Årsmelding Bjorøy skule 2018
|
|
- Ulrik Bakken
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsmelding Bjorøy skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 1
2 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø 2
3 Sidan 2015 har skulesjefen sett ned ei arbeidsgruppe for å arbeide spesielt med utviklinga av desse satsingsområda. Denne gruppa vert kalla Læringsleiingsgruppa. Frå hausten 2016 har mandatet til gruppa vorte utvida til å omfatte organisasjonsutvikling ved at læringsleiingsgruppa vert aktivt deltakande i den kollektive kompetansebygginga i skulen. Til dømes er gruppa med i planlegging av skuleleiarsamlingar i innhald som omhandlar pedagogisk utviklingsarbeid og sentrale medspelarar i metodikken lærande nettverk. Læringsleiingsgruppa v/ leiar deltek også i skulesjefen sitt strategiske team. 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 3
4 1.3 Framtidsskulen Skulesjefen starta hausten 2015 eit arbeid der målet var å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Dokumentet fekk namnet «På sporet av framtidas skule» og skal fungera som eit element i vidare drøfting av skuleutviklinga. Dokumentet er også å sjå på som eit bidrag frå Fjell i samband med å skapa ein felles skuleplattform i den nye Øygarden kommune. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett representativt utval av skuleeigar- og skuleleiarnivå i Fjellskulen. «På sporet av framtidas skule» skal synleggjere kompetanse for framtidas behov gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel, og dokumentet er inndelt i tre hovuddelar: 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet 1.4 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert 4
5 organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 og 2018 vart det arrangert store konferansar «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltok også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). Frå hausten 2017 vil prosjektet også omfatte Tranevågen ungdomsskule. I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. Sidan hausten 2016 har skulesjefen etablert eit formelt samarbeid mellom grunnskulen i Fjell og vidaregåande skule gjennom faste møter mellom skulesjefsnivå og rektor på Sotra vidaregåande skule. Målsetjinga er å trekkje sterkare band mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fleire av barneskulane. Digitaliseringsprosessen i Fjell har ein no utvida til å omfatta kommunane Sund og Øygarden for å imøtekoma kommunesamanslåinga. Det er naudsynt å ha ei felles og heilskapleg framdriftsplan, som tek i vare likeverd mellom kommunane og både pedagogiske, økonomiske og teknologiske aspekt. Ein tek sikte på å halde fram ei stegvis utvikling fram mot kommunesamanslåinga i
6 1.8 Refleksjon og vurdering Skriv ein innleiande tekst om skuleåret 2017/18 på dykkar skule. Trekk gjerne fram ein god praksisforteljing eller døme som syner korleis skulen driv godt fagleg eller sosialpedagogisk utviklingsarbeid. Skuleåret 17/18 har vore eit hektisk, arbeidsomt og kjekt skuleår. Vi har hatt svært store utfordringar når det gjeld åtferd i elevgruppa, særleg i dei minste klassane. Her har vi måtte ta i bruk alt vi har av samla kompetanse i kommunen, og vi er glade for at vi no har klart å få kontroll på dei fleste av utfordringane. Både lærarar, leiinga på skulen, ppt og bup har fått prøvd seg grundig i fleire saker, men saman har vi klart å samarbeide for å finne gode løysingar. Det er vi glade for, og vi ser at vi har lært mykje av kvarandre og på vegen. Det tek vi med oss vidare i arbeidet vårt. Mellomtrinnet vårt har også krevd mykje av oss dette året. Særs 7.klasse har utfordra oss vaksne. På dette trinnet har vi flotte, ressursrike og sjølvstendige ungdommar. Saman har dei imidlertid bestemt seg for at skulen ikkje er ein stad dei likar seg. For dei har skulen i flere år vore noko dumt, noko det ikkje likar. Dei har vore negative til det meste, og det gjer det tungt å jobbe med dei. Vi som skule har ikkje lykkast veldig godt i arbeidet, dette ser vi ut frå resultata denne klassen leverer på elevundersøkelsen. Denne klasse gjer at vi kjem dårlig ut fleire stader. Dette tek vi med oss og prøver å lære av. 2. Personale 2.1 Tal på lærarar Antall lærere, i alt Antall Bjorøy skule (17-18) ,0 8,0 9,0 11,0 13,0 13,0 15,0 14,0 11,0 13,0 11,0 12,
