Divisjon for store satsinger. Sluttrapport fra forskningsprogrammet Bolig og levekår 1997-2003

Divisjon for store satsinger Sluttrapport fra forskningsprogrammet Bolig og levekår 1997-2003 Mai 2004

Forord Programmet Bolig og levekår 1997-2003 har vært den første samlede satsingen i samfunnsvitenskapelig boligforskning i Norge. Programmet har vært rettet mot å skape bedre betingelser for en langsiktig boligforskning av høy kvalitet, styrke den forskningsbaserte kunnskapen om boligspørsmål og bidra til å styrke norske boligforskningsmiljøer. Prioriterte tema har vært boligmarkedet, inkl. mobilitet, flytting og boligkarrierer boligpolitikk, bl.a. behov, iverksetting og effektene av boligpolitikk bolig, boforhold og omgivelsene, inkl. den gode bolig og boligområder Programmets avslutningskonferanse ble holdt 3. desember 2003. Programmets formidlingspublikasjon Rammen rundt våre liv forskning om bolig og levekår (Tapir Akademisk Forlag, Trondheim) ble lansert på konferansen. Formålet med publikasjonen er å formidle forskningens resultater i popularisert form til et bredere publikum og stimulere til interesse for boligspørsmål. Programstyret la fram sin sluttrapport for Norges forskningsråd, Divisjonsstyret for store satsinger i møte 26. mai 2004. Sluttrapporten redegjør først for bakgrunnen for programmet og virksomheten i programperioden. Deretter gir programstyret sin vurdering av programmets gjennomføring og oppnådde resultater. Sluttrapporten avsluttes med programstyrets anbefaling av oppfølging av forskningsfeltet. I vedlegget fins en oversikt over de gjennomførte prosjektene og hovedpublikasjonene. Det konstateres at forskningsfeltet var ved programmets oppstart betydelig fragmentert og preget av korte oppdrag. Programmet har lykkes med å oppnå noe større stabilitet og økning av kvalitet på boligforskningen i flere forskningsmiljøer. Boligforskningen er et utpreget tverrfaglig forskningsfelt, og programstyret la derfor stor vekt på samarbeid i og mellom FoUmiljøene. Sluttrapporten gir eksempel på interessante boligfaglige funn, ved å se på sammenhengene mellom flere problemstillinger, særlig når det gjelder boligkonsum og ulike livsfaser. Divisjonsstyret fant sluttrapporten interessant og mente at det er redegjort for interessante boligfaglige resultater. Det ble konstatert at tross forholdsvis små midler har programmet lykkes med å oppnå større stabilitet og kvalitet innenfor boligforskningsfeltet. Det ble påpekt at programmet har bidratt til større konkurranse mellom fagmiljøene hvilket har vært positivt for utvikling av forskningsfeltet. Erfaringer fra programstyrets arbeid for økt tverrfaglighet og samarbeid mellom forskningsmiljøene ble drøftet med interesse. Divisjonsstyret påpekte at det er stort behov for samarbeid på tvers av FoU-miljøene generelt. Det ble særlig etterlyst økt samspill mellom samfunnsfaglig og teknologisk forskning. Divisjonsstyret godkjente sluttrapporten. Det ble konstatert at selv om programmet ikke blir videreført, vil Forskningsrådet for sin del bidra til at den kompetansen som er bygget opp i forskningsmiljøene blir vedlikeholdt. Det legges også vekt på at boligrelaterte problemstillinger vil bli inkludert i andre satsinger som har grenseflater mot forskningsfeltet, bl.a. innenfor velferd, energi og miljø. 2

Innholdsfortegnelse 1. Programgrunnlaget... 4 1.1 Bakgrunn for programmet... 4 1.2 Programmets organisering... 5 1.2.1 Programstyret og administrasjon... 5 1.3 Programplanen... 5 1.3.1 Arbeid med programplanen... 5 1.3.2 Programmets mål... 6 1.3.3 Prioriterte forskningstema... 6 1.3.4 Områdestyrets behandling av programplanen... 7 1.4 Finansiering inntekter og utgifter... 7 2. Virksomheten i programperioden... 8 2.1 Strategi for utlysning og søknadsbehandling... 8 2.2 Tematisk profil... 8 2.3 Institusjonsprofil... 9 2.4 Programtiltak... 10 2.4.1 Rekruttering, kompetanse og fagutvikling... 10 2.4.2 Nettverkstiltak... 10 2.4.3 Tiltak for internasjonalisering... 10 2.4.4 Publisering, formidling og brukerkontakt... 11 3. Vurdering av programmets resultater og programstyrets virkemåte... 12 3.1 Programstyrets virkemåte og arbeidsform... 12 3.1.1 Arbeidsform... 12 3.2 Programmets resultater i forhold til mål... 13 3.2.1 Programmets generelle måloppnåelse... 13 3.2.2 Forskning på prioriterte tema... 15 3.2.3 Viktige funn fra forskningen... 15 4 Forslag til oppfølging... 17 4.1 Fortsatt stort kunnskapsbehov... 17 4.2 Forskningsrådets ansvarsområde... 18 4.3 Andre sektorer... 20 Vedlegg... 21 1 Prosjektoversikt 1997-2003... 21 2 Hovedpublikasjoner fra programmet Bolig og levekår... 36 3

1. Programgrunnlaget 1.1 Bakgrunn for programmet På midten av 1990-tallet var det en økende erkjennelse i det boligfaglige miljøet av at utviklingen i boligsektoren aktualiserte mange nye utfordringer for boligforskningen. Sentrale utviklingstrekk både på boligmarkedet og i boligpolitikken lå bak det opplevde behovet for økende forskningsinnsats. Forskningsfeltet var samtidig forholdsvis fragmentert og preget av korte oppdrag med enkeltstående empiriske undersøkelser som i liten grad var rettet mot felles problemstillinger. Innenfor rammen av de korte oppdragene var det sjelden rom for faglig påfyll og kompetanseutvikling. Det hadde også vokst fram et behov for en mer koordinert forskningsinnsats om boligspørsmål. Det hadde ikke vært en samlet programsatsing om samfunnsvitenskapelig boligforskning i Forskningsrådets regi siden et delprogram om boforhold og boligmarked ble gjennomført i program for Byforskning i regi av NAVF/RFSP i 1981-84. Kommunal- og regionaldepartementet, som har sektorsansvaret for boligforskningen, påpekte denne situasjonen i et møte med Forskningsrådet 19. mai 1995 og etterlyste informasjon om hva Forskningsrådet gjorde innenfor feltet. Forskningsrådet utarbeidet en oversikt som viste at forskningsaktivitetene i første hånd dreiet seg om bygningstekniske spørsmål, arealplanlegging og helsefaglige problemstillinger. Kunnskapsutviklingen om samfunnsfaglig problemstillinger, bl.a. om boligmarkedet, boligøkonomi, virkemidler i boligpolitikken samt boforhold, var dårligere dekket. Som grunnlag for drøftinger videre, utarbeidet Kultur og samfunn høsten 1995 et første grunnlagsnotat om utfordringer for forskning om boforhold, boligmarked og boligpolitikk og hvilke teoretiske og empiriske studier det ville være viktig å satse på. Det ble tatt kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet vedrørende et nytt handlingsrettet forskningsprogram om boligspørsmål. For å drøfte sitt kunnskapsbehov og forberede grunnlaget for et nytt forskningsprogram, nedsatte KRD i juni 1996 en uformell arbeidsgruppe med deltakelse fra Miljøverndepartementet, Sosialdepartementet, Husbanken, Oslo kommune/kommunale boligadministrasjoners landsråd, Kommunenes Sentralforbund og Norges forskningsråd. Arbeidsgruppens notat Bolig, boforhold og levekår (10.02.97) slo fast at det var behov for en målrettet satsing på feltet og ny kunnskap som kunne gi bedre grunnlag for utforming og gjennomføring av boligpolitikken, samt bedre samordning av boligpolitikken og andre politikkområder med betydning for bolig. Det ble videre lagt vekt på å styrke det samfunnsvitenskapelige grunnlaget for analyser og vurderinger av boligpolitiske spørsmål. Endelig var det et mål å forbedre kvaliteten på boligforskningen. Områdestyret kultur og samfunn vedtok på dette grunnlaget 19.03.97 å igangsette et nytt forskningsprogram Bolig og levekår. I mandatet fra områdestyret lå bl.a. at et nytt program skulle ta utgangspunkt i viktige problemstillinger og utfordringer i samfunnsutviklingen, knyttet til bolig, boligmarked, boligpolitikk, boforhold og bomiljø. Det ble konstatert at bolig og forhold knyttet til bolig har stor innflytelse på enkeltmenneskets levekår. Boligsektoren har også stor samfunnsøkonomisk betydning. 4

