Årsmelding Knappskog skule 2017

Transkript

1 Årsmelding Knappskog skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 2

3 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i Fjell skal vera eit samla plandokument for Fjellskulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i Fjell er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/ Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 vert det arrangert ein stor konferanse «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, 3

4 foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltek også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskningsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskningsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fire av barneskulane, og dette vert vidareført og utvida fram mot Refleksjon og vurdering Knappskog skule har skuleåret delteke aktivt i skule-næringslivssamarbeidet saman med ungdomstrinnet og Sotra Vidaregåande skule. Næringslivet i regionen (VNR) har støtta skulen med midlar til prosjektet «Digg Læring» som er starta opp av skulen med ei klar målsetjing om å styrke kvaliteten på opplæringa, særleg med vekt på viktige kompetansar for framtida. Vi har inneverande skuleår jobba innovativt med å utvikle den digitale undervisninga, noko som har skapt merksemd samt ei positiv utvikling når det gjeld læringsresultat. Vi er oppteken av at elevane ved skulen om ein stund skal ut i yrkeslivet og at dei då må vere rusta til å møte dei krav som samfunnet set til dei. Endringane i samfunnet skjer rask og ein særdeles viktig del av denne endringa er den digitale utviklinga. Av den grunn er det viktig at skulen satsar på å gi elevane god digital kompetanse samt høg kunnskap om å søkje informasjon. Samfunnsendringane krev og kjeldekritisk kunnskap samt kompetanse i å gjere gode vurderingar av all informasjon ein finn. 4

5 Dette skuleåret har fleire av lærarane ved skulen blitt henta inn for å helda føredrag på viktige konferansar om skule og IKT. Vi vil her nemna mellom anna Sett-konferansen og NKUL. I tillegg blei skulen som ein av få skular i landet invitert til å presentera prosjektet Digg Læring på den norske paviljongen på Bett konferansen i London i januar. Vidare har fleire delegasjonar frå både inn- og utland besøkt Knappskog for å sjå korleis vi driv digital undervisning i praksis og det store høgdepunktet var då Kunnskapsministeren besøkte skulen 16. februar i år Personale 2.2 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Knappskog skule (16-17) ,0 21,0 20,0 20,0 20,0 18,0 17,0 19,0 18,0 20,0 22, Antall 5

6 Antall lærere, menn 2 Antall lærere, kvinner 20 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Skulen har dei siste åra hatt ei auke i tal på lærarar. Elevgrunnlaget har stege litt og gjort utslag i full deling på fleire trinn. Men auka skuldast og at Knappskog skule har fått tilført innføringsklassen og at det pedagogiske tilbodet er styrka rundt denne gruppa med elevar. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall Knappskog skule (16-17) ,0 222,0 198,0 205,0 186,0 186,0 184,0 201,0 192,0 216,0 208,0 6

7 Refleksjon Elevtalet varierer litt som følgje av at inntak av elevar i innføringsklassen er dynamisk gjennom heile skuleåret. Då kjem det an på når tala er henta fram. Det er naturleg at elevtalet går litt ned mot slutten av året som følgje av at mange elevar i innføringsklassen blir overført til nærskulen. 7

8 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 3,6 3,05 3,3 3,21 3,14 3,89 4,08 3,5 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,2 3,26 3,18 3,11 3,22 3,56 3,52 3,52 3,25 3,28 3,27 3,29 3,38 3,63 3,6 3, Refleksjon og vurdering I år har skulen noko svakare resultat for indikatoren arbeidsro, men likevel jamnt med kommune og landet for øvrig. Desse tala er drøfta i personalet og vi legg inn litt trykk for å få tala opp på akseptabelt nivå. Det er negativt resultat i enkelte grupper som slår ut her. 8

9 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,06 3,98 4,11 4,42 4,21 4,28 4,37 3,99 4,39 4,51 4,45 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,41 4,11 4,09 4,11 4,2 4,23 4,23 4,23 4,3 4,35 4,38 4,33 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4,41 4,

10 3.3.1 Refleksjon og vurdering Ut frå tala ligg vi høgt på trivsel og det har vi gjort over fleire år. Det er vi nøgd med og ser at satsinga med trivselsleiarprogrammet, samt fokus på motivasjon og læring gjennom prosjektet Digg læring har gjeve resultat. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Knappskog skule (16-17) 4,12 4,44 4,62 4,52 Fjell kommune trinn (16-17) 4,37 4,51 4,53 4,55 Hordaland trinn (16-17) 4,34 4,49 4,5 4,49 Nasjonalt trinn (16-17) 4,43 4,53 4,53 4,52 10

