Læringsmiljøprosjektet Et prosjekt som er målrettet mot mobbing Sven Eirik Nilssen, seniorrådgiver og prosjektleder i Udir Eva H. Jonskås, seniorrådgiver
Læringsmiljøprosjektet Et målrettet og kompensatorisk tiltak fra nasjonale myndigheter. Målgruppa er kommuner og skoler med høye mobbetall. Prosjektet har flere mål: Hovedmålet er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet Elevene skal være aktive deltakere i prosjektet Foreldre skal involveres i prosjektet
Organisering Prosjekteier: Utdanningsdirektoratet Finansiering, rammeverk, arrangere fellessamlinger. Fylkesmennene: 1. Samle informasjon om utviklingen i kommunene. Gi nødvendig veiledning. 2. Velge ut kommuner/skoler til læringsmiljøprosjektet. 3. Følge opp kommuner som ikke deltar, men som har høye mobbetall/utfordringer i læringsmiljøet. 4. Bygge nettverk i fylkene. Læringsmiljøsenteret: 1. Ut fra rammeverket og oppdrag fra Udir, sette sammen, administrere og lede veiledningsgruppene. 2. Sørge for kompetanseutvikling i veiledergruppene 3. Bidra på fellessamlinger, arrangere rektorsamlinger. 4. Sørge for god kvalitet i veiledningen av kommuner og skoler. 5. Gi faglig støtte til fylkesmennene. Kommuner og skoler over hele landet. Følgeforskning: NTNU- samfunnsforskning
Varighet: 4 semestre 18 kommuner med 38 skoler deltar Samling 2: 7.-8. februar 2017 Samling 3: 12.-13. september 2017 Samling 4: 20.-21. mars 2018 Pulje 3
Deltakere i pulje 3 Østfold med: Eidsberg: Eidsberg ungdomsskole, Mysen skole Vestfold med: Tønsberg: Presterød ungdomsskole
Akershus med: Bærum: Gullhaug skole, Mølladammen skole, Lesterud skole, Bærums Verk skole Oppegård: Tårnåsen skole, Vassbonn skole, Sofiemyrtoppen skole Eidsvoll: Vilberg skole, Dal skole
Hedmark med: Engerdal: Engerdal barne- og ungdomsskole Oppland med: Østre Toten: Stange skole, Lena ungdomsskole
Buskerud med: Øvre Eiker: Skotselv skole, Vestfossen ungdomsskole Aust-Agder med: Lillesand: Borkedalen skole, Høvåg skole
Vest-Agder med: Søgne: Langenes skole, Nygård skole Rogaland med: Karmøy: Avaldsnes skole, Veavågen skole
Hordaland med: Askøy: Davanger skole, Hanøy skole, Haugland skole, Tveit skole, Ranvanger ungdomsskole
Sogn og Fjordane med: Balestrand: Sagatun skule Møre og Romsdal med: Tingvoll: Tingvoll barne- og ungdomsskole, Straumsnes skole, Meisingset oppvekstsenter
Sør-Trøndelag med: Malvik: Vikhammer skole, Vikhammer ungdomsskole Nord-Trøndelag med: Nærøy: Kolvereid skole
Nordland med: Meløy: Glomfjord skole, Halsa skole Finnmark med: Hammerfest: Fuglenes skole
Læringsmiljøprosjektet innhold i to skoleår Kommunene/skolene får 2-3 veiledninger i halvåret av veilederparet. De vil ved siden av veiledning, holde kurs og gi oppgaver til kommunen/skolene. Fra pulje 3: Rektorsamling å lede et endringsarbeid, våren før oppstart 1. semester: Avdekking av mobbing og rutiner for oppfølging 2. semester: Klasseledelse og forebyggende arbeid 3. semester: Å utvikle organisasjonen og bygge en lærende organisasjon 4. semester: Repetisjon og kvalitetssikre at rutinene er på plass Fire felles samlinger for alle prosjektdeltakere: 1. Oppstart, motivasjon, læringsmiljø, mobbing 2. Klasseledelse, relasjoner, digital mobbing 3. Skoleledelse, organisasjonsutvikling, jus, PPT 4. Avslutning, nettverk, vedlikehold av utviklingsarbeid, kommunen som utviklingsaktør, lærende organisasjon, forskning
Læringsmiljøprosjektet noen lærdommer: 1. Forebyggende arbeid, kompetanseutvikling og øvelse - Det er særlig viktig å utvikle skoleledelsen, klasseledelsen og de ansattes relasjonelle kompetanse. Da må man øve seg. 2. Avdekking - Vi må systematisk skaffe oss kunnskap om hvem det er som blir plaget og mobbet og hvem som gjør det. «Redselen for at det er mobbing gjør at en ikke vil se». Skolene er for svake på avdekking. 3. Handling og løsning- Når vi har kunnskap må vi gjøre noe med det vi vet. Innføre forskningsbaserte prinsipper for å løse de konkrete sakene. 4. Oppfølging sjekke hvordan saken utvikler seg, og en må sørge for at elever som har blitt mobbet får oppfølging av fagfolk/ppt. 5. Lærende organisasjon Vi må bygge en organisasjon som har gode rutiner, men som også vedlikeholder og utvikler den kunnskapen de ansatte har fått. 6. Utvikle en kollektiv skole- og klassekultur. En «vi-skole» hvor det er liten forskjell mellom lærernes praksis. 7. Det er summen av tiltakene som gir en varig forbedring.
