Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden

Transkript

1 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial /2 Bystyret Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden Sammendrag Gode boliger har stått sentralt i norsk velferdspolitikk helt siden de første årene etter andre verdenskrig, og er fortsatt et element i å utjevne inntekts og levekår for husholdningene. Utviklinga av kreditt og boligmarkedene på slutten av 1980 tallet har bidratt til å bedre boligforholdene for store grupper. Men endringene har også medvirket til at inngangsbilletten i boligmarkedet har blitt større for unge mennesker og andre med lav inntekt. Kommunene og Husbanken har etter hvert fått et særlig ansvar for å bidra til gode boliger for de som ikke kan skaffe seg egen bolig i det ordinære boligmarkedet. Gode boforhold og et velfungerende utdanningssystem er vesentlige elementer i norsk velferdspolitikk som blant annet har som mål å hindre for store levekårsforskjeller. I denne saken legges det fram forslag til hvilke prinsipper og rammer som en partnerskapsavtale mellom Husbanken og Bodø kommune bør basere seg på for perioden Saksopplysninger 1. Bakgrunn for avtalen. Et historisk tilbakeblikk. Gode boliger har stått sentralt i den norske velferdsmodellen helt siden de første årene etter andre verdenskrig. Boligforholdene for store grupper var dårlige. Trangboddhet og lav sanitær standard bidro høy sykdomshyppighet og til dårlige oppvekstvilkår for barn og unge. Å bøte på disse forholdene fikk derfor høy politisk prioritet de første ti- årene etter krigen. Husbanken ble opprettet for å sikre at det ble gitt lån til nybygging av boliger med god og nøktern standard. Hovedtrekkene i ansvarsfordelinga var at staten skulle sørge for lov- og regelverket, og gi boligsøkerne tilgang til lån til lav rente. Kommunene skulle bidra med arealplanlegginga og med tomter, og boligbyggelagene og andre private aktører skulle stå for bygging, forvaltning og drift av boligene. Av flere grunner ble det vanskelig å føre videre denne politikken mot slutten av 1970 tallet og inn i det neste ti- året. Kredittreguleringene av lån fra Husbanken ble derfor gradvis bygget ned, men fortsatt var det knyttet en betydelig rente- subsidier til lån som Husbanken innvilget. Utover på 1980 tallet ble det Side 10

2 foretatt flere endringer i Husbankens låneordninger, bla med innføring av rentetrapp og subsidiene ble konsentrert til de første årene i lånets løpetid. På midten av 1980 tallet ble både kreditt og boligmarkedene deregulert. Dermed ble det i langt større grand enn tidligere mulighet for å finansiere bygging av nye boliger i det ordinære bank- og finansmarkedet. Utviklinga av både et kreditt- og boligmarkedene medførte flere vesentlige endringer. For husholdningene ble det nå betydelig lettere å dekke behovet for endret boligstandard, blant annet gjennom kjøp av brukte boliger i et marked. Endringene medførte bedre utnyttelse av eksisterende boligmasse, og til redusert behov for å bygge nye boliger. Men lave utlånsrenter de første årene etter dereguleringen bidro til sterk utlånsvekst, og etter hvert til en sterk prisvekst på boliger. 2. Boliger. Inntekt og formuesfordeling. Boliger er både forbruksgoder og formuesobjekter. For de fleste familiene er boligkjøp det største enkeltkjøpet de gjør gjennom hele livsfasen, og boligene utgjør for mange størstedelen av formuen. Å eie sin egen bolig har vært sterkt rotfestet i norsk økonomisk politikk siden andre verdenskrig. Derfor ble rentene fram til midten av 1980 subsidiert ved finansiering av bolig gjennom Husbanken. Boligkonsum i form av egen bolig er også fram til nå favorisert gjennom skattesystemet. Lav reell rente og gunstige skatteforhold har over tid gitt klare inntekts og formuesfordeler for de som eier egen bolig framfor de som er leietakere i boligmarkedet. Lave renter og skattefordeler og har derfor også klare innvirkninger på inntekts- og formuesfordelingen. De som kjøpte egen bolig i urbane strøk mens boliglånene var subsidierte, har nytt særlig godt av liberaliseringen av kreditt- og boligmarkedene. Derimot har det blitt vanskeligere for unge mennesker og andre grupper med lav inntekt å skaffe sin egen bolig, særlig tydelig i perioder med sterk lønnsvekst for enkelte grupper, og med god tilgang på kreditt. For personer som alt er veletablert i boligmarkedet har boligen også blitt det beste kredittkortet i en tidsperiode der verdiene på boliger har steget sterkt. Det betyr gunstige betingelser til å finansiere forbrukslån til lav rente. En slik fordel har ikke de som leier bolig i boligmarkedet. I perioder hvor prisene på boliger steget kraftig, har kjøp av boliger utviklet seg til å bli investerings og spekulasjonsobjekter for en del av aktørene i boligmarkedene. I en egen sak til bystyret datert 11. mars 2010 er det gjort nærmere rede for hva som er drivkreftene bak endringene i inntektsfordelinga for husholdningene og hva som menes med fattigdom. Inntektsdannelsen i arbeidsmarkedet, beskatning, utdanning og boligforhold er sentrale elementer i denne sammenheng. Selektive tiltak både i utdanningssystemet og i boligmarkedet er svært viktig for de som har de laveste inntektene og for å utjevne levekårsforskjeller. 3. Nærmere om utviklinga i bolig og kredittmarkedene. Sentrale mål for regjeringens boligpolitikk Boligmarkedene er kompliserte og delvis uoversiktlige. De fungerer ikke som perfekte markeder. Derfor er det i all hovedsak akseptert av myndighetene griper inn med subsidier, skatter, avgifter og lover for å bøte på markedssvikten. Siden boligmarkedene også har en klar innvikning på inntekts og formuesfordelingen i samfunnet gir det også grunnlag for myndighetene til iverksette tiltak som virker inn i hvordan disse markedene fungerer. Selv om markedsmekanismene over tid har fått en betydelig større plass i boligpolitikken, er fortsatt flere av hovedmålene for boligpolitikken de samme. I budsjett 2011 sier regjeringen blant annet: En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del av regjeringens velferdspolitikk. Personer eller husstander som ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig skal få nødvendig bistand fra kommunene. Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere Side 11

