Trønderlam 2015 Sluttrapport Leif Gunnar Aunsmo Arb. notat 2009:12
Tittel Forfatter Arb. notat : 2009:12 Prosjektnummer : 1702 : TRØNDERLAM 2015 - SLUTTRAPPORT : Leif Gunnar Aunsmo ISSN : 1890-6818 Prosjektnavn : TRØNDERLAM 2015 Prosjektleder Layout/redigering Referat : Leif Gunnar Aunsmo : Gunnar Nossum : Lammeproduksjon, Strategi Dato : November 2009 Antall sider : 30 Pris : 50, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefaks 74 13 46 61
FORORD Trønderlam 2015 er handlingsplan for lammekjøttproduksjonen, i tråd med intensjonen i Handlingsplan Kjøttproduksjon i Trøndelag 2004 2010 Visjonen i Trønderlam 2015 var å løfte økonomien i lammekjøttproduksjonen til å ligge 25 % over landsgjennomsnittet i 2015. Dette skulle gjøres gjennom kartlegging av nåsituasjonen, finne hva de beste gjør og gjøre dette overførbart til yrkesbrødre gjennom målretta kurs. Gjennom analyser over 3 år av ca 30 bruk med lammekjøttproduksjonen står en tilbake med bedre innsyn i økonomien på sauebruk. En ser svært store forskjeller mellom bruk innenfor samme geografiske områder og med samme økonomiske rammevilkår. Det er mer kostnadssida enn produksjonsinntektene som skiller brukene. Mjølkebruka i samme område oppnår 50 % større avling på den dyrka jorda si enn lammekjøttprodusentene, men det er enkeltbruk med sau som har et avlingsnivå som mjølkebruka. Dette reiser spørsmålet om sauebruka har den rette plantesammensettinga i enga i forhold til vår og høstbeiting i tillegg til to slåtter. Videre finner en at maskinkostnadene på bruk med sau er ekstremt høge sammenligna med mjølkebruka. Dette gjelder både målt pr. dekar og pr. fôrenhet. Bare på dette området er forbedringspotensialet stort nok til å nå visjonen i Trønderlam 2015. Det er i prosjektperioden utvikla to analysesystem bygd på Excel regneark. Ett for å komme fram til Dekningsbidrag pr. para søye og pr. da dyrka jord, og ett for å finne maskinkostnadene totalt og pr dekar dyrka jord. Dette er enkelt og raskt å gjennomføre, og vi oppfordrer mange til å ta i bruk dette analysesystemet. Vi oppfordrer lokallaga til å engasjere seg i dette, og slik være med på å virkeliggjøre visjonen i Trønderlam 2015. Vi er sikre på at et godt økonomisk resultat aldri vil komme, det må skapes, og det første en gjør i en slik prosess er å finne hvor en står. Styringsgruppa for Trønderlam 2015 vil takke BU i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Innovasjonen i begge fylka Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune gjennom Blilyst Mære Landbruksskole Nortura for regnskapsføring og bruk av møtelokaler for økonomisk støtte til gjennomføring av handlingsplanen for lammekjøttprodusentene i de to Trøndelagsfylkene. i
iii INNHOLD side FORORD INNHOLD i iii 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1 1.1 Situasjonsanalyse ved oppstart av Trønderlam 2015 1 2. FRA FORPROSJEKT TIL HOVEDPROSJEKT 3 2.1 Hovedmål 3 2.2 Gjennomføring 5 2.2.1 Prosjektorganisering 5 2.3 Oversikt over kostnader og finansiering av hovedprosjektet for delt pr år og i hele prosjektperioden 6 2.3.1 Prosjektstyring 6 2.3.2 Finansiering 6 3. Delmål 1. Forbedre økonomien gjennom målretta og helhetlig bedriftsledelse 9 3.1 Hva er gjort i Trønderlam 2015 9 3.1.1 Hvilke erfaringer har kommet fram gjennom analysene 10 3.1.2 Hva gjør de beste 11 3.1.3 Hvordan komme videre 12 4. De andre delmåla i Trønderlam 2015 13 4.1 Utmarksbeite 13 4.2 Markedssituasjonen 13 4.3 Skog eller sau? 14 4.4 Lokallaga, Trønderlam 2015 og tida som kommer 17 4.5 Sauen som grunnlag for anna verdiskaping 17 Vedlegg 1: Økonomi i lammekjøttproduksjonen med spesiell vekt på grovfôrproduksjonen 19 Vedlegg 2 Hjelp til å finne økonomiske måltall: 23
1 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Trønderlam 2015 Trønderlam 2015 er handlingsplan for lammekjøttproduksjonen, i tråd med intensjonen i Handlingsplan Kjøttproduksjon i Trøndelag 2004 2010 Handlingsplan for kjøttproduksjon i Trøndelag er utviklet i felleskap mellom organisasjoner, foredlingsbedriftene, landbruksforvaltningen og virkemiddelapparatet i de to Trøndelagsfylka. I denne handlingsplanen ble det lagt opp til at interessentene bak de enkelte kjøttslaga skulle utarbeide sin egen handlingsplan. Svineprodusentene var først på bana, og laga sin handlingsplan "Best på gris i 2010". Så kom sauenæringa med sin handlingsplan Trønderlam 2015 1.1 Situasjonsanalyse ved oppstart av Trønderlam 2015 Lammekjøttproduksjonen i de to Trøndelagsfylka er viktig for mange. Saueholdet i Sør-Trøndelag er vesentlig større enn i nordfylket. Oppdal er største sauekommunen i landet. For enkelte kommuner er lammekjøttproduksjonen største driftsgreina i landbruket. Saueholdet i Norge er prega av mange bruk, men med relativt små besetninger. Trøndelagsfylkene har hatt en vesentlig større gjennomsnittsbesetning enn landsgjennomsnittet. Trenden er at tallet på bruk med sau går ned, men gjennomsnittsbesetningen blir større. Dette tilsier at lammekjøttproduksjonen blir viktigere som økonomisk grunnlag for de bruka som driver med sau. Et sterkt sauehold er viktig for de bruka som driver denne produksjonen, det er viktig som råstoff i slakteriene, og det er et mål å opprettholdet markedsandelen i området. Videre har sauen en viktig oppgave for å hindre gjengroing både i og rundt den dyrka marka, men også i utmarka og fjellområdene. Sauen er viktig for å bevare et størst mulig biologisk mangfold i norsk natur. Med at bruka som driver lammekjøttproduksjonen blir større, vil økonomien i næringa være viktig for utviklinga. i saueholdet. Det var gjort lite av økonomiske analyser og økonomisk veiledning retta mot sauenæringa. Det materialet en har gjennom driftsgranskingene har vist at det er svært store forskjeller i økonomisk resultat mellom bruk som driver samme produksjon og under de samme økonomiske rammevilkår. Dette indikerer at det var en mulighet for de fleste til å løfte økonomien i lammekjøttproduksjonen innenfor de rammevilkårene som råder. En var klar over at lammekjøttprodusentene er ulike, og har ulike målsetninger for saueholdet sitt. Likevel er økonomisk resultat av den innsatsen som legges ned i lammekjøttproduksjonen viktig for de fleste som driver i saueholdet, og avgjørende for om en vil fortsette i framtida med denne produksjonen.
