Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1
1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 2
1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i Fjell skal vera eit samla plandokument for Fjellskulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i Fjell er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/2018. 1.4 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 vert det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, 3
foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltek også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskningsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskningsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot 2020. 1.8 Refleksjon og vurdering Den raude tråden i skulesatsinga i Fjell er viktig og kjem tydeleg fram under paraplyen «Læringsleiing». Det at vi nyttar Insight som leiingsverkty sikrar oss heilskapleg tenking rundt vårt utviklings- og prosessarbeid. Inneverande skuleår har Landro skule jobba systematisk med dei grunnleggande dugleikane lesing og rekning. Elevane sitt læringsmiljø har stort fokus, og vi legg vekt på trivsel og tryggleik gjennom Olweusarbeidet, Trivselsleiarprogrammet og «Gla`dag»-prosjektet vårt. Det blir spanande å vera med på og følgje implementeringa av «På sporet av framtidas skule», plandokumentet som blir ferdigstilt i desse dagar. Når det gjeld satsing på digitale klassar er Landro skule heilt i startgropa, men ønskjer og satsar på å få i gong dette i løpet av neste skuleår. 4
2. Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall 06-07 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16 16-17 Landro skule 15,0 14,0 16,0 16,0 18,0 16,0 18,0 18,0 19,0 22,0 21,0 Antall Antall lærere, menn 2 Antall lærere, kvinner 19 Antall lærere, i alt 21 5
2.3 Refleksjon og vurdering: I rekrutteringa av nye medarbeidarar har vi denne våren hatt fokus på å få inn fleire menn i personalet. I dag har vi 2 menn av totalt 37 tilsette, og frå hausten blir det 3 menn ved Landro skule. Vi må halde fram med å jobba aktivt for å få til ei betre fordeling mellom kjønna. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Landro skule (16-17) 06-07 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16 16-17 193,0 179,0 185,0 184,0 195,0 188,0 195,0 188,0 202,0 202,0 197,0 6
3.1.1. Refleksjon Talet på elevar ved skulen har helde seg stabilt rundt 200 dei siste åra. Inneverande skuleår var vi 197 ved skulestart, men fleire elevar er komen til i løpet av året. Ved skulestart 2017 er talet på elevar ved skulen 204. Frå skulestart 2018 blir elevane ved Misje skule overført til Landro skule, og talet på elevar ved skulen vil då vera ca. 260. Nye Landro skule blir dimensjonert for 300 elevar. 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16 16-17 Landro skule (16-17) Fjell kommune 1.-7. trinn (16-17) Hordaland 1.-7. trinn Nasjonalt 1.-7. trinn 3,65 3,43 2,95 3,75 3,65 3,62 3,49 3,99 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,2 3,26 3,18 3,11 3,22 3,56 3,52 3,52 3,25 3,28 3,27 3,29 3,38 3,63 3,6 3,58 7
3.2.1 Refleksjon og vurdering Det er gledeleg å sjå at elevane våre inneverande skuleår oppfattar betre arbeidsro i timane. Denne verdien var raud hjå oss i fjor, noko som medførte at vi i personalet stoppa opp og reflekterte over dette. Trygg og god klasseleiing i kombinasjon med struktur og gode rutinar bidreg til å halde ro og orden i timane. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Landro skule (16-17) Fjell kommune 1.-7. trinn Hordaland 1.-7. trinn Nasjonalt 1.-7. trinn 06-07 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 4,09 3,88 4,0 4,4 4,0 4,14 4,32 4,59 4,49 4,49 4,44 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,11 4,09 4,11 4,2 4,23 4,23 4,23 4,3 4,35 4,38 4,33 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4,41 4,4 12-13 13-14 14-15 15-16 16-17 8