7 Antall Antall lærere, menn 3 Antall lærere, kvinner 9 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Vi har ein lav gjennomsnittsalder på våre lærarar. Dei siste åra har det vore store utskiftingar i staben. Utskiftingane har vore positive, men det er klart at vi merkar dette når det gjeld kontinuitet på arbeidet vårt. Vi har på ein måte måtte starte opp igjen kvart år i arbeidet vårt. Særleg utviklingsarbeidet har lidd under dette, progresjonen har vore hemma. Sjølv om vi brukar masse tid på dette, og vi langsamt kjem oss framover, brukar vi lengre tid enn vi ville ha gjort dersom staben var den same år for år. Vi er berre 12 lærarar, og tre av dei en menn. Vi ser at det er godt for oss å ha menn i gruppa, og kunne tenke oss at vi hadde fleire av dei. Det er likevel viktigare for oss med rett kompetanse og kvalitet enn kjønn. 7
8 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum eleve r ved skole n Antal l Bjorø y skule (17-18) 96, 0 102, 0 102, 0 109, 0 108, 0 109, 0 124, 0 111, 0 105, 0 112, 0 113, 0 116, Refleksjon Elevtalet på Bjorøy skule stig. 1.klasse neste skuleår er på 24 elevar, 12 7.klassingar gjekk ut. Så vi er i vekst. Vi er derfor veldig glade for at skulebygget no skal utbetrast og at vi får ein, så godt som, ny skule. For at læringsmiljøet skal bli betre, må dei fysiske rammane gjerast noko med. Neste skuleår er vi i byggefasen, det blir spennande og intenst. Men vi går noko godt i møte. 8
9 3.2. Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Bjorøy skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) ,73-2,94 2,25 3,78 2,98 3,32 2,85 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 3,54 3,52 3,1 3,22 3,1 3,11 3,33 3,69 3,51 3,57 3,52 3,13 3,22 3,17 3,17 3,21 3,55 3,54 3,51 3,45 3,17 3,2 3,23 3,29 3,35 3,61 3,61 3,61 3,57 9
10 3.2.1 Refleksjon og vurdering Vi jobbar for at her skal være elevaktiv undervisning. Lærarane kjenner seg ikkje igjen at der ikkje er arbeidsro i klassane. Det gjer for øvrig ikkje rektor heller, eg har observert god arbeidsro i klassane når eg skulevandrar. Dette har vi derfor snakke ein del om. Elevane har nok strengare krav til dette enn vi har. I og med at dei ikkje er nøgd med arbeidsroen, må vi gå i diaoig med dei om dette. Det er også noko vi har gjort, i og med at dette har vore eit punkt som vi har kommen dårleg ut på også på tidlegare undersøkingar. Elevane siktar nok til dei elevane som utfordrar lærar på arbeidsro, og meiner at desse får bråke for mykje utan at dei blir stoppa. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Bjorøy skule 3,8 7-4,0-3,8 2-4,0 3,6 4,3 1 4,2 6 4,0 2 3,7 6 Fjell kommune trinn (17-18) 4,1 4 3,8 7 4,0 8 4,2 5 4,1 7 4,2 1 4,2 4,3 1 4,3 8 4,4 4,4 1 4,3 1 Fjell kommune 4,0 4 3,8 9 4,0 7 4,1 4 4,1 4 4,1 6 4,2 2 4,2 9 4,2 8 4,3 1 4,3 3 4,2 8 Hordalan d 4,0 6 4,0 4 4,0 5 4,1 4,1 6 4,1 7 4,2 3 4,2 5 4,2 7 4,3 4,2 8 4,2 4 Insight totalt 4,1 6 4,1 6 4,1 9 4,2 3 4,2 6 4,2 7 4,3 4,3 5 4,3 4 4,3 4 4,3 5 4,3 10
11 Refleksjon og vurdering Heldigvis så svarer dei fleste av elevane at dei trives godt eller svært godt på skulen. Vi veit at 7.klasseelevane vår ikkje gjer det, det er dei heilt klare på. Ulike tiltak har vore gjort for å betre på dette, men dei har ikkje ført til store endringar. Vi er sjølvsagt ikkje nøgd med dette resultatet, og vi jobbar videre for å betre det. Vi har ulike trivseltiltak på skulen, desse er svært populærer hos elevane. Elevane er også med og lager til ulike ting for å betre trivselen. Heldigvis ser vi ikkje igjen desse svara når vi har utviklingssamatalar med elevar og føresette. Då er det svært få som fortel at eleven ikkje trivs på skulen. Fråværtprosenten er heller ikkje høg. Også FAU er med oss i arbeidet om å skape trivsel på skulen. I kvardagen opplever vi at dei fleste elevane trivs på skulen, men sjølvsagt er vi obs på at nokon ikkje gjer det. Vi prøver å hjelpe desse, men ser ikkje ut til å ha klart det i tilstrekkeleg grad. Dei siste åra har vi hatt svært dårlege lokale her på sklulen. Her er trongt, utstyret er slitt og gammalt, og her er kronglete og upraktisk. Med å snart få nye og fine lokale, håpar vi å sjå at også det kan ha litt innvirkning på trivselen hos elevane. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Bjorøy skule 3,4 4,55 4,54 4,44 4,09 Fjell kommune trinn 4,37 4,51 4,53 4,55 4,53 Fjell kommune 4,22 4,34 4,34 4,35 4,34 Hordaland 4,15 4,28 4,3 4,31 4,3 Insight totalt 4,22 4,32 4,33 4,34 4,32 11
12 3.4.1 Refleksjon og vurdering Dette er eit punkt som vi har fokus på. Vi snakkar mykje om å framsnakke, fokusere på det positive og å løfte elevar som får det til. «Sjå når dei lukkast»-mentaliteten skal gjennomsyre arbeidet vårt. Nyutdanna lærarar kjem ikke frå lærarskulen med denne innstillinga. Det har vi erfart i fleire tilfelle. Vi har derfor måttet bruke tid på dette i fellesskap. Det ser det ut til at vi må halde fram med. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 12
13 4.1 Vurdering for læring Bjorøy skule 3,27 4,1 4,17 3,95 4,02 Fjell kommune trinn 4,04 4,24 4,22 4,25 4,18 Fjell kommune 3,91 4,05 4,02 4,04 3,96 Hordaland 3,82 3,91 3,92 3,93 3,9 Insight totalt 3,88 3,96 3,96 3,97 3, Refleksjon og vurdering Vurdering for læring har vore ein av dei satningområda som vi har følt at vi heng litt etter på her på Bjorøy skule. Heldigvis viser resultata dette året at vi er på vei i rett retning. Vi har brukt tid på dette i utviklingstida, og fleire av metodane og tankegangen startar å sette seg blant lærarane og at elevane då merker det. 13
14 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Bjorøy skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) - 3,95-3,81 3,78 4,06 4,04 3,96 3,94 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 4,03 4,03 3,79 3,86 3,8 3,76 3,94 4,02 3,98 3,98 3,98 3,83 3,85 3,81 3,82 3,91 3,99 3,99 3,98 3,96 3,86 3,88 3,84 3,85 3,99 4,04 4,04 4,04 4,03 14
15 3.6.1 Refleksjon og vurdering Elevane vår har for lite kjensle av meistring. Det ser vi at dei svarar år etter år. Dette er ikkje greit, vi har jo det som ein forutsetninga i alt arbeidet vårt, at alle skal kjenne meistring. Det er eit mål vi arbeidar mot, noko som vi skal nå. 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokra ti og medvirkning Bjorøy skule ,8 1 3,4 3,1 3,3 5 3,5 3 Fjell kommune trinn ,5 5 3,7 8 3,6 9 3,8 3,7 1 Fjell kommune 2,7 2 2,5 6 2,7 6 2,8 9-3,0 5-3,4 2 3,6 3,5 4 3,6 3 3,5 8 Hordaland 3,0 1 2,9 4 2,9 7 3,1 8 3,2 4 3,3 1-3,4 6 3,5 9 3,6 3,6 3 3,6 1 Insight totalt 3,1 5 3,0 9 3,1 1 3,2 4 3,2 8 3,2 9 3,1 2 3,5 5 3,6 5 3,6 9 3,7 2 3,7 15
16 3.7.1 Refleksjon og vurdering Elevrådet på skulen fungerer svært godt. Dei Har faste møter, deltek fast på Su-møter og arrangerer ulike arrangement på skulen. Elerådsrepresentantar har møte i sine klassar og tek med seg sakar derfrå. Jamleg blir dette tatt opp med rektor. Eg trur derfor ikkej det er dette elevane ikkje er nøgt med. Elevane kunne sikkert tenkje seg meir elevdemokrati i klasseromma. Det vi vaksne meier at vi gjer elevane rom for å vere med å bestemme ser vi at dei ikkje er einige, og igjen må vi gå i dialig med elevane våre. Vi må bli einge om gode rutiner som sikrer elevdemokrati osv. 16
17 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Bjorøy skule Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt ,73-2,94 3,03 4,14 3,82 3,85 3,6 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 4,1 4,09 3,1 3,22 3,1 3,11 3,67 4,05 3,94 4,0 3,98 3,13 3,22 3,17 3,17 3,54 3,93 3,94 3,95 3,91 3,17 3,2 3,23 3,29 3,68 4,01 4,03 4,04 4,01 17
18 3.8.1 Refleksjon og vurdering Kurven vår går nedover her, og det likar vi ikkje. Vi har arbeid å gjere med å snu denne trenden. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.5 Mobbing blant elever 2.5 Mobbing blant elever Bjorøy skule 4,79 4,46 Fjell kommune trinn 4,74 4,74 Fjell kommune 4,76 4,73 Hordaland 4,7 4,69 Insight totalt 4,7 4,69 18