2. FRA FORPROSJEKT TIL HOVEDPROSJEKT Sauenæringa satte ned ei arbeidsgruppe som gjennom et forprosjekt kom med forslag til målsetting og tiltak for å oppfylle målsettinga i Handlingsplan Kjøttproduksjon I Trøndelag 2004 2010 for lammekjøttproduksjonen. Arbeidsgruppa var sammensatt av to representanter fra hvert av de to fylkeslagene, en representant fra hver av Gildeslakteriene og KLF-slakteriene. Arbeidsgruppa bestod av: Harald Aune, Nord-Trøndelag sau- og geit Bernt Opheim, -------- " ------------------------ Ola Arne Aune, Sør-Trøndelag sau- og geit John Olav Viggen, -------- " ------------------------ Bjørn Wæhre, Gildeslakteriene Paul Myhrås, KLF-slakteriene Fylkesagronomene Kristian Wibe i N-Trøndelag og Brit Eldrid Barstad i S-Trøndelag har deltatt i prosjektet som observatører og med verdifull kompetanse i hele prosjektperioden. Arbeidsgruppa engasjerte Nord-Trøndelagsforskning/Trøndelag Forskning og Utvikling ved Leif Gunnar Aunsmo som sekretær for arbeidet i gruppa. Arbeidsgruppa utarbeidde et forslag til handlingsplan for lammekjøttproduksjonen i Trøndelag gjennom et 3-årig prosjekt; Trønderlam 2015. Forslaget til handlingsplan ble sendt til høring i lokallag og fylkeslag av Sau og Geit i de to Trøndelagsfylkene. Etter at en fikk finansiert prosjektet for 3 år, ble det starta opp med Trønderlam 2015 ut i året 2006. Arbeidsgruppa utarbeidde et forslag til handlingsplan for lammekjøttprodusentene, med visjon, ett hovedmål og 6 delmål med ulike tiltak på vegen fram mot 2015. 3 2.1 Hovedmål Forbedre økonomien i trøndersk lammekjøttproduksjon til 25 % over landsgjennomsnittet. Produksjonen av lammekjøtt skal gjøres framtidsretta og bærekraftig for primærprodusenten. Dette skal sikre rekruttering, tilpassingsdyktighet og utvikling i regionen, i samsvar med endring i rammevilkår. Delmål 1. Forbedre økonomien gjennom målretta og helhetlig bedriftsledelse Tiltak A. Kartlegging av nåsituasjon, finne forbedringspotensialer Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Kartlegging av hva de beste gjør Oppfølging og forbedring i egen besetning Utvikle målretta kurs
4 Delmål 2. Sikre tilgangen på utmarksbeite Tiltak A. Utarbeiding av beiteplan som arbeides inn i kommuneplanen i alle kommuner Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Tiltak E. Auke og effektivisere organisert beitebruk Forbedre uttak av skadedyr. Når bestandsmålsetting er nådd, bør reguleringsavskyting rettes mot de verste skadegjørerne og de mest belasta skadeområda Være pådriver for utvikling av tekniske hjelpemidler for effektivitetsauke og tapsforebygging Ta i bruk og utvikle nye forebyggende tiltak tilpassa lokale forhold Delmål 3. Øke lammekjøttets relative andel av det norske kjøttmarkedet Tiltak A. Produsenten må tilpasse produksjonen slik at han produserer det råstoffet markedet til enhver tid etterspør Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Tiltak E. Større tilgjengelig Nye produkter Forbedret markedsføring Arbeide for videreutvikling av nisje- og økologisk produksjon Delmål 4. Auke motivasjon, rekruttering og samarbeid Tiltak A. Ny giv i lokallagene Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Kurs for potensielle og nye brukere, utvikle tilbud om fadderordning Videreutvikle eksiterende samarbeidsarenaer, og skape nye, både mellom primærprodusenter og mellom primærprodusentene og videre ledd i verdiskapingskjeda Bygge på at naturgrunnlag, interesser og målsetting er ulike. Enkeltprodusenten må stå i fokus Delmål 5. Sauen som ressurs i bevaring av kulturlandskapet Tiltak A. Bruk sauen aktivt for å hindre gjengroing av gammel kulturmark i utmark Tiltak B. Samarbeid med skogbruket i kampen mot gras og lauv i plantefelt på høg bonitet. Vurder forskningsoppgave Delmål 6. Sauen som grunnlag for anna verdiskaping Tiltak A. Hente inn oversikt over foretak med tilbud av Inn på tunet, Gården som pedagogisk ressurs, Grønn omsorg og anna. Formidle kontakt for kunnskap og erfaring
2.2 Gjennomføring Gjennomføring av handlingsplanen for lammekjøttproduksjonen skulle skje gjennom et hovedprosjekt med flere delprosjekt. Den utarbeidde handlingsplanen med hovedmål og delmål ble lagt i botn for prosjektet. En skulle være åpen for at det i prosjektperioden vil avdekkes nye ideer og behov, og at dette kan arbeides inn i handlingsplanen og med nye delprosjekter. 