1.2 Programmets organisering 1.2.1 Programstyret og administrasjon Programstyret fikk 8 medlemmer, hvorav 4 brukere og 4 forskere. Brukerrepresentantene ble utpekt fra finansierende departementer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Miljøverndepartementet (MD). I tillegg fikk programstyret representasjon fra sentrale brukergrupper, Norske Boligbyggelands Landsforbund (NBBL) og Husbanken/Kommunale boligadministrasjoners Landsråd (KBL). Programstyret har bestått av følgende personer for hele funksjonsperioden: Direktør Bård Øistensen, Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd/Oslo kommune (fra 2002 Husbanken) leder Rådgiver Sidsel Andersen, Miljøverndepartementet Førsteamanuensis Ingebjørg Hage, Universitetet i Tromsø Avdelingsdirektør Tore Johannesen, Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL Forsker Charlotte Koren, Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring, NOVA Vicedirektør Hans Kristensen, Statens byggeforskningsinstitutt, By og Byg, Hørsholm, Danmark Professor Sven Erik Svendsen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Seniorrådgiver Per Åhrén, Kommunal- og regionaldepartementet (fra 2002 Husbanken) Programstyret hadde sitt første møte 02.09.97. Dette møtet handlet om styrets konstituering, diskusjoner om felles tolkninger av programstyrets mandat og oppstart av arbeidet. Programstyret har i gjennomsnitt hatt 4 møter om året. I oppstartfasen ble det holdt flere møter i forbindelse med utarbeidelse av programplanen og hovedsøknadsrunden med søknadsbehandlingen. Programmets administrasjon har vært ivaretatt av Området for kultur og samfunn (senere Divisjon for store satsinger) ved rådgiver Soili Aintila som har vært administrativt ansvarlig for forskningsprogrammet. 1.3 Programplanen 1.3.1 Arbeid med programplanen I sitt første møte september 1997 drøftet programstyret strategi for arbeidet. Programstyrets første oppgave var å utforme en programplan som skulle gi retning for programmets innhold og organisering, beskrive prioriterte tema og konkretisere programmets mål. Det ble konstatert at innspillet fra Kommunal- og regionaldepartementet beskrev et bredt politikkorientert kunnskapsbehov i stat og kommune. I tillegg tilførte kommentarene fra områdestyret Kultur og samfunn ytterligere forskningsrettede problemstillinger. De omtalte forskningsbehovene beskrev omfattende problemstillinger som gjaldt både boligmarked og boligfinansiering; boligbeskatning og boligutformning; boligpolitikken og boligpolitiske aktører; boforhold og nærmiljøets betydning for trivsel og levekår; endrede familiemønstre og alternative boformer; bomiljøet og estetiske verdier; klimatilpasning og boligutvikling; landskapsplanlegging og framtidens boformer; den norske boligpolitikken og bistand til utviklingsland, med mer. Programstyret konstaterte at det ikke var mulig å innfri alle forskningsbehov i stat og kommune og i forskningsmiljøer innenfor den tilgjengelige 5

budsjettrammen på i underkant av 5 mill.kr per år. Det var derfor et klart behov for konsentrasjon om enkelte forskningsområder. Siden det dreide seg om et nytt forskningsområde og behov for klare prioriteringer, la programstyret mye arbeid i å utarbeide et strategisk grunnlag for forskningsfeltet. Det var viktig å få en grundig vurdering av prioriterte forskningstemaer. Som et ledd i dette arbeidet ble det høsten 1997 innhentet tematiske kunnskapsoversikter over aktuelle utfordringer og pågående og nylig avsluttet forskning fra aktuelle forskningsmiljøer. Programstyret la særlig vekt på hvordan forskningsmiljøene hadde lykkes med å ta opp vurderinger i forhold til: - Viktige og interessante nye spørsmål og tema - Innsikt i viktige sammenhenger, syntetisering av kunnskap - Dynamiske beskrivelser av problemstillinger, bl.a. forendringer i politikk, problematisering av sedvanlige løsningsmodeller - Virkelighetsbeskrivelser med relevans i forhold til boligspørsmål, bl.a. beskrivelser av situasjonen og hvordan boligsektor ser til å utvikle seg i framtiden - Tverrfaglig kunnskapsutvikling - Internasjonale teorigjennomgang og komparative studier. 1.3.2 Programmets mål De overordnede forskningsutfordringene på boligsektoren ble konstatert å være helt andre enn for noen tiår tilbake. Trangboddhet, lav boligstandard og direkte mangel på husvære ble slått fast å være problemer kun for relativt små grupper. Det ble påpekt at de politiske målene for boligpolitikken var «å sikre at alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø» lenge har ligget fast. Virkemidlene for å nå målene har derimot endret seg underveis, fra mer generelle stimulanser både på tilbuds- og etterspørselssiden mot mer selektive, behovsprøvde overføringer til svakstilte grupper. Et sentralt mål for programmet ble å skape bedre betingelser for en langsiktig boligforskning av høy internasjonal kvalitet. Dette innebærer å styrke den forskningsbaserte kunnskapen om boligspørsmål, samt bidra til utvikling av sterke norske forskningsmiljøer. På denne bakgrunnen ble det viktig at programmet kunne bidra til å øke forståelsen for sammenhengene mellom bolig, boforhold og levekår, for boligmarkedets funksjonsmåte, effekter av offentlige inngrep og for ressurshusholdningen på kort og lang sikt. I tillegg ble det lagt vekt på samordningsbehovet mellom boligpolitikken og andre politikkområder. Programstyret konstaterte at det var behov for helhetlige perspektiver og samordning av enkeltundersøkelser ved kunnskapsoppbyggingen omkring boligspørsmål i Norge. Videre ble behovet for å stimulere til utvikling av teori, tilpasset nasjonale særtrekk, understreket. Programstyret oppmuntret også til kritisk forskning på hele programområdet. Det var et mål å bidra til bedre grunnlag for gjennomføring av en helhetlig og langsiktig boligpolitikk. Målgrupper ble definert å være alle sentrale aktører på boligmarkedet, dvs. husholdninger, byggherrer/entreprenører, eiendomsbesittere/forvaltere og stat/kommune som trenger kunnskap om ulike aspekter av sammenhengen mellom bolig og levekår. 1.3.3 Prioriterte forskningstema På grunn av begrensede ressurser, la programstyret vekt på å tydeliggjøre problemstillinger og konsentrere seg om noen få hovedtema. Det var enighet om å utarbeide en programplan rundt følgende forskningstema: 6