3.3.1 Refleksjon og vurdering Indikatoren viser at elevane trivst godt på skulen. Det same viser resultatet av Olweusundersøkinga i mai. 88,6 seier at dei liker seg godt/svært godt på skulen medan 10,4 svarar korkje godt eller dårleg. Administrasjonen er godt synlege i kvardagen, gjennom friminutta og i klasseromma. Vi tek oss òg tid til enkeltsamtaler når det er behov for det. Dette er for at leiinga skal ha gode relasjonar til elevane våre. G i visjonen vår står for Glede. Gla`dagen er difor ein viktig del av det trivselfremjande arbeidet ved skulen. Kvar torsdag arbeider elevane saman på tvers av klassar/trinn og blir i så måte betre kjende og trygge på kvarandre. Gjennom arbeidet med ulike konsertar og førestillingar får elevane oppleve meistring og glede saman med alle dei andre elevane på skulen. TL, trivselsleiarprogrammet, har aktivitetar for alle elevane 4 dagar (i storefri) i veka. Dette, seier elevane, har stor innverknad på trivselen ved skulen. Det at elevane har kjekke og meiningsfylte aktivitetar i friminutta er i tillegg førebyggande i forhold til konfliktar og mobbing. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne 13-14 14-15 15-16 16-17 Landro skule 4,43 4,53 4,73 4,63 Fjell kommune 1.-7. trinn 4,37 4,51 4,53 4,55 Hordaland 1.-7. trinn 4,34 4,49 4,5 4,49 Nasjonalt 1.-7. trinn 4,43 4,53 4,53 4,52 9
3.4.1 Refleksjon og vurdering På Landro skule har vi elevar med ulike behov og kjensler. Vi er av den grunn merksame på å sjå den einskilde og å ta oss tid til å lytte. Gjennom elevsamtalen og andre møtepunkt kan lærar gje fagleg og personleg støtte til eleven. Leiinga ved skulen tek òg del i dette arbeidet ved behov gjennom samtale med dei av elevane som treng ekstra oppfølging/tilsyn. I dette arbeidet nyttar vi òg helsesøster. TSK gjev oss reglar for god og støttande klasseleiing. Vi har fokus på gode relasjonar som blir skapt i ei god atmosfære. Difor vil vi har meire «strokes» og gode ord enn kjefting. Vi heier på elevane våre gjennom å «sjå når dei lukkast». 10
3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring 13-14 14-15 15-16 16-17 Landro skule 4,25 4,3 4,35 4,4 Fjell kommune 1.-7. trinn 4,04 4,24 4,22 4,25 Hordaland 1.-7. trinn 4,01 4,16 4,16 4,15 Nasjonalt 1.-7. trinn 4,09 4,2 4,19 4,17 11
3.5.1 Refleksjon og vurdering Elevane våre melder tilbake at dei forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Dei involverer seg i eige læringsarbeid og gjennom tilbakemeldingar frå lærarane kan dei utvikle seg i læringsprosessen sin. Inneverande skuleår har vi i utviklingstid jobba med dei grunnleggjande dugleikane lesing og rekning. Læringsfremmande vurdering har blitt kopla inn på ein naturleg måte i dette arbeidet. 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16 16-17 Landro skule (16-17) Fjell kommune 1.-7. trinn (16-17) Hordaland 1.-7. trinn Nasjonalt 1.-7. trinn 3,9 3,93 3,64 3,88 3,99 4,1 4,08 4,02 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,03 4,02 4,01 3,92 3,94 3,9 3,9 4,02 4,09 4,08 4,06 12
3.6.1 Refleksjon og vurdering Å mestre krava i skulekvardagen, både fagleg og sosialt, er sentralt for å kunne oppleve trivsel og læring. Indikatorane syner at elevane våre opplever mestring i skulekvardagen sin, og det er gledeleg å sjå! Resultata har vore stabile dei siste åra og vi må jobba målretta for å halde oss her. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Landro skule Fjell kommune 1.- 7. trinn (16-17) Hordaland 1.- 7. trinn (16-17) Nasjonalt 1.- 7. trinn (16-17) 06-07 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 - - - - - - - 3,87 3,76 3,86 4,03 - - - - - - - 3,55 3,78 3,69 3,8 - - - - - - - 3,63 3,8 3,83 3,84 - - - - - - - 3,79 3,92 3,94 3,92 12-13 13-14 14-15 15-16 16-17 13
