kjemper for å beholde en velfungerende skole. Side 17 av 42

Barnas skole Tangen er en oversiktlig skole. Her kjenner alle hverandre, og det skaper trygghet. Klassene er akkurat passe store, oversiktlige og her blir alle sett. Som Frida sa det da elevene på Tangen laget et tankekart (figur1) for å vise hva de liker ved skolen sin: I klasser med mange elever blir man sittende med hånda i været kjempelenge, og læreren får ikke fulgt opp leksene fordi det er for mange. I skolens time samles alle i gymsalen for å undeholde for hverandre, og da er også foreldre og besteforeldre velkomne. Skolekoret Kor'arti, sammensatt av elever på alle klassetrinn, har ofte underholdt på disse arrangementene. Musikk er viktig på Tangen. Før den store felles sommeravslutningen i skolegården, danses og synges det i mange uker, og klassene har både egne innslag og felles innslag. I fjor var temaet musikalsk lapskaus, og mange foreldre måtte smile da ungene framførte de samme sangene de selv hadde danset til som ungdommer. Etter at kommunen ikke lenger vil betale leirskolen for sjuende klasse, har femteklasseforeldrene fått ansvaret for grilling og salg av mat og kaker på dette arrangementet, og alt overskudd går til å samle inn penger til leirskoleoppholdet. Nå da det etter 30 års venting endelig blir gang og sykkelvei fra Tørkop, kan nesten alle elevene på Tangen sykle eller gå til skolen sin. På kveldene samles ungene på skolen for å klatre i lekeapparatene, skate på parkeringsplassen, eller spille ball i skolegården. I ballbingen like ved skolen, også den satt opp på dugnad, er det aktivitet både i løpet av skoledagen og ettermiddagen. Flyktningebarna som bor i Nesbygda er godt integrert på Tangen skole. Tangen skole er tilrettelagt for hørselshemmede, noe som er svært viktig for barn som har hørselshemming og bor i Tangen skoles nærmiljø. De kan også gå på nærmiljøskolen sin. Side 18 av 42

Skolens omgivelser Med sin unike plassering med nærhet til både fjorden og skogen kan Tangen skole by på varierende og utfordrende leke og oppholdsareal for barn og unge i bygda. Skolen har eget uteområde med lekeapparater og hinderløype. Salta ligger tett ved skolen med skøyteis på vinteren og ballspill og friidretsaktiviteter resten av året. Bingen, speidersletta, Johnsrudjordet og Stomperuddalen benyttes både sommer og vinter med varierende aktiviteter fra natursti til skiarena. På sommeren benyttes Fjordparken og sandvollyballbanen aktivt både på hverdager og helger. Nå også med eget toalett som er satt opp på dugnad av NMU. Skoleområdet benyttes av elever og øvrige innbyggere hele året både i og utenfor skoletiden. Man bruker ikke bare skolen til å være på skolen. Alt skjer jo på skolen. Skolen er bygdas identitet, vår felles møteplass. Skolen i nærmiljøet I gymsalen på skolen drives det barneidrett, det spilles volleyball og innebandy. De voksne bruker også skolen og skoleområdet, og på skøytebanen Salta er det pappabandy hele vinteren, når ikke barneidretten har ishockeytrening. Både pappaer og jenter og gutter er med der. Hvert år i mars, arrangerer nærmiljøutvalget skøytedag med musikk og gratis vafler til alle, både med og uten skøyter. Tangen Veterankorps øver på skolen hver torsdag. Veterankorpset ble forøvrig startet nettopp fordi bygdefolket gjerne ville ha korpsmusikk til 17.mai-arrangementet på skolen hvert eneste år, og det skal det fortsatt være i framtida. Mange andre arrangementer foregår på skolen. I desember tennes julegrana. Den årlige julemessa foregår samme dag, med stort oppmøte fra bygda. Også dette arrangementet kan gjennomføres ved hjelp av flittig dugnadsinnsats fra foreldregruppa. Eldretreff, NMU-møter og andre møter holdes også på skolen, og i Fjordparken like ved arrangeres det St.Hansfeiring for alle i bygda. I år er det Veterankorpset som står for dette. Konsekvenser Dersom kommunestyret går inn for rådmannens forslag og vedtar nedleggelse av Tangen skole vil bygdas hjerte forsvinne. For skolen er sentral i all aktivitet som foregår i Nesbygda. Både barn og voksne vil miste sin arena for fritidsaktiviteter og arrangementer lokalt. Det trygge oppvekstmiljøet hvor barna kan gå til skolen som de føler tilhørighet til forsvinner. De mister sin lokale forankring og rives bort fra sitt nærmiljø. Side 19 av 42

