Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport 2014 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/40
Side 2 av 39
Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Om tilstandsrapporten... 5 2.1. Tilstandsrapportens funksjon... 5 2.2. Arbeidsform... 6 2.3. Analysegrunnlag... 6 2.4. Forholdet til kvalitetssikringsrapporten... 7 2.5. Om personvern... 7 3. Nøkkeltall... 8 3.1. Elevtallsutvikling... 8 3.2. Årverk... 8 3.3. Driftsutgifter... 9 3.4. Andel spesialundervisning... 10 3.5. Gjennomføring av videregående opplæring... 10 4. Resultater læringsutbytte... 11 4.1. Nasjonale kartleggingsprøver 1. 3. trinn... 11 4.1.1. Om nasjonale kartleggingsprøver... 12 4.1.2. Resultater nasjonale kartleggingsprøver... 12 4.1.3. Fritak fra nasjonale kartleggingsprøver... 12 4.2. Nasjonale prøver... 13 4.2.1. Om nasjonale prøver... 13 4.2.2. Om sammenlikning av resultater... 14 4.2.3. Resultater nasjonale prøver 2013 geografisk sammenlikning... 14 4.2.4. Nasjonale prøver lesing... 15 4.2.5. Nasjonale prøver regning... 17 4.2.6. Nasjonale prøver engelsk... 19 4.2.7. Nasjonale prøver - sammenlikning kjønn... 21 4.2.8. Nasjonale prøver - årskullenes utvikling... 22 4.2.9. Nasjonale prøver - fritak... 23 4.3. Karakterer og grunnskolepoeng... 24 4.3.1. Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk... 24 4.3.2. Grunnskolepoeng... 26 5. Resultater elev- og foreldreundersøkelsen... 27 5.1. Elevundersøkelsen... 27 5.1.1. Om elevundersøkelsen... 27 5.1.2. Resultater elevundersøkelsen... 28 5.2. Foreldreundersøkelsen... 32 5.2.1. Om foreldreundersøkelsen... 32 5.2.2. Resultater foreldreundersøkelsen... 33 Side 3 av 39
6. Fokusområde - videre arbeid etter Prosjekt rælingsskolen... 34 6.1. Ståstedsanalysen... 34 6.2. Kvalitet i kartleggingsarbeidet... 34 6.3. Ressurslærerfunksjonen... 35 7. Vurdering og grunnlag for videre arbeid... 36 Side 4 av 39
1. Sammendrag Tilstandsrapport 2014 viser at elevene i rælingsskolen var omtrent like fornøyd med læringsmiljøet sitt i 2013 som elever i Akershus. De ble utsatt for mobbing i mindre grad enn tidligere og responderte godt på rælingsskolens satsing på vurdering for læring. Rapporten viser også at foreldrene var signifikant mer fornøyd med skolefritidsordningen enn gjennomsnittet i Akershus og omtrent like fornøyd med skolen på området læring, trivsel og utvikling. Læringsresultatene målt i nasjonale prøver sett over tid, er svakest i regning og engelsk på 5. trinn og ujevne i regning på ungdomstrinnet. De pedagogiske tiltakene som iverksettes på mellom- og ungdomstrinnet, har effekt. Over tid er resultatene på nasjonale prøver relativt sett bedre på 8. og 9. trinn enn på 5. trinn, og enkeltårskulls positive utvikling vises gjennom økende andel på middels og høyt mestringsnivå. Rælingens elever avslutter grunnskolen med et gjennomsnittlig læringsutbytte (grunnskolepoeng) på nasjonalt snitt, dvs. noe under Akershussnittet. De svakeste karakterene er i matematikk. Hovedutfordringen i arbeidet med elevenes læringsutbytte i rælingsskolen er å løfte enkeltelever til neste mestringsnivå i regning, og å oppnå jevnere resultater fra år til år på den enkelte skole og mellom skoler. Prosjekt rælingsskolen har vært skoleeiers hovedstrategi for kvalitetsutvikling fra mai 2012. Prosjektevalueringene viste at prosjektet traff sentrale utviklingsbehov og at oppslutningen om mål og strategier var god. Gjennom vurderingssamtalene og annen kjennskap til skolenes arbeid, er rådmannens hovedoppsummering at skolene nyttiggjør seg resultater og læring fra Prosjekt rælingsskolen, at de prioriterer arbeidet med utviklingsområdene og at de har godt utviklingstrykk også etter prosjektperioden. 2. Om tilstandsrapporten Tilstandsrapporten er et element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og inngår i grunnlaget for skoleeiers oppfølgingsansvar jf. opplæringsloven 13-10: ( ). Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-4. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Tilstandsrapporten er bakoverskuende og følger kalenderåret, dvs. at tilstandsrapport 2014 inneholder framstilling og vurdering av rælingsskolens resultater i kalenderåret 2013. Nøkkeltall og oversikt over den enkelte skoles resultater følger som vedlegg til rapporten. 2.1. Tilstandsrapportens funksjon Tilstandsrapporten er skoleeiers verktøy og grunnlag for Analyse og kvalitetsvurdering Dialog om kvalitetsutvikling Strategiutvikling for videre kvalitetsarbeid Tilstandsrapporten inneholder både en kontroll- og en utviklingsdimensjon. I kontrolldimensjonen vurderer skoleeier tilstanden mens utviklingsdimensjonen handler om den oppfølgingen som skjer på bakgrunn av vurderingene. Gjennom vurderingen av rælingsskolens styrker og utfordringer etableres grunnlaget for prioritering av utviklingsområder i kommende Handlingsprogram og annen strategiutvikling. Tilstandsrapporten har dermed en annen funksjon enn ståstedsanalysen som er skolenes interne refleksjons- og prosessverktøy for kvalitetsvurdering og grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Kravet til denne skolebaserte vurderingen følger forskrift til opplæringsloven 2-1: Side 5 av 39
Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Tilstandsrapporten inngår i Rælingen kommunes styringssystem som vist i modellen under. Modellen viser hvordan arbeidsprosessene for skoleeier og skolene har ulike løp, men er ment å fungere i et sammenhengende og helhetlig arbeid med kvalitetsutvikling. 2.2. Arbeidsform Rådmannens analyse av skolenes resultater og måloppnåelse skjer fortløpende gjennom året. Arbeidet med tilstandsrapporten gir anledning til å gjennomføre prosesser som ivaretar kontroll og utviklingsdimensjonene som er nevnt over, i forkant av dialog med politisk ledelse. For å belyse utvalgte deler av elevundersøkelsen med elevenes perspektiv, gjennomføres årlig et dialogmøte med BUK. Årets dialog ble gjennomført med fokus på fysisk læringsmiljø og vurdering for læring. De årlige vurderingssamtalene med hver enkelt ledergruppe er et sentralt grunnlag for rådmannens analyse og kvalitetsvurdering. Samtalene har også funksjon som styringsdialog med kvalitetsutvikling i fokus. Når det er behov for det, legger rådmannen et oppfølgingsløp med den aktuelle ledergruppa. Årets vurderingssamtaler ble gjennomført med to hoveddeler Skolens resultater - styrker og utfordringer ved resultatene sett i lys av skolens utviklingsområder og ledergruppas strategier Skolens videre arbeid på utvalgte utviklingsområder i Prosjekt rælingsskolen o Ståstedsanalysens funksjon for prioritering og forankring av utviklingsområder o Kvalitet i kartleggingsarbeidet o Ressurslærerfunksjonen 2.3. Analysegrunnlag Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle de nasjonalt fastsatte fokusområdene læringsmiljø (dvs. elevundersøkelsen), læringsresultater og gjennomføring av videregående opplæring. I Rælingen er det gjort Side 6 av 39
kommunestyrevedtak om at tilstandsrapporten i tillegg skal omtale nasjonale kartleggingsprøver på 1. 3. trinn, andel elever med spesialundervisning og andel oppnådde mål for elever med spesialundervisning. Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle elever i landet på 7. og 10. trinn. For å følge elevenes læringsmiljø tettere, ble elevundersøkelsen gjort obligatorisk for alle elever på 5. 10. trinn gjennom Prosjekt rælingsskolen. Samtidig ble det bestemt at samtlige foreldre i rælingsskolen skal inviteres til å delta i foreldreundersøkelsen hvert år, og at denne undersøkelsen også skal omfatte spørsmål om skolefritidsordningen for de aktuelle foreldrene. I rapporten presenteres data fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem), Skoleporten, rapportportalen for brukerundersøkelser og skolenes rapportering til skoleeier. På bakgrunn av dette er analysegrunnlaget for tilstandsrapport 2014 følgende: A. Nøkkeltall Elevtallsutvikling Årsverk og ressurser Andel spesialundervisning og andel oppnådde mål i spesialundervisningen Gjennomføring av videregående opplæring B. Læringsresultater Nasjonale kartleggingsprøver 1.- 3. trinn Nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Karakterer og grunnskolepoeng 10. trinn C. Læringsmiljø og brukertilfredshet Elevundersøkelsen 5.-10. trinn Foreldreundersøkelsen 1.-10. trinn Foreldreundersøkelsen skolefritidsordningen 1.-4. trinn D. Skolenes videre arbeid etter Prosjekt rælingsskolen (utvalgte områder) Ståstedsanalysens funksjon for prioritering og forankring av utviklingsområder Kvalitet i kartleggingsarbeidet Ressurslærerfunksjonen 2.4. Forholdet til kvalitetssikringsrapporten Disse områdene som tidligere er omtalt i tilstandsrapporten, er flyttet til kvalitetssikringsrapporten: Klagesaker innenfor ulike områder Antall digitale verktøy på skolen Voksenopplæringen Fravær oppfølging av ny veileder og fraværsstatistikk I tillegg tas veiledning av nytilsatte lærere inn i kvalitetssikringsrapporten 2.5. Om personvern For små enheter kan resultatoversiktene i vedlegget inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Disse opplysningene skal behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 7 av 39
3. Nøkkeltall Hovedtrekk i rælingsskolen nøkkeltall 7,3 % økning i elevtallet og 8,5 % økning i antall årsverk for undervisningspersonale siste fem år Stabil lærertetthet i ordinær undervisning, noe lavere enn snittet i Akershus Stabil andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning 20 % økning i driftsutgifter pr. elev fra 2008, betydelig økning i utgifter til inventar og utstyr Jevnt økende andel spesialundervisning fra 2008, fortsatt betydelig lavere enn på nasjonalt nivå Andel fullført og bestått videregående opplæring fra 76,9 % i 2011 til 85,3 % 2012 3.1. Elevtallsutvikling Antall elever er registrert per 1. oktober 2013. Tallet omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Elevtallsutvikling 2009-2013, Rælingen kommune Elevtallsutvikling 2009-13 Rælingen kommune 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Antall elever 1 934 1 931 1 946 2 007 2 076 3.2. Årverk Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn (gruppestørrelse 1) beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer inklusive timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2) beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer eksklusive timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Statistikken på lærertetthet er heftet med usikkerhet, bl. a. fordi noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på den enkelte skole i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene er planlagt ressursbruk på rapporteringstidspunktet (01.10) for det enkelte skoleår. Årsverk 2009-2013, Rælingen kommomune Årsverk 2009-13 Rælingen kommune 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Årsverk for undervisningspersonale 139,3 142,4 141,3 144,4 151,2 Antall elever per årsverk til undervisning 15,5 15,0 15,3 15,6 15,5 Antall assistentårsverk i undervisningen 16,0 16,0 18,0 19,0 17,0 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 11,7 11,6 12,8 13,4 11,1 Lærertetthet 1.-7. trinn (gruppestørrelse 1) 15,7 15,7 15,06 15,7 15,9 Lærertetthet 8.-10. trinn (gruppestørrelse 1) 19,3 17,8 17,8 20,0 18,9 Lærertetthet i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2) 18,9 18,4 18,9 19,4 19,1 Side 8 av 39