2.2.1 Prosjektorganisering Prosjektet ble organisert med en felles styringsgruppe og med en referansegruppe i hvert fylke. Referansegruppene ble etter hvert omorganisert som ei felles referansegruppe for begge fylkene. Styringsgruppa engasjerer prosjektleder, og er prosjektlederens overordna. Prosjektlederen fungerer som sekretær for styringsgruppa. Styringsgruppa har bestått av: Harald Aune, leder, NT Sau og Geit Bernt Ove Oppheim/Arnstein Berg, NT Sau og Geit Ola Arne Aune, ST Sau og Geit Jon Olav Viggen/Unni Anshus, ST Sau og Geit Bjørn Wæhre, Nortura Paul Myrås, Midt-Norge Slakteri Brit Eldrid Barstad og Kristian Wibe, har vært innkalla til møtene i styringsgruppa. De to har vært svært nyttige bidragsytere for styringsgruppa. Den felles styngsgruppa for de to fylkene ble satt sammen med 2 representanter fra hvert av fylkeslaga av sau- og geit, en representant fra Gildeslakteriene og en representant fra KLF-slakteriene. Referansegruppa ble satt sammen av to representanter fra hvert av de to fylkeslagene av sau- og geit og en representant fra FMLA fra hvert av de to fylkene. Referansegruppa skulle være evaluerende og rådgivende overfor styringsgruppa, og samtidig et bindeledd mellom prosjektet, næringa og FMLA. Referansegruppa har bestått av: Randi Lund, NT Sau og Geit Torfinn Sivertsen, NT Sau og Geit Kjell Erik Berntsen, ST Sau og Geit Stein Aasmund Ørstad ST Sau og Geit Brit Eldrid Barstad, FMLA ST Kristian Wibe, FMLA NT Styringsgruppa så det svært viktig at en i prosjektperioden hadde en prosjektleder for Trønderlam 2015. Styringsgruppa engasjerte Nord-Trøndelagsforskning/Trøndelag 5
6 Forskning og Utvikling ved Leif Gunnar Aunsmo også som prosjektleder videre etter at forprosjektet avslutta og et treårig prosjekt var finansiert. Prosjektet skulle gå over 2006.2007 og 2008. På grunn av at det tok noe tid med å få finansieringa på plass, kom en noe sent ut i 2006, med følger at prosjektet har trekt noe ut i 2009. 2.3 Oversikt over kostnader og finansiering av hovedprosjektet for delt pr år og i hele prosjektperioden 2.3.1 Prosjektstyring Kostnader: 1.år 2. år 3. år 4.år Sum Prosjektleder, inkl. sosiale utgifter Reisekostnader prosjektleder, 2000 km a 3,- pr år Reise og møtekostnader styringsgruppe Reise møtekostnader referansegruppe. 2 møter pr gr Tilskott rapport Verran Radiobjellelag Til kurs på analyseprogram i lokallag Dekking av overforbruk i forprosjektet 121 500 67 039 136 150 88 089 412 778 5 469 2 101 7 011 2 000 16 581 4 990 9 200 42 747 48 000 104 937 8 490 2 665 12 000 23 155 20 000 20 000 20 000 20 000 2 549 2 549 Egeninnsats fra slakteriene 4 500 9 000 9 000 4 500 27 000 Sum kostnader prosjektstyring 136 459 98 379 217 573 174 589 627 000 2.3.2 Finansiering Det er forutsatt at slakteriene finansierer sine representanter i styringsgruppa. Resten av budsjettet for styringsgruppa søkes finansiert av de samme 6 samarbeidspartene som finansierte forprosjektet, (BU i N. og S-Trøndelag, IN i N. og S-Trøndelag og Fylkeskommunene i N. og S-Trøndelag)
7 Finansieringsplan: 1.år 2. år 3. år Sum BU i Nord-Trøndelag 44 000 38 000 38 000 120 000 IN Nord-Trøndelag 44 000 38 000 38 000 120 000 Nord-Trøndelag Fylkeskommune 44 000 38 000 38 000 120 000 BU i Sør-Trøndelag 44 000 38 000 38 000 120 000 IN Sør-Trøndelag 44 000 38 000 38 000 120 000 Egeninnsats fra slakteriene 9 000 9 000 9 000 27 000 Sum kostnader prosjektstyring 229 000 199 000 199 000 627 000
3. Delmål 1. Forbedre økonomien gjennom målretta og helhetlig bedriftsledelse Tiltak A. Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Kartlegging av nåsituasjonen, finne forbedringspotensialer Kartlegging av hva de beste gjør Oppfølging og forbedring i egen besetning Utvikle målretta kurs Dette var det absolutt viktigste delmålet og visjonen var at en innen 2015 skulle bringe økonomien i trøndersk lammekjøttproduksjon til et nivå 25 % over gjennomsnittet for landet. Måltall økonomisk styring Et godt økonomisk resultat kommer aldri. Det må skapes gjennom hver dag å gjøre det meste rett, på rett måte og til rett tid. Skal en greie dette vil det være nødvendig å kjenne hvor en står, for å kunne gjøre tilpasninger som fører til forbedringer. Det er slik nødvendig å styre etter en plan og så sammenlikne planen med det oppnådde resultatet. En må slik ha klare økonomiske måltall i planen, og kunne sammenlikne resultatet mot disse måltalla hvert år, for å finne nye eller fortsatte forbedringsområder. Lammekjøttprodusentene er mangfoldige og har slik ulike målsettinger for sin produksjon og drift. Noen har sauene som en faktor for trivsel, kanskje i en overgang fra full drift til nedlegging av gårdsbruket. Andre kan ha sauen som kulturarbeider i skogplantefelt eller for å hindre gjengroing rundt dyrka jord og tun. Disse bruka har ei anna målsetting en de som har sauen som en del av den verdiskapinga som er ønskelig for å holde ei nødvendig inntekt som skal gi brukerfamilien den livsstandarden de ønsker. En må ta innover seg at bruka som driver med sau har ulike målsetninger for drifta, og da skal ikke alle drive likt. Likevel er en sikker på at for hovedtyngden av bruk med sau, er dette for å skape et inntektsgrunnlag som gjør det mulig å leve på den garden en har, og for disse bruka vil økonomien i lammekjøttproduksjonen være viktig. 9 3.1 Hva er gjort i Trønderlam 2015 I samarbeid med Blilyst ble det finansiert to grupper av brukere i Sør-Trøndelag og gjennom Samarbeid med BU og Mære Landbruksskole ble det finansiert ei tilsvarende gruppe i Nord-Trøndelag, der en har analysert bruka i tre år. Dette ble gjort for å kartlegge hvor de enkelte brukene stod, finne forbedringsområder, og tiltak for forbedringer og kartlegging av hva de beste gjør, for å finne overføringsverdier til andre bruk. Totalt var det med ca 30 bruk i de 3 gruppene. En del av bruk var plaga med til dels store rovdyrskader, noe som vanskeliggjorde sammenligninga mellom bruk og med de måltalla som ble brukt. Vi skal ikke sjå på dette analysematerialet som forskning og
