Årsmelding Knappskog skule 2018

Transkript

1 Årsmelding Knappskog skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø Sidan 2015 har skulesjefen sett ned ei arbeidsgruppe for å arbeide spesielt med utviklinga av desse satsingsområda. Denne gruppa vert kalla Læringsleiingsgruppa. Frå hausten 2016 har mandatet til gruppa vorte utvida til å omfatte organisasjonsutvikling ved at læringsleiingsgruppa vert aktivt deltakande i den kollektive kompetansebygginga i skulen. Til dømes er gruppa med i planlegging av skuleleiarsamlingar i innhald som omhandlar pedagogisk utviklingsarbeid og sentrale medspelarar i metodikken lærande nettverk. Læringsleiingsgruppa v/ leiar deltek også i skulesjefen sitt strategiske team. 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: 2

3 LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 1.3 Framtidsskulen Skulesjefen starta hausten 2015 eit arbeid der målet var å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Dokumentet fekk namnet «På sporet av framtidas skule» og skal fungera som eit element i vidare drøfting av skuleutviklinga. Dokumentet er også å sjå på som eit bidrag frå Fjell i samband med å skapa ein felles skuleplattform i den nye Øygarden kommune. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett representativt utval av skuleeigar- og skuleleiarnivå i Fjellskulen. «På sporet av framtidas skule» skal synleggjere kompetanse for framtidas behov gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel, og dokumentet er inndelt i tre hovuddelar: 3

4 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet 1.4 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 og 2018 vart det arrangert store konferansar «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltok også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). Frå hausten 2017 vil prosjektet også omfatte Tranevågen ungdomsskule. I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. Sidan hausten 2016 har skulesjefen etablert eit formelt samarbeid mellom grunnskulen i Fjell og vidaregåande skule gjennom faste møter mellom skulesjefsnivå og rektor på Sotra vidaregåande skule. Målsetjinga er å trekkje sterkare band mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fleire av barneskulane. Digitaliseringsprosessen i Fjell har ein no utvida til å omfatta kommunane Sund og Øygarden for å imøtekoma kommunesamanslåinga. Det er 4

5 naudsynt å ha ei felles og heilskapleg framdriftsplan, som tek i vare likeverd mellom kommunane og både pedagogiske, økonomiske og teknologiske aspekt. Ein tek sikte på å halde fram ei stegvis utvikling fram mot kommunesamanslåinga i Refleksjon og vurdering Skriv ein innleiande tekst om skuleåret 2017/18 på dykkar skule. Trekk gjerne fram ein god praksisforteljing eller døme som syner korleis skulen driv godt fagleg eller sosialpedagogisk utviklingsarbeid. Knappskog skule har hatt følgjande satsingsområde for inneverande skuleår: 1. Den digitale satsinga har vore gjennom prosjektet DiggLæring. Målet har vore ei digital satsing sett i eit pedagogisk perspektiv. Den innovative delen i satsinga har og vore viktig, og då særleg kreativt arbeid med elevane. I haust fekk Knappskog skule IKT-senterets innovasjonspris, noko vi er svært stolte av å ha fått tildelt. Vidare er vi i ferd med å byggje eit skaparverkstad der elevane skal få jobbe kreativt mellom anna med programmering av fysiske objekt. Knappskog skule har kome i førarsete i den digitale utviklinga i kommunen, og som følgje av det har skulen gjennom skuleåret bidrege mykje både i- og utanfor organisasjonen med informasjon, føredrag og nettverk. Vi har til og med arrangert vår eigen konferanse, DiggLæring konferansen som blei ein suksess. Vi har hatt mykje besøk frå inn- og utland til skulen, noko som har vore både inspirerande og spennande for mange å vere med på. Tilsette ved skulen har gjennom året hatt fleire innlegg på ulike konferansar rundt om i landet. Elevane har og blitt løfta fram som til dømes på KS-konferansen i Oslo i mars der to elevar frå Knappskog skule vart intervjua på scena framfor dei fleste av landets ordførarar og rådmenn. 2. Læringsmiljøet har vi jobba mykje med dette skuleåret. På skulenivå og på Individnivå. Endringane i opplæringslova om elevane sitt arbeidsmiljø har ført til at vi har endra rutinar for oppfølging av mobbesaker. Elevar med særlege behov har utfordra skulen og ressurssituasjonen på ein slik måte at vi gjennom skuleåret har måtte endre planar og prioritera beinhardt mellom dei ulike behova. 3. Kompetanseutvikling i engelsk har vore eitt av satsingsområda til skulen. Knappskog skule har delteke i arbeidsgruppa for prosjektet desentralisert kompetanseutvikling, som er samarbeidsprosjekt med Unuversitethøgskulesektoren. Her har vi konkrete samarbeidsprosjekt som vi skal i gang med neste skuleår. 5