Prosentandel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 94,1 91,7 93,7 93,4 93,3 Årsverk 2013, geografisk sammenlikning Årsverk skoleåret 2013-14 Rælingen kommune Akershus fylke Årsverk for undervisningspersonale 151,2 6 435,1 57 614,5 Antall elever per årsverk til undervisning 15,5 13,7 12,2 Antall assistentårsverk i undervisningen 17,0 823 8234 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 11,1 12,8 14,3 Lærertetthet 1.-7. trinn (gruppestørrelse 1) 15,9 15,0 13,1 Lærertetthet 8.-10. trinn(gruppestørrelse 1) 18,9 15,4 14,1 Lærertetthet i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2) 19,1 18,5 16,8 Prosentandel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 93,3 94,7 96,8 3.3. Driftsutgifter I driftsutgifter inngår lønn, leie av lokaler, innkjøp/vedlikehold av undervisningsmateriell, inventar og utstyr, og skoleskyss mellom hjem og skole. Tallene gjelder offentlig skole. Utdanningsdirektoratet oppfordrer til varsomhet i sammenlikning av ressurssituasjonen mellom kommuner fordi denne påvirkes av bakenforliggende forhold som skolestruktur og kommunestørrelse. Driftsutgifter 2008-2013 Rælingen kommune Driftsutgifter 2008-13 Rælingen kommune 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsutgifter pr. elev 69 413 73 005 77 608 77 938 80 538 83 290 Driftsutgifter til inventar og utstyr pr. elev 614 472 265 511 947 1 341 Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev 1 416 1 551 1 434 1 274 1 168 1 410 Driftsutgifter 2013, geografisk sammenlikning Driftsutgifter 2013 Rælingen kommune Akershus fylke Driftsutgifter pr. elev 83 290 88 845 99 534 Driftsutgifter til inventar og utstyr pr. elev 1 341 861 894 Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev 1 410 1 146 1 360 Side 9 av 39
3.4. Andel spesialundervisning Retten til spesialundervisning er regulert i opplæringsloven 5-1. Vilkåret for at en elev har rett til spesialundervisning, er at hun/han ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Behovet for spesialundervisning er dermed både avhengig av forhold knyttet til den enkelte elev og til ulike forhold ved det ordinære opplæringstilbudet. Vurderingene av elevens behov gjøres av Pedagogiskpsykologisk tjenester (PPT). Andel spesialundervisning 2008-2013, geografisk sammenlikning Spesialundervisning Prosentandel pr. 01.10.13 Rælingen 2013 8,3 3,6 2012 8,6 3,4 2011 8,6 2,9 2010 8,4 3,0 2009 7,9 2,6 2008 7,2 2,4 Andel spesialundervisning på hovedtrinn pr. juni 2013 (skoleåret 2012-13) Spesialundervisning Prosentandel Rælingen kommune pr. 01.06.13 Andel 1.- 4. trinn Andel 5.-7. trinn Andel 8.-10. trinn Rælingen kommune 2,5 3,4 4,5 5,6 9,7 11,1 3.5. Gjennomføring av videregående opplæring Ny Giv er en nasjonal satsing for å få flere ungdommer til å gjennomføre og bestå videregående opplæring, dvs. at den enkelte ender opp med vitnemål, fagbrev eller svennebrev. Prosjektet startet i 2010 og skal vare ut skoleåret 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med fylkeskommunene etablert et indikatorsett for å vurdere tilstand og måloppnåelse i arbeidet med å øke gjennomføringen. I Gjennomføringsbarometeret for Ny Giv 2013:2 oppsummeres nullpunkt, mål og status for de fire indikatorene på denne måten: Indikator Nullpunkt nasjonalt Nasjonale mål Status høst 2013 Fullført og bestått etter 5 år 69% (2004-kullet) 75% i 2015 (2010-kullet) 69,3% (2007-kullet) + 0,3 prosentpoeng Overgang fra Vg1 til Vg2 83,8% (2010) 83,7% (2012) + 2 prosentpoeng i 2013-0,1 prosentpoeng Overgang fra VG2 til Vg3 / 80,7% (2012) 79,9% (2010) læreplass + 2 prosentpoeng i 2013 + 0,8 prosentpoeng Overgang fra Vg3 til vitnemål / 67,5% (2012) 70,8% (2010) læreplass + 2 prosentpoeng i 2013-3,3 prosentpoeng De nasjonale målene følges opp av fylkeskommunene som også setter egne mål. I Akershus fylkeskommune er det satt mål for andelen elever som fullfører og består et gitt skoleår, samt andelen som slutter i løpet av et skoleår. Oversikten under viser prosentvis andel av avgangskull i perioden 2007-2012 som har fullført og bestått videregående opplæring og andelen av dette kullet som ikke begynte i videregående opplæring. For avgangselevene i 2007 og 2008 foreligger også tall for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år etter avsluttet grunnskole. Tall for avgangskullet 2013 foreligger foreløpig ikke. Side 10 av 39
Gjennomføring og oppstart i videregående opplæring 2007-2012, geografisk sammenlikning Gjennomføring og oppstart videregående opplæring 2007-12 Andel i prosent Fullført og bestått Ikke begynt i VGO Fullført og bestått fem år etter avsluttet grunnskole Avgangselever 2012 Totalt i Akershus 84,6 1,2 Totalt Rælingen 85,3 0,5 Avgangselever 2011 Totalt i Akershus 83,9 0,8 Totalt Rælingen 76,9 2,0 Tallene foreligger Avgangselever 2010 Totalt i Akershus 84,2 0,9 foreløpig ikke Totalt Rælingen 79,7 1,2 Avgangselever 2009 Totalt i Akershus 83,1 1,3 Totalt Rælingen 85,6 0,6 Avgangselever 2008 Totalt i Akershus 83,9 1,4 72,3 Totalt Rælingen 81,3 1,1 72,5 Avgangselever 2007 Totalt i Akershus 82,4 1,6 72,2 Totalt Rælingen 78,4 1,6 69,1 4. Resultater læringsutbytte Utdanningsdirektoratet har lagt inn disse resultatindikatorene som obligatoriske i sin mal for tilstandsrapportering: Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng I Rælingen følger vi Utdanningsdirektoratets anbefaling om også å ta med nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn. Som tidligere nevnt, har kommunestyret gjort vedtak om at tilstandsrapporten også skal omtale nasjonale kartleggingsprøver på 1. 3. trinn, andel elever med spesialundervisning og andel oppnådde mål i spesialundervisningen. Andel elever med spesialundervisning framkommer under nøkkeltall i kapittel 3. Andel oppnådde mål for elever med spesialundervisning framkommer av vedlegget med den enkelte skoles resultater. Alle elever i rælingsskolen kartlegges hvert år i lesing, regning og engelsk. Fordi en del kartlegginger ikke er egnet for aggregering på kommunenivå, er resultatene ikke med i tilstandsrapporten. I tråd med Kartlegging i rælingsskolen følges imidlertid kartleggingene opp med analyse og tiltaksetablering på den enkelte skole. 4.1. Nasjonale kartleggingsprøver 1. 3. trinn Hovedtrekk i rælingsskolen nasjonale kartleggingsprøver 1. 3. trinn Stor variasjon i andel elever på og under de definerte bekymringsgrensene Kartleggingsresultatene våren 2014 vil gi grunnlag for å følge årskullenes utvikling Svært lav fritaksandel Side 11 av 39