3.7.1 Refleksjon og vurdering Det er viktig for oss at elevane våre opplever at dei blir involvert og blir høyrt i det som har innverknad på skulekvardagen deira. Vi har eit godt fungerande elevråd. Dei tek i mot saker frå klassane og jobbar systematisk med faste møter gjennom skuleåret. Representantar frå elevrådet deltek på møter i skulemiljøutvalet. Rådsorgana Fau og Su er også opptekne av å lytta til ønskjer og forslag som elevane våre kjem med. Dei vaksne på skulen er oppteken av å lytte til og vera i god dialog med elevane. Indikatoren syner at elevane våre føler seg teken på alvor og opplever at dei blir involvert og får medverke. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16 16-17 Landro skule (16-17) Fjell kommune 1.- 7. trinn Hordaland 1.-7. trinn Nasjonalt 1.-7. trinn 3,65 3,43 2,95 3,75 3,91 4,15 4,04 4,32 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 3,2 3,26 3,18 3,11 3,67 4,08 4,09 4,09 3,25 3,28 3,27 3,29 3,85 4,17 4,16 4,15 14
3.8.1 Refleksjon og vurdering Indikatoren syner at læringskulturen er bra ved skulen vår. Elevane opplever at dei får god arbeidsro og melder tilbake at dei oppfattar at skulearbeidet er viktig. Lærarane er opptekne av å ha forventningar til elevane sine. Dette i kombinasjon med eit god samarbeid med heimen trur vi har god påverknad på elevane sine haldningar og opplevingar av at skule og skulearbeid er viktig. Kompleksiteten i samfunnet vårt krev elevar med god kompetanse og utdanning, så det er viktig at vi legg eit godt grunnlag for dette allereie i barneskulealder. 15
3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) Landro skule (16-17) Fjell kommune 1.-7. trinn Hordaland 1.-7. trinn Nasjonalt 1.-7. trinn 06-07 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16 4,52 4,66 4,35 4,55 4,97 4,79 4,52 4,65 4,62 4,83 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 4,59 4,54 4,52 4,58 4,54 4,55 4,6 4,66 4,7 4,73 4,55 4,52 4,53 4,54 4,55 4,58 4,6 4,7 4,73 4,74 16
Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Landro skule (16-17) Fjell kommune 1.-7. trinn Hordaland 1.-7. trinn Nasjonalt 1.-7. trinn 06-07 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16 74,19 76,54 73,74 72,27 74,0 72,24 71,25 70,73 69,23 77,91 71,36 71,16 75,0 79,91 74,66 71,93-72,57 73,16 72,48 78,95 69,55 72,66 73,99 72,0 73,52 75,54 76,01 82,35 83,04 79,46 81,17 80,0 83,31 81,38 83,07 86,67 85,78 83,79 83,64 Snitt Landro skule Fjell kommune 1.-7. trinn Hordaland 1.-7. trinn Nasjonalt 1.-7. trinn 2.5 Mobbing blant elever 4,87 4,74 4,68 4,67 2.6 Digital mobbing 4,92 4,89 4,87 4,87 2.7 Mobbing fra voksne 4,99 4,94 4,92 4,93 17
3.9.1 Refleksjon og vurdering Resultatet frå elevundersøkinga viser ei betring med omsyn til mobbing. Indikatoren viser at vi har gått frå 4,62 til 4,83. I Olweus-undersøkinga i mai (5.-7.trinn) svarar berre 1 av 80 elevar positivt på spørsmålet om mobbing. Det er ein for mykje, men samstundes eit godt resultat samanlikna med kommunalt og nasjonalt nivå. Under årets revisjon (juni) er skulen på nytt sertifisert for 3 nye år som Olweus-skule. Vi har med dette fått stadfesta at vi har jobba godt med førebyggande arbeid mot mobbing og samstundes forplikta oss til å følgje Olweus-standarden vidare på alle plan i organisasjonen og skulekvardagen (elevar, personalet og heimen). Nulltoleranse for mobbing vil alltid vera det vi ønskjer å jobba for å oppnå! På systemnivå jobbar vi med faste klassemøter med mobbing som tema ca. kvar 14. dag, vi har pedagogiske samtalegrupper i personalet 5 gonger i løpet av skuleåret. Vi har fokus på godt tilsyn i friminutta og evaluerer inspeksjonsplanen med jamne mellomrom. 3.10 Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) 13-14 14-15 15-16 Landro skule 4,53 4,66 4,82 Fjell kommune 1.-7. trinn 4,55 4,65 4,69 Hordaland 1.-7. trinn 4,51 4,61 4,64 Nasjonalt 1.-7. trinn 4,53 4,63 4,64 18