6 2. Personale 2. Personale 2.1 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Knappskog skule ( ,0 21,0 20,0 20,0 20,0 18,0 17,0 19,0 18,0 20,0 22,0 22, Antall Antall lærere, menn 2 Antall lærere, kvinner 20 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: 6

7 Knappskog skule aukar i elevtal og neste skuleår er vi totalt 16 klassar inklusiv innføringsklassen. Vi har ikkje klart å rekruttere tilstrekkeleg antal menn til skulen, men det er noko vi må sjå på i det lange løp. 7

8 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Knappskog skule ( ,0 222,0 198,0 205,0 186,0 186,0 184,0 201,0 192,0 216,0 208,0 214, Refleksjon Det er flyktningkrisa i 2015 som utgjorde ei bratt kurve. Sett bort i frå det så aukar elevtalet jamt på skulen Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 8

9 3.2 Arbeidsro Knappskog skule (17- Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,6 3,05 3,3 3,21 3,14 3,89 4,08 3,5 3,67 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,52 3,1 3,22 3,1 3,11 3,33 3,69 3,51 3,57 3,52 3,13 3,22 3,17 3,17 3,21 3,55 3,54 3,51 3,45 3,17 3,2 3,23 3,29 3,35 3,61 3,61 3,61 3, Refleksjon og vurdering Vi ligg i øvre sjiktet og går litt fram sidan i fjor. Samanlikna med kommunen, fylket og landet forøvrig så ligg vi greitt an. Vi har nok noko å gå på. 9

10 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Knappskog skule (17- Fjell kommune trinn (17- Fjell kommune Hordaland Insight totalt ( ,06 3,98 4,11 4,42 4,21 4,28 4,37 3,99 4,39 4,51 4,45 4,39 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,31 4,04 3,89 4,07 4,14 4,14 4,16 4,22 4,29 4,28 4,31 4,33 4,28 4,06 4,04 4,05 4,1 4,16 4,17 4,23 4,25 4,27 4,3 4,28 4,24 4,16 4,16 4,19 4,23 4,26 4,27 4,3 4,35 4,34 4,34 4,35 4,

11 Refleksjon og vurdering Trivselen er god på Knappskog skule og det har den vore lenge. Tryggleik og trivsel er viktig og noko vi jobbar mykje med. Trivselsleiarprogrammet er ein viktig faktor i elevmiljøet. Fau bidreg med midlar i finansieringa til programmet. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Knappskog skule 4,12 4,44 4,62 4,52 4,54 Fjell kommune trinn 4,37 4,51 4,53 4,55 4,53 Fjell kommune 4,22 4,34 4,34 4,35 4,34 Hordaland 4,15 4,28 4,3 4,31 4,3 Insight totalt 4,22 4,32 4,33 4,34 4,32 11

12 3.4.1 Refleksjon og vurdering Gode tal og klasseleiingsarbeidet (TSK) er nok ein viktig faktor for at skulen og kommunen har grøne tal. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Knappskog skule 3,87 4,08 4,54 4,18 4,21 Fjell kommune trinn 4,04 4,24 4,22 4,25 4,18 Fjell kommune 3,91 4,05 4,02 4,04 3,96 Hordaland 3,82 3,91 3,92 3,93 3,9 Insight totalt 3,88 3,96 3,96 3,97 3,95 12