19 2.6 Digital mobbing 2.6 Digital mobbing Bjorøy skule 4,98 4,95 Fjell kommune trinn 4,89 4,91 Fjell kommune 4,88 4,87 Hordaland 4,85 4,86 Insight totalt 4,86 4, Mobbing fra voksne 2.7 Mobbing fra voksne Bjorøy skule 4,85 4,86 Fjell kommune trinn 4,94 4,95 Fjell kommune 4,92 4,91 Hordaland 4,88 4,87 Insight totalt 4,9 4,89 19
20 Snitt Bjorøy skule Fjell kommune trinn (17-18) Fjell kommune Hordaland Insight totalt 2.5 Mobbing blant elever 4,46 4,74 4,73 4,69 4, Digital mobbing 4,95 4,91 4,87 4,86 4, Mobbing fra voksne 4,86 4,95 4,91 4,87 4, Refleksjon og vurdering Skoleåret har vi fått to meldinger om mulig mobbing. Vi har gjennomført de prosedyrene som vi skal. Et av tiltakene var innblikk og observasjon. Vi har hatt beredskapsteamet med oss i dette arbeidet. Det ble ikke avdekket mobbing. Vi har også gjennomført innblikk i de andre klassene. Der ble ikke avdekket mobbing i noen av dem. Som tidligere nevnt, har vi et par elever som strever med å finne seg til rette på skolen. Vi ser ikke at disse blir mobbet, men de følger kanskje at de blir det. Og det skal vi selvsagt ta på alvor. Vi er i tett dialog med foreldrene til disse elevene, de er også usikre på hvordan vi kan hjelpe dem best mulig. Neste skoleår skal mellomtrinnselevene våre flyttes til ein annan skule. Då er det særs viktig at desse elevane blir sett og tatt vare på. Vi er i tett dialog med mottakerskolen, og vi følgjer opp elevane herfrå. 20
21 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 21
22 22
23 23
24 4.1.1 Refleksjon og vurdering Som tidlegare nevnt er vi opptatt av at elevane våre skal oppleve meistring. Dette er ikkej eit punkt der vi kjem godt ut, og vi vil arbeide i lærargruppa men dette. Arbeidsro er også eit tema vi vil ta opp. 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 24
25 25
26 26
27 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Trivsel og motivasjon heng tett saman. Skal vi auke motivasjonen til elvane, må vi auke trivselen. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 27
28 28
29 29
30 4.3.1 Refleksjon og vurdering Lærarane skal jobbe med relasjonar til elevane sine. Dei skal også jobbe med å gje støtte og å 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20%) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17%, betyr dette at skulen har 17% fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Bjorøy skule Fjell kommune 12,5 16, ,3 15,8 16,8 Hordaland 19,6 20,7 21,6 22,4 23,1 23,6 Insight totalt 17,5 18, ,7 21,3 21,7 30
31 5.1.2 Refleksjon og vurdering Utdanningsnivået på foreldra på Bjorøy er høgt og dette skulle tilsei, etter det forskinga fortel oss, at vi skal ha eit betre resultat enn det vi har. Det er altså ikkje nokon direkte samanheng mellom desse faktorane. Vi har reflektert litt rundt dette og kjem her med nokre tankar. Foreldre med høg utdanning har gjerne krevjande jobbar, som igjen gjer at dei ikkje er så mykje til stede heime. Dei stiller også høge krav til dei rundt seg, utan å bidra til løysingar sjølv. Dei føresette sine haldningar om at vi kan forlange, og så forvente at det blir ordna med ein gong, smittar av på ungane deira. Dette resulterer i at vi har elevar som ikkje er interessert i og yte noko, dei vil ha alt opp i hendene. Dei er vande med det heimanfrå. Når vi set krav og viser til eigen innsats for å lære, møter vi motvillige og uinteresserte elevar. Dette er våre tankar og oppleving av saken. Det er ikkje sikkert at det er slik det er, men vi tenkjer at dette er eit tema som vi må diskutere med foreldregruppa. At desse tala må opp til diskusjon og refleksjon i fellesskap. 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. 31