4.1.1. Om nasjonale kartleggingsprøver Hensikten med de nasjonale kartleggingsprøvene på 1.-3. trinn er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging slik at konkrete pedagogiske tiltak kan iverksettes så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Kartleggingsprøvene er utviklet i tråd med mål i læreplanen og gjennomføres på våren. Det er fire obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver lesing på 1., 2. og 3. trinn og regning på 2. trinn. Gjennom Prosjekt rælingsskolen ble de frivillige nasjonale kartleggingsprøvene i regning på 1. og 3. trinn og engelsk på 3. trinn gjort obligatoriske i rælingsskolen. Med virkning fra 2014 er også nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på 4. trinn gjort obligatorisk for elevene i kommunen. På samme måte som nasjonale prøver, har nasjonale kartleggingsprøver grunnleggende ferdigheter i lesing og regning som utgangspunkt mens kartleggingsprøven i engelsk baseres på deler av målene for faget. Resultatene på nasjonale kartlegginger gir bare god informasjon om elever som ligger rundt eller under de definerte bekymringsgrensene. Prøvene er ikke egnet for å finne ut av gruppers gjennomsnitt osv. Resultatene er ment for skoleinternt bruk og skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet. Dette innebærer at det ikke foreligger sammenlikningstall på fylkes- og landsnivå. Det foreligger heller ikke definerte normeringer, men det ligger en pekepinn i det faktum at bekymringsgrensen ble satt ved de 20 % svakeste resultatene på landsbasis ved første års gjennomføring. For å kunne følge årskull over tid med grunnlag i disse prøvenes funksjon, har rådmannen lagt om rapporteringen fra skolene. Fra 2013 rapporteres kun andel elever på og under bekymringsgrensene og andel fritak fra prøvene. For å ha to parametere når årskullets utvikling i lesing følges, er andelen elever på og under bekymringsgrense delt i to kategorier alle delprøver og halvparten eller flere delprøver. Effekten av omleggingen vil først vises i neste tilstandsrapport, men skolene og rådmannen følger kullets utvikling når resultatene foreligger våren 2014. 4.1.2. Resultater nasjonale kartleggingsprøver Nasjonale kartleggingsprøver 2013 andel på og under bekymringsgrense Nasjonale kartleggingsprøver 1.-3. trinn Rælingen kommune Prosentandel på og under kritisk grense Lesing 1.trinn Lesing 2.trinn Lesing 3.trinn Regning 1.trinn Regning 2.trinn Regning 3.trinn Engelsk 3.trinn Kull 2006 2005 2004 På og under kritisk grense en eller flere delprøver 23,0 18,5 halvparten eller flere delprøver 8,3 en eller flere delprøver 31,6 10,3 halvparten eller flere delprøver 9,4 en eller flere delprøver 40,0 19,2 34,1 halvparten eller flere delprøver 17,1 Kun en delprøve på engelsk og digitale ferdigheter 4.1.3. Fritak fra nasjonale kartleggingsprøver Det følger av forskrift til opplæringsloven 2-4 at fritak fra nasjonale kartleggingsprøver bare kan gis elever som har vedtak om spesialundervisning eller vedtak om særskilt norskopplæring. Fritak skal vurderes for den enkelte elev og for hver enkelt prøve. Uavhengig av skolens vurdering kan eleven eller foresatte bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Innenfor disse rammene forutsettes det at fritak kun skjer etter grundig vurdering på individuelt grunnlag og at praksis baseres på Utdanningsdirektoratets føringer slik de framkommer her: «Sjølv om ein elev har rett til fritak frå ei kartleggingsprøve, vil det i dei fleste tilfella vere slik at lærar og elev kan ha nytte av ei kartlegging nettopp fordi ho skal brukast som grunnlag for eventuelle pedagogiske tiltak» Side 12 av 39
Tabellen under viser prosentandelen av elever som ble fritatt fra den aktuelle prøven i henhold til forskrift til opplæringsloven 2-4. Nasjonale kartleggingsprøver 1.-3. trinn Rælingen kommune Prosentandel fritak Kull Lesing 1.trinn Lesing 2.trinn Lesing 3.trinn Regning 1.trinn Regning 2.trinn Regning 3.trinn Engelsk 3.trinn 2006 0 1,0 2005 0,9 0 2004 0,6 0 0,6 4.2. Nasjonale prøver Hovedtrekk i rælingsskolen nasjonale prøver Ingen signifikante forskjeller på 8. og 9. trinn 2013 sammenliknet med snittet i Akershus Signifikante forskjeller i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2013 sammenliknet med snittet i Akershus Ingen signifikante forskjeller 2013 sammenliknet med snittet i kommunegruppe 7 Gjennomgående svakest resultater i regning og engelsk på 5. trinn fra 2008 Signifikante forskjeller mellom gutter og jenter i regning på 8. trinn og lesing på 9. trinn 2013 Gjennomgående færre elever i Rælingen på høyeste mestringsnivå på alle trinn sammenliknet med Akershus Gjennomgående flere elever i Rælingen på laveste mestringsnivå på 5. trinn sammenliknet med Akershus Årskullenes utvikling viser at forskjellene sammenliknet med Akershus avtar fra 5. til 8. trinn og fra 8. til 9. trinn og at årskullets mestringsprofil forbedres Andelen fritak varierer fra år til år 4.2.1. Om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og nedfelt i Rammeverk for nasjonale prøver: De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i LK06 etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Nasjonale prøver i lesing og regning undersøker i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene. Prøvene tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Nasjonale prøver i engelsk tar derimot utgangspunkt i kompetansemålene i faget engelsk og undersøker altså elevenes kompetanse i deler av dette faget. Nasjonale prøver er et pedagogisk verktøy som gir kunnskap om elevenes kompetanse og er dermed et viktig grunnlag for videre arbeid med tilpasset opplæring. Videre er prøveresultatene grunnlag for å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Prøvene gjennomføres på høsten kort tid etter at elevene har starta på 5., 8. og 9. trinn. 8. trinns resultater forteller derfor hva elevene har med seg fra barnetrinnet. Gjennom arbeidet i Prosjekt rælingsskolen er dette satt i system slik at barneskolene følger sine avgangskull ved å vurdere årskullets utvikling fra 5. 8. trinn. Side 13 av 39
