Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Transkript

1 Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

2 NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med ansvar for tilsynet med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning Ekstern kvalitetssikring (kontroll) Stimulere til kvalitetsutvikling i sektoren gjennom rådgivning og kunnskapsformidling

3 Den norske modellen for kvalitetssikring av utdanning Bygger på tillit Alle institusjoner er pålagt å ha et internt system for kvalitetssikring som evalueres av NOKUT Institusjonene har faglige fullmakter i henhold til institusjonsstatus Universiteter kan selv opprette studietilbud på alle nivå (inkl. PhD) Vit. høgskoler som universiteter innenfor aktuelle fagområder Høgskoler kan selv opprette BA, men må søke NOKUT om akkreditering av MA og PhD Institusjoner kan søke opprykk

4 NOKUTs inngripen med doktorgradsutdanning Har evaluert kvalitetssikringssystemene ved alle institusjoner Vurdert doktorgradsstudiene (akkreditering) ved alle høgskoler Revidert gitt akkreditering for et lite antall etablerte doktorgradsstudier: rettsvitenskap, odontologi og farmasi Opptak (2009) Totalt antall aktive kandidater (2009) Avlagte grader (2009) Akkrediterte programmer Reviderte programmer Sum akkrediterte + reviderte Sum nasjonalt

5 NOKUT har samlet erfaringer om forutsetninger for å kunne lykkes med å gi god doktorgradsutdanning Organisering av doktorgradsutdanning på institusjonsnivå Kvalitetssikring av doktorgradsutdanning Innholdet i doktorgradsutdanningen Gjennomføring Veiledning (Mobilitet) Rapport: NOKUTs erfaringer fra ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning (Lid, 2010)

6 Organisering programmer og indre faglig sammenheng (1) Bologna prinsippene har ført til reorganisering av PhD utdanning i programmer Svært ulikt organiserte PhD programmer i Norge Universiteter har fått færre og bredere programmer Høgskolene har bygd spesialiserte programmer Programorganiseringen (i Europa) av PhD utdanning ved institusjonene de siste årene, har hatt fokus på administrative aspekter på overordnet nivå, og ikke i tilstrekkelig grad hatt fokus på å optimalisere faglig positive effekter (Manathunga, 2005)

7 Organisering programmer og indre faglig sammenheng (2) Doktorgradsstudiet skal ha tilstrekkelig bredde, dybde og indre faglig sammenheng Indre faglig sammenheng ofte en utfordring ved etablering av nye programmer (akkreditering) Manglende integrering av faglige interesser Forskergrupper framstått som separate tilbydere av kurs og forskningsoppgaver Søknader har omfattet fagmiljøer som ikke har relevans Fagmiljøer med ulik forståelse eller konkurrerende interesser Stipendiatene må oppleve en merverdi ved å få tilgang til den samlede kompetansen til fagmiljøene i programmet Stipendiatene i Australia vurderte tiltak for å skape institusjonenes forskningsmiljøer om til et totalt læringsmiljø, gjennom organisering som ga stipendiatene lettere kommunikasjon med flere forskere og andre stipendiater, som viktigere enn den formaliserte veiledningen de ble gitt gjennom en eller flere bestemte veiledere (Conrad, 2003).

8 Organisering programmer og indre faglig sammenheng (3) Nye akkrediterte programmer ofte tverrfaglige, bygd omkring høgskolenes beste forskningsmiljøer innen beslektede fag Reviderte programmer (rettsvitenskap, odontologi, farmasi) representerer tradisjonelle fagområder med etablerte fagfelt Hvordan kan svært bred organisering (fakultære og institusjonelle programmer) bidra til å skape indre faglig sammenheng?

9 Institusjonenes egen kvalitetssikring av PhD utdanning Institusjonenes kvalitetssikringssystemer evalueres av NOKUT minst hvert 6`te år To hovedinntrykk NOKUT har hatt relativt lite fokus på institusjonenes kvalitetssikring av PhD-utdanning Flertallet av institusjonene har hatt relativt lite fokus på kvalitetssikring av PhD utdanning Kvalitetssikringssystemene designet omkring innsamling av større datamengder fra studentevalueringer etc. som kan analyseres Fungerer godt for større studentpopulasjoner (BA og MA) Fungerer mindre godt for individuelle og unike PhD utdanninger

10 Hva bør kvalitetssikres? Faglig kvalitetssikring at prosjektplanen til den enkelte kandidat dokumenterer faglig nivå kursporteføljen og opplæringsdelen avhandlinger før oversendelse til bedømmelseskomiteer, for oppnevning av bedømmelseskomiteer og gjennomføring av disputas Forutsetninger for gjennomføring at kandidatene har tilstrekkelig høy og relevant kompetanse før opptak at prosjektplanen for den enkelte kandidat skal kunne gjennomføres innen tidsrammen at tilstrekkelig finansiering er på plass før opptak at planlagte analyser og eksperimenter er i overensstemmelse med tilgjengelige fasiliteter at avtaler om opphold eller bruk av utstyr ved andre institusjoner bør være på plass at stipendiatene progresjon evalueres og at evt. oppfølgingstiltak settes inn

11 Kvalitetssikring av veiledning (1) The supervisor can make or break the PhD student (Lee, 2008) The development of research supervision: Turning the light on a private space (Manathunga, 2005) I en studie fra Australia fant Sinclair (2004) bedre gjennomføring og mindre tidsbruk (enn gjennomsnittet) der veiledere hadde høy forskningsaktivitet og publiserte sammen med studentene hadde lang veiledererfaring aktivt brakte inn andre forskere inn i veiledningen og stipendiatenes forskning integrerte stipendiatene i sine faglige nettverk og oppmuntret stipendiatene til presentasjon av resultater på konferanser aktivt inngikk avtaler med stipendiatene om milepæler og underveisevalueringer

12 Kvalitetssikring av veiledning (2) NOKUT er opptatt av at institusjonene kvalitetssikrer det de anser som de viktigste faktorene Våre sakkyndige vurderinger antyder viktigheten av rutiner for å kvalitetssikre veilederkapasitet (oppnevning av flere veiledere/veilederteam positivt) veilederkompetanse (relevans, mentorordninger, veilederopplæring, veilederseminarer) tidlig avklaring av partenes ansvar og oppfølgingstiltak (institusjon, veileder (e), stipendiat)

13 Kvalitetssikringssystemenes innretting har betydning for hva som blir kvalitetssikret Institusjonene har valgt ulike modeller for plassering av ansvar for kvalitetsarbeidet relatert til doktorgradsutdanning (uavhengig av institusjonskategori) Studieadministrativ innretting (eks studieutvalg) Studentevaluering Rapportering og aggregering av kvalitetsinformasjon Stipendiatenes medvirkning i organer og utvalg der studentene bør være representert Forskningsadministrativ innretting (eks forskningsutvalg) Kvalitetssikring av stipendiatenes forskningsarbeid Integrering av stipendiatene i det faglige kollegiet og sikring av stipendiatenes rettigheter som ansatte Rapportering gjennom medarbeidersamtaler

14 Dette vil NOKUT gjøre i nær framtid Ha større fokus på institusjonenes kvalitetssikring av PhD utdanning Revidere vår forskrift (kriterier) Tydeligere fokus på resultater (læringsutbytte) Mer systematisk vurdering av fagmiljøenes kompetanse, forskningsaktivitet og publisering Vurdere om doktorgradsstudier rekrutterