KfM. Leseforståelse. 13 juni 2017 Lyngdal voksenopplæring (LVO)

Like dokumenter
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn

Det enkle er ofte det beste

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Årsplan i norsk 4. trinn,

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Årsplan Norsk Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

Veien til god informasjonskompetanse

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

ÅRSPLAN Bibliotekbok Har bibliotektid tirsdag. Lager en oversikt på i-pad over bøkene de leser. Finner ord en trenger å øve på.

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

LokaL LærepLan LærepLan 2012

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Årsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)

ÅRSPLAN Laudal skole

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Krossen skole. Årsplan i norskfaget for 6. trinn 2015/16

HALVÅRSPLAN I NORSK VÅREN 2019 TRINN: 4.

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Periodeplan. Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Høst 2017

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Lokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV

Årsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

FRA ORD TIL HANDLING. Læringsløftet ved Innlandet skole

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

Lekser. Orientering 5. juni komité for oppvekst og utdanning, Drammen Kommune

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

Grunnleggende ferdigheter.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.

Gruppearbeid pulje 6: Tiltak for bedre tilbakemeldingspraksis

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Årsplan i norsk 7. trinn

UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Samtale om. lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

VLS Plan for VLS/VFL

Lærerutdannerens rolle

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

Periodeplan i norsk for 6.trinn høsten 2016

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud

Lærere må lære elever å lære

Halvårsplan høsten 2019

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Årsplan Norsk 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien.

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

Årsplan i norsk 4.klasse 2019/2020

Rett bok til rett barn, og arbeid med leselyst på skolebibliotekene i Skedsmo. Nina Bigum Udnesseter Skedsmo kommune 2019

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

VIRKSOMHETSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Førskoledag

Virksomhetsplan Meløyskolene. Meløy voksenopplæring

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

Delmål 1.1: Dybde og tverrfaglighet Tiltak (oppgaver/aktiviteter): Ressursbruk: Frist: Ansvar: Vurdering: Personalmøter. Trinnmøter.

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder Arbeidsmetoder/aktiviteter Vurderingsformer

Digitale læringsressurser for skriving og lesing. Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik,

Transkript:

KfM Leseforståelse 13 juni 2017 Lyngdal voksenopplæring (LVO)

Litt om bakgrunnen: Høsten 2016: I arbeidet med en prosjektskisse tok vi utgangspunktet i følgende tema fra brevet fra UiA: 3) Samarbeid (og Individuelle Planer (IP)) 5) Språk (leseforståelse og skriving)

Vi har ca. 40 bosatte deltakere som får opplæring etter Introduksjonsloven eller/og Opplæringsloven. Disse deltakerne har Individuelle Planer (IP) og det var vårt mål å øke samarbeidet og involveringen av lærere i prosessen med IP. Vi hadde følgende mål: eleven i fokus (alle elever er alles ansvar) godt samarbeid om IP (ang. utarbeidelse, oppfølging og oppdatering) felles forpliktelser å skape gode strukturer/samarbeidsformer refleksjon rundt egne holdninger for å gjennomføre kravene til IP Samarbeidet om IP ble godt forankret høsten 2016. Utfordringen var at KfM prosjektet ikke var forankret i kollegiet.

Desember 2016: Vi besluttet å ta en re-start av hele prosjektet med den hensikt å få alle med. På et fellesmøte med Lene og Åse om KfM prosjektet bestemte vi i fellesskap å fokusere på leseforståelse. Vi hadde en forelesning med Lene om leseforståelse (des. 2016). Deretter arbeidet vi i grupper. I plenum ble vi enige om hvilke læringsstrategier vi ville fokusere på.