Forskning om boligmarkedet problemstillinger om boligmarkedets funksjonsmåte og særtrekk, boligetterspørsel, samt mobilitet, flytting og boligkarrierer Forskning om boligpolitikk behov, iverksetting og effektene av boligpolitikk Forskning om bolig, boforhold og omgivelsene nærmiljøet som velferdsarena, kvalitative sider ved boligområder og den gode bolig. For nærmere utdyping av temaene vises det til programplanen. 1.3.4 Områdestyrets behandling av programplanen Programstyret la fram sitt forslag til programplanen for Områdestyret kultur og samfunn i mars 1998 (OS-KS sak 7/98). Områdestyret konstaterte at programstyret hadde valgt en relativt åpen, faglig innretting for de tematiske prioriteringene. Områdestyret noterte at en hovedmålsetting var å etablere en bred teoretisk plattform for langsiktig boligforskning, og at programstyret tok sikte på en internasjonal orientering og komparative studier. Områdestyret fant enkelte momenter som kunne løftes fram og gjøres tydeligere, men ga generelt sin positive tilslutning til programplanen. 1.4 Finansiering inntekter og utgifter Programperioden som opprinnelig ble vedtatt til å omfatte år 1997-2002, ble senere forlenget til slutten av 2003. Totalbudsjettet for programmet har vært på 28,3 mill.kr. Programmet har hovedsakelig vært finansiert med midler fra Kommunal og regionaldepartementet 24,3 mill. kr. Miljøverndepartementet har innvilget totalt 4 mill.kr. Sosialdepartementet har ikke gitt midler til programmet tross flere kontakter. Programmets inntekter 1997-2003 (1000 kr) Finansiering 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Totalt KRD 4 000 5 000 4 000 4 000 3 000 3 200 1 100 24 300 MD 0 800 700 850 850 850 0 4 050 Totalt 4 000 5 800 4 700 4 850 3 850 4 050 1 100 28 350 Utgifter fordelt på prosjekttype (1000 kr) Prosjekttype (antall) FoU-prosjekter herav de med doktorgradsstudier FoU-relaterte prosjekter (dataprosjekt, kunnskapsoversikt, syntese) Konferanser, seminarer, formidling og programmets drift Totale utgifter Prosent av total 24 111 (23) 85,0 % 11 493 (9) 1 092 3,8 % 3 150 11,2 % Programstyret har lagt vekt på gjennomføring av langsiktige prosjekter og rekruttering til forskningsfeltet. Over 85 prosent av midlene er bevilget til FoU-prosjekter og nærmere halvparten av disse har vært doktorgradsprosjekter eller inkludert doktorgradsstudier. FoUrelaterte prosjekter omfatter kunnskapsoversikter og problemanalyser som grunnlag for programmet og gjennomføring av syntese i avslutningsfase. Det er også gitt støtte til 7

infrastrukturtiltak i form av surveyundersøkelse om bolig, privatøkonomi og generasjonsoverføringer. Andre utgifter omfatter gjennomføring av egne arrangement, støtte til forskerseminarer, deltakelse i internasjonale forskerkonferanser og programstyrets studiebesøk. 2. Virksomheten i programperioden 2.1 Strategi for utlysning og søknadsbehandling Programmets forskningsmidler ble kunngjort direkte etter at områdestyret hadde godkjent programplanen februar 1998. Søknadsprosessen ble gjennomført i to trinn: Det ble først foretatt en åpen invitasjonsrunde til prosjektskisser på programmets alle tema. Invitasjonen ble rettet til alle relevante forskningsmiljøer. Basert på de mottatte skissene valgte programstyret prosjektforslag som ble invitert til å sende inn fullstendige søknader. Alle temaene ble utlyst samtidig. Programmet fikk i alt 90 prosjektskisser til en samlet budsjettramme på ca 100 mill.kr. Skissene kom fra totalt 32 forskningsmiljøer, inklusive forskningsinstitutter, universiteter, høyskoler og konsulentvirksomheter. Det var også innsendt flere forslag til individuelle doktorgradsstipend. Programstyret inviterte til fullstendige søknader ut fra 37 prosjektforslag i 15 miljøer. Programstyret oppfordret forskningsmiljøene til å koordinere prosjektforslagene om beslektede problemstillinger bedre, både internt innenfor instituttene og mellom forskningsmiljøene. For enkelte temaer ble det oppfordret til konkret samarbeid. Forskningsmiljøene ble også gjort oppmerksom på rekruttering gjennom doktorgradsarbeider på forskningsfeltet. Innen fristen 5. juni 1998 ble det mottatt i alt 35 søknader til et samlet beløp på ca 44 mill.kr. Ni prosjektsøknader ble innvilget i programstyrets første søknadsbehandlingsmøte i slutten av juni. Ytterligere prosjekter fikk bevilgning etter supplerende informasjon og reviderte søknader i løpet av høsten. Programstyret fikk en prosjektportefølje med totalt 23 prosjekter til en samlet finansieringsramme på over 24 mill.kr inkludert ni prosjekter med doktorgradsarbeider. Utlysningen i 1998 var programmets hovedutlysning, hvor mesteparten av de tilgengelige midlene ble disponert. 2.2 Tematisk profil Prosjektene har dekket alle de tre hovedtemaene og midlene har vært relativt jevnt fordelt mellom temaer, med noe overvekt på tema 1 om forskning om boligmarkedet med 10 prosjekter. Forskningen under dette temaet har dreiet seg om problemstillinger om boligmarkedets funksjonsmåte og særtrekk, boligetableringer og boligetterspørsel, samt mobilitet, flytting og boligkarrierer, og boligkonsum i et livsfase- og generasjonsperspektiv. Innenfor tema 2 om forskning om boligpolitikken har 6 prosjekter studert boligbehov, iverksetting og effektene av boligpolitikk, kommunal boligpolitikk, boligsamvirkets rolle, innvandrernes boligstrategier, og utvikling av eiendomsformer etter 1945. 8