4.2.2. Om sammenlikning av resultater Tre forhold må legges til grunn når resultatene på nasjonale prøver sammenliknes. Resultatene på nasjonale prøver presenteres ved hjelp av en relativ skala, det vil si at resultatene for en skole eller kommune er sett i sammenheng med alle elever i Norge dette året. Resultatene måler dermed ikke reell utvikling over tid. Sammenlikninger mellom gjennomsnitt og mestringsnivåer på barne- og ungdomstrinn kan ikke gjøres direkte. Prøvene på femte trinn har tre mestringsnivåer, hvor 3 er høyest og 1 er lavest, mens det på åttende og niende trinn er fem nivåer, hvor 5 er høyest og 1 er lavest. Prøvene på 9. trinn er de samme prøvene som blir gjennomført på 8. trinn slik at de uttrykker noe om hva elevene har lært det siste året, men utviklingen er relativ jf. første punkt. For øvrig er prøvene er alltid nye og ukjente for elevene og lærerne, selv om oppgavetypene kan likne fra år til år. Utdanningsdirektoratet setter poenggrenser for de ulike mestringsnivåene etter prøvegjennomføring slik at den nasjonale fordelingen er så lik som mulig fra år til år. Fordelingen skal være omtrent som denne på nasjonalt nivå: Mestringsnivå 5. trinn Mestringsnivå 8.- 9.trinn 1 10 % 1 25 % 2 20 % 3 40 % 2 50 % 4 20 % 3 25 % 5 10 % For lettere å kunne sammenligne resultater fra barnetrinn til ungdomstrinn, bruker vi Statistisk sentralbyrås (SSB) modell med tre kategorier når vi følger enkeltårskulls utvikling. Som det framkommer av tabellen over, er det ulike andeler i de tre kategoriene, men det gir allikevel et utgangspunkt for sammenlikning over tid. Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivåer 8. og 9.trinn Lavt mestringsnivå 1 1 og 2 Middels mestringsnivå 2 3 Høyt mestringsnivå 3 4 og 5 Signifikante forskjeller I analysene av nasjonale prøver legges følgende forståelse av signifikans til grunn: Signifikante forskjeller i nasjonale prøver på 5. trinn utgjør en differanse på 0,2 eller mer Signifikante forskjeller i nasjonale prøver på 8. og 9. trinn utgjør en differanse på 0,3 eller mer (Kilde: Yngve Lindvig, Conexus) Signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift i oversiktene på bakgrunn av vedtatt ambisjon for rælingsskolen om at resultatene for målt læringsutbytte skal ligge over snittet for Akershus fylke (kommunestyrevedtak 16.09.09). 4.2.3. Resultater nasjonale prøver 2013 geografisk sammenlikning Nasjonal prøve lesing 2013 Gjennomsnittlig mestringsnivå Lesing 5. trinn 8. trinn 9. trinn Rælingen 1,9 3,1 3,4 Kommunegrp. 7 2,0 3,1 3,4 Akershus 2,1 3,3 3,6 2,0 3,1 3,4 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Side 14 av 39
Nasjonal prøve regning 2013 Gjennomsnittlig mestringsnivå Regning 5. trinn 8. trinn 9. trinn Rælingen 1,8 3,0 3,3 Kommunegrp. 7 1,9 3,0 3,3 Akershus 2,1 3,2 3,5 2,0 3,1 3,4 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Nasjonal prøve engelsk 2013 Gjennomsnittlig mestringsnivå Engelsk 5. trinn 8. trinn Rælingen 1,9 3,1 Kommunegrp. 7 2,0 2,9 Akershus 2,1 3,2 2,0 3,0 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift 4.2.4. Nasjonale prøver lesing Lesing 5. trinn - resultater 2008-2013, geografisk sammenlikning Nasjonal prøve lesing 2008-13 Gjennomsnittlig mestringsnivå 5. trinn 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Rælingen 2,0 1,9 2,0 2,0 2,0 1,9 Kommunegrp. 7-2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Akershus 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Lesing 5. trinn - mestringsnivåer 2009-2013, Rælingen kommune Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 18,0 22,2 27,1 31,3 15,2 27,3 26,1 24,7 27,8 28,4 54,6 51,7 48,2 41,0 56,4 2013-14 2012-13 2011-12 2010-11 2009-10 0 10 20 30 40 50 60 Side 15 av 39
Lesing 5. trinn - mestringsnivåer 2013, geografisk sammenlikning Mestringsnivå 3 22,1 25,5 18,0 Mestringsnivå 2 53,8 54,1 54,6 Akershus fylke Mestringsnivå 1 24,2 20,4 27,3 0 20 40 60 Rælingen kommune Lesing 8. trinn resultater 2008-2013, geografisk sammenlikning Nasjonal prøve lesing 2008-13 Gjennomsnittlig mestringsnivå 8. trinn 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Rælingen 3,2 3,1 2,9 3,3 3,1 3,1 Kommunegrp. 7-3,0 3,0 3,1 3,0 3,1 Akershus 3,3 3,2 3,2 3,3 3,2 3,3 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Lesing 9. trinn resultater 2010-2013, geografisk sammenlikning Nasjonal prøve lesing 2010-13 Gjennomsnittlig mestringsnivå 9. trinn 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Rælingen 3,5 3,4 3,4 3,4 Kommunegrp. 7 3,4 3,4 3,4 3,4 Akershus 3,6 3,6 3,6 3,6 3,5 3,5 3,5 3,4 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Lesing 8. og 9. trinn - mestringsnivåer 2009-2013, Rælingen kommune Nasjonal prøve lesing 2009-2013 Rælingen kommune Prosentvis fordeling på mestringsnivåer 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr Mestringsnivå 5 6,2 * 4,3 20,1 18,4 18,4 9,9 22,3 9,1 20,3 Mestringsnivå 4 24,9 * 22,0 32,7 21,8 27,0 25,4 25,5 24,6 26,9 Mestringsnivå 3 49,7 * 43,3 32,1 35,1 32,8 34,3 34,0 36,6 36,3 Mestringsnivå 2 13,6 * 24,4 10,7 18,4 16,7 22,5 10,6 22,3 10,4 Mestringsnivå 1 5,6 * 6,1 4,4 6,3 5,2 8,0 7,4 7,4 6,1 Side 16 av 39