10 med forskerens krav til dokumentasjon. Dette er erfaringstall fra en del besetninger, som når en ser bort fra rovdyrproblemet stort sett har de samme økonomiske rammevilkåra. Det ble trekt ut en rekke måltall som; avlingsnivå og variabel kostnad pr. fe grovfôr, maskinkostnader pr da og pr forenhet, Kraftfôrforbruk pr para søye, avdrått pr para søye i tall lam, kg slakt og klassifiseringsnivå. Videre produksjonsinntekter pr. para søye, eksklusive distriktstilskott og rovdyrerstatning, men rovdyrerstatning totalt og pr para søye ble registrert. En hadde slik bra sikkerhet for å komme fram til Dekningsbidrag (DB) pr. para søye. Dette er et viktig måltall for å sjå hvor godt en mestrer produksjonsgreina sauehold. DB er definert som produksjonsinntekter minus variable kostnader. I produksjonsinntektene er variable tilskott som varierer mellom geografiske områder og etter bruksstørrelse trekt ut (eks distriktstilskott kjøtt) og erstatning for rovdyrskade. 3.1.1 Hvilke erfaringer har kommet fram gjennom analysene I tiltak A skulle en kartlegge nåsituasjonen og finne forbedringspotensialer: Dette er gjort for alle bruka som var med på prosjektet. Prosjektet har gitt forbedra grunnlag for å kunne forbedre økonomien på bruk som driver med sau. Det har kommet fram 4 klare forhold i økonomien på sauebruka. Det er store forskjeller i økonomisk resultat fra bruk til bruk. Hvis en sammenliger Dekningsbidrag pr para søye, er det noen som oppnår bare det halve resultatet av det som var et gjennomsnitt, Samtidig var det bruk som låg med et resultat over det doble av gjennomsnittet. Det kom fram differanser i Dekningsbidrag pr para søye på godt over 1 000,- mellom ytterpunktene i analysematerialet. Det er et merkbart lågere avlingsnivå på bruk m sau enn bruk som driver med ku i samme geografiske område. I gjennomsnitt tar mjølkebruka over 50 % større avling enn sauebruka. Da ligger opptatt beite på dyrka marka vår og haust inne i avlingsnivået på sauebruka. Det var imidlertid bruk som driver med sau som oppnådde avlingsnivå på høgde med mjølebruka. Samtidig var det enkeltbruk med sau som låg ekstremt lågt i avlingsnivå. Det er ikke noe mål i seg sjøl å oppnå størst mulig avlingsnivå, hvis dyrka areal ikke er den knappe ressursen på garden. Målet bør være at en har avling nok. Når en finner lågt avlingsnivå kopla opp mot et kraftfôrforbruk på langt over 100 forenheter pr para søye, har en tydelig ikke avling nok, og det bør være et klart forbedringsområde å løfte avlingsnivået. (Les mer om dette i vedlegg 1.) Det låge avlingsnivået førte til store kraftfôrkostnader, høg variabel kostnad pr forenhet og ekstremt høge maskinkostnader målt både pr da, men spesielt pr. forenhet, og svakt økonomisk resultat. Svært høge maskinkostnader. Maskinkostnader kommer under gruppa faste kostnader, og har ikke utslag på oppnådd resultat målt i Dekningsbidrag. I analysene er innendørs mekaniseringa med i summen for maskinkostnader. For de brukene der innendørs mekanisering var utskilt i regnskapet, utgjorde innendørs mekanisering imidlertid en svært liten del av de totale
11 maskinkostnadene. I maskinkostnadene inngår avskriving og vedlikehold for traktor(er) og maskiner, maskinleie, diesel og olje samt ikke aktiveringspliktig maskiner og småutstyr. Summen av dette er redusert med halvparten av utført leiekjøring utenom eget bruk. I Driftsgranskingene for mjølkeproduksjonen, er det over flere år registrert en maskinkostnad på ca 400,- kr. pr da og ca 1,- kr. pr fe. I materialet som er brukt i analysene for de ca 30 sauebruka, finner en maskinkostnader i gjennomsnitt på ca 1 000,- kr., og målt pr. fe på ca 4 kr. Imidlertid finner en enkeltbruk som er nede på samme nivå som mjølkebruka i Driftsgranskningene. Maskinkostnader på sauebruka er en utfordring for de fleste og som det bør gripes fatt i. Potensialet til forbedringer her er så stort at bare på dette området vil målsettinga i Trønderlam 2015 om et økonomisk resultat 25 % over landsgjennomsnittet kunne oppfylles. Alle bør finne hva de har i maskinkostnader, og ut fra forholda på det enkelte bruket, må en finne tiltak som skal føre til forbedringer. For mange vil et omfattende organisert maskinsamarbeid være et alternativ. Det er på kostnadssida de fleste har mest å hente. Dette gjelder både variableog faste kostnader. Det er skilnader på produksjonsinntektene også, men her er variasjonen mindre. De fleste har et bra resultat på tall lam, slaktevekt og klassifisering. Det synes som mange har kjøpt seg produksjon med negativt økonomisk resultat. 