13 3.5.1 Refleksjon og vurdering VFL har vore ei viktig satsing gjennom fleire år og tala syner at elevane har utbyte i måten dei blir møtt på av lærarane. 13

14 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Knappskog skule (17- Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt 3,9 4,02 3,91 3,73 3,68 3,96 4,14 4,02 4,11 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 4,03 3,79 3,86 3,8 3,76 3,94 4,02 3,98 3,98 3,98 3,83 3,85 3,81 3,82 3,91 3,99 3,99 3,98 3,96 3,86 3,88 3,84 3,85 3,99 4,04 4,04 4,04 4,03 14

15 3.6.1 Refleksjon og vurdering Meistring, motivasjon og læring heng saman og vi trur måten vi arbeidar digitalt på gir elevane meistring. Vi treff fleire elevar på deira nivå gjennom bruk av gode digitale verktøy, omvendt undervisning og adaptive læringsverktøy. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Knappskog skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,23 3,68 3,99 3,76 3, ,55 3,78 3,69 3,8 3,71 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-3,42 3,6 3,54 3,63 3,58 3,01 2,94 2,97 3,18 3,24 3,31-3,46 3,59 3,6 3,63 3,61 3,15 3,09 3,11 3,24 3,28 3,29 3,12 3,55 3,65 3,69 3,72 3,

16 3.7.1 Refleksjon og vurdering Indikatoren visar at elevane meiner dei har medverknad i undervisninga. 16

17 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Knappskog skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,6 3,05 3,3 3,21 3,44 4,2 4,46 4,05 4,14 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 4,09 3,1 3,22 3,1 3,11 3,67 4,05 3,94 4,0 3,98 3,13 3,22 3,17 3,17 3,54 3,93 3,94 3,95 3,91 3,17 3,2 3,23 3,29 3,68 4,01 4,03 4,04 4,01 17

18 3.8.1 Refleksjon og vurdering Måten vi underviser på gir motivasjon og meistring. Då ser elevane meir verdien i skulearbeidet og læringskulturen blir god. Her trur vi at vi har fått til noko bra som slår ut positivt på fleire indikatorar. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.5 Mobbing blant elever 2.5 Mobbing blant elever Knappskog skule 4,82 4,8 Fjell kommune trinn 4,74 4,74 Fjell kommune 4,76 4,73 Hordaland 4,7 4,69 Insight totalt 4,7 4,69 18

19 2.6 Digital mobbing 2.6 Digital mobbing Knappskog skule 5,0 4,99 Fjell kommune trinn 4,89 4,91 Fjell kommune 4,88 4,87 Hordaland 4,85 4,86 Insight totalt 4,86 4, Mobbing fra voksne 2.7 Mobbing fra voksne Knappskog skule 4,92 5,0 Fjell kommune trinn 4,94 4,95 Fjell kommune 4,92 4,91 Hordaland 4,88 4,87 Insight totalt 4,9 4,89 19

20 Snitt Knappskog skule (17- Fjell kommune trinn (17- Fjell kommune Hordaland Insight totalt 2.5 Mobbing blant elever 4,80 4,74 4,73 4,69 4, Digital mobbing 4,99 4,91 4,87 4,86 4, Mobbing fra voksne 5,00 4,95 4,91 4,87 4, Refleksjon og vurdering Det er gode tal på Knappskog skule, men skulen har og i år hatt nokre krevjande mobbesaker å handtera. Vi er stort sett nøgd med handteringa, og vi har ikkje hatt saker hjå fylkesmannen dette skulåret. Dette er noko vi jobbar med kvar dag men vil likevel intensivera satsinga for neste skuleår. Vi opnar ny miljøbase retta mot elevar med særlege behov og håpar det vil vere eit tiltak som vil redusere uønska hendingar særleg i friminutta. 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. 20