Lesing 8. og 9. trinn - mestringsnivåer 2013, geografisk sammenlikning Nasjonal prøve lesing 2013 Prosentvis fordeling på mestringsnivåer 8. og 9. trinn Rælingen kommune Akershus fylke 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr Mestringsnivå 5 9,1 20,3 13,6 24,0 11,5 19,9 Mestringsnivå 4 24,6 26,9 25,6 29,3 22,3 26,9 Mestringsnivå 3 36,6 36,3 39,1 32,9 40,4 35,5 Mestringsnivå 2 22,3 10,4 16,4 10,3 19,2 13,4 Mestringsnivå 1 7,4 6,1 5,2 3,6 6,7 4,4 4.2.5. Nasjonale prøver regning Regning 5. trinn resultater 2008-2013, geografisk sammenlikning Nasjonal prøve regning 2008-13 Gjennomsnittlig mestringsnivå 5. trinn 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Rælingen 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 1,8 Kommunegrp. 7-1,9 1,9 1,9 2,0 1,9 Akershus 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Regning 5. trinn - mestringsnivåer 2009-2013, Rælingen kommune Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 17,5 27,1 21,6 21,1 23,4 49,3 45,9 52,1 44,4 47,3 2013-14 2012-13 2011-12 2010-11 Mestringsnivå 1 33,2 27,1 26,3 34,5 29,3 2009-10 0 10 20 30 40 50 60 Side 17 av 39
Regning 5. trinn mestringsnivåer 2013, geografisk sammenlikning Mestringsnivå 3 25,2 30,0 17,5 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 26,7 22,4 33,2 48,1 47,6 49,3 Akershus fylke Rælingen kommune 0 20 40 60 Regning 8. trinn - resultater 2008-2013, geografisk sammenlikning Nasjonal prøve regning 2008-13 Gjennomsnittlig mestringsnivå 8. trinn 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Rælingen 3,2 3,1 2,6 3,2 3,0 3,0 Kommunegrp. 7-3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Akershus 3,3 3,3 3,2 3,3 3,3 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Regning 9. trinn - resultater 2008-2013, geografisk sammenlikning Nasjonal prøve regning 2010-13 Gjennomsnittlig mestringsnivå 9. trinn 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Rælingen 3,2 3,1 3,5 3,3 Kommunegrp. 7 3,3 3,3 3,4 3,3 Akershus 3,5 3,5 3,6 3,5 3,4 3,4 3,4 3,4 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Regning 8. og 9. trinn - mestringsnivåer 2009-2013, Rælingen kommune Nasjonal prøve regning 2009-13 Rælingen kommune Prosentvis fordeling på mestringsnivåer 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr 8. tr 9. tr Mestringsnivå 5 11,0 * 3,4 12,2 13,6 14,9 7,2 22,7 8,0 13,0 Mestringsnivå 4 19,1 * 16,3 22,7 25,4 19,5 19,1 30,4 19,5 24,7 Mestringsnivå 3 47,4 * 34,8 42,0 33,9 36,2 43,5 27,1 43,1 43,7 Mestringsnivå 2 17,9 * 31,5 18,2 20,9 22,4 24,4 16,6 22,4 14,0 Mestringsnivå 1 4,6 * 14,0 5,0 6,2 6,9 5,7 3,3 6,9 4,7 Side 18 av 39
Regning 8. trinn mestringsnivåer 2013, geografisk sammenlikning Mestringsnivå 5 11,0 13,6 8,0 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 3 20,6 22,0 19,5 41,2 40,2 43,1 Akershus fylke Mestringsnivå 2 20,3 18,2 22,4 Rælingen kommune Mestringsnivå 1 6,8 6,0 6,9 0 10 20 30 40 50 Regning 9. trinn mestringsnivåer 2013, geografisk sammenlikning Mestringsnivå 5 18,9 23,4 13,0 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 3 25,1 26,8 24,7 37,6 34,6 43,7 Akershus fylke Mestringsnivå 2 14,2 11,6 14,0 Rælingen kommune Mestringsnivå 1 4,1 3,6 4,7 0 10 20 30 40 50 4.2.6. Nasjonale prøver engelsk Engelsk 5. trinn resultater 2008-2013, geografisk sammenlikning Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble ikke registrert i Skoleporten på grunn av tekniske problemer under gjennomføring av prøvene. Nasjonal prøve engelsk 2008-13 Gjennomsnittlig mestringsnivå 5. trinn 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Rælingen 1,9 1,9 2,0 2,1 1,9 Kommunegrp. 7-2,0 2,0 2,0 2,0 Akershus 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Side 19 av 39
Engelsk 5. trinn - mestringsnivåer 2009-2013, Rælingen kommune Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 17,4 29,4 24,6 19,2 55,3 46,7 52,7 53,8 2013-14 2012-13 2011-12 2010-11 Mestringsnivå 1 27,4 23,9 22,8 26,9 2009-10 0 10 20 30 40 50 60 Engelsk 5. trinn - mestringsnivåer 2013, geografisk sammenlikning Mestringsnivå 3 25,1 28,8 17,4 Mestringsnivå 2 49,1 50,1 55,3 Akershus fylke Rælingen kommune Mestringsnivå 1 25,8 21,1 27,4 0 10 20 30 40 50 60 Engelsk 8. trinn - resultater 2008-2013, geografisk sammenlikning Nasjonal prøve engelsk 2008-13 Gjennomsnittlig mestringsnivå 8. trinn 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Rælingen 3,1 3,0 2,7 3,1 3,1 3,1 Kommunegrp. 7-2,9 3,0 2,9 2,9 2,9 Akershus 3,2 3,1 3,2 3,2 3,2 3,2 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Side 20 av 39
Engelsk 8. trinn - mestringsnivåer 2009-2013, Rælingen kommune Nasjonal prøve engelsk 2009-13 Rælingen kommune Prosentvis fordeling på mestringsnivåer 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Mestringsnivå 5 6,2 7,2 9,0 8,2 16,1 Mestringsnivå 4 22,5 13,8 23 24,6 17,8 Mestringsnivå 3 43,3 33,5 43,3 41,1 38,5 Mestringsnivå 2 19,1 31,7 17,4 19,8 17,8 Mestringsnivå 1 9,0 13,8 7,3 6,3 9,8 Engelsk 8. trinn mestringsnivåer 2013, geografisk sammenlikning Nasjonal prøve engelsk 2013 Prosentvis fordeling på mestringsnivåer 8. trinn Rælingen kommune Akershus fylke Mestringsnivå 5 16,1 13,4 10,8 Mestringsnivå 4 17,8 21,0 18,1 Mestringsnivå 3 38,5 40,5 40,8 Mestringsnivå 2 17,8 17,3 20,6 Mestringsnivå 1 9,8 7,7 9,8 4.2.7. Nasjonale prøver - sammenlikning kjønn Nasjonale prøver 5. trinn 2013 - sammenlikning kjønn, Rælingen kommune Regning 1,8 1,9 1,8 Begge kjønn Lesing 1,9 1,9 2,0 Gutt Jente Engelsk 1,9 1,9 1,9 Side 21 av 39
Nasjonale prøver 8. og 9. trinn 2013 - sammenlikning kjønn, Rælingen kommune Engelsk 8.tr 3,1 3,2 3,1 Regning 9.tr 3,3 3,3 3,2 Begge kjønn Regning 8.tr 3,0 3,1 2,8 Gutt Jente Lesing 9.tr 3,4 3,3 3,7 Lesing 8.tr 3,1 3,0 3,1 4.2.8. Nasjonale prøver - årskullenes utvikling Som det framkommer i punkt 4.2.2 er det flere forhold som må legges til grunn når resultatene på nasjonale prøver sammenliknes. I framstillingen av årskullets utvikling under er det valgt tre parametere Andel elever på lavt, middels og høyt mestringsnivå (se nærmere omtale under pkt. 4.2.2) Avvik fra nasjonalt snitt Avvik fra Akershus snitt Avvik fra nasjonalt snitt er tatt med fordi de nasjonale resultatene gir det mest stabile sammenlikninggrunnlaget over tid. Avvik fra snittet i Akershus er tatt med fordi det speiler vedtatt ambisjon i Rælingen og for å vise ev. endringer i signifikante avvik. Kull 1999 Rælingen kommune utvikling 5. trinn 9. trinn, geografisk sammenlikning Kull 1999 Nasjonale prøver - årskullets utvikling Gjennomsnittlig mestringsnivå 5.trinn 2009-10 Lesing Regning Engelsk 8.trinn 2012-13 9.trinn 2013-14 5.trinn 2009-10 8.trinn 2012-13 9.trinn 2013-14 5.trinn 2009-10 8.trinn 2012-13 Resultat 1,9 3,1 3,4 1,9 3,0 3,3 1,9 3,1 Avvik snitt Akershus -0,2-0,1-0,2-0,2-0,3-0,2-0,2-0,1 Avvik snitt nasjonalt -0,1 0 0-0,1-0,1-0,1-0,1 +0,1 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Kull 1999 Rælingen kommune sammenlikning av mestringsnivå 5. - 9. trinn Kull 1999 Nasjonale prøver - årskullets utvikling Prosentvis fordeling på mestringsnivåer Lesing 5. trinn 8. trinn 9. trinn Lavt nivå 28,4 30,5 16,5 Middels nivå 56,4 34,3 36,3 Høyt nivå 15,2 35,3 47,2 Side 22 av 39