3.1.2 Hva gjør de beste De som oppnår et økonomisk resultat langt over gjennomsnittet har en høg produksjon pr para søye målt i tall lam, høg slaktevekt og god klassifisering. ( mengdetall) Så greier de å kombinere dette med å ha låge både variable- og faste kostnader. Her finner en høgt avlingsnivå, låge variable kostnader pr forenhet grovfôr, nok grovfôr og tilsvarende lågt kraftfôrforbruk. De viser at de utøver bedriftsledelse på et solid plan og som omfatter alle deler av drifta. De gjør det meste rett, på rett tid og på rett måte. Kort sagt de er dyktige og mestrer den produksjonen de har. Når noen kan oppnå et økonomisk resultat langt over gjennomsnittet, viser dette at for svært mange bruk er det ikke gjeldende rammevilkår som er den effektive skranken for inntektsskaping. Dette gir de bruka som har et svakere økonomisk resultat, muligheter til å løfte sitt resultat. Et hvert forsøk på å forbedre det økonomiske resultatet på en gard, må starte med å finne hvor en står. En bør finne fram til flest mulige økonomiske måltall, finne det eller de områdene som klart viser forbedringsmuligheter, og så beskrive og gjennomføre nødvendige tiltak for å løfte det økonomiske resultatet. I dette arbeidet er det viktig at en klarer å slå fast hva som er den effektive skranken (knappe ressursen) på garden, og så starte prosessen med å få ei optimal utnytting av den knappe ressursen. Bruka har ikke like muligheter. Det er derfor viktig at en legger eget bruk, med de muligheter og begrensinger det har til grunn i dette arbeidet, og at en bruker nabobruk eller statistikk til støtte i vurderinga.
12 3.1.3 Hvordan komme videre Trønderlam 2015 har laga to enkle analysemetoder, en for å finne dekningsbidrag pr para søye og en for å finne maskinkostnadene på eget bruk. Analysene er bygd opp på Excel regneark, og alt datagrunnlag vil en finne på rapporten fra skatteregnskapet som kalles Resultat m. mengde. Dette er et enkelt og raskt å gjennomføre. En vil ganske fort kunne få fra med et tidsforbruk på ca 15 minutter for hver av de to analysene. Det er lagt med fyldigere beskrivelse og eksempel, samt hvor en henter opp regnearket i vedlegg 2 for Dekningsbidrag og vedlegg 3 for maskinkostnader. Styringsgruppa i Trønderlam 2015 har satt av 20 000,- kr. til innføringskurs vinteren 2009/10 på disse analysene. Dette er tenkt gjennomført i samarbeid mellom fylkeslaga og lokallaga, eller i samarbeid mellom flere lokallag.
4. De andre delmåla i Trønderlam 2015 Delmålene 2-6 i Trønderlam var ikke finansiert i prosjektet, men var områder som er viktige for lammekjøttprodusentene. Her var tanken at Trønderlam 2015 skulle samarbeide med andre aktører som var engasjert på enkelte områder, og hvis det var stor interesse for enkeltiltak, skulle en være pådriver for å få finansiert enkeltprosjekt. Det er ikke gjort forsøk på å finansier opp noe nytt prosjekt, men Trønderlam 2015 har vært aktiv på en del områder i prosjektperioden. 13 4.1 Utmarksbeite Prosjektet skulle være pådriver for utvikling av tekniske hjelpemidler for effektivitetsauke og tapsforebygging Radiobjeller, elektroniske hjelpemidler for sporing av beitedyr i utmark. I Verran ble det i 2008 tatt i bruk radiobjeller i stort omfang. Det ble kjøpt inn 1 000 radiobjeller, og disse ble satt på voksne sauer som ble sluppet til fjells. Dette er et hjelpemiddel som vil få stor betydning for beitebruk i utmark i åra framover, både fordi det forenkler tilsyn og heimsanking og er i stor grad til hjelp for dokumentasjon av tapsårsak. I Verran ble det stiftet et andelslag, Verran Radiobjellelag BA. Der er nesten alle beitebrukerne andelseiere. Det ble utarbeidet en rapport etter første års bruk. Trønderlam 2015 støtta denne rapporten med et tilskott på 20 000,- kroner. Denne rapporten er å finne hos Trøndelag Forskning og Utvikling. se http://www.tfou.no/upload/not20085.pdf, det vil også bli laget en ny rapport som vil bli ferdig i november 2009. Den vil også bli å finne på http://www.tfou.no/. 4.2 Markedssituasjonen Markedssituasjonen har endra seg vesentlig i prosjektperioden fra en overskottsituasjon til at en nå ikke har en stor nok norsk produksjon av lammekjøtt. En underskottssituasjon er på mange måter positiv for produsentene. En vil kunne få ut avtaleprisen, og det er lettere å få en bedre målpris gjennom jordbruksoppgjøret. Når en har fått en situasjon med underdekking av norsk lammekjøtt, skyldes dette ikke at forbruket har økt, men at produksjonen har gått ned. Nedgangen er grunna i at det er mange bruk som avvikler lammekjøttproduksjonen. Jamvel om gjennomsnittbuskapen har blitt større, er dette ikke nok til å overta for de som slutter. Dette er ei bekymringsfull utvikling. Lammekjøttprodusentene taper relativt markesandel i det norske kjøttmarkedet, fagmiljøet svekkes og det blir færre til å ta felles tak i beiteområda.