11 3.4.1 Refleksjon og vurdering Her er resultata gode og det er arbeidet med TSK som er mykje av årsaka til at tala er så positive og stabile over ein lengre periode. Fokus på klasseleiing er viktig og støtte frå lærarane er ein viktig faktor for å kunne oppnå gode læringsresultat. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring Knappskog skule (16-17) 3,87 4,08 4,54 4,18 Fjell kommune trinn (16-17) 4,04 4,24 4,22 4,25 Hordaland trinn (16-17) 4,01 4,16 4,16 4,15 Nasjonalt trinn (16-17) 4,09 4,2 4,19 4,17 11

12 3.5.1 Refleksjon og vurdering Skulen ligg framleis på grønt i vurdering for læring,sjølv om resultatet har gått ned sidan toppen førige skuleår. Vanskeleg å seie kva som er årsaka til det, men heile skulen må framleis jobbe aktivt med å gi gode tilbakemeldingar/framovermeldinga til elevane. 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 3,9 4,02 3,91 3,73 3,68 3,96 4,14 4,02 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,03 4,02 4,01 3,92 3,94 3,9 3,9 4,02 4,09 4,08 4,06 12

13 3.6.1 Refleksjon og vurdering Her ligg vi jamt høgt og rundt snittet for kommune og landet for øvrig. Vi ser at digital undervisning og satsing på adaptive læringsverktøy gir meir mestring hjå den enkelte elev, og at det blir enklare å drive med tilpassa opplæring. Elevane blir og meir motiverte når ein jobbar digitalt, noko som gir ei høgare mestringsoppleving for elevane. Frå vestnytt 2/9-2016: b.html 13

14 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,23 3,68 3,99 3, ,55 3,78 3,69 3, ,63 3,8 3,83 3, ,79 3,92 3,94 3,

15 3.7.1 Refleksjon og vurdering Eit godt resultat, men og her litt svakare i førige skuleår. Skule styrkar til neste skuleår elevrådet med ekstra ressursar, nettopp for å få på plass intensjonen i opplæringslova med elevdemokrati og medverknad. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 3,6 3,05 3,3 3,21 3,44 4,2 4,46 4,05 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 3,2 3,26 3,18 3,11 3,67 4,08 4,09 4,09 3,25 3,28 3,27 3,29 3,85 4,17 4,16 4,15 15

16 3.8.1 Refleksjon og vurdering Her ligg vi jamt med resultata på alle nivå. Ein god læringskultur er viktig for å kunna oppnå gode læringsresultat. Derfor vil skulen arbeide vidare med dette. Knappskog skule har kome langt i digitaliseringsprosessen og det er viktig parallelt å arbeidde fram ein god læringskultur for framtidas skule. Her vil mykje endra seg og det gjeld for skulen å få til gode endringsprosessar med fokus på motivasjon og læring. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen (utgått) Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,67 4,69 4,71 4,81 4,73 4,73 4,72 4,34 4,64 4,69 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 4,59 4,54 4,52 4,58 4,54 4,55 4,6 4,66 4,7 4,73 4,55 4,52 4,53 4,54 4,55 4,58 4,6 4,7 4,73 4,74 16

17 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) ,6 76,54 73,74 72,27 81,19 72,24 71,25 70,73 83,91 77,91 71,36 71,16 89,16 79,91 74,66 71,93 84,52 72,57 73,16 72,48 82,72 69,55 72,66 73,99 80,77 73,52 75,54 76,01 70,27 83,04 79,46 81,17 80,33 83,31 81,38 83,07 81,69 85,78 83,79 83,64 17

18 Snitt Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) 2.5 Mobbing blant elever 4,82 4,74 4,68 4, Digital mobbing 5,00 4,89 4,87 4, Mobbing fra voksne 4,92 4,94 4,92 4, Refleksjon og vurdering Gjennom prosjektet digg læring har skulen hatt ei spesiell satsing på digital mobbing og nettvett. Vi ser det har gjeve resultat sjølv om vi ikkje har gønt utslag på punkt 2.5. Vi er likevel nøgd med at skulen har ei positiv utvikling og vi ser tilsvarande tendens i Olweus-undersøkinga. Knappskog skule er ein Olweus-skule og har nyleg gjennomgått ei sertifisering etter kvalitet. 18