3.10.1 Refleksjon og vurdering Elevane våre rapporterer i liten grad om at dei blir utsett for krenkingar. Vi vil likevel nemne at ved skulen vår har vi nokre elevar som strevar med sosial tilpassing og reguleringsvanskar, og det er ulike årsakar som ligg til grunn for desse vanskane. I ulike situasjonar kan desse elevane ty til utagerande åtferd som kan gå utover medelevar og vaksne. Desse elevane har vaksne som følgjer dei tett, men vi klarar likevel ikkje alltid å hindre både verbal og fysisk krenking. Desse elevane treng eit godt og variert tilbod for å oppleve gode skuledagar, og då er dei alternative skuletilboda viktige for dei. Samstundes har vi fokus på førebyggjande tiltak gjennom t.d. gla`dag-aktivitetar og trivselsleiarprogrammet. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 19
20
4.1.1 Refleksjon og vurdering Vi ser ei fin utvikling om vi samanliknar samanhengen mellom indikatorane arbeidsro og mestring i fjor opp mot resultata i år. I prosent ligg vi godt over både lokalt og nasjonalt nivå når det gjeld elevar som opplever både god arbeidsro og mestring. Dette er positivt og vi må jobba for å halde oss her! Vi har fokus på god klasseleiing og elevane opplever at dei får støtte frå lærarane når dei står fast. Dette er faktorar som vi tenker heng saman med både arbeidsro og oppleving av mestring i skulekvardagen. Nokon av elevane våre treng meir tilrettelegging og arbeidsro for å kunne mestre arbeidsoppgåvene sine. Det er difor viktig at vi fortset med å halde fokus på variert undervisning som famnar om ulike arbeidsmetodar og læringsstilar. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 21
22
23
4.2.1 Refleksjon og vurdering. Når vi ser nærare på samanhengen mellom trivsel og motivasjon ser vi også her ei gledeleg utvikling for Landro skule. 65,81 opplever både stor grad av trivsel og motivasjon. Dette er ei auke på over 5 frå resultata i fjor, og vi ligg over både lokalt, fylkes og nasjonalt nivå. Andelen elevar som slit med trivsel og motivasjon er redusert med over 7. Desse resultata ser vi i samanheng med fokuset vårt på trivselsfremjande aktivitetar i skulekvardagen og den tilpassa opplæringa vår. Tilstrekkeleg grad av tilrettelegging og tilpassa opplæring for den einskilde elev er viktig for at dei skal kunne mestre skulekvardagen sin best mogleg. Mestring skapar trivsel. I tillegg heng nok den positive utviklinga saman med aktiv jobbing inn mot elevane sitt psykososiale miljø og bidreg til å auke trivselen til elevane våre. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 24
25
4.3.1 Refleksjon og vurdering Det er også ei positiv utvikling å spore når vi ser på samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring, men den er likevel ikkje like tydeleg som dei andre samanhengane vi har samanlikna. Dei aller fleste elevane våre opplever god støtte frå lærarane sine, men det er likevel for mange som rapporterer om at dei ikkje føler at dei får nok faglege utfordringar i skulekvardagen. Med 36,32 ligg vi her høgare enn både lokalt, fylkes og nasjonalt nivå. Dette kan vi ikkje seie oss nøgde med, så her må vi ha meir fokus i tida som kjem. Alle elevane våre har krav på tilpassa opplæring, uansett nivå. Dei fagleg sterke elevane treng også å få tilstrekkeleg med faglege utfordringar for å utvikle seg og utnytte sitt potensiale. Vi veit at vi brukar mykje tid og ressursar på å leggje til rette for dei som strevar i skulekvardagen sin, men kanskje vi ikkje er like flinke til å utfordre fagleg dei som er sterke og treng fleire utfordringar? 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar 5.1.1. Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr 26
dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå 12-13 13-14 14-15 15-16 Landro skule 8 16 23 20 Fjell kommune 12,5 16,8 14,8 14,7 Hordaland 19,6 20,7 21,2 22,1 Nasjonalt 17,5 18,5 19,2 20,5 5.1.2 Refleksjon og vurdering Vi må ta med indikatoren føresette sitt utdanningsnivå når vi vurderer læringsresultata til elevane våre. Dei siste åra har vi prosentvis hatt fleire føresette med høgare utdanning enn føresette med grunnskule som høgaste utdanning. Det har vore ganske markante skilnader/auke når ein ser prosentane dei siste åra opp mot tidlegare score. Læringsresultata har også hatt ei positiv kurve og utvikling dei siste åra. Desse indikatorane må heilt klart sjåast i samanheng. 27
5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." 5.2.1 Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Å lese ord Å lese er å forstå Lesing 2. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Landro skule (16-17) Fjell kommune 1.- 7. trinn 28 Hordaland 1.-7. trinn Nasjonalt 1.-7. trinn 14,3 19,9 15,2 15,9 19,0 25,6 17,8 17,1 9,7 22,9 20,6 19,6 0,0 21,5 18,4 19,1 29,2 29,2 21,4 22,7 16,7 25,3 16,4 17,4
5.2.2 Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Landro skule Fjell kommune 1.-7. trinn Hordaland 1.- 7. trinn (16-17) Nasjonalt 1.-7. trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 30,0 43,3 26,7 49,7 29,4 51,6 19,0 48,4 29,0 50,1 20,9 48,9 25,5 51,3 23,3 49,8 5.2.4 Refleksjon og vurdering Lesing som grunnleggjande dugleik har vore eit viktig satsingsområde også dette skuleåret. Målet vårt har vore å jobbe systematisk, involvere, informere og motivere lærarane til dette arbeidet. Den nye leseplanen vår, knytt til lesing i alle fag, sikrar ei leseopplæring som er systemavhengig i staden for personavhengig. For å skape engasjement er det viktig at lærarane ser at utviklingsarbeidet har mål og meining, både for skulen si utvikling, og for dei einskilde elev. Vi har hatt fleire kompetansehevingsøkter i fellestid dette året. Auka bokstavprogresjon på første trinn har vore positivt, lærarar og resultat fortel om fin leseutvikling blant dei yngste elevane. Skulen nyttar leselærar og styrkingstimar på 1.,2. og 3. trinn, og vi tenkjer at resultata også kan vere knytt til at vi kan følgje opp enkeltelevar og grupper tett. Lesestyrkingstimane skal komme alle elevane på 1.-3. trinn til gode, men primært prioriterer vi dei som strevar mest. SOL og kartlegging er viktige verktøy for å gjere gode vurderingar. Om vi samanliknar resultata våre på nasjonale prøver i lesing med førre skuleår så fortset den positive utviklinga. Vi har fått fleire over frå mestringsnivå 1 til mestringsnivå 2, og frå mestringsnivå 2 til mestringsnivå 3 samanlikna med fjoråret. Vi ligg over kommunalt og regionalt nivå og opp mot nasjonalt nivå. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. 29
Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Landro skule (16-17) Fjell kommune 1.- 7. trinn Hordaland 1.-7. trinn Nasjonalt 1.-7. trinn Regning, 1. trinn 35,0 34,7 22,9 24,0 Regning, 2. trinn 14,7 25,4 20,1 22,5 Regning, 3. trinn 35,7 25,3 16,5 19 5.3.1 Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Landro skule Fjell kommune 1.-7. trinn Hordaland 1.- 7. trinn (16-17) Nasjonalt 1.-7. trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 13,8 65,5 20,7 51,1 28,3 56,7 15,0 47,9 22,5 54,7 22,8 49,8 22,5 52,4 25,0 50,1 5.3.3 Refleksjon og vurdering Rekning som grunnleggjande dugleik har vi også jobba med dette skuleåret. Vi har jobba etter IGP-modellen og reflektert over kva rekning som grunnleggjande dugleik er og korleis jobba best mogleg med dette inn i alle fag. Gjennom året har vi utarbeidd plan for rekning i norsk, engelsk, kroppsøving og naturfag. Vi opplever at det har vore tyngre og meir komplisert å jobba med rekning som grunnleggjande dugleik enn lesing. Det er utvikla mindre støttemateriell, opplegg og forsking på lesing enn rekning. No siste veka før ferien skal vi gjennomføre ein dag med fokus på rekning og matematikk. Det er viktig at elevane våre opplever ein variert og praktisk rekneopplæring i skulekvardagen. Både på 1. og 3. trinn har vi for mange elevar under bekymringsgrensa. Her har vi ein jobb å gjere! Tidleg innsats inn mot rekning må prioriterast høgare. Vi har komen langt med å jobba fram gode system for oppfølging av lesing for dei minste, men er ikkje like systematiske inn mot rekning. Dette må vera ei av hovudprioriteringane neste skuleår. På nasjonal prøve i rekning for 5. trinn er det svært oppløftande resultat inneverande skuleår. Det er gledeleg å sjå at vi har markant færre elevar på mestringsnivå 1. Snittpoenga syner at vi scorar høgt i høve til lokal og fylkesnivå, og også ligg over nasjonalt nivå. To av lærarane ved skulen har dette skuleåret tatt vidareutdanning innanfor 30
matematikk/rekning. Dei har lært mykje som er nyttig og viktig å dele med resten av lærargruppa. Vi ønskjer difor å setje av litt tid til dette i utviklingstida vår neste skuleår. 5.4. Engelsk 5.4.1 Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Landro skule Fjell kommune 1.-7. trinn Hordaland 1.- 7. trinn (16-17) Nasjonalt 1.-7. trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 20,7 51,7 27,6 50,9 31,4 48,5 20,1 48,5 26,6 51,9 21,5 49,1 24,3 51,8 23,9 49,8 5.4.3 Refleksjon og vurdering Resultata frå nasjonale prøver i engelsk viser ei positiv utvikling. Det er verd å merka seg auken i talet på elevar som ligg på mestringsnivå 3. I fjor var talet 15,4 medan det no er 27,6 som scorar til mestingsnivå 3. Med snittpoeng 50,9 ligg vi over både lokalt, fylkes og nasjonalt nivå. Vi har inneverande skuleår ikkje hatt spesielt fokus på engelsk i utviklingstida vår. Vi har for få lærarar som har engelsk i sin fagkrets, så her må vi jobba aktivt for å møta kompetansekrava som slår inn for fullt om nokre år. Vi har prioritert engelsk som vidareutdanning og har fått inn to lærarar neste skuleår. 31
6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule På Landro skule jobbar vi etter visjonen vår TLG: Trivsel Læring Glede! Det blir ikkje god læring utan at elevane trivst og opplever gode skuledagar. Vi er stolt over satsinga vår på «Gla`dag»-prosjektet. Kvar torsdag får elevane jobba på tvers av klassar og blir kjende med og trygge på medelevar og andre lærarar på huset. Dette bidreg til å skape trygge rammar og eit godt miljø. Skulekoret møtest også ved jamne mellomrom gjennom heile skuleåret. Dette skapar gode opplevingar og fellesskapsfølelsen står sterkt. Vi har engasjerte og dyktige lærarar som er opptekne av å leggje til rette for god undervisning. Dei brukar ulike verkty og strategiar, og variasjon er eit viktig stikkord inn i undervisninga. Fokus på klasseleiing er viktig, og vi jobbar med utgangspunkt i TSK. Elevane våre melder i elevundersøkinga tilbake at dei trivst ved Landro skule og opplever god støtte frå lærarane sine. Dette er sentrale faktorar som påverkar både læring og læringsmiljø. I utviklingstida vår jobbar vi med ulike tema. Hovudsatsinga har dette skuleåret vore inn mot dei grunnleggjande dugleikane rekning og lesing. 32