Under tema 3 om bolig, boforhold og omgivelsene har 7 prosjekter belyst endring av fagfolks oppfatninger av den gode boligen, nærmiljøet som velferdsarena, kvalitative sider ved boligområder, miljøriktige boligområder, utviklingen av barns stedsidentitet, bosetning og arealbruk i det samiske området og trafikkens betydning for bomiljøet. Tema Antall Støtte 1000 % prosjekter kr Forskning om boligmarkedet 10 9 548 39,6 Forskning om boligpolitikken 6 7 197 29,8 Forskning om bolig, boforhold og omgivelsene 7 7 366 30,6 Totalt 23 24 111 100 2.3 Institusjonsprofil I alt har 9 forskningsmiljøer fått midler fra programmet. Norges byggforskningsinstitutt (Byggforsk) har fått finansiering til åtte prosjekter, på til sammen 7 mill. kr. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har hatt fire prosjekter, hvorav ett i NIBR-Alta, på til sammen 5,8 mill. kr. Statistisk sentralbyrå (SSB) har fått tre prosjekter på til sammen 2 mill. kr., og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) to prosjekter på til sammen 3,1 mill. kr. De øvrige midlene, i alt om lag 6 mill. kr. er fordelt på henholdsvis ECON Samfunnsanalyse, Nordlandsforskning, SINTEF Miljøteknikk, Transportøkonomisk institutt (TØI) og Norsk senter for barneforskning (NOSEB) ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU. Programstyret la i startfasen vekt på at det skulle utvikles reelt samarbeid mellom instituttene. Et av prosjektene som NIBR var ansvarlig for, ble innvilget som et samarbeidsprosjekt mellom NIBR og Byggforsk. Det ble også oppfordret til samarbeid mellom prosjekter i SSB og NOVA som hadde beslektede problemstillinger. Fordeling av prosjektmidlene til forskningsmiljøer 1998-2003 (1000 kr) Forskningsmiljø Antall prosjekter Støtte % 1000 kr Byggforsk 8 (3 med 7 043 29,2 doktorgardsarbeid) NIBR 4 (2 med doktorgradsarb) 5 776 23,9 NOVA 2 (1 med 3 107 12,9 doktorgradsarbeid) SSB 3 2 019 8,4 NTNU/NOSEB 2 (1 med 1 629 6,8 doktorgradsarbeid) SINTEF Bygg og miljøteknikk 1 (doktorgradsarbeid) 1 537 6,4 Nordlandsforskning 1 (doktorgradsarbei 1 300 5,4 ECON 1 980 4,0 TØI 1 720 3,0 Sum 23 24 111 100,0 Tre forskningsmiljøer, dvs. Byggforsk, NIBR og NOVA har sammen fått 2/3 av prosjektbevilgningene. Resten, en tredjedel, er delt mellom seks andre miljøer. Prosjektstørrelsen har 9

vært i gjennomsnitt har vært litt over 1 mill.kr og variert fra 0,3 mill.kr til 2,3 mill.kr. For de miljøene som har hatt flere prosjekter, har programmet kunnet gi en viss stabilitet. 2.4 Programtiltak 2.4.1 Rekruttering, kompetanse og fagutvikling Som redegjort ovenfor har programstyret vært opptatt av å bygge opp og vedlikeholde kompetansen innenfor norsk boligforskning. Det er særlig satset på rekruttering gjennom doktorgradsstudier med støtte til 9 doktorgradsarbeider. Arbeid med doktorgradsavhandlinger har vært tidskrevende. Av de 9 doktorgradsarbeidene har to blitt ferdige og disputert til slutten av 2003. En avhandling er avlevert og er under bedømning. Arbeider med tre avhandlinger er under avslutningsfase og regnes med å bli avlevert i løpet av 2004. Tre avhandlinger er under arbeid som det regnes med blir avsluttet i begynnelsen av 2005. Programmets tema er utpreget flerfaglig og har samlet forskere fra flere disipliner hvorav sosiologi, statsvitenskap og økonomi er de mest sentrale, men også arkitektur, samfunnsgeografi, etnologi og historie har gitt viktige bidrag. Doktorgradsprosjektene er fordelt til arkitektur (3), sosiologi (3), statsvitenskap (2) og samfunnsgeografi (1). En tredjedel av prosjekter har kvinnelige prosjektledere og to tredjedeler av doktorgradstuderende er kvinner. 2.4.2 Nettverkstiltak Programmet har ikke satset på utvikling av spesielle nettverk. Forskningsprosjekter med beslektede problemstillinger er blitt oppfordret til å samarbeide. Ett prosjekt ble fra begynnelsen bevilget som samarbeidsprosjekt mellom to forskningsinstitutter. Programstyret har gjennomført forskerseminarer i programmet med deltakelse fra sentrale brukere, særlig fra de finansierende departementene. Programmet finansierte også en felles konferanse arrangert av NIBR og Byggforsk. I begynnelsen av programperioden ble programseminarer arrangert for å fremme kontakten og dialogen mellom programstyret og forskerne i programmet. Underveis arrangerte programstyret flere seminarer med små grupper av prosjektmedarbeidere. I sluttfasen ble det presentert papers med kommentarer i workshop. 2.4.3 Tiltak for internasjonalisering Programstyret har lagt vekt på at forskerne bygger ut sine kontaktnett og samarbeider med internasjonale forskningsmiljøer. Det er oppfordret til deltakelse i internasjonale workshops og forskerkonferanser. Programstyret har gitt støtte til forskningsopphold ved utenlandske universitet i forbindelse med doktorgradsarbeider. Et prosjekt er gjennomført som komparativt samarbeidsprosjekt med Statens byggeforskningsinstitut i Danmark og et annet prosjekt har gjennom deltakelse i en nordisk gruppe fått midler til et nordisk komparativt prosjekt. Institutet för bostadsforskning (IBF) ved Uppsala universitet i Gävle har vært en naturlig samarbeidspartner, bl.a. gjennom prosjektvurderinger og engasjement av veiledere. Mange av programmets forskere har deltatt med papers på seminarer arrangert av instituttet. 10

I tillegg har programmet engasjert seg aktivt i og støttet gjennomføring av nordiske forskerseminarer i regi av Nordisk samarbeidsgruppe for by- og boligforskning (NSBB). Forskerne har også deltatt med papers på årlige forskerseminarer. Flere av forskerne i programmet har deltatt i internasjonale forskernettverk og presentert papers på de internasjonale boligforskerkonferansene, som European Network for Housing Research (ENHR) arrangerer annethvert år. Gjennom disse aktivitetene har programmets forskere tilgang til deltakelse i internasjonale arbeidsgrupper hvilket gir mulighet for bedre faglig utvikling. 2.4.4 Publisering, formidling og brukerkontakt Publisering Programstyret har oppfordret alle forskere til å skrive artikler med sikte på publisering i vitenskapelige tidsskrifter, gjerne i utlandet. I tillegg til prosjektrapporter utgitt i forskningsmiljøenes egne rapportserier, har ca en tredjedel av forskere fått inn artikler i norske og utenlandske tidsskrifter med refereeordning, bl.a. i Housing Theory and Society, Scandinavian Housing Cultures, Urban Studies, Journal of Housing Economics, European Urban & Regional Studies, European Journal of Housing Policy. Det er også blitt publisert i brukerorienterte formidlingskanaler. Som eksempel er det publisert en serie artikler i boligsamvirkets medlemsblad BO utgitt av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Formidling og brukerkontakt Programmets forskere har deltatt aktivt som innledere på flere konferanser med sentrale brukere av forskningen. Særlig sentralt står her to ulike årlige boligkonferanser som samler aktører både fra privat og offentlig sektor. Den ene arrangeres av Kommunale boligadministrasjonenes landsråd (KBL), mens den andre er basert på et samarbeid mellom Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Husbanken og KS. Forskerne har også bidratt til arbeider med offentlige utredninger, særlig i forbindelse med Boligutvalgets utredning: Boligmarkedene og boligpolitikken (NOU 2002:2); og St.melding nr 23 (2003-2003): Om boligpolitikken. Informasjon om programmets forskning er også formidlet gjennom to nyhetsbrev i 2000 og 2001. Nyhetsbrevet 2000 ble også oversatt til engelsk. Programmets internettside har formidlet informasjon om programmet, bl.a. når det gjelder programmets grunnlag, prosjektoversikter og informasjon om konferanser. Programstyret har laget en popularisert publikasjon basert på forskningsprosjekter i programmet. Tre forfattere med bred erfaring med bolig og levekårsspørsmål ble invitert til å syntetisere, analysere og reflektere på basis av de forskningsresultater programmet hadde frambrakt. Boken Rammen rundt våre liv forskning om bolig og levekår ble ferdigstilt til programmets avslutningskonferanse i desember 2003. Formålet med boken var å formidle forskningens resultater i en mer popularisert form for et bredere publikum og stimulere til interesse for boligspørsmål. 11