21 - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 21

22 22

23 23

24 4.1.1 Refleksjon og vurdering 57,85 % av elevane våre opplever stor grad av både arbeidsro og meistring og det er veldig bra. Motsett ser vi at ei mindre gruppe av elevar (9,58%) opplever korkje arbeidsro eller meistring, noko som er ein klår nedgang frå førige skuleår. Sjølv om dei fleste elevane meldar om høg grad av arbeidsro, må skulen jobba meir med tiltak for å oppnå høgare grad av arbeidsro nettopp for å styrke denne gruppa si meistringskjensle. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 24

25 25

26 26

27 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Over 60 % av elevane våre opplever stor grad av både trivsel og motivasjon og det er veldig bra. Desse samanhengane viser at skulen si satsing på nettopp trivsel og motivasjon gir resultat. Trivselsleiarprogrammet har vore eit særleg positivt bidrag med å styrka trivselsfaktoren på skulen, og gjennom prosjektet DiggLæring har vi hatt særleg fokus på motivasjon i undervisninga. Tilbakemeldingar frå foreldre samt resultat frå Olweusundersøkinga syner same positive utviklinga. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 27

28 28

29 29

30 4.3.1 Refleksjon og vurdering 43,68 % av elevane våre opplever stor grad at lærarane gir dei faglege utfordringar samt god støtte i skulekvardagen. Det er bra, men vi er ikkje nøgd med resultata her. Her er det ei negativ utvikling samanlikna med i fjor, så her vi framleis ein jobb å gjere i kollegiet. her er eit potensiale for å bli betre og det gjennom betre tilpassa opplæring. Her er bruk av digital læringsteknologi viktig, og skulen kan ved hjelp av gode adaptive læringsverktøy treffe elevane meir på nivå, noko som vil kunna utfordra den enkelte elev utan at nivået blir for høgt. Vi må sjå om vi mellom anna kan utvikle dette arbeidet meir og om det gir resultat. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20%) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17%, betyr dette at skulen har 17% fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Knappskog skule Fjell kommune 12,5 16, ,3 15,8 16,8 Hordaland 19,6 20,7 21,6 22,4 23,1 23,6 Insight totalt 17,5 18, ,7 21,3 21,7 30

31 5.1.2 Refleksjon og vurdering Vi registrerer at foreldra sitt samla utdanningsnivå går merkbart ned sidan i fjor. Kva som gjer det har vi inga formeining om. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. 31

32 - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Knappskog skule Fjell kommune trinn (17- Fjell kommune Hordaland (17- Insight totalt (17- Å lese ord 19,2% 24,5% 24,5% 16,6% 17,2% Å lese er å forstå Lesing 2. trinn 28,0% 28,1% 28,1% 17,9% 18,5% Å lese ord 4,2% 25,5% 25,5% 19,5% 18,6% Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn 16,7% 19,5% 19,5% 16,7% 18,6% Å lese ord 0,0% 19,3% 19,3% 23,9% 23,2% Å lese er å forstå del 1+2 4,8% 12,5% 12,5% 16,6% 16,7% Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Knappskog skule (17- Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 32 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 0,0% 51,7% 48,3% 57,7 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 24,8% 53,9% 21,3% 49,4

33 Insight totalt (17- Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing 23,3% 54,0% 22,7% 49, Refleksjon og vurdering Vi har gode leseresultat på alle nivå og trur det skuldast den digitale satsinga i leseopplæringa. STL+ er sentralt i begynnaropplæringa. 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Knappskog skule Fjell kommune trinn (17- Fjell kommune Hordaland (17- Insight totalt (17- Regning, 1. trinn 7,7% 25,7% 25,7% 23,5% 25,2% Regning, 2. trinn 8,3% 32,2% 32,2% 22,3% 23,9% Regning, 3. trinn 0% 21,6% 21,6% 18,7% 20,6% 33