Kull 1999 Nasjonale prøver - årskullets utvikling Prosentvis fordeling på mestringsnivåer Regning 5. trinn 8. trinn 9. trinn Lavt nivå 29,3 30,1 18,7 Middels nivå 47,3 43,5 43,7 Høyt nivå 23,4 26,3 37,7 Kull 1999 Nasjonale prøver - årskullets utvikling Prosentvis fordeling på mestringsnivåer Engelsk 5. trinn 8. trinn Lavt nivå 26,9 26,1 Middels nivå 53,8 41,1 Høyt nivå 19,2 32,8 Kull 2000 Rælingen kommune utvikling 5. trinn 8. trinn, geografisk sammenlikning Kull 2000 Nasjonale prøver - årskullets utvikling Gjennomsnittlig mestringsnivå 5.trinn 2010-11 Lesing Regning Engelsk 8.trinn 2013-14 5.trinn 2010-11 8.trinn 2013-14 5.trinn 2010-11 8.trinn 2013-14 Resultat 2,0 3,1 1,9 3,0 2,0 3,1 Avvik snitt Akershus - 0,1-0,2-0,2-0,2-0,1-0,1 Avvik snitt nasjonalt 0 0-0,1-0,1 0 +0,1 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Kull 2000 Rælingen kommune sammenlikning av mestringsnivå 5. - 8. trinn Kull 2000 Nasjonale prøver - årskullets utvikling Prosentvis fordeling på mestringsnivåer Lesing 5. trinn 8. trinn Lavt nivå 27,8 29,7 Middels nivå 41,0 36,6 Høyt nivå 31,3 33,7 Kull 2000 Nasjonale prøver - årskullets utvikling Prosentvis fordeling på mestringsnivåer Regning 5. trinn 8. trinn Lavt nivå 34,5 29,3 Middels nivå 44,4 43,1 Høyt nivå 21,1 27,5 Kull 2000 Nasjonale prøver - årskullets utvikling Prosentvis fordeling på mestringsnivåer Engelsk 5. trinn 8. trinn Lavt nivå 22,8 27,6 Middels nivå 52,7 38,5 Høyt nivå 24,6 33,9 4.2.9. Nasjonale prøver - fritak På samme måte som med nasjonale kartleggingsprøver, følger det av forskrift til opplæringsloven 2-4 at fritak fra nasjonale prøver bare kan gis elever som har vedtak om spesialundervisning eller vedtak om særskilt norskopplæring. Bestemmelsen er nærmere beskrevet i under avsnitt 4.1.3 Side 23 av 39
Tabellen under viser prosentandelen av elever som ble fritatt fra den aktuelle prøven i henhold til forskrift til opplæringslova 2-4. Fritak 2011-2013, geografisk sammenlikning Nasjonale prøver - fritak lesing 2011-13 Rælingen kommune Akershus fylke 2011-12 2012-13 2013-14 5.tr 8.tr 9.tr 5.tr 8.tr 9.tr 5.tr 8.tr 9.tr 5,5 7,3 1,1 3,7 0,5 1,0 3,8 2,8 0,5 3,6 1,4 1,5 2,8 1,4 1,7 3,5 2,1 2,0 4,7 2,7 2,8 4,9 2,7 2,9 5,0 3,0 3,1 Nasjonale prøver - fritak regning 2011-13 Rælingen kommune Akershus fylke 2011-12 2012-13 2013-14 5.tr 8.tr 9.tr 5.tr 8.tr 9.tr 5.tr 8.tr 9.tr 5,3 4,6 1,1 1,6 0,0 2,1 3,0 3,3 0,9 1,6 1,1 0,9 1,6 0,8 1,2 2,4 1,5 1,5 2,9 1,7 1,8 3,4 1,9 2,1 3,4 2,2 2,4 Nasjonale prøver - fritak engelsk 2011-13 Rælingen kommune Akershus fylke 2011-12 2012-13 2013-14 5.tr 8.tr 9.tr 5.tr 8.tr 9.tr 5.tr 8.tr 9.tr 5,3 1,6 0,0 4,8 2,8 1,1 1,9 0,9 2,8 1,6 2,0 3,8 1,9 4,2 2,3 4.3. Karakterer og grunnskolepoeng Hovedtrekk i rælingsskolen karakterer og grunnskolepoeng Karakterutvalget i 2013 er på snitt med tidligere år med unntak av norsk hovedmål skriftlig som har et bedre resultat Karakterutvalget i 2013 på snitt med Akershus med unntak av eksamen engelsk og eksamen matematikk Negativ tendens i resultatene på eksamen matematikk fra 2009 Grunnskolepoeng noe over nasjonalt snitt og noe under snittet i Akershus siste fem år 4.3.1. Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karaktergradene 1-6 i fagene skal gi uttrykk for elevens kompetansenivå jf. forskrift til opplæringsloven 3-4: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Side 24 av 39
Standpunkt- og eksamenskarakterer 2013, geografisk sammenlikning Engelsk skriftlig standpunkt Engelsk skriftlig eksamen Matematikk standpunkt Matematikk skriftlig eksamen Norsk hovedmål standpunkt Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,9 4,0 3,9 4,0 3,8 3,8 3,7 3,5 3,5 3,6 3,4 3,6 3,1 3,3 2,9 2,6 3,8 3,9 3,8 4,0 3,4 3,5 3,3 3,5 0 1 2 3 4 5 Akershus fylke Kommunegruppe 07 Rælingen kommune skoleeier Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Standpunkt- og eksamenskarakterer norsk hovedmål 2009-2013, Rælingen kommune Norsk hovedmål standpunkt Norsk hovedmål skriftlig eksamen 4,0 3,9 3,8 4,0 4,0 3,5 3,0 3,2 3,4 3,3 2012-13 2011-12 2010-11 2009-10 2008-09 - 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt Side 25 av 39
Standpunkt- og eksamenskarakterer matematikk 2009-2013, Rælingen kommune Matematikk standpunkt 3,6 3,6 3,5 3,7 3,5 2012-13 2011-12 2010-11 Matematikk skriftlig eksamen 2,6 2,8 2,7 2,8 3,4 2009-10 2008-09 Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt Standpunkt- og eksamenskarakterer engelsk skriftlig 2009-2013, Rælingen kommune Engelsk skriftlig standpunkt Engelsk skriftlig eksamen 4,0 4,1 3,9 3,9 3,8 3,5 3,7 3,3 3,6 3,9 2012-13 2011-12 2010-11 2009-10 2008-09 Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt 4.3.2. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål på det samlede læringsutbyttet elevene har med seg fra grunnskolen, og brukes ved opptak til videregående opplæring. Grunnskolepoengene er gjennomsnittet av elevenes standpunkt- og eksamenskarakterer ganget med ti. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven i beregningen av dette gjennomsnittet. Side 26 av 39