Hvorfor valgte vi leseforståelse? Vi hadde alle oppdaget at noen elever kunne lese uten å forstå det de leste. Vi opplevde at leseforståelse og evnen til å skrive tekster ofte var et hinder for deltakerne (dette ble spesielt synlig da deltakerne kom på grunnskolen). På bakgrunn av dette ønsket vi å jobbe helt konkret med økt leseforståelse (d.v.s. jobbe med tekst og spørsmål samt øke deltakernes evne til å lese mellom linjene / bruke refleksjon og kritisk tenking som et verktøy). Leseforståelse var et tema vi kunne samles om både på alfa (grunnleggende lese og skrive opplæring), språk (A1-B2) og i grunnskolen. Vi ønsket også å utvikle deltakernes evne til å skrive enkle tekster (øve på god setningsstruktur). Alfa og noen klasser på språk bruker også ipad som et verktøy.

Hva gjorde vi for å styrke leseforståelsen hos deltakerne? Læringsstrategier: Vi har hatt økt fokus på opplegg som BISON, kameratvurdering, underveisvurdering, egenvurdering, sjekklister, førleserfasen (bilder, nøkkelord, matching av ord), tankekart (til å planlegge timen, til å kategorisere grammatikk undervisning (adjektiv etc), begrepslæring, klipp og pusle Lesestrategi: bilde, nøkkelord, lærer leser tekst, vi går gjennom begreper sammen, deltakerne leser teksten i par, de gjenforteller muntlig, de gjenforteller skriftlig, de lager spørsmål til teksten Vi har laget elevbibliotek (B1 klassen har ansvaret sammen med lærerne)

Innkjøp av undervisningsmateriale: Klassesett i serien Leseforståelse Flere eksemplarer av Din tur! (Toril kristin Sjo), Sitronlimonaden (Hilde Henriksen Helena Ohlsson), Shafias valg (Liv Lindeman), Souads vesker (Cecilie Seim), Barsakh, (Simon Stranger), bøker om religiøst mangfold Tegneserier, noveller, eventyrbøker, rim og regler, dikt (til biblioteket) Annet: Vi deler mer undervisningsopplegg og legger det ut på TVO (delingsarena). Vi har mer fokus på forskjellige typer tekst Vi har også brukt mye tid på å forbedre samarbeidet i etterkant av Faktor 10 undersøkelsen (samarbeid var jo også en del av den første skissen)

Hva har vi erfart? Prosjektet førte til: Økt fokus på leseforståelse hos lærerne Økt bevissthet rundt læring hos deltakerne Mer samarbeid blant lærerne Økt samarbeid blant deltakerne Økt forståelse for hverandres seksjoner (alfa, språk og grunnskolen) Mer deling blant lærerne

Vi lærte at: Repetisjon er viktig. Metodene må automatiseres. Deltakerne og lærerne må få dem under huden og man må bruke dem over tid for å få god effekt. Bruk av konkretiseringsmidler som på kjøkkenet- har gitt god effekt ved ord og begrepsinnlæring. Fokus på leseforståelse har ført til økt aktivitet og økt bevissthet hos deltakerne. De jobber mer selvstendig. Deltakerne har også blitt bedre på egenvurdering og kameratvurdering. Lærerne har blitt bedre/mer bevisst på underveisvurdering (vi jobbet også med dette i VFL prosjektet). Godt forarbeid gir økt leseforståelse og økt leseglede. Vi har blitt enda mer bevisste på forarbeid før vi jobber med en tekst i klassen (bilde, overskrift, nøkkelord).

Lesing skal være gøy! Vi har mer fokus på varierte tekster (i klassen og i biblioteket) Annet: Vi har brukt mye tid på samarbeidsklimaet og mindre tid enn ønskelig på samarbeid om leseforståelse. Likevel, har begge deler bidratt til mer samarbeid og økt bevissthet rundt leseforståelse.

Veien videre etter prosjektet Vi fortsetter med: Gode lesestrategier og bevisstgjøring i klasserommet Å utvikle delingskulturen Å forbedre samarbeidsklimaet Leseforståelse som et av temaene på fellesmøtene og seksjonsmøtene Vi videreutvikler bibliotekene for lærere og deltakere (og ønsker å ta en tur til Kongsgård skolesenter for å se biblioteket deres) Vi har invitert en bibliotekar fra Farsund bibliotek til å hjelpe oss med tekster og bøker