3. Vurdering av programmets resultater og programstyrets virkemåte 3.1 Programstyrets virkemåte og arbeidsform 3.1.1 Arbeidsform I oppstartfasen av programmet var arbeidet konsentrert om programplanen og prioritering av forskningstema. På grunn av at programmet var den første samlede satsingen på samfunnsvitenskapelig boligforskning i Norge, var det mye som skulle ivaretas på en gang. Det ble invitert til kunnskapsoversikter og problemnotater fra sentrale forskningsmiljøer. Det var også viktig å få en fokusert og samstemmig programplan som hele programstyret kunne enes om og få et eierforhold til. Arbeidet i programstyret har vært godt, ikke minst på grunn av at brukerrepresentantene har hatt god forskningsfaglig kompetanse på fagfeltet. Disse har dermed vært med og definert kunnskapsbehov og gitt vurderinger av prosjektene på en solid måte. I tillegg har fagsammensetning og medlemmenes instituttilknytning vært viktig for programstyrets arbeid. Styremedlemmene har påtatt seg et faglig ansvar for oppfølging av prosjekter, vurdering av sluttrapporter og arbeid med den avsluttende publikasjonen. Det har vært god stabilitet i programstyret gjennom hele virksomhetsperioden. Programstyret la vekt på å utforme prosjektporteføljen i begynnelsen av sitt arbeid og få en forholdsvis god dekning av alle de tre hovedtemaene. Mesteparten av midlene ble derfor tildelt etter i hovedsøknadsrunden høsten 1998. Søknadene ble vurdert både av programstyrets medlemmer og ved bruk av eksterne fageksperter, særlig ved tilfeller der programstyrets kompetanse ikke strakk helt til, eller hvor man var i tvil. Programstyret har vært opptatt av å støtte gode empiriske studier, men også med innslag til teoriutvikling. Det ble oppfordret til samarbeid mellom tilgrensende prosjekter. To beslektede prosjektforslag ble slått sammen til et samarbeidsprosjekt mellom to forskningsinstitutter. I søknadsfasen tok programstyret kontakt med flere forskningsmiljøer for ytterligere presiseringer av forskningsopplegg. Flere prosjektforslag fikk først begrensede midler for forstudier og presentasjon av kunnskapsstatus før prosjektet ble innvilget i sin helhet. På grunn av stort forskningsbehov og begrensede ressurser fikk mange prosjekter noe redusert støtte i forhold til søknaden. Spørsmålet om hvor langt det er ønskelig at et programstyre går inn og styrer utformingen prosjekter, må vurderes i forhold til programmets nøytralitet og likebehandling av forskningsmiljøer. Det vil også være en spenning mellom programstyrets ønsker i retning av bestemte forskningstema, og hva det enkelte institutt eller forsker er interessert i. Programstyret tok initiativ overfor instituttene der det var naturlig å se flere prosjekter i sammenheng. Programstyret ønsket å få belyst problemstillinger knyttet til både by og land både pressområder og nedbyggingsområder. Det førte til en spredning av prosjekter, men de langt fleste er knyttet til by- og pressområder. Midlene ble derved spredt på flere institutter enn det som var ønskelig ut fra målsettingen om å bygge opp sterke og tunge boligforskningsmiljøer. 12

De tilgjengelige midlene tillot ikke både å satse på etablerte miljøer og samtidig bygge opp nye forskningsmiljøer. Programstyret satset på å rekruttere til god boligforskning ved å tildele doktorgradsstipend til lovende yngre forskere. Eldre forskere ble på samme måte gitt mulighet til å diskutere, sammenfatte og fordype seg i egne erfaringer og eget materiale gjennom å produsere en doktorgrad. Det ble bevilget til sammen ni doktorgradsprosjekter. I tillegg til å bringe yngre forskere inn i fagområdet har det også gitt muligheter for dyktige kvinner til å hevde seg i et hittil ganske mannsdominert forskningsfelt. Empiriske studier dominerer også innenfor doktorgradsprosjektene. Men doktorgradsutdanningen og i mange tilfeller behov og krav om vitenskapelighet og en teoretisk overbygning over arbeidet, samt tid til å gjennomføre det, har ført til at en i doktorgradsprosjektene finner mer teoretiske betraktninger enn i de andre prosjektene. Programstyret forventer at satsingen på doktorgrader vil resultere i større bredde og teoretisk dybde i forskningen, samt likestilling mellom kjønnene i boligforskningsmiljøene, også etter at programmet er avsluttet. I 2000-2001 ble det klart at mange prosjekter hadde fått utsettelser. Flere prosjektledere fikk utsatt avslutningstidspunkt på grunn av at de bidrog med utredninger til Boligutvalgets arbeid. Mange doktorgradsarbeider har imidlertid strukket seg i tid bl.a. på grunn av sykefravær. På denne bakgrunnen ble programmets virksomhetsperiode utsatt ett år, til og med 2003. De fleste prosjektene har avsluttet arbeidet innen 2003. Flere doktorgradsstudier pågår til slutten av 2004. 3.2 Programmets resultater i forhold til mål 3.2.1 Programmets generelle måloppnåelse Programstyret kan konstatere i etterhånd at ambisjonene med Bolig- og levekårprogrammet var svært høye. Ikke minst fra de som finansierte programmet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet, var føringene komplekse og omfattende, om enn ikke i like stor grad klare og entydige. Notatet fra departementene som lå bak opprettelsen av programmet festet inntrykket av at det skulle satses både på å bedre det generelle fundamentet for systematisk boligforskning, altså sterk vektlegging av grunnforskning, og bringe fram kunnskap som var nødvendig for en målrettet politikkutforming, altså sterk vektlegging av anvendt forskning. For programmet var dette en betydelig utfordring. Slik programstyret så det, måtte det være riktig å først sørge for et solid fundament, deretter å høste fruktene av anvendbare resultater. De to, til dels motstridende, forskningsstrategiene måtte ivaretas parallelt. Programmet måtte derfor satse både på stimulanser til grunnforskning og sørge for anvendbare resultater samtidig. I de seks årene programmet har vært i virksomhet, har mange boligforskere i større grad hatt anledning til å frigjøre seg fra de begrensninger som oppdragsforskning og stadig akkvisisjon tvinger på dem. De har hatt anledning til å bruke litt mer tid på grunnleggende teoretiske spørsmål, som ellers hadde vært vanskelig å få finansiert. Det kan ikke være tvil om at dette har brakt norsk boligforskning et skritt videre. 13