32 - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesin g 1. trinn Bekymringsgrens e Bjorøy skule (17-18) Bekymringsgrens e Fjell kommune trinn (17-18) Bekymringsgrens e Fjell kommune Bekymringsgrens e Hordaland (17-18) Bekymringsgrens e Insight totalt (17-18) Å lese ord 22,2% 24,5% 24,5% 16,6% 17,2% Å lese er å forstå Lesin g 2. trinn 27,8% 28,1% 28,1% 17,9% 18,5% Å lese ord 16,7% 25,5% 25,5% 19,5% 18,6% Å lese er å forstå del 1+2 Lesin g 3. trinn 22,2% 19,5% 19,5% 16,7% 18,6% Å lese ord 50,0% 19,3% 19,3% 23,9% 23,2% Å lese er å forstå del ,0% 12,5% 12,5% 16,6% 16,7% 32
33 5.2.2 Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Bjorøy skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 0,0% 45,5% 54,5% 56,3 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 22,7% 52,6% 24,7% 50,3 24,8% 53,9% 21,3% 49,4 23,3% 54,0% 22,7% 49, Refleksjon og vurdering På småtrinnet har vi jobba svært mykje med det sosiale dette skoluåret. Aller klassane bruker mykje naudsynt tid på dette, og det er klart at det går utover tida vi har til å bruke på læring. Resulatata frå kartleggingsprøvane overrasker oss derfor ikkje. Det er vanskeleg for flerie av våre elevar å halde ut i ein slik testsituasjon der dei må jobbe på tid og i litt lengre periodar. I tredje klasse har vi mange elevar med ulike diagnoser. Disse har alle tatt kartleggingsprøvene, dette gjenspeiler resultatet. Resultatane er drøfta med PPT og med dei føresette. Vi er særs nøgd med resultata på dei nasjonale prøver i år. Denne 5.klassen har jobba målretta og godt dei siste åra. Det er ei lita gruppe, berre 10 elevar. Klassen har alltid vore glad i lesing. Fleire av elevane les svært mykje, og ofte bøker som ligg langt over dei som er tilpassa 5.klassingar. Det ser vi igjen i resultata på prøvane. Vi ser at elevane er gode på å få med seg detaljar frå det dei les, og dei klarar å sjå dobbelt betydning o.l. I og med at gruppa er så liten gjekk gjennomføringa i år veldig greitt. Vi hadde ikkje tekniske eller digitale utfordringar. 33
34 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprø ve Bekymringsgren se Bjorøy skule Bekymringsgren se Fjell kommune trinn (17-18) Bekymringsgren se Fjell kommune Bekymringsgren se Hordaland (17-18) Bekymringsgren se Insight totalt Regning, 1. trinn 27,8% 25,7% 25,7% 23,5% 25,2% Regning, 2. trinn 50,0% 32,2% 32,2% 22,3% 23,9% Regning, 3. trinn 40% 21,6% 21,6% 18,7% 20,6% 34
35 5.3.1 Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg Bjorøy skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 18,2% 54,5% 27,3% 50,7 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 24,9% 52,4% 22,7% 49,7 23,1% 51,4% 25,5% 50,0 23,2% 51,5% 25,3% 50, Refleksjon og vurdering På småtrinnet har vi jobba svært mykje med det sosiale dette skoluåret. Aller klassane bruker mykje naudsynt tid på dette, og det er klart at det går utover tida vi har til å bruke på læring. Resulatata frå kartleggingsprøvane overrasker oss derfor ikkje. Det er vanskeleg for flerie av våre elevar å halde ut i ein slik testsituasjon der dei må jobbe på tid og i litt lengre periodar. I tredje klasse har vi mange elevar med ulike diagnoser. Disse har alle tatt kartleggingsprøvene, dette gjenspeiler resultatet. Resultatane er drøfta med PPT og med dei føresette. På skulen har vi hatt mykje fokus på rekning i alle fag. Vi har også jobba mykje med tekstoppgåver i mattematikktimane. Vi har øvd på å løyse oppgåver, og vi har prøvd å bruke styrken til klassen, lesing, i arbeidet. I utgangspunktet var dette ein klasse som streva men mattematikk, noko det framlei er. I rekneprøva klarte dei imidlertid å bruke lesestyrken sin til å løyse oppgåvene relativt godt. 35
36 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Bjorøy skule (17-18) Fjell kommune trinn Fjell kommune Hordaland Insight totalt (17-18) Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 9,1% 45,5% 45,5% 53,2 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 20,4% 56,9% 22,7% 49,8 24,5% 52,3% 23,3% 49,6 22,5% 52,5% 25,0% 50, Refleksjon og vurdering I engelsk overraska denne klassen oss med å få eit veldig godt resultat, betre enn det vi forventa av dei. Igjen trur vi at det må vere elevane sin gode lesedugleik som har gitt avkasting. Dei let seg ikkje stresse, dei les oppgåvene godt og dei klarar på den måten å få eit kjempegodt resultat. Klassen har ikkje vært spesielt sterk i engelsk i tidligare kartlegging, men dei har jobba godt dei siste åra, og har fått betaling for det. 36