Formålet med opplæringen opne dører mot verda og framtida byggje på grunnleggjande verdiar som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet vise respekt for den einskilde si overtyding fremje demokrati, likestilling utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine tenkje kritisk og handle etisk gi dei utfordringar som fremjar danning Alle former for diskriminering skal motarbeidast 16 Fritt etter Opplæringslova 1-1
Læringsmiljøsenterets oppgave i prosjektet Etablere, lede og administrere veiledergruppene Rammeverk for faglig profil for tiltaket Veiledergruppene skal arbeide systemrettet mot kommuner og skoleeiere Skoler skal få veiledning og hjelp til å gjennomføre kunnskapsbaserte tiltak Kjernekomponenter: mobbing, læringsmiljø (klasseledelse), organisasjonsutvikling Skoleledelse og skoleeierskap 17
Noen forventninger Arbeidet innebærer en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid. Kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene. 18
Elever, lærere, ledere, PPT og foresatte samarbeider for å utvikle et godt læringsmiljø. Elevens stemme Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Det er skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen. 19
Hva er deres forventninger? Forventning: en subjektiv forestilling om fremtiden 20
Veiledere Fire veiledergrupper, hver gruppe ledes av en ansatt ved Læringsmiljøsenteret Eksterne veiledere med lang erfaring og kompetanse fra utdanningsfeltet To veiledere i hver kommune 21
Veilederteamene Team 1 Finnmark, Nordland, Nord Trøndelag, Møre og Romsdal, Buskerud Leder: Svein Nergaard Team 2 - Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag Leder: Erik Nordgreen Team 3 - Vest-Agder, Vestfold, Østfold, Oppland Leder: Hanne Jahnsen Team 4 - Akershus, Hedmark, Aust-Agder Leder: Terje Angelskår 22
Ressursgruppe Gunn Iren Müller - leder, FUG Hilde Austad jurist, Udir Janicke Sæther Olsen rådgiver, Barneombudet Trond Johnsen - utdanningsdirektør, Oppland Kristoffer Hansen - leder, Elevorganisasjonen Bodil Houg - mobbeombud, Buskerud Fylkeskommune Kirsti Tveitereid fag- og forskningsformidler, Læringsmiljøsenteret kirsti.tveitereid@uis.no 23
Aktiviteter i prosjektet Hver kommune får besøk 2 (3) ganger pr semester En fagdag pr semester To veiledninger Møte med skoleeier Arbeid mellom samlingene følge opp oppgaver og arbeid knyttet til tema på fagdagene Felles samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet en gang pr semester Hensikten og målet er å bidra til en varig endring og en videreutvikling av skolen som organisasjon. Dette innebærer at hele organisasjonen må delta 24
Skolens arbeidsgruppe (rektor, lærere, PPT, skoleeier): Utarbeide plan for prosjektperioden (i samarbeid med veiledere) Sikre at prosjektet gjennomføres etter intensjonen Planlegge, kvalitetssikre og følge opp mellomarbeid (arbeid mellom veiledningene) Lage agenda og forberede problemstillinger til møtene med veilederne Skrive referat fra møtene Delta på all intern opplæring/fagdager Delta på fellessamlinger i prosjektet (3 fra skolen, 3 fra kommunen) Delta på ev nettverk i kommunen/fylket 25
Spredning av kunnskap PPT og skoleeier har ansvar for å implementere kunnskap og arbeidsmåter i andre skoler i kommunen Om mulig, invitere andre skoler til å delta på fagdager Etablere nettverk fylkesmannens ansvar Intern opplæring i kommunen http://laringsmiljosenteret.uis.no/prosjekt-ogprogram/laeringsmiljoeprosjektet/prosjektnett/ 26