14 Noe av avgangen skyldes nok rovviltproblematikk, men en ser et nålauge ved generasjonsskiftet. Neste generasjon finner ikke at lønnsomheten i lammekjøttproduksjonen er tilfredsstillende i forhold til utdanning og økonomiske muligheter i andre yrker. Denne gangen kan en ikke laste slakteriene for det økonomiske svake resultatet i lammekjøttproduksjonen. Nå må de som er produsenter sjøl ta et tak i den daglige drifta for å ta ut en bedre økonomi med de rammevilkåra som råder. Analysene fra Trønderlam 2015 viser at det er stort potensial for å bedre økonomien i næring innenfor de rammevilkåra en har. 4.3 Skog eller sau? Som ett av delmåla i Trønderlam 2015 var det skissert et samarbeid med skogbruket i kampen mot gras og lauv i plantefelt på høg bonitet, og at det skulle vurderes en forskningsoppgave på dette området. HiNT har over16 år hatt et forsøksfelt i Blomlia i Snåsa. I en kronikk i samband med Forskningsdagene i 2009 har Ulla-Britt Bøe, Per Odd Eggen og Hans Sletten fokusert på erfaringer fra dette feltet. Nedenfor er denne kronikken tatt inn her.
15
16
4.4 Lokallaga, Trønderlam 2015 og tida som kommer Trønderlam 2015 har hatt stor kontakt med lokallaga i prosjektperioden. Prosjektlederen har vært med på de 4 regionmøtene i Sør-Trøndelag i 2 år. Det har vært representant fra prosjektet som har orientert om framdrift på årsmøtet i begge fylkeslaga hvert år i prosjektperioden, og Trønderlam 2015 har arrangert regionale fagmøter med tema avlingsnivå, fôrkvalitet og varig eng i Oppdal, Selbu og på Mære Er fikk vi hjelp av Lars Nesheim, som er forsker på Bioforsk på Kvithamar, og som har vært med på mye forskning på disse områda. Videre har Trønderlam 2015 deltatt på en del fagmøter i lokallag i begge fylkene. Orientering om snaranalysene ligger ut på heimesida i begge fylkeslaga. Lokallaga er invitert til samarbeid med orientering/kurs på bruk av snaranalysene. Det er viktig at lokallagene nå griper fatt i dette. En er sikker på at det er nyttig veg å gå for å kunne forbedre økonomien i lammekjøttproduksjonen, og slik kanskje være med på å bremse farte i nedlegging av sauebruk. 17 4.5 Sauen som grunnlag for anna verdiskaping Trønderlam 2015 hadde Grønn omsorg eller Inn på tunet som et delmål det skulle arbeides med. I Verran startet 6 gårdbrukere i 2006 selskapet Inn på Tunet Verran BA. Gjennom dette selskapet selger gårdbrukerne opplevelse/læring med sauen som et av produkta til skoler, NAV og til helseomsorg. Dette selskapet har utviklet seg og har i dag andelseiere i 6 kommuner i fylket, med en omsetning på ca 1,5 million kr. Navnet er endret til Inn på tunet Trøndelag BA. Selskapet ble fra Samvirkesenteret tildelt prisen som Årets Samvirkeforetak for 2009. se http://www.innpatunet.no/
19 Vedlegg 1: Økonomi i lammekjøttproduksjonen med spesiell vekt på grovfôrproduksjonen Trønderlam 2015 er lammekjøttprodusentene sin handlingsplan, i tråd med intensjonen i Handlingsplan Kjøttproduksjon i Trøndelag 2004 2010 Trønderlam 2015 har nå pågått som prosjekt i de to Trøndelagsfylkene i snart 3 år. Den viktigste målsettinga i prosjektet er å forbedre økonomien gjennom målretta og helhetlig bedriftsledelse Tiltak A. Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Kartlegging av nåsituasjon, finne forbedringspotensialer Kartlegging av hva de beste gjør Oppfølging og forbedring i egen besetning Utvikle målretta kurs En har hatt 3 analysegrupper med i prosjektperioden, der det er gjort fullstendige driftsanalyser for ca 25 bruk over 3 år. Målet var å kartlegge hva de beste gjør, og prøve å overføre dette til andre bruk. Analysene viser at det er stor variasjon mellom enkeltbruk når det gjelder økonomisk resultat. Dekningsbidrag, eks. tilskott, varierer mellom 400 kr og 1 700 kr pr vinterfora søye (vfs). Dette kan ikke på langt nær forklares med årsak i ulike rammevilkår. Det kommer tydelig fram at det ligger store muligheter for den enkelte bedriftsleder til å påvirke det økonomiske resultatet på egen gard. Det er her viktig at en er klar over at alle bruk ikke kan nå samme resultat, sjøl om det er samme jordbruksavtalen som ligger i botn. En ser at tilveksten på fjellbeite kan skille på over 4 kg pr. lam mellom ulike beiteområder. Skal dette tas igjen før lamma sendes til slakteriet, vil det utløse en kostnad som reduserer det økonomiske resultatet. En ser spend i bruk av kraftfôr pr. vfs fra 15 fe til 140 fe. Nok beite og grovfôr gir bedriftslederen handlingsrom Analysene viser at avlingsnivået på fulldyrka mark i gjennomsnitt er ca 50 % høgere på mjølkeproduksjonsbruk enn på bruk som driver med lammekjøttproduksjon. Da er beiting på dyrka areal vår og haust inkludert i avlingsnivået på bruk med sau. I et gjennomsnitt er det stor variasjon fra de som har et svært lågt avlingsnivå til de som har et avlingsnivå på høgde med mjølkebruka. Grovfôr utgjør mer enn 90 % av årsfôret i saueproduksjonen. Av dette er 20-25 % vinterfôr i form av høy og surfôr og 65-70 % er beitegras tatt opp på inn- og utmarksbeite. Hvor mye beiteopptaket på innmarka utgjør i forhold til opptaket på utmarks- og fjellbeite, kan variere mye med driftsopplegget og med forholda ellers. Men i alle tilfelle har utnyttinga av innmarka stor betydning for lønnsomheten i saueholdet, og det er en av de viktigste utfordringene for sauebrukerne. Det ligg trulig visse muligheter i en bedre utnyttelse av de ressursene en har tilgang på, som kan gi mindre kostnader. Men en må være forsiktig med å sette søkelyset bare