Programstyret må konstatere at man bare delvis har nådd målene i programplanen. Programstyret sto overfor valget mellom å smøre tynt utover eller konsentrere innsatsen om noen få etablerte, de som ivaretok den begrensede boligforskningen som foregikk på den tida. Programstyret valgte en strategi som forsøkte å kombinere disse ytterpunktene. Det var et ønske å konsentrere innsatsen om de etablerte miljøene, men på en slik måte - gjennom nettverksbygging og samarbeid - at det var mulig å øke kompetansen på boligforskning i miljøer som tidligere ikke hadde vektlagt det. Antakelig endte programmet med å satse for bredt. Hadde midlene vært konsentrert om bare de fire største instituttene, kunne dette kanskje gitt mer omfattende kompetansebygging. Da ville blant annet programmet lettere kunnet finansiere støtte for de prosjektene som var i gang, for eksempel kortvarige opphold fra utenlandske gjesteforskere, eller til forskerutveksling mellom institutter og universiteter. Dette kunne ha styrket den teoretiske innretning på prosjektene. Programstyret presiserte overfor forskerne at teori og internasjonalisering skulle ha høy prioritet. Det kom likevel lite teoretisk nyvinning fra noen av prosjektene, mange av prosjektene minner vel mye om oppdrag som like godt kunne vært bestilt direkte av departementene utenom Forskningsrådet. Dette illustreres også av det relativt lave antallet vitenskaplige artikler med referee som har kommet ut av programmet. Kun sju av forskerne har oppnådd dette. De har til gjengjeld produsert i alt 16 artikler. Programstyret hadde høye ambisjoner knyttet til publisering. Resultatet på dette området er trolig blitt som normalt, men vi hadde gjerne sett at det hadde vært bedre - spesielt bredere og jevnere dekning - og mer internasjonalt. Imidlertid har programstyret registrert en betydelig deltakelse med paper på internasjonale- og nordiske forskningskonferanser som i sin tur kan lede til artikler i internasjonale tidsskrifter. Det nordiske samarbeidet via NSBB og kanskje særlig i forholdet til IBF i Gävle, er blitt styrket, og forskerne vil fortsatt ha nytte av slike kontakter. Konferanser og nettverk arrangert av ENHR har også gitt gode muligheter for faglige internasjonale kontakter. Men utover dette ble den internasjonale dimensjon ikke særlig sterk. Dette henger nok også sammen med at de norske forskningsmiljøene hittil ikke helhjertet har satset på bl.a. EUs rammeprogrammer. Programstyret konstaterer at boligforskerne ikke har hatt tradisjon til å hente inspirasjon fra internasjonale miljøer, utover, som nevnt, en viss deltakelse på forskningskonferanser. Kun to av doktorandene har utnyttet muligheten til å legge inn studieopphold ved en utenlandsk forskningsinstitusjon som en del av avhandlingsarbeidet, den ene finansiert gjennom programmet og den andre gjennom støtte til utenlandsstudier fra fri prosjektstøtteordningen. Programmet lyktes ikke med at få universitetene med. Det kan skyldes at selve utlysningen av midlene favoriserer sektorforskningen, som er vant til å skrive søknader. Også tematisk var utlysningen tilpasset instituttene, hadde vi invitert til mer teoretisk eller disiplinrettet forskning, ville universitetsmiljøene lettere ha ansett programmet som relevant for dem. Det ville ha passet bedre inn i det akademiske meriteringsystem, som favoriserer artikler og monografier basert på de mer tradisjonelle fagdisipliners analyser. Programmets intensjon med å satse så tungt på doktorgrader var både å bidra til rekruttering av unge forskere og å gi seniorforskere anledning til å fordype seg og syntetisere sine forskningserfaringer og innsats. At bare to doktorander har disputert og en avhandling er under bedømmelse, synes programstyret ikke er helt tilfredsstillende. Her hører det riktignok med i bildet at de første dr.gradsprosjektene ikke kom i gang før i løpet av 1999 og noen litt 14

senere enn dette. Dessuten har programmet i flere tilfeller bare delfinansiert dr.grader, slik at forskerne har måttet ta på seg andre oppgaver i instituttene (pliktarbeid). Programstyrets inntrykk er at det trengs en bedre og strammere tidsstyring fra instituttenes side. Selv om målformuleringene i programplanen understreker behovet for å stimulere utviklingen av et teoretisk fundament for norsk boligforskning, er det likevel riktig å si at programstyret har vært svært opptatt av forskningsresultatenes praktiske anvendelse og nytteverdi for politikkutforming. Denne innrettingen førte til at programmet og programmets forskere ble særlig etterspurt, ikke minst i forbindelse med opprettelsen av det regjeringsoppnevnte boligutvalget og utarbeidelsen av NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken, som igjen utgjør mye av det faglige grunnlaget for den nye stortingsmeldingen om boligpolitikken (St.meld.23 Om boligpolitikken (2003-2004). Programstyret oppfordret også til økt samarbeid mellom forskerne innenfor institusjonene, og mellom institusjonene. I flere tilfeller lå det også til rette for dette, mange temaer var nært beslektet. Programstyret satt med et inntrykk av at det var liten tradisjon for slikt samarbeid. Finansieringsbetingelsene for boligforskningen syntes i sterkere grad å ha stimulert konkurranse enn samarbeid. Tilløp til samarbeid finnes, også enkelte med dokumentert effekt, men hovedinntrykket trekket er at det betydelige potensialet for synergi som finnes i materialet ikke ble utnyttet fullt ut. Kanskje hadde det vært klokt å øremerke noe av programmets midler til stimulanser til samarbeid. 3.2.2 Forskning på prioriterte tema De ulike forskningstemaene ble godt dekket kvantitativt, selv om bare et begrenset antall av de faglige problemstillingene som ble presentert i programplanen er berørt. Programstyret kan konkludere i etterhånd med at programmet har hatt en positiv effekt de årene det har pågått, både når det gjelder teori- og metodeutvikling og når det gjelder generell boligforskningskompetanse i enkelte forskningsmiljøer, ikke minst takket være satsingen på doktorgrader. Det samme gjelder programmets effekt på politikkutformingen som klart er til stede. Det er imidlertid svært relevante og aktuelle problemstillinger som programmet i for liten grad har bidratt til å kaste lys over. Eksempler på dette er forholdet mellom boligpolitikk og andre politikkområder, ikke minst skattepolitikken, fordelingsvirkninger av offentlige inngrep, forskning om leiemarkedet og sammenhengen mellom leiemarkedet og det øvrige boligmarked og utviklingen på boligmarkedet i forhold til betalingsproblemer og formuesøkning. Når det gjelder forholdet mellom boligkonsum, energibruk og bærekraft er kunnskapsbehovet fortsatt stort, likeledes når det gjelder forskning om hvordan ulike løsningsmodeller for vanskeligstilte fungerer og kostnadene ved de ulike modellene. Framfor alt mangles det kritiske perspektivet. For programstyret er det bekymringsfullt å konstatere at den kritiske tradisjon synes å være så dårlig utviklet i norsk boligforskning. 3.2.3 Viktige funn fra forskningen Mange av prosjektene særlig knyttet til NOVA og SSB - har hatt det til felles at de har analysert boligkonsum og boligforhold til ulike aldersgrupper. Programmet har hatt flere prosjekter om unges boligforhold, og her bekreftes inntrykket av at unge mennesker har hatt en lavere utvikling i sitt boligkonsum enn eldre aldersgrupper. Analysene som gjøres gir oss imidlertid et langt klarere bilde av årsakene til denne utviklingen. Økte boligpriser gir generelt sett et dårlig inntak til å forstå utviklingen, mens 15