3 seg i egen bolig. Boligsosialt arbeid, herunder innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Regjeringen ønsker en bygningspolitikk som er effektiv og helhetlig overfor eiendomsnæringen, kommunene og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil. Bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp. Husbanken er viktig for gjennomføring av boligpolitikken og forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. I tilegg bidrar Husbanken med kunnskapsutvikling, rådgiving og kompetanseoverføring til kommuner og andre aktører Det boligsosiale arbeidet er en kjerneoppgave for Husbanken. Husbanken skal støtte kommunene i deres arbeid med å løse de boligsosiale utfordringene lokalt, blant annet gjennomøkonomiske virkemidler og kunnskapsoverføring. 4. Husbankens rolle i dagens boligmarked. Dereguleringen av kreditt- og boligmarkedene på midten av 1980 tallet førte til at Husbanken etter hvert fikk en ny rolle ved finansiering av boliger til grupper som hadde vanskeligheter med å få sine boligbehov dekket innenfor de kreditt- og boligmarkedene slik markedene utviklet seg etter liberaliseringen. Fra slutten av årene finansierte Husbanken boliger til psykisk utviklingshemmede i forbindelse med helsereformen for denne gruppen. Fra 1992 overtok Husbanken ansvaret for finansiering av boliger til flyktninger og innvandrere. Husbanken har finansiert bygging av barnehager siden midten av 1970 tallet, og fikk i 1990 årene oppgave å finansiere lokaler med skolereformen. Banken har også hatt en sentral rolle i å finansiere og gi tilskudd til nye helseinstitusjoner i kommunene. Etter at Statsbankutvalget avga sin innstilling i 1995, har Husbankens rolle vært enda klarere avgrenset til å gi lån til grupper som har fått det vanskeligere med å oppnå ordinær finansiering i de ordinære kredittmarkedene. Forslag til vedtak Bodø kommune skal fornye sin partnerskapsavtale med Husbanken for perioden basert på følgende forutsetninger og vilkår: En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del av velferdspolitikken. Personer eller husstander som har lav inntekt, dårlig helse, eller av andre grunner ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig i det ordinære boligmarkedet skal prioriteres og få nødvendig bistand fra kommunen og Husbanken. Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen bolig. Tilgang på rimelig og god bolig skal være et sentralt virkemiddel for å dempe utviklinga i inntekts- og levekårsforskjeller. Husbanken og kommunen skal samarbeide om å utvikle en bygningspolitikk som er effektiv og helhetlig overfor eiendomsnæringen og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil. Utviklingen av bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp, og skal prioriteres i perioden. Side 12

4 Nærmere om konkrete samarbeidsområder: 1. Gjennom ett tverrfaglig samarbeid sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flest mulig kan få eie egne boliger tilpasset eget behov, jfr. fordelene ved å eie egen bolig sammenliknet med å leie. 2. Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger og boligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig 3. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kan fortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge av sykdom. 4. Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektiv arealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk. Med bakgrunn de tiltakene som partene er enig i å prioritere, skal Husbanken gi årlige rammetildelinger for lån og tilskudd til Bodø kommune. Husbankens regionale ledelse og representanter for kommunen skal møtes minst to ganger i året for å gjennomgå halvårlige rapporter om planlagte aktiviteter, ressursbruk og finansielle rammer. Komite for helse og sosials behandling i møte den : Votering Enstemmig tiltrådt Helse og sosialkomiteens innstilling Bodø kommune skal fornye sin partnerskapsavtale med Husbanken for perioden basert på følgende forutsetninger og vilkår: En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del av velferdspolitikken. Personer eller husstander som har lav inntekt, dårlig helse, eller av andre grunner ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig i det ordinære boligmarkedet skal prioriteres og få nødvendig bistand fra kommunen og Husbanken. Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen bolig. Tilgang på rimelig og god bolig skal være et sentralt virkemiddel for å dempe utviklinga i inntekts- og levekårsforskjeller. Side 13

5 Husbanken og kommunen skal samarbeide om å utvikle en bygningspolitikk som er effektiv og helhetlig overfor eiendomsnæringen og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil. Utviklingen av bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp, og skal prioriteres i perioden. Nærmere om konkrete samarbeidsområder: 5. Gjennom ett tverrfaglig samarbeid sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flest mulig kan få eie egne boliger tilpasset eget behov, jfr. fordelene ved å eie egen bolig sammenliknet med å leie. 6. Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger og boligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig 7. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kan fortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge av sykdom. 8. Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektiv arealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk. Med bakgrunn de tiltakene som partene er enig i å prioritere, skal Husbanken gi årlige rammetildelinger for lån og tilskudd til Bodø kommune. Husbankens regionale ledelse og representanter for kommunen skal møtes minst to ganger i året for å gjennomgå halvårlige rapporter om planlagte aktiviteter, ressursbruk og finansielle rammer. Svein Blix rådmann Saksbehandler: Svein Blix Side 14

6 Side 15