19 3.10 Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser (utgått) Knappskog skule (16-17) 4,23 4,6 4,74 Fjell kommune trinn (16-17) 4,55 4,65 4,69 Hordaland trinn (16-17) 4,51 4,61 4,64 Nasjonalt trinn (16-17) 4,53 4,63 4, Refleksjon og vurdering Vi ser at arbeidet vi legg ned på feltet fører til konkrete resultat. Det er ei positiv utvikling sjølv om vi framleis har utfordringer når det gjeld dette. 19

20 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 20

21 21

22 4.1.1 Refleksjon og vurdering 72,07 av elevane våre opplever stor grad av både arbeidsro og mestring og det er veldig bra. Motsett ser vi at ei større gruppe av elevar (17,12) opplever korkje arbeidsro eller meistring, noko som er ei auke frå førige skuleår. Det at ei gruppe elevar opplever låg meistringskjensle kan sjåast i samanheng med indikatoren arbeidsro. For desse elevane blir det vanskeleg å få det faglege og sosiale utbyttet dei treng. Sjølv om dei fleste elevane meldar om høg grad av arbeidsro, må skulen jobba meir med tiltak for å oppnå høgare grad av arbeidsro nettopp for å styrke denne gruppa si meistringskjensle. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 22

23 23

24 24

25 4.2.1 Refleksjon og vurdering. 73,87 av elevane våre opplever stor grad av både trivsel og motivasjon og det er veldig bra. Desse samanhengane viser at skulen si satsing på nettopp trivsel og motivasjon gir resultat. Trivselsleiarprogrammet har vore eit særleg positivt bidrag med å styrka trivselsfaktoren på skulen, og gjennom prosjektet DiggLæring har vi hatt særleg fokus på motivasjon i undervisninga. Tilbakemeldingar frå foreldre samt resultat frå Olweusundersøkinga syner same positive utviklinga. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 25

26 26

27 4.3.1 Refleksjon og vurdering 52,05 av elevane våre opplever stor grad at lærarane gir dei faglege utfordringar samt god støtte i skulekvardagen. Det er bra, men her er eit potensiale for å bli betre og det gjennom betre tilpassa opplæring. Her er bruk av digital læringsteknologi viktig, og skulen kan ved hjelp av gode adaptive læringsverktøy treffe elevane meir på nivå, noko som vil kunna utfordra den enkelte elev utan at nivået blir for høgt. Her er vi i starten av ei utvikling som Knappskog skule i aller høgste grad er ein del av. Her er vi i front og vil utvikle skulen i tråd med denne utviklinga. 27

28 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Knappskog skule (16-17) Fjell kommune (16-17) 12,5 16,8 14,8 14,7 Hordaland (16-17) 19,6 20,7 21,2 22,1 Nasjonalt (16-17) 17,5 18,5 19,2 20,5 28

29 5.1.2 Refleksjon og vurdering Vi registrerer at foreldra sitt utdanningsnivå er på veg opp i skulekrinsen. Den ligg no likt med snittet i fylket og godt over snittet elles i kommunen. Vi ser at utviklinga her i stor grad samsvarar med andre indikatorar som er relevant for skulen. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." 29

30 5.2.1 Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Å lese ord Å lese er å forstå Lesing 2. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn Å lese ord Å lese er å forstå del 1+2 Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) - 19,9 15,2 15,9-25,6 17,8 17,1 4,5 22,9 20,6 19,6 13,6 21,5 18,4 19,1 27,3 29,2 21,4 22,7 22,7 25,3 16,4 17,4 30

31 5.2.2 Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 20,8 66,7 12,5 48,6 29,4 51,6 19,0 48,4 29,0 50,1 20,9 48,9 25,5 51,3 23,3 49, Refleksjon og vurdering Når det gjeld læringsresultat i lesing så er resultata noko varierande, men sett i samangeheng har vi som skule ei positiv utvikling og særleg sett i høve til førige skuleår. Alle resultat er høgare enn snittet i kommunen og det er vi nøgd med. Karleggingsresultata på 3. trinn er dei svakaste på skulen, men samanlikna med i fjor så scorar klassen betydeleg betre. Dette er ei utfordrande gruppe med mange elevar med spesielle behov. Resultata på 1. trinn er prikka, men vi kjenner resultata og dei er forholdvis god. På 2. trinn har vi resultat som ligg langt over snitt både i høve til kommunalt og nasjonalt nivå. Når det gjeld nasjonale prøver så må vi jobba for få fleire frå nivå 2 opp på nivå 3. Det er positivt at vi har betydeleg færre elevar på mestringsnivå 1. 31