Ebbestad skole Organisering og ledelse Ebbestad skole er en del av virksomheten Ebbestad skole og barnehage. Skolen har 180 elever og 27 ansatte. Skoleledelsen betyr mye for læring og læringsmiljø. Rektor og den øvrige ledelsen har ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen har en viktig rolle i arbeidet med å bedre kvaliteten på det faglige og pedagogiske arbeidet i skolen. Rektorene har i løpet av den senere tid også fått utvidet ansvar og myndighet, ikke minst av administrativ karakter. Referanse Kvalitet i skolen faktablad fra kunnskapsdepartementet Ebbestad skole har en ledelse som arbeider med å utvikle et helhetlig pedagogisk tilbud, konkrete tiltak og planer for å skape trivsel og unngå mobbing. Planarbeid og pedagogisk tilnærming bygger på implementering av forskningsbasert kunnskap om hva som fremmer kvalitet og læring i skolehverdagen. Ebbestad skole gjennomfører trivselsundersøkelser blant ansatte, med gode resultater. Et godt arbeidsmiljø ved skolen skaper gode læringsarenaer for elevene. Trygg og glad på Ebbestad Som ledd i tydeliggjøring av skolen og barnehagens visjon som felles virksomhet; Ebbestad skole og barnehage er en god arena for mestring og utvikling, har Ebbestad skole de siste årene arbeidet med sosial læreplan for skolen. Denne planen er et av elementene i skolens arbeid og konkretisering av tiltak for å kunne oppnå nullvisjonen om mobbing. Planen inneholder følgende hovedelementer: relasjon mellom elev og lærer relasjon mellom elev og elev (hvordan være en god skolevenn) relasjon mellom elev og assistent (SFO) relasjon mellom lærer og foresatt skolestart overgang mellom barnetrinn og ungdomstrinn sikring Den sosiale læreplanen bidrar til å skape trygghet for elevene; dette i forhold til forutsigbarhet ved voksenkontakt, reaksjoner etc. Arbeidet er konkretisert gjennom års- og periodeplaner, og følges opp i praksis ved elevundersøkelser og LEF-samtaler. Dette arbeidet er i tråd med de viktigste faktorene ved skoler som lykkes i med å løfte elevene er (Skoleverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004, St.meld. nr. 16 (2006-2007). Sosial læreplan for Ebbestad skole kan leses i sin helhet på http://www.svelvik.kommune.no/documents/skole%20og%20barnehage/sosial%20l%c3%86repla NEbbestad.pdf Kvalitet i opplæringen Kunnskapsdepartementet varsler en satsning på tidlig innsats i barneskolen for basisferdighetene. Departementet vil bidra til å rette mer oppmerksomhet, ressurser og kunnskap mot tidlig innsats: Ressurser til kommunene i forbindelse med en ny bestemmelse som skal gi kommunene ansvar for å forsterke opplæringen i lesing og regning på 1. 4. trinn. Dette vil innebære en 1 mrd. til flere lærere og annet fagpersonell på 1. 4. trinn, noe som tilsvarer 2000 flere lærere og andre fagpersoner. Styrke skolenes mulighet til å tilby god og tilpasset leseopplæring gjennom et bedre kartleggingsopplegg på 1. 3. trinn i grunnskolen. Side 20 av 42