Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune
4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke Haugalandet Jæren Dalane
og én folkehelseplan
Litt nærmere om «samordnet areal og transportutvikling» 4. Retningslinjer for samordning av bolig, areal og transportplanleggingen 4.1 Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima og miljøvennlige transportformer. 4.3 I by og tettstedsområder bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt. 4.4 Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. Figur: Prinsipper i samordnet areal og transportplanlegging (Miljøbyprogrammet).
og fra folkehelseplanen: «I planperioden vil Rogaland fylkeskommune først og fremst prioritere å (..) styrke folkehelseperspektivet i regional planlegging.» 5.2 Hovedprioriteringer: «Innarbeide helse i plan som en tydeligere satsning i regionale areal og transportplaner.» 5.1 Bakgrunn «Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak. Sosiale betingelser og fysiske omgivelser påvirker levekår, livskvalitet og helse på forskjellige måter. Samfunns og arealplanlegging er derfor et av de viktigste virkemidlene for å oppnå hovedmålsettingen om å fremme god helse, trivsel, inkludering og utjevning av sosiale helseforskjeller.»
«to sider av samme sak» SATP Folkehelse
mer enn én plan for folkehelse:
Om regional planlegging PBL 3 4. Regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet Regionale utfordringer formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Meld. St. 22 (2015 2016): Nye folkevalgte regioner Avveie, sette mål Sammen med kommuner og statlige sektorer skal regionene: Gi retning til samfunnsutviklingen, fastsette mål for helhetlig regional utvikling, avveie kryssende interesser og foreta prioriteringer. Statlig Innsats, virkemidler Mobilisere ressurser og kunnskap, etablere møteplasser og partnerskap og utvikle sektorovergripende perspektiver og tiltak. Samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbrukpå tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Regionalt Lokalt
..eller sagt på en annen måte: Regional plan er en samarbeidsarena: Bygger på erkjennelse av å være i samme båt regionen «taper og vinner sammen» Aktører og etater må trekke i samme retning for å oppnå felles mål. Både hjelpemiddel og retningsgivende («skal legges til grunn»)
Noen aktuelle utfordringer Inaktivitet Helse og levekårsforskjeller Tilgang til områder for lek og aktivitet Ulik mobilitet/tilgang til transportmidler Boligstruktur og marked Støy
Fokus: Opphold, lek og møteplasser ved bolig Utfordring: Press fra utbyggere på økonomi og utnyttelse, mindre fokus (tid/kompetanse?) på kvalitet. ATP: Sikre minimum av uteoppholdsareal i tette boligprosjekter trivsel og møteplasser for alle aldersgrupper. Sørge for lekeplasser også for de større barna. Fysisk aktivitet, utfoldelse, sosialt. Liknende strategi i kommunene gir mindre grunnlag for å spille kommunene ut mot hverandre.
Fokus: Korte avstander til daglige gjøremål Utfordring : Utbyggingsmønsteret gir økende avstander for mange mellom bolig og arbeid/funksjoner. Tar mer tid i hverdagen, blir mer bil avhengig, redusert mobilitet for de uten bil. ATP : Utnytte boligområder/fortetting nær tettstedssentrum (boligtetthet, utbyggingsrekkefølge «innenfra og utover») Lokalisere «besøks og arbeidsplassintensive funksjoner» i sentrum og knutepunkter 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Inntil 1 km Gang /sykkelandel etter avstand i ulike deler av Rogaland. Stavanger sentralt (intern reiser, RVU 2012) Bybåndet Stavanger Sandnes (internreiser, RVU 2012) Bybåndet Haugesund (intern reiser, RVU 2011) Hele Haugalandet (RVU 2011) 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Fokus: Favorisere gåing/sykling/kollektiv Utfordring : Lav andel gåing og kollektivbruk. Høy bilandel også på korte reiser. ATP : Infrastruktur for gåing/sykling med høy kvalitet i tettstedene. Transportformene gåing, sykling og kollektiv skal ha hovedprioritet innenfor større tettsteder. Parkeringsnormer. 15.06.2017
Referanse: KVU Haugesund Helsegevinst ved at flere sykler, går og tar buss: «I Håndbok V712 Konsekvensanalyser er det beregnet helseeffekten av at flere sykler og går. De reduserte helsekostnadene er for gående satt til 52,44 kr per km og for syklende 26,38 kroner per km.»
Fokus: Stedsutvikling og møteplasser Utfordring : Tettstedsutforming tilpasset bilen. Store kasse bygg og parkerings flater reduserer møteplasser og innbyr ikke til aktivitet. ATP : Midler og ressurser til stedsutvikling, samarbeid med kommuner og andre aktører. De viktigste grepene for tettstedsutvikling» (Müller Gee): Samspill mellom funksjoner Bygg mange nye attraktive, sentrumsnære boliger Bedre tilgjengelighet for buss, sykkel og til fots Skap dialog og klima for investering mellom nærings, eiendoms og offentlige aktører Politisk vilje
Fokus: Grønnstruktur Utfordring: Avstand mellom bolig og friområder, oppsplitting av områder. ATP : Sikre sammenhengende grønnstruktur, grenser mot bebygd sone. Anbefalinger om størrelse og nærhet til friområder.
Fokus: Differensiere boligstruktur Utfordring: Opphopning av små leiligheter i transformasjonsområder kan gi ustabilitet. I distrikt er det knapt tilgang på konsentrerte boliger. ATP : Variasjon i boligtype og størrelse, jf befolkningsstruktur. Ikke for små boliger eller opphopning av for mange.
Fokus: Redusere levekårsforskjeller Utfordring: Tendens til opphoping av levekårsutfordringer i visse grupper og geografiske områder. ATP : Kommunene bør ha kunnskap om opphoping/utfordringer. Vurdere mulighet for å rette virkemidler/områdeløft o.a. Områdeplanlegging, lekeområder, stedsutvikling, kvalitetskrav, variert boligstruktur.
Hva kan vi alle bli bedre på? Kunnskap om lokale levekårsforskjeller? Oppfølging gjennom planlegging og tiltak? Ansvarliggjøring av folkehelsekoordinator/ kommunelege i planprosesser? Sikre sosiale og helsemessige kvaliteter ved tett byutvikling? Helsekonsekvensutredninger? Helhetlig mobilitetsplanlegging? Helse i alt vi gjør!
Takk for meg!