32 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Regning, 1. trinn - 34,7 22,9 24,0 Regning, 2. trinn 4,5 25,4 20,1 22,5 Regning, 3. trinn 21,7 25,3 16, Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 20,8 50,0 29,2 51,9 28,3 56,7 15,0 47,9 22,5 54,7 22,8 49,8 22,5 52,4 25,0 50, Refleksjon og vurdering I rekning ser vi fleire positive tendensar. Bruk av digitale og adaptive læringsverktøy har gjeve gode resultat. Og særleg på 2. trinn der skulen ligg svært lågt i høve til snittresultata. Årets 3. trinn hadde særleg svake resultat i fjor, og då har vi klart å heva resultata for desse elevane. Det er vi særleg nøgd med sidan dette er ei utfordrande gruppe. No ligg dei høgare enn snittresultata. Når det gjeld nasjonale prøver så ligg vi no over landssnittet med fleire elevar prosentvis på nivå 3. Det er vi svært nøgd med. Igjen ser vi at den digitale opplæringa gir gode resultat i rekning. 32

33 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Knappskog skule (16-17) Fjell kommune trinn (16-17) Hordaland trinn (16-17) Nasjonalt trinn (16-17) Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 29,2 45,8 25,0 49,9 31,4 48,5 20,1 48,5 26,6 51,9 21,5 49,1 24,3 51,8 23,9 49, Refleksjon og vurdering Knappskog skule går no inn i ei skuleutviklingssatsing på engelsk. Dette gjer vi fordi det over tid har vore vanskeleg å heva læringsresultata i faget. I år ser vi derimot ei positiv utvikling på 5. trinn med forholdsvis gode resultat. Vi ligg no over snittet samanlikna med kommunalt og nasjonalt nivå. Vi ynskjer å ta med dei gode erfaringane vi har gjort med digitale og adaptive læringsverktøy i mellom anna matematikk, inn i engelskundervisninga. Vi trur det på sikt vil styrke faget og at læringsresultata vil kunne hevast. Stikkordet her er motivasjon. 33

34 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Knappskog skule har dei siste åra utvikla skulen digitalt, noko som har endra måten å undervisa på radikalt. Læraren kan no tilretteleggje undervisninga mot den enkelte elev på ein mykje betre måte enn tidlegare. Gode digitale læringsverktøy bidreg positivt inn i undervisninga og som gir mestring på ein heil annan måte enn tidlegare. Denne prosessen frigjer tid for læraren som då får meir tid til å kunna rettleie elevane i klasserommet. Vi brukar mykje omvendt undervisning der elevane sjølv blir oppmoda til å løyse oppgåver via til dømes korte filmsnuttar. Det resulterer i mindre tradisjonell tavleundervisning og då kan elevane bruke tida meir tilpassa og på deira nivå. Alt av undervisningsmateriell vert distribuert digitalt noko som fører til mindre kopiering. Måte skulen underviser på har skapt interesse frå fleire hald, både lokalt i regionen men og på nasjonalt nivå. Lærarar ved skulen er blitt invitert på fleire viktige konferansar for å visa korleis vi underviser digitalt og korleis vi legg opp pedagogikken ved bruk av IKT i undervisninga. Knappskog skule var ein av få skular i landet som i januar fekk halda innlegg på den norske paviljongen på Bett-konferansen i London. Vi er særleg stolt over at vi i februar fekk besøk av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som ynskja å sjå korleis vi underviser digitalt på skulen. Elevar på skulen fekk i haust møte statsminister Erna Solberg på oljemessa i Sotra Arena. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Knappskog skule er ein skule med gode fysiske tilhøve. Skulen brukar i all hovudsak digitale læremiddel, men supplerer inn med bøker der det er naturleg. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule 34