20 på kostnadsreduksjoner; det er differanse mellom inntekter og kostnader som er avgjørende. Verdien av godt vårbeite Tabell 1. Tilvekst og slakteklassifisering hos lam ved godt eller dårlig vårbeite (Bekken 1992). Fra Sæter, Kvikne Beitetype Tilvekst lam, g/dag Slakteklassifisering, %-vis fordeling Vårbeite 14 dager Fjellbeite 90 dager *E * I II Godt vårbeite 332 283 11 37 52 0 Dårlig vårbeite 177 269 3 20 64 13 Tabellen viser at dårlig vårbeite gir et tap i tilvekst også når dyra kommer på fjellbeite For de fleste lammekjøttprodusentene er vårbeite en nøkkelfaktor. Lykkes en ikke med vårbeitinga, vil dette få store konsekvenser for det økonomiske resultatet. For de som har problem med nok og godt vårbeite, kan det være rett å utsette lamminga noen dager. For mange kan det være rett å bruke deler av engarealet til beiting. Dette vil kunne føre til mindre avling, men kan likevel være lønnsomt. Gårdene er ulike, og må legge opp drifta i forhold til situasjonen på egen gård. Nok grovfôr gir handlingsrom for mange tilpasninger. En vil kunne få stor tilvekst på lamma på vårbeite. Dette gir større tilvekst på fjellbeite, tyngre lam når lamma kommer ned om høsten, noe som gir kortere tid på høstbeite, tidligere levering til slakteriet med bedre klassifisering. En vil få færre lam som må settes inn på foring med kraftfôr og unngå eller redusere antall lam som må fores til ut på vinteren. En god start reduserer det totale forforbruket og øker lønnsomheten. Er den tradisjonelle timoteienga rett på alle sauebruk? Bruk med lågt avlingsnivå har i stor grad det til felles at de beiter enga relativt hardt både vår og høst. Dette tåler timoteien dårlig, og går raskt ut. Trulig er hard og lang høstbeiting større påkjenning på timoteien enn en lett vårbeiting Når det er timoteien som er den dominerende grasarten, vil enga fort bli tynn, og det tar lang tid til andre grasarten overtar. Dette fører til delvis kortvarig eng og større gjenleggingskostnader og auka arbeidsforbruk. Det er etter hvert en del sauebruk som har satsa på langvarig eng og er godt fornøgde med dette. Tabell 2 Forskjellen mellom kort- og langvarig eng Sammenhengen mellom alder og avlingsnivå (Nesheim 1997, Enggransking i Nordland)
21 1-3 år 4-6 år 7-12 år 13-20 år > 20 år Avling (Ffe/dekar) 290 286 288 251 274 Tal felt 30 74 147 110 119 Aktuell frøblanding Mye engrapp (sein etablering) gjerne den norske sorten Knut Engsvingel Litt timotei (rask etablering) Ved to haustinger kombinert med vår- og høstbeiting kan det brukes noe kvitkløver. Engrappen har små frø, og spirer dårlig hvis frøa kommer for djupt. Det er en fordel med tromling av såbeddet før såing. Det er ikke alle bruk som skal gå over til langvarig eng, En mellomting kan være å ha noe langvarig eng som brukes til hard beiting. Andre har steinfull jord, og en kan spare mye arbeid med å satse på langvarig eng på slike arealer. Det er ikke noe mål i seg sjøl å ha størst mulig avling; målet må være at en har avling nok. Tilgang på nok innmarksbeite av god kvalitet om våren er ofte en flaskehals på sauebruka. Også om høsten er det behov for godt innmarksbeite. Ved valg av driftsopplegg bør hensynet til å skaffe nok vårbeite og høstbeite telle mer enn å produsere vinterfôr med veldig god kvalitet. Det vil normalt være lønnsomt å sørge for optimal tilvekst på lamma om våren og heller kjøpe grovfôr til vinterfôr, om det er nødvendig. Søyene kan klare seg med grovfôr med middels kvalitet om vinteren, med unntak for perioden rundt lamming. En kan slik ha muligheter til å produsere grovfôr av eng- og grønfôrvekstar med ulik kvalitet. Det kan en oppnå ved å skjerme deler av garden, eller leiejord, mot beiting, og legge vekt på å dyrke grovfôr med ønska kvalitet på slike areal. Et godt økonomisk resultat må skapes Et godt økonomisk resultat kommer aldri, det må skapes, med å gjøre det meste rett, på rett måte og til rett tid. Så er det viktig at dette er tilpassa egen gård, med de fortrinn og mangler denne har. Det er ikke gitt at alle kan nå samme gode resultatet, men målet må være å få best mulig resultat på den gården en har. Det er viktig å kunne kjenne sin egen gårds knappe ressurs; den ressursen som er den effektive begrensninga for inntektsskaping. Det blir da viktig å utnytte den knappe ressursen mest mulig optimalt. Ut fra dette må en finne de økonomiske måltalla en vil styre etter. Det vil være nødvendig å bruke regnskapet aktivt for å få fram økonomiske måltall. En ser ofte at en har kjøpt seg gode mengdetall, men kostnadsinnsatsen har vært større enn gevinsten. Når det er store forskjeller mellom økonomisk resultat mellom bruka, er det mer på variable kostnader enn på produksjonsinntekter bruka skiller lag.