34 5.3.1 Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Knappskog skule (17- Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17- Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 6,7% 33,3% 60,0% 57,4 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 23,1% 51,4% 25,5% 50,0 23,2% 51,5% 25,3% 50, Refleksjon og vurdering Vi har gode resultat i rekning og trur det skuldast mellom anna dei adaptive verktøya som vert brukt i matematikkundervisninga. Vidare er motivasjon og meistring viktige faktorar i den digitale skulekvardagen. 34

35 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Knappskog skule (17- Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17- Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 6,9% 48,3% 44,8% 54,7 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 24,5% 52,3% 23,3% 49,6 22,5% 52,5% 25,0% 50, Refleksjon og vurdering Vi har gode læringsresultat i engelsk på 5. trinn, noko som overraskar oss kanskje litt meir. Vi trur mellom anna den generelle digitale kompetansen er ein fordel å ha i gjennomføringa av prøvene. Elevane har vore flinke 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule 35

36 Her har vi valt å vise til eit blogginnlegg til opplæringsutvalet skriven av avdelingsleiar på skulen. Digg læring vår tanke om heilskapleg digital undervisning for alle Digg Læring er det digitale prosjektet på Knappskog skule. Frå hausten 2017 er heile skulen heildigital. At vi er heildigitale vil seie at vi har 1:1 dekning med digitale einingar og at det digitale utstyret er det vi primært brukar i undervisninga. Det at vi er heildigitale avgrensar oss ikkje, men gjer at vi kan oppnå enda meir enn med tradisjonell undervisning. Skrevet av Ingvild Vikingsen Skogestad, konstituert avdelingsleiar, Digg læringkoordinator og kontaktlærar 7.trinn, Knappskog skule, 21. juni 2018 Vi er opptekne av at det er pedagogikken som er det viktigaste og at dei digitale einingane og verktøya set rammene for kva vi kan gjere. Vi syns det er viktig å til ei kvar tid bruke dei verktøya og metodane som er mest hensiktsmessige. Difor prøver vi å bruke IKT berre der det gir meir læring og motivasjon. Vi prøver å drive baklengs planlegging der vi først definerer målet vi vil elevane skal oppnå, så korleis vi eventuelt skal vurdere måloppnåinga, før vi vel kva verktøy vi vil bruke, digitale eller analoge. I tillegg til dei fem grunnleggjande dugleikane prøver vi også å gi elevane våre dugleikar for det 21.århundret og dei globale dugleikane i djupnelæring, sistnemnde henta frå Michael Fullan. Fagfornyinga og Nordahl-utvalet I 2020 kjem den nye læreplanen, og allereie no er den overordna delen klar. Her ser ein fokuset på dugleikane for det 21.århundret og også på menneskeverd og livsmeistring. Måten vi jobbar på Knappskog gjer at ein naturleg får inn ein tverrfagleg tanke. Vi ønsker å hjelpe elevane til å lære viktige omgrep i fag, hjelpe dei til å reflektere, hjelpe dei å dra samanhengar både innan faget, men også på tvers av fag og vi ønsker at dei skal få bruke dei kreative evnene sine til å vise kva dei har lært. Nordahl-utvalet kom med si innstilling i april i år der dei foreslår å avvikle retten til spesialundervisning. Vi ser at med måten vi jobbar på, kan omtrent alle elevane få dei same oppgåvene. Enkelte elevar treng likevel meir oppfølging av vaksne eller å vere i mindre grupper, noko som kan vere vanskeleg å få til innanfor den vanlege klassa. Ved å jobbe digitalt har vi meir tid til alle elevane, enten dei har vedtak om spesialundervisning eller ikkje. 36