37 6. Undervisning og læring Reflekter over undervisning og læringsprosessar ved eigen skule Dette året har vi snakke mykje om dybdelæring her på skulen. Vi ser at dette har gjort at fleire lærarar er i ein prosess der dei no endrar litt på undervisninga si. Vi gler oss til å arbeide vidare med dette, og forventar at tankegangen om kva som er god undervisning kjem tydelegare og tydelegare fram etter kvart. Sakte men sikkert vil vi sjå ei endring. 7. Fysisk miljø og læremiddel Reflekter over fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Dette skulåret har vi virkeleg fått kjenne på kroppen at skulen er for lite, for kronglete og for gammal og slitt. Elevane går nesten oppå kvarandre, og både utstyr og omgivingar er kritikkverdige. Vi gler oss derfor veldig til å få ny skule! Vi er ikkej i tvil om at dei fysiske forholda ikkje er positive for læringsmiljø og trivsel. Dette gjeld både for vaksne og for born. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved eigen skule Vi brukar mykje av ressursane våre på dei minste klassestega. Her har vi hatt særs utfordrande elevar, som har måttet flgast opp ein til ein. Då går det fort mykje ressursar. Vi har mange paragraf 5.1 elevar, så spes-ped ressursen vår brukast til det fulle. Vi har langt frå nok til å dekke dess opp så mykje som vi kunne ynskje. Sjølvsagt har vi delt elvane opp i grupper o.l, men ulike faktorar speler inn og gjer at ikkje alle kan delta i slike grupper. Spes.ped-undervisninga er eit puslespel å få til. 37
38 9. Skule - heim Reflekter over skule-heim samarbeidet ved eigen skule. Skuleleinga har eit svært godt samarbeid med FAU. Vi har jamlege møte, og vi samarbeidar om ulike arrangement i tillegg. Dette er vi på skulen svært glade for. Ellers så fungerer skule-heim samarbeidet godt. Vi har fått gode tilbakemeldingar fra dei fleste heimar. Foreldregruppa på Bjorøy er ein ressurssterk gruppe, med høge krav til skulen. Skulen gjer sitt beste for å møte desse krava. 10. SFO Reflekter omkring SFO ved eigen skule I januar 2018 fekk vi ny SFO-leiar på skulen. Det er som alltid knytt spenning til slike endringar, men dette har gått veldig fint. Både elevar, føresette og tilsette har hatt ein positiv vår, og vi er svært nøgd med vår nye SFO-leiar. I mai flytta SFO ut frå gamle lokale (pga riving) og inn i 1.klasse sitt klasserom. Det har sjølvsagt vore litt utfordrande, men samarbeidsvillige vaksne har tatt utfordingane på strak arm. No går vi eit endå trongare år i møte, så det er spennande tider! På SFO har vi ulike aktivitetar for elvane: SFO-kor, turgruppe, 3.klasse-klubb, leik, matlaging, kunst og mykje meir. Ungane trivs på SFO, og stemninga er god! 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 38
39 3) Grunnleggjande ferdigheiter Alle skuler har sterke og litt mindre sterke sider. På Bjorøy har vi no et godt arbeidsmiljø der dei tilsette synes det er godt å vere og å arbeide. Sjølv om elevundersøkinga ikkje har så gode tal på trivsel som vi ynskje oss, opplever vi i kvardagen at dei fleste elevane har det godt her på skulen og at dei trivs godt. Det at vi er ein liten skule med liten administrasjon gjer at alt som skal gjerast fall på få personar. Dagleg drift, økonomi, vikararbeid osv må gjerast. Planlegging av utviklingsarbeid og det å «tenkje dei lange tankane», blir det mindre tid til. Dette er utfordrande. Utfordrande elevgruppe har satt oss på prøve dei siste åra. Dette krev mykje av oss vaksne på skulen, og vi har måttet hente inn hjelp frå fleire instansar. Heldigvis ser vi at vi klarar å stå i dette, og at vi klarar å finne løysinger på dei fleste tinga. Dette arbeidet har gjort oss til ein samansveisa gjeng, og vi kjem styrka, og litt klokare, ut av kvar einaste kamp. På denne måten opparbeidar vi også kompetanse som vi har brukt for. Vi har hatt stor utskifting av personale dei siste åra. Dette byr på utfordringar når det gjeld kontinuitet i utviklingsarbeidet. Vi startar litt på nytt kvart år, og progresjonen er ikkje så stor og rask som vi gjerne ville. Men, vi må ha alle med for å få det til. Vi har også mange unge og relativt nyutdanna lærarar. Dette gjer at vi må bruke tid på praktiske ting og vi må drive «opplæring» i det å jobbe på ein skule. Også klasseleiing er eit tema som vi må prioritere høgt. Vi har sjølvsagt dei andre satningsområda med oss heile vegen, men vi ser at det ofte er ting som dukkar opp og som «stel» litt mykje av denne tida. Dei grunnleggande ferdigheter har vi ofte oppe, og vi snakkar ein del om det å drive undervisning basert på desse. Neste skuleår skal vi her på Bjorøy konsentrer oss om 1.-4.klasse, sidan mellomtrinnet vårt skal gå på Liljevatnet skule. Då skal vi sette alt inn på å få det sosiale på plass, og om å få bygge opp betre læringsmiljø i klassane. 39
Årsmelding Misje skule 2018
Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Tellnes skule 2017
Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Bjorøy skule 2016
Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Liljevatnet skule 2018
Årsmelding Liljevatnet skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018
Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Gangstø 2018
Årsmelding Gangstø 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Ulveset skule 2017
Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Ulveset skule 2018
Årsmelding Ulveset skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Liljevatnet skule 2017
Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Misje skule 2017
Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Knappskog skule 2016
Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Bjorøy skule 2017
Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Ulveset skule 2016
Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Ågotnes skule 2016
Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Kolltveit skule 2018
Årsmelding Kolltveit skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Landro skule 2016
Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Foldnes skule 2017
Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Gangstø Ressurssenter 2017
Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Foldnes skule 2018
Årsmelding Foldnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Hjelteryggen skule 2018
Årsmelding Hjelteryggen skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Tellnes skule 2018
Årsmelding Tellnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Liljevatnet skule 2016
Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Misje skule 2016
Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Knappskog skule 2017
Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Knappskog skule 2018
Årsmelding Knappskog skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Kolltveit skule 2017
Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Skålevik skule 2016
Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Fjell kulturskule 2018
Årsmelding Fjell kulturskule 2018 1. Innleiing Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell
Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell
Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging
DetaljerÅrsmelding Landro skule 2017
Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Kolltveit skule 2016
Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Skålevik skule 2017
Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Foldnes skule 2016
Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Hjelteryggen skule 2017
Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland
Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2019 Skulesjef: Rune Golf Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Innhold Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell...