endringer i livsfaser og livsmønstre representerer en langt mer fruktbar innfallsvinkel. Ungdommens tidspunkt for å flytte ut av foreldrehjemmet, viser et forbausende stabilt mønster, mens en lengre tidsfase som singel og søkende ungdom har gitt nye tilpasninger på boligmarkedet. I denne fasen aksepterer man et lavere boligkonsum i alle fall målt opp mot boligareal og eieform - enn hva ungdom gjorde for få år siden. Når man er kommet over den forlengede ungdomsfase er det imidlertid lite som tyder på at ønsker og preferanser er annerledes enn hva som har vært tilfelle tidligere. Ungdommens mer langsiktige boligpreferanser synes å være overraskende tradisjonelle. Flere av analysene har levert viktige bidrag når det gjelder å etablere et nyansert og godt fundamentert syn på boligetableringsproblemene. Å få avlivet myten om de enorme etableringsproblemene for ungdom, ikke minst som et resultat av manglende politikk for utleieboliger, har vært av stor betydning for politikkutformingen. Økt innsikt i Eierlandet Norge er en del av dette. En boligpolitikk i retning av å legge til rette for et generelt lavere boligkonsum til fordel for annet konsum - og større innslag av leie, får altså ingen støtte i dette programmets prosjekter. Flere av studiene om boligetterspørsel, eldres formuesforvaltning og flytting har kastet lys over et område som fram til nå langt på vei har vært uutforsket. Grunnlaget for en bedre innretting av boligvirkemidlene, med sikte på økt effekt for de som har størst behov, er blitt styrket. En nokså vanlig forestilling i boligsektoren har vært at vi er inne i et trendskifte preget av en overgang fra den immobile ressurssvake eldre til den mobile, velstående og tilpasningsdyktige eldre. I den grad dette er en trend, slår to av prosjektene fast at trenden foreløpig er meget svak. På den ene siden har eldre menneskers boligkonsum økt kraftig i løpet av de siste tjue årene og nesten halvparten av de over 60 år synes de har for stor bolig men det er forholdsvis få som flytter. Mange eldre uttrykker et ønske om å flytte, men det er få som faktisk gjør det. En av forklaringene til dette ligger i en sterk vektlegging av lokal tilhørighet, samtidig som man er seg veldig bevisst de kvaliteter som preger nåværende bolig. For de eldre blir det derfor vanskelig å finne et attraktivt nok boligalternativ lokalt. Samtidig oppviser eldre mennesker en forbausende grad av mobilitet da knyttet til pendling mellom hjem, hytte og sydenopphold. I det prosjektet hvor man har gått tettest inn på en gruppe eldre med denne problemstillingen, så var de eldre i snitt så mye som 3 mnd. av året borte fra boligen (hjemmet) sitt. Rent boligpolitisk gir analysene om eldre sin situasjon mye nyttig informasjon; en nærliggende konklusjon blir at nye boligtilbud til eldre må ta utgangspunkt i lokale forhold og muligheter og få de eldre til å flytte ut av sitt miljø, sitter for de flestes vedkommende veldig langt inne. Manglende innsikt i sammenhengen mellom produksjon og pris var (og er fortsatt) et problem i politikkutformingen. Hvorfor var produksjonsnivået såpass (relativt) lavt i pressområdene når markedet var villig til å betale høye, og sterkt stigende, priser? Et prosjekt om tilbudssiden i boligmarkedet kastet lys over dette problemet og ga økt innsikt i produsentenes logikk og betydningen av offentlig tomteforvaltning og byggesaksbehandling. Programmet har også fått fram viktig kunnskap for politikkutformingen når det gjelder kommunenes rolle i gjennomføringen av boligpolitikken. Dette er særlig aktuelt i en periode med pågående såkalt kommunalisering av boligpolitikken. Tittelen på NIBR/NBIs analyse fragmentert og reaktiv, illustrerer et faktum som en tidligere ikke har vært nok klar over, og som det er av avgjørende betydning å ha innsikt i når overføring av ansvar og myndighet for boligvirkemidlene i større grad skal overføres til kommunene. 16

Generelt i forbindelse med politikkutforming er det avgjørende å ha oppdatert kunnskap om de gjennomføringsaktører som faktisk finnes. Byggforsks studie av boligsamvirket gir slik kunnskap. 4 Forslag til oppfølging 4.1 Fortsatt stort kunnskapsbehov Hvis man sammenholder programplanen for Bolig og levekår og de prosjekter som er gjennomført, finner man at det er svært mange temaer og problemstillinger som i begrenset grad har blitt fulgt opp. I seg selv kan dette sies å være et argument for at det er behov for et nytt forskningsprogram hvor flere av de boligsosiale og boligøkonomiske problemstillingene som ikke fikk plass denne gang, får plass. Det er dessuten gått 6-7 år siden Bolig og levekår ble utformet, slik at det i dag er en rekke nye problemstillinger som det trengs mer kunnskap om. Nedenfor er det presentert en del problemstillinger som samlet sett kan ses som en begrunnelse for hvorfor det trengs en ny satsing for boligforskning helst med en større økonomisk ramme og med flere prosjekter enn det man fikk til med Bolig og levekår. Norsk moderne boligpolitikk tar utgangspunkt i at markedet løser viktige produksjons- og allokeringsoppgaver. Statens behov for boligforskning vil derfor i økende grad rette seg mot boligen som et velferdsgode. Boligøkonomien bør studeres i en fordelingspolitisk og skattepolitisk sammenheng. Nær- og bomiljøets betydning for levekår og trivsel var med som en del av Bolig og levekår, men vi står nå overfor nye og mer varierte livsmønstre som krever ny og oppdatert kunnskap. Urbaniseringstendensene er fortsatt sterke; hvor godt fungerer for eksempel storbyenes forstedsområder som i mange henseende er noe av det mest planlagte vi har i forhold til nye generasjoners behov og ønsker? Problemstillinger rundt økende segregasjon ble trukket fram i programplanen, men ble i liten grad fanget opp i noen av prosjektene. I internasjonal boligforskning har ulike undersøkelser og analyser rundt segregasjon en helt sentral plass. Selv om problematikken er mindre akutt i Norge, er det neppe tvil om at mer kunnskap om omfanget av segregasjon og prosessene bak er svært etterspurt ikke minst fra politisk hold. Både i Norge og i mange andre land har det gjennom de siste ti årene vært en meget sterk prisøkning i boligmarkedet. I de større byene i Norge står vi i dette tidsrommet overfor omkring en tredobling i boligprisene målt i faste kroner. Vi opplever også økende interesse fra institusjoner som Norges Bank og SSB for virkningene av den økende boligformuen. Vinteren 2004 har disse to institusjonene dessuten vært involvert i en intens faglig diskusjon rundt boligkonsumets plass og behandling i tilknytning til Konsumprisindeksen. Enkelte problemstillinger har fått økende aktualitet i kjølvannet av boligprisøkningen: Hva har denne betyd for formuesfordelingen i Norge, og hvordan kommer norske husholdninger til å disponere den økte formuen? Vil innslaget av arv øke betydelig og vil det bli mer og mer vanlig å få økonomisk hjelp fra familien til å reise egenkapital ved første etablering på boligmarkedet? Hvor økonomisk sårbare er norske husholdninger for en kombinasjon av 17