37 Tilpassa undervisning Målet for digitaliseringa på Knappskog er å få meir motiverte elevar, elevar som meistrar meir og som dermed lærer meir. Vi er opptekne av at dette skal gjelde alle elevane våre,og vi som lærarar skal hjelpe kvar og ein vidare ut frå eleven sine behov. Lærarrolla er i endring, og vi blir meir rettleiarar for elevane våre. Ved å jobbe digitalt opplever vi meir tid til den enkelte elev. Tradisjonelt har ein kanskje tenkt at det er elevar med ulike utfordringar og diagnosar som treng tilpassing, og det er også desse elevane skulen har klart å tilpasse til. Alle elevar har rett på tilpassa undervisning, og ved hjelp av t.d. omvendt undervisning, adaptive verktøy og digitalisering er vi i mykje større grad i stand til å leggje til rette undervisninga for alle, også dei med stort læringspotensiale. Vi har fokus på å lære elevane våre å lære. Vi ønskjer at elevane våre skal lære seg metodar både for å lære, for å bruke informasjon og for å presentere kunnskap, gjerne kreativt. Då ved bruk av verktøy som blant anna Creaza. Vi er opptatt av at elevane sjølv står fritt til å velje den metoden som passar dei best, uansett om den er digital eller ikkje. Eit viktig prinsipp for oss er å bruke dei hjelpemidla vi har tilgang til på alle elevane. Når alle elevane har ipad eller nettbrett kan alle til dømes bruke program med syntetisk tale, som IntoWords, i lese- og skriveopplæringa. Det er ikkje stigmatiserande å bruke hjelpemiddel. Vi fokuserer heller på å hjelpe alle elevane til å finne og gjere seg nytte av dei hjelpemidla dei faktisk har tilgjengeleg til ei kvar tid. Elevsentrert undervisning 37

38 Å arbeide digitalt gir ikkje motivasjon i seg sjølv. Det nyttar ikkje å halde fram med same type oppgåver som før, og tenke at den digitale eininga er motivasjon nok. Når elevane jobbar med digitale oppgåver får dei umiddelbar respons. I tillegg blir misoppfatningar avdekka med ein gong, elevane veit at dei er på rett veg og får ein driv/motivasjon til å jobbe vidare. Dei opplever meistring og får lov å gå vidare til nye utfordringar når dei har klart noko. Oppgåvene vi gir elevane no, er annleis enn dei vi gav før. Det handlar ikkje berre om å lese ein tekst for så å svare på oppgåver. No handlar det meir om å lære elevane å finne informasjon sjølv (enten i analoge eller digitale kjelder), vurdere informasjonen og bruke informasjonen slik at den forhåpentlegvis blir omdanna til kunnskap. Kunnskap som dei har eit eigarforhold til, fordi det var dei sjølv som fann den. Oppgåvene som blir gitt har ofte kriterium for kva svaret skal innehalde, men elles står elevane fritt. Det vi opplever er at alle elevar kan få den same oppgåva, men differensieringa skjer i måten oppgåva blir løyst på. Elevar med ulike behov vil løyse oppgåva på ulik måte, men alle får den til og alle opplever meistring. Konklusjon Ved å jobbe digitalt kan vi møte elevane på deira heimebane og vi kan gi dei moglegheita til å lære på den måten dei lærer best. Vi lærarar må heller tole å gå utanfor vår eiga komfortsone for å møte den enkelte elev på best mogleg måte.. Det viktige er å tenke korleis elevane lærer best, og ikkje korleis vi lærarar likar best å undervise. Det er kjekt å oppleve elevar som jublar i mattetimar og elevar med lese og skrivevanskar som vinn ein quiz i Kahoot med temaet norsk grammatikk. Det handlar ikkje om å sy puter under armane på elevane, men å gi dei nok verktøy til å handtere problem og utfordringar i framtida. Det handlar om å gi dei trua på seg sjølv, og ei forståing av at dei kan klare det dei vil, med nok innsats og med å bryte ned problem til løysbare einingar. Det handlar også om å gi dei eit tankesett som gjer at når livet gir dei ein smell, røyser dei seg opp igjen og prøver på nytt. Fram for alt handlar det om livsmeistring og kanskje skulen sitt viktigaste mandat, gjere elevane våre i stand til å meistre livet og samfunnet. 38