22 Økonomisk resultat kan illustreres med figuren nedenfor Potensiell inntekt Tapt inntekt Oppnådd inntekt NULL! Her er det viktig å være klar over at alle bruk ikke har samme mulighet for potensiell inntekt. Alle bruk har muligheter for å påvirke og redusere volumet av tapt inntekt og overføre dette til faktisk inntekt. Skal en klare dette er det nødvendig å bruke litt tid på å bryte ned skatteregnskapet slik at en kan finne økonomiske måltall for egen gård. Når en har kartlagt hvor en står, kan en fine forbedringsområder og forbedringspotensial. Da er det bare å sette inn tiltak på områdene for de mest åpenlyse forbedringsområdene først, og så måle dette opp mot målsettinga når en har fått fram økonomisk måltall for året. Dette er ikke noe som kan gjøres en gang for alle, men bør være en del av de årlige arbeidsoppgavene på alle bruk.
23 Vedlegg 2 Hjelp til å finne økonomiske måltall: Trønderlam 2015 Prosjekt Handlingsplan for lammekjøttproduksjon i Trøndelag fram til 2015 Prosjektet Trønderlam 2015 er under avslutning. Hovedsatsinga i dette prosjektet var å få fram økonomiske analyser for en del sauebruk for å finne hva de som hadde gode økonomiske resultat gjorde, og så prøve å få dette fram til flest mulige sauebrukere. Analysene viser stor variasjon mellom bruk, etter en har tatt omsyn til rovdyrskader. Fra et gjennomsnitt er det noen som oppnår bare det halve i Dekningsbidrag pr v.f. sau, mens enkelte oppnår det dobbelte av gjennomsnittet. Hvis en skal prøve å forbedre det økonomiske resultatet, er det nødvendig at en vet hvor en står før en begynner å sette inn tiltak. Snaranalyse for å finne Dekningsbidrag Det er utarbeidd en enkel snaranalyse for å finne dekningsbidrag pr v.f. sau i egen buskap. Datagrunnlaget henter dere ut fra en rapport i skatteregnskapet som kalles Resultat m. mengde. En må i tillegg legge inn sone for distriktstilskott kjøtt, antall v.f. sauer og antall da dyrka mark. Analyseprogrammet refererer seg til skatteregnskap ført på Duett regnskapssystem, men det er så mye tekst med i programmet at en vil kunne overføre data fra andre regnskapsprogram også. Dette er svært enkelt, og vil etter litt trening ikke ta mer enn ca 20 minutter for et bruk. Dere får opp regnearket ved å trykke på linken nedenfor. http://www.tfou.no/upload/sauenkelmal20081.xls Det er også lagt ut et eksempelbruk der talla er utfylt og der en ser en ferdig analyse. Dette kan være til hjelp ved utfylling. Dere får opp Eksempelbruket ved å trykke på linken nedenfor. http://www.tfou.no/upload/eksempelenkel2008.pdf En håper mange vil prøve dette og bruke dette som et hjelpeverktøy i arbeidet med å forbedre det økonomiske resultatet i egen besetning. Snaranalyse for å finne maskinkostnadene på eget bruk Maskinkostnadene er også et av de store forbedringsområdene i sauenæringa. Maskinkostnadene slik de er definert i driftsgranskingene bør ikke komme over 600-700 kr pr da. Kommer dere over dette nivået, bør en finne ei god forklaring på det, og være sikker på at maskinkostnadene vil gå ned år for år. Vi anbefaler dere å prøve å finne deres maskinkostnader ved å bruke regnearket som dere får opp ved å trykke på linken nedenfor.
24 http://www.tfou.no/upload/maskinkostnadermal20081.xls Her er det også lagt ut et eksempelbruk der talla er utfylt og der en ser en ferdig analyse. Dette kan være til hjelp ved utfylling. Dere får opp Eksempelbruket ved å trykke på linken nedenfor. http://www.tfou.no/upload/maskinkostnader2008.pdf Kalkylen er bygd på Excel regneark. Dere finner alt datagrunnlag i rapporten fra regnskapskontoret som kalles Resultat m. mengde Dere må legge inn antall da fulldyrka jord i tillegg. Så er kontoplanen etter Duett. For de som har anna regnskapsprogram vil kontonr. ikke stemme, men dere får lese tekst og bruke denne til å finne fram på deres regnskapsrapport. Før dere starter med innlegging tar dere rapporten og så markerer dere de linjene som skal legges inn. Da er det heile bare å noen minutters arbeid. Vi får et avvik i forhold til den fullstendige analysen på avskrivninger. Vi har brukt 15 % avskrivning sats i analysen uavhengig av hvilken sats som er brukt i skatteregnskapet, mens det på snaranalysen er lagt opp til at dere fører inn kronebeløpet for avskrivninger. Har dere brukt 20 % som avskrivning sats i skatteregnskapet, vil dere komme ut med større maskinkostnader enn det den fullstendige analysen vår viser. Hvis skattregnskapet har en lågere avskrivingssats enn 15 %, vil dere få lågere maskinkostnad enn det som analysen viser. Så forsterkes differansen med at vi i den fullstendige analysen har brukt summen av inngående og utgående ballanse dividert med 2 som grunnlag for rentebelastning på maskinkostnadene. I denne snaranalysen har vi forenkla dette med at rentebelastninga er satt til 25 % av avskrivings sum. Hvis dere i skatteregnskapet har brukt 0 % i avskrivning, vil det ikke bli noe beløp for avskrivning og slik heller ingen rentebelastning på maskinkostnader. I analysen vår ligger innomhuses maskinkostnader inne i totale maskinkostnader. Hvis regnskapskontoret har ført inn vedlikehold og avskrivninger på innomhuses maskiner, vil dere få utskilt på snaranalysen de utenomhuses maskinkostnadene og de totale maskinkostnadene. Det er de siste dere må sammenligne med den totale analysen. Dere må gjerne prøve denne snaranalysen på datagrunnlaget for 2008 Meld gjerne tilbake om erfaringer med snaranalysen.