Grunnskolepoeng 2010-2013, geografisk sammenlikning 2013 40,3 41,1 40,1 2012 41,0 41,0 40,0 Rælingen kommune 2011 39,3 40,9 39,9 Akershus fylke 2010 39,4 40,7 39,9 2009 41,0 40,6 39,5 5. Resultater elev- og foreldreundersøkelsen 5.1. Elevundersøkelsen Hovedtrekk i rælingsskolen elevundersøkelsen Resultater på snitt med Akershus i 2013 med unntak av indeksen støtte fra lærerne på 10. trinn Noe tilbakegang på indeksen mobbing på skolen Ingen signifikante forskjeller mellom gutter og jenter på oppgitt forekomst av mobbing Signifikant positiv utvikling på indeksen fysisk læringsmiljø i perioden 2009-13 på 7. trinn Signifikant negativ utvikling på indeksen fysisk læringsmiljø på 10. trinn Signifikant positiv utvikling fra 2012 på enkeltspørsmål innenfor temaet vurdering for læring 5.1.1. Om elevundersøkelsen Elevundersøkelsen ble revidert høsten 2013. De nye spørsmålene er basert på forskning og regelverk om elevens opplæring og læringsmiljø. Forskning viser at et godt læringsmiljø er viktig for elevenes faglige, personlige og sosiale utvikling. God klasseledelse er helt grunnleggende for læringsmiljøet. Thomas Nordahl framhever fire dimensjoner i klasseledelse: utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner tydelige forventninger til og motivering av elevene etablering av en kultur for læring, et fellesskap som støtter læring Forskningen som ligger til grunn for regelverket om vurdering i skolen, er også grunnlag for spørsmålene i elevundersøkelsen. Utdanningsdirektoratets oppsummerer dette i fire punkter: Forskning viser at elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Side 27 av 39
Temaene i elevundersøkelsen etter revisjonen er følgende: Trivsel Støtte fra lærerne Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing på skolen Utdanning og yrkesveiledning (ungdomstrinn) Den reviderte elevundersøkelsen i 2013 gjør det vanskelig å sammenlikne resultatene med tidligere år. På områdene faglig utfordring, mobbing og fysisk læringsmiljø har vi imidlertid sammenlikningsgrunnlag. Dette gjelder også enkeltspørsmål på området vurdering for læring. Utdanningsdirektoratet flyttet gjennomføring av elevundersøkelsen fra vår til høst i 2013. Endringen innebærer at det ikke foreligger resultater i Skoleporten for skoleåret 2012-13. 2012-undersøkelsen ble gjennomført i skoleåret 2011-12. Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle elever i landet på 7. og 10. trinn. For å følge elevenes læringsmiljø i Rælingen tettere, er undersøkelsen gjort obligatorisk for alle elever på 5. 10. trinn i rælingsskolen.. Tallmaterialet er omfattende, og i denne sammenhengen presenteres derfor et utvalg. Svarskalaen i elevundersøkelsen går fra 1 til 5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle temaene med unntak av mobbing der skalaen er motsatt, dvs. mindre forekomst av mobbing jo lavere verdien er. I analysene av elevundersøkelsen legges følgende forståelse av signifikans til grunn: Signifikante forskjeller i elev- og foreldreundersøkelsen utgjør en differanse på 0,3 eller mer (Kilde: Yngve Lindvig, Conexus). Signifikante forskjeller fra Akershus fylke framkommer med uthevet farget skrift i oversiktene på bakgrunn av vedtatt ambisjon for rælingsskolen om at resultatene for målt læringsmiljø skal ligge over snittet for Akershus fylke (kommunestyrevedtak 16.09.09). 5.1.2. Resultater elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 2013-7. og 10. trinn Elevundersøkelsen 2013 7.og 10. trinn Rælingen kommune 7.trinn Akershus fylke Rælingen kommune 10. trinn Akershus fylke Trivsel 4,4 4,4 4,4 4,1 4,3 4,2 Støtte fra lærerne 4,3 4,3 4,3 3,6 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 4,4 4,3 4,3 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,0 3,9 3,9 4,1 4,1 4,1 Vurdering for læring 3,9 3,9 3,8 3,1 3,2 3,2 Læringskultur 3,8 3,8 3,8 3,3 3,4 3,4 Mestring 4,0 4,1 4,0 3,8 4,0 3,9 Motivasjon 4,0 4,0 3,9 3,5 3,6 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,7 3,7 3,2 3,2 3,2 Felles regler 4,3 4,2 4,3 3,7 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,3 Side 28 av 39
Prosentandel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere 4,6 5,2 5,4 6,6 4,5 5,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,7 3,7 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Elevundersøkelsen 2013 5.-10. trinn Elevundersøkelsen 2013 5. 10. trinn Rælingen kommune 5.-7. trinn 8.-10. trinn Akershus Rælingen Akershus fylke kommune fylke Trivsel 4,4 4,4 4,4 4,3 4,3 4,3 Støtte fra lærerne 4,4 4,5 4,4 3,9 4,0 4,0 Støtte hjemmefra 4,4 4,4 4,3 4,1 4,1 4,0 Faglig utfordring 4,0 3,9 3,9 4,1 4,1 4,1 Vurdering for læring 4,0 4,0 3,9 3,3 3,4 3,4 Læringskultur 3,9 3,9 3,8 3,5 3,6 3,5 Mestring 4,1 4,1 4,0 3,9 4,0 4,0 Motivasjon 4,1 4,1 4,0 3,7 3,7 3,6 Elevdemokrati og medvirkning 4,0 3,8 3,8 3,3 3,3 3,3 Felles regler 4,4 4,3 4,3 4,0 4,0 4,0 Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,3 Prosentandel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere 7,0 5,5 6,2 5,1 4,3 5,0 Ev. signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i Akershus framkommer med uthevet farget skrift Elevundersøkelsen 2009-2013 - mobbing 7. trinn, geografisk sammenlikning 2013 2012 2011 2010 2009 1,3 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 1,6 1,4 1,4 1,5 1,4 1,4 1,5 1,4 1,4 0 0,5 1 1,5 2 Rælingen kommune Akershus fylke Side 29 av 39
Elevundersøkelsen 2009-2013 - mobbing 10. trinn, geografisk sammenlikning 2013 2012 2011 2010 2009 1,3 1,2 1,3 1,5 1,4 1,4 1,7 1,4 1,4 1,5 1,4 1,4 1,3 1,4 1,4 0 0,5 1 1,5 2 Rælingen kommune Akershus fylke Elevundersøkelsen 2013 - mobbing 5. - 10. trinn Rælingen kommune, fordeling på kjønn Jenter 1,3 1,3 Gutter 1,3 1,3 5.-7. trinn 8.-10. trinn Begge kjønn 1,3 1,3 Elevundersøkelsen 2009-2013 - fysisk læringsmiljø 7. trinn, geografisk sammenlikning 2013 3,2 3,3 3,5 2012 2011 2010 2,5 3,2 3,2 3,2 2,9 3,3 3,2 3,3 3,2 Rælingen Akershus 2009 2,4 3,2 3,2 Side 30 av 39