39 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Det er eit godt fysisk miljø på skulen. Skulen har i hovudsak digitale læremiddel, utanom nokre suppleringsbøker i norsk og engelsk. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule Skulen går litt opp i timeressursar neste skuleår. Talet på elevar er aukande, og vi får full deling på dei fleste trinn neste skuleår. Knappskog skule har språkdeling på alle trinn. Vi organiserer undervisninga trinnvis for å kunne utnytta ressursane best mogeleg. Klasseromma i basane kan opnast opp og slås saman slik at undervisninga kan organiserast fleksibelt i ulike grupper. 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. 39

40 Skule-heim samarbeidet er stort sett bra. Det er nokon utfordrande saker med enkelte foreldre og det er nokon som aldri møter opp til samarbeid. Vi har som mål at alle uansett skal bli møtt av skulen på ein god måte og med respekt. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule Skuleåret starta vi opp med ei gruppe på 90 barn, 12 av dei har ettermiddagsplass. Det er fordelt på alderstrinna 1 4 kl. Vi har eit personale på 7 Barne og ungdomsfagarbeidarar og 3 assistentar som er ansett i delte stillingar. Vi har og hatt 2 lærlingar i BUA faget og 1 i språkpraksis. SFO gruppa er fordelt på 3 basar med faste vaksne på kvar gruppe. Dette fungerer svært godt, vi har god oversikt og god relasjon til det enkelte barn og føresette. Vi gjennomfører ei «trivselssamtale «med kvart enkelt barn, ein gong i året for å avdekke mulig mobbing eller mistrivsel, og for å gje barna medverknad på eiga fritid. Den synte at alle opplevde å ha gode venner å leike med på SFO. Vi har lite konfliktar, og barna gjev uttrykk for at dei trivs godt. Vi føl ein årsplan der vi har faste aktiviteter, som vi gjennomfører i løpet av skuleåret. Vi kan nevne juleverkstad, SFO leikane, Open scene, aldersblanda aktivitetsgrupper med forming, tur, gymsal, nysgjerrigper, kontruksjonsleik o.l Samtidig syns vi det er viktig å ha rom for den frie leiken der barna får utfolde seg og være i fysisk aktivitet. 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 40

41 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Vi har framleis fokus på læringsleiing og vurdering for læring i fellestida vår. Klasseleiing og vurdering for læring må ligge i botn for at ein skal lykkast med digital undervisning. Vi ser at utviklingsarbeida våre og dei kommunale satsingsområda på mange måtar er sider av same sak og at dei går i kvarandre. Vi har i år hatt fokus på IKT-plan, Språkløyper og djupnelæring i tillegg til vidareføring/vidareutvikling av vurdering for læring og program for klasseleiing. Alle områder som vi vil vidareføre til neste skuleår, og som går rett inn i det digitale satsingsområdet vårt. På Knappskog har vi eit fokus på den digitale satsinga vår, på dugleikar for det 21.århundret og på koding. Vi har også eit samarbeid med UH-sektoren. Saman med SLATE ønskjer vi å sette fokus på forsking på eigen praksis og på djupnelæring og kreativitet. Saman med HVL skal vi sette fokus på multimodale tekstar i engelsk i tillegg til å sikre fagleg utbytte i arbeidet med skaparverkstad/koding. Dette arbeidet vil for fullt bli sett i gang neste skuleår. Dette skuleåret har vi jobba med lesing og skriving i engelsk. Samarbeidet med VHL om multimodale tekstar i engelsk er ei vidareføring av dette arbeidet. SAMR-modellen er ein god modell når ein snakkar om digital undervisning. I mange fag og på mange områder har vi kome på dei høgare nivåa i denne modellen. Engelskfaget ser vi er meir utfordrande å utvikle på eigenhand, så vi ser fram til å få hjelp til å redefinere engelsk oppgåvene og tekstskaping på engelsk. I utviklingstida har vi og satt av tid til arbeid med Trygg i Fjell og Olweus. 41