35 Skulen går litt ned i timeressursar neste skuleår. Talet på elevar er nokonlunde stabil, men vi ligg no like underdelingstalet på fleire trinn. Knappskog skule har språkdeling på alle trinn. Vi organiserer undervisninga trinnvis for å kunne utnytta ressursane best mogeleg. Klasseromma i basane kan opnast opp og slås saman slik at undervisninga kan organiserast fleksibelt i ulike grupper. 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Vi vurderer skule-heim samarbeidet som særs godt på alle nivå. Sjølvsagt har vi utfordringar i enkeltsaker, men det er noko vi har god erfaring og gode rutinar på å handtera på ein god måte. Foreldra støttar i stor grad skulen og Fau-leiar er i front når det gjeld å snakke opp skulen. Vi ynskjer å møte kvar enkelt føresett på ein god måte og ser at ein slik filosofi over tid styrker omdøme til skulen. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule Vi har hatt ei gruppe på ca. 95 barn, jevnt fordelt på alderstrinna 1 4 kl. Vi har eit personale på 10 assistentar og Barne og ungdomsfagarbeidarar som er ansett i delte stillingar. SFO gruppa er fordelt på 3 basar med faste vaksne på kvar gruppe. Dette fungerer svært godt, vi har god oversikt og god relasjon til det enkelte barn og føresette. Vi gjennomførte ei «barnesamtale «med kvart enkelt barn i november for å avdekke mulig mobbing eller mistrivsel, og for å gje barna medverknad på eiga fritid. Den synte at vi har lite konflikter på SFO, og barna gjev uttrykk for at dei trivs og alle opplevde å ha gode venner å leike med på SFO. Vi føl ein årsplan der vi har faste aktiviteter, som vi gjennomfører i løpet av skuleåret. Vi kan nevne juleverkstad, SFO leikane, Open scene, aldersblanda aktivitetsgrupper med forming, tur, gymsal, nysgjerrigper, kontruksjonsleik o.l Samtidig syns vi det er viktig å ha rom for den frie leiken der barna får utfolde seg og være i fysisk aktivitet. 35

36 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Skulen sine sterke sider: Knappskog skule er ein skule som ligg langt framme i sin innovative tenking om læring i framtida. Vi har gjennom fleire år utvikla skulen i ei digital retning, noko som gjer det enklare for skulen å kunna fokusera meir på dei meir framtidsretta kompetanseområda som Ludvigsenutvalet legg opp til. Dei fleste av lærarane er positive til utvikling og endring, noko som gjer det enklare for leiinga å få til ei kvalitativ utvikling av skulen. Utfordringar: Knappskog skule driftar innføringsklassen i kommunen, og ein av dei større utfordringane skulen har er å få til eit godt integreringsarbeid ut mot dei ordinære trinna. Dette er noko vi jobbar kvar dag med å få til fordi vi ser det som særleg viktig at innføringsklassen blir ein naturleg del av skulen. Dette er eit utfordrande arbeid både på elevnivå og på lærarnivå. Alderssamansetninga i personalet kan innimellom vere utfordrande fordi vi har forholdsvis mange nyutdanna lærarar på skulen. Det kan på enkelte område vere vanskeleg å få personalgruppa til å dra i same retning, men i det store og heile så finn vi ut av det I inneverande skuleår har vi vore i en strukturell endringsprosess der vi har arbeida med å få plangruppa til å verta ein funksjon som styrer alt utviklingsarbeid ved skulen inn i felles møtetid, teamtid og plandagar. I denne gruppa sit rektor, avdelingsleiar, tillitsvalt, ressurspersonar for læringsleiing samt koordinator for DiggLæring. Dette skal ytlegare institusjonaliserast i neste skuleår, og målet er at utviklingsarbeidet skal væra ein raud tråd gjennom dei ulike møtefora ved skulen. Knappskog skule har inneverande skuleår arbeidd med å sluttføra satsinga med skrivestien. Skrivestien er eit kompetanseutviklingsprogram i skriving som grunnleggande ferdigheit. Målet for kompetanseutviklinga har vore å skapa ei felles forståing for skriving som grunnleggjande dugleik, auke kompetansen om god skriveopplæring, integrere skriving som grunnleggjande dugleik i skulen sitt læringsarbeid i alle fag samt å utvikle ein skriveplan for alle trinn. Parallelt med dette arbeidet har vi vidareutvikla arbeidet med vfl, klasseleiing og rapportert tilbake frå nettverka i læringsleiing gjennom ulike refleksjonar og arbeidsoppgåver på personalmøte og i teamtid. Den digitale satsinga ved skulen har teke mykje plass i fellestida dette skuleåret, noko som har vore naudsynt for å lykkas med etablering av endring av praksis saman som eit 36

37 kollega. Neste skuleår vil vi arbeide vidare med det tidlegare etablerte utviklingsarbeid innanfor lesing og skriving for å sjå på «lesing og skriving som grunnleggjande dugleikar i faget engelsk». Her vil vi kunne nytte den kollektive kompetansen vi har etablert gjennom tidlegare utviklingsarbeid til å styrke engelsk som fagområde. Vi vil i tillegg setje av tid til å arbeide med tema frå nettverk i læringsleiing samstundes som vi held fast med, og utviklar vidare arbeidet med klasseleiing og læringsmiljø. 37