7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Dei fysiske fasilitetane ved skulen er ikkje optimale. Romkapasiteten er sprengd, og vi nyttar alle praktiske rom som tresløyd og skulekjøkken til klasserom. Grupperom er mangelvare på huset, og arbeidsromma til lærarane er underdimensjonerte. Landro skule står midt i utbygging og utviding av skulen, så når alt står ferdig i august 2018 vil situasjonen vera ein helt annan når det gjeld dei fysiske fasilitetane. Dette er noko elevar, føresette og personalet ved Landro skule har venta på i mange år, så vi er glade for at skulen no blir prioritert og vi gler oss veldig til utbygginga er i mål! Det blir motiverande og kjekt å få ein skule med ny og moderne utforming, samt nytt og flott inventar. I høve til læremiddel så prøvar vi å skifte ut etter behov. Vi er no inne i ein fase der vi treng å skifte ut nokre læreverk både grunna slitasje og at der har kome nye og betre alternativ. Innkjøp av læreverk må vurderast opp mot investeringar inn mot digital satsing som vi skal i gang med. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule Dette skuleåret endra vi på inndeling av skuledagen for elevane. Tidlegare år har ein hatt ein todelt inndeling av dagen for 1.-4. trinn og 5.-7. trinn, medan vi no har ein felles inndeling av skuledagen for alle trinn. Vi har evaluert og tykkjer den nye inndelinga fungerer godt. Ein felles inndeling gjer fleksibiliteten større i høve til å bruke lærarar på tvers av trinn. Felles friminutt har gjort at vi har kunne auka opp talet på vaksne som er ut og har tilsyn. Ved Landro skule har vi ein del elevar som både ut frå 5.1-behov (spesialundervisning) og andre behov treng mykje tilrettelegging for å mestre skulekvardagen sin. Dette krev ein god del ressursar for å løyse på ein tilfredsstillande måte. Vi opplever at vi har blitt lytta til frå skuleeigarnivå med tanke på tildeling av 5.1-ressursar. Dette har gjort sitt til at vi kan gi desse elevane det tilbodet dei treng. Nokre av desse elevane treng både eigen base/rom og ein-til-ein støtte for å klare skulekvardagen. I organiseringa av spesialundervisninga vår har vi dette skuleåret organisert den meir i team. T.d. to lærarar samarbeider rundt ei større gruppe. Dette har fungert slik vi ønskte og vi held difor fram og utvidar denne organiseringa neste skuleår. Vi har fleire klassar som treng mykje assistentstøtte. Her blir utfordringa vår å prioritera og fordela ressursane best mogleg etter behova. 33
9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Vi har ei positiv og engasjert foreldregruppe ved skulen og opplever at skule-heim samarbeidet fungerer godt. Fau er aktive og arrangerer fleire aktivitetar og arrangement for elevane gjennom skuleåret. Vi samarbeider også om fellesarrangement i løpet av skuleåret. Kontaktlærarane har tett dialog og samarbeid med foreldregruppa si. Dei arrangerer klasseforeldremøte og samarbeider om aktivitetar for elevgruppa. I tillegg har ein det individuelle samarbeidet rundt kvar elev. Det er behovet til den einskilde elev som styrer kor tett dialog og samarbeid ein treng med heimen. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule Gjennom skuleåret har vi merka ein nedgang i talet på barn på Sfo. Denne nedgangen kan gjerne naturleg sjåast i samanheng med dårlege tider og nedskjeringar på arbeidsmarknaden i nærområdet (industriområdet Ågotnes). Det var 58 barn på Sfo ved oppstart hausten 2016, og hausten 2017 vil talet vera rundt 55 barn. Barna melder tilbake at dei trivst og har det kjekt i Sfo-tida. Kvar måndag har personalet på Sfo fast samarbeidsmøte. På desse møta planlegg ein aktivitetar og gjeremål på Sfo. Rektor deltek med jamne mellomrom på desse møta. Sfo-tida er barna si fritid, og difor er vi oppteken av å lytte til barna i høve til tilrettelegging av aktivitetar og tilbod. Ved Landro Sfo er barna inndelt i to grupper som er stasjonert i kvar si base. Når det er utetid er alle samla. Hausten 2016 var alle tilsette på Sfo på kurs i regi av Trygg i Fjell. Elles deltek personalet på Sfo på utviklingsarbeid og planarbeid knytt til planleggingsdagane våre. 11. Konklusjon 11.1. Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 34
3) Grunnleggjande ferdigheiter Sterke sider: Det er viktig med gode system på ulike område for å drifta og organisera ein skule. Tidleg innsats er viktig og vi har dei siste åra bygd gode og systematiske tiltak knytt til oppfølging av lesing. Organisering av spesialundervisning der team jobbar godt saman er ein annan sterk side ved skulen. Innanfor system kan vi også trekke fram Olweusarbeidet som står sentralt for å førebygge og stoppe mobbing. Vi har eit fagleg kompetent personale som jobbar godt med bl.a. tydeleg klasseleiing. Det at det er eit stabilt personale med lite utskifting er eit teikn på at personalet trivst og har det bra på jobb. Vi-kjensla og fellesskapet står sterkt ved Landro skule. Samarbeid er nøkkelordet, noko som «Gla`dagen» er eit teikn på. «Gla`dagen» krev at alle vaksne organiserer og samhandlar i høve til aktivitet og innhald. Personalet er trygge på kvarandre og kjenner kvarandre godt. Utfordringar: For tida står Landro skule midt opp i utbygging. Dette er sjølvsagt veldig kjekt, men det krev noko ekstra å drifta ein skule som er under utbygging. Vi har gode samarbeidspartar både i prosjektleiing og totalentreprenør, og dei står på for at skule og utbygging skal gå «hand i hand». Vi gler oss til å få på plass dei fasilitetane ein moderne skule treng, samt få eit flott og nytt uteområde. Vi jobbar mykje for å leggje til rette for ein del elevar med store tilretteleggingsbehov. Det er sjølvsagt arbeidskrevjande å organisere og utføre dette arbeidet både for administrasjon, ressursteam og undervisningspersonalet. Læringsleiing: Under paraplyen læringsleiing har vi dei siste åra jobba målretta med dei grunnleggjande dugleikane lesing og rekning. Vi har hatt gode arbeids- og refleksjonsøkter i utviklingstida vår. Vi har fått jobba mest systematisk med tidleg innsats lesing, noko vi allereie ser resultata av. Neste skuleår vil vi også ha fokus på og jobba vidare med dei grunnleggjande dugleikane. Vi ser at vi må jobbe endå meir systematisk med tidleg innsats inn mot rekning. I tillegg er det naturleg at i takt satsing på digitale klassar blir fokuset mykje på ikt som grunnleggjande dugleik. Vurdering for læring må vi ha eit breitt fokus på og kopla naturleg til utviklingsarbeidet vårt. Vi får mykje god kunnskap og inspirasjon frå nettverk læringsleiing. Dette brukar vi inn i eigen utviklingstid innanfor områda vi vel å fokusera på. Parallelt med den faglege utviklinga må vi jobba aktivt med læringsmiljøet til elevane våre. Dette blir godt tatt vare på gjennom den systematiske jobbinga med Olweusprogrammet, «Gla`dag»-prosjektet, Trivselsleiarprogrammet og andre trivselsfremjande aktivitetar. Elevrådet er aktivt og vi er oppteken av å lytte og ta innspel frå dei på alvor. Dei er oppteken av læringsmiljøet sitt og kjem med gode og konkrete forslag til utbetringar og ønskjer. 35