DetaljerÅrsmelding Ågotnes skule 2018
Årsmelding Ågotnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Hjelteryggen skule 2016
Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerÅrsmelding Ågotnes skule 2017
Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Skålevik skule 2018
Årsmelding Skålevik skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell
Innhald Innhald... 1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 1 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 10 3. Læringsmiljø... 11 4. Analyse av samanhengar... 21 5. Læringsresultat... 28 6. System
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerÅrsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016
Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerVi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.
Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.
DetaljerÅrsmelding Brattholmen skule 2016
Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra
Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerÅrsmelding Landro skule 2018
Årsmelding Landro skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerUtviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger
DetaljerHå kommune Vigrestad storskule
Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit
DetaljerÅrsmelding Fjell Ungdomsskule 2018
Årsmelding Ungdomsskule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Brattholmen skule 2018
Årsmelding Brattholmen skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerHelge Andreas Pareli Notland Fjell kommune
Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Pedagogisk rådgjevar Fjell kommune ved skulesjefen Fagbokforfattar Musikar og komponist Faglærar i praktiske- og estetiske fag Mastergrad
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerVerksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret
Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.
DetaljerHÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2
Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerÅrsmelding Tellnes skule 2016
Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding for Fjell ungdomsskule 2016
Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerGnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering
Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerLeiarsamtale utvikling og oppfølging
Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerÅrsmelding Fjell kulturskule 2017
Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
DetaljerÅrsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2017
Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerVår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,
Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi
DetaljerKVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR
Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule
Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
Detaljer3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om
Detaljer- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.
DetaljerUtviklingsplan Frøyland Ungdomskule
Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...
DetaljerElev- og lærlingombod i HFK
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/22610-3 Saksbehandlar: Laila Christin Kleppe Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Y-nemnda 25.05.16 Utval for opplæring og helse 02.06.16 Fylkesutvalet 23.06.16
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerÅrsmelding Brattholmen skule 2017
Årsmelding Brattholmen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerGiske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017
Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerREFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSUTVALET
TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSUTVALET Møtedato: 19.03.2014 Utskrift: Stad: Salongen Til
DetaljerRiple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane
Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.
Detaljer