renteøkning og boligprisfall? Skaper boligprisøkningen økte økonomiske forskjeller mellom by og land og hvilken effekt har dette over tid? I programplanen ble det etterlyst større kunnskap om hvordan tilbudssiden i boligmarkedet utvikler seg. Er tilbudet av nye boliger i for stor grad preget av mer av det samme blant annet fordi utbyggerne er opptatt av å redusere risiko slik at nye og mer varierte boligbehov i for liten grad blir fanget opp? Denne problemstillingen ble skissert i programplanen, men ble ikke fulgt opp i noen av prosjektene. Flere av prosjektene i Bolig og levekår tok for seg spørsmål rundt eie/leie av bolig. Eierlinja står sterkt i norsk boligpolitikk og ønsket om å eie er mer utbredt en noen gang. Men hvor langt kan eierprosenten i norsk boligsektor presses før dette kommer i konflikt med andre hensyn? Fleksibilitet i både arbeids- og utdanningsmarkedet krever et visst innslag av leie, på hvilket nivå finner vi kritiske terskler for leiemarkedet i forhold til denne typen hensyn? Eie av bolig betyr økonomisk ansvar og sparing i form av avdrag på lån. Samtidig er det et uttalt mål i norsk boligpolitikk at også lavinntektsgrupper skal eie sin bolig. For hvilke kombinasjoner av inntektsnivåer og ulike typer av svakstilte grupper støter en mot grenser for eie ; i hvor stort omfang er det ønskelig og hensiktsmessig å legge til rette for eie blant grupper med lave inntekter? Mer miljøvennlige boligløsninger ikke minst knyttet til energiforbruk utgjør et sentralt mål både for bolig- og miljøpolitikken. Måloppnåelsen går imidlertid smått; hva skal til for å få større fart på miljøvennlige investeringer i boligsektoren? Eldrebølgen fra 2020 representerer også en utfordring for boligsektoren. Hvordan skal vi greie å få tilpasset tilbudet av boliger til de krav som en økende andel eldre vil sette til funksjonalitet og tilgjengelighet? Hvordan skal vi få utløst nødvendige investeringer i god tid og over langt tid slik at vi ikke stuper inn i en unødig ressurskrevende skippertaksprosess for eksempel knyttet til installering av heiser og andre ting som skal til for å tilpasse boligene? Programmet har pekt på at den kommunale boligpolitikken er fragmentarisk og reaktiv, at det er svært store variasjoner mellom kommunene og at det til dels er uklare ansvarsforhold mellom forvaltningsnivåene. Særlig gjelder dette tomte- og utbyggingspolitikken. Situasjonen er bekymringsfull, særlig sett i lys av den stadig økende ansvarsoverføringen til kommunene. I flere tilfeller henger forholdene sammen med den norske kommunestrukturen. Kommunene er for små til å kunne opprettholde kompetente boligadministrasjoner. Samtidig synes det åpenbart at gjennomføring av boligpolitikken ville egne seg godt til samarbeid på tvers av kommunegrenser. Imidlertid kjenner vi for lite til hva som skal til for å etablere slikt kommunalt samarbeid. De tilløp til interkommunalt samarbeid som til nå har vært prøvd ut, har foreløpig ikke hatt den ønskede effekt og det er stort behov for studier som klargjør betingelsene for samarbeid og etter hvilke prinsipper samarbeidet skal organiseres. 4.2 Forskningsrådets ansvarsområde Programstyret er bekymret for den norske boligforskningens framtid. På en rekke samfunnsområder sikrer offentlige myndigheter at det opprettholdes et tilfredsstillende nivå på grunnforskningen. Vi kan ikke se at dette er tilfellet når det gjelder boligforskningen. Først og fremst er dette Kommunal- og regionaldepartementets sektorsansvar, men også flere andre departementer er berørt, ikke minst Sosial-, Helse- og Miljøverndepartementet. I arbeidet med 18

politikkutforming er offentlige myndigheter til enhver tid avhengig av å ha tilgang til oppdatert kunnskap om boligmarked og boforhold. Dette forutsetter at det gis anledning til kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av kompetanse. Forskningsbehovene omtalt under 4.2 kan leses som en argumentasjonsliste for et nytt boligforskningsprogram. På den annen side erkjenner programstyret at det neppe vil bli opprettet et nytt program med det første. En mer realistisk og kanskje vel så viktig strategi for boligforskningsinteressene vil derfor være å sikre at relevante problemstillinger fanges opp av andre forskningsprogrammer hvor aktuelle berøringspunkter kan identifiseres. Det er ikke vanskelig å finne slike berøringspunkter med fagfelt og forskningsprogrammer. For å ta noen eksempler fra pågående programmer i regi av Forskningsrådet: Det inviteres for tiden til skisser for programmet Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (RAMBU). Her er det åpenbart at problemstillinger knyttet bærekraftig boligutvikling kunne funnet sin plass. Regional utvikling. Aktuelle tematisk kobling til forskningsfeltet: Tradisjonelt har mange kommuner forsøkt å bruke boligtilbud som en delstrategi for å tiltrekke seg nye innbyggere. I litt nye former har vi også sett at kommuner, eller grupper av kommuner, har gjort dette for å holde innbyggertallet oppe, mens andre kommuner ikke vil ha flere innbyggere, og blant annet forsøkt å innføre innflytterskatt i f.b.m. ny boligbygging. Boligutviklingen er m.a.o. en integrert og interessant del av den regionale utviklingen, men prosjekter av denne karakter var ikke med i prosjektporteføljen. Byutvikling. Byutviklingsprogrammet har en del boligrelaterte prosjekter, men det er mange grenseflater som det er viktig å forske på. De boligpolitiske utfordringene har nær sammenheng med veksten og endringsprosessene som foregår i storbyene. Det er derfor viktig å få bedre forskningsbasert kunnskap om boforhold og levekår i storbyregionene. Sentrale problemstillinger gjelder samspillet mellom by- og boligpolitikk, planlegging, marked og boforhold i storbyregionene. Dette temaet omfatter også spørsmål om den offentlige planleggingen og by- og boligutviklingen sett i forhold til private aktørers sentrale rolle for bygging av nye boliger. Veldferdsprogrammet som er et forholdsvis stort pågående program kunne selvsagt også ha fanget opp i seg ulike typer boligspørsmål, men har det ikke. I den temamessige koblingen mellom velferd og bolig, er det grunn til å understreke at det kanskje hadde vært viktigst å tenke i retning av økende boligformue som tidstypisk velferdsfenomen. I den grad man er ute etter at ulike programmer i regi av Forskningsrådet skal fange opp nye og viktige trender i samfunnsutviklingen, vil programstyret heller peke på en slik kobling enn boligspørsmål som et område for velferdspolitiske problemer selv om sikkert det siste ville være mer nærliggende for et program som Velferdsprogrammet. Denne lista over koblinger mellom aktuelle forskningsprogrammer og boligspørsmål kunne helst sikkert forlenges ikke minst i retning av temaer som skatt og næringspolitikk. Avslutningsvis vil imidlertid programstyret heller reise følgende utfordrende problemstilling: Hvilken strategi bør velges i tiden som kommer, for å sikre at et tilstrekkelig antall av sentrale og viktige boligrelaterte problemstillinger kommer med i relevante og tilstøtende forskningsprogrammer? 19

Dette spørsmålet har ikke programstyret noe godt svar på. Forskningsrådet har sikkert fått lignende spørsmålsstillinger i fanget knyttet til andre fagområder, så programstyret er temmelig sikre på at vi havner i godt selskap når vi på vegne av Bolig og levekår herved oversender den skisserte problemstillingen til Norges forskningsråd. 4.3 Andre sektorer Programstyret etterlyser for øvrig tydeligere initiativ fra markedet, i dette tilfellet bygge- og eiendomsbransjen. Etter vår vurdering er det påfallende hvor begrensede midler bransjen skyter inn i forskning om bolig- og boligmarkedsspørsmål. For det meste av forskningen innen programmets område ville bransjen være en interessert bruker. Bransjen bør derfor utfordres til å delta i problemutformingen for fremtidig boligforskning. I denne sammenheng er den innrettingen som Husbanken nå foretar med midler som skal benyttes til kunnskapsoppbygging fortjenestefull. Betydelige midler blir kanalisert inn, etter anbud, som rammebevilgninger til forskningsinstitusjonene (NOVA og Byggforsk), med en stor grad av frihet. Dette er en kanskje noe av det nærmeste vi kan komme grunnbevilgninger, med i hvert fall en viss grad av forutsigbarhet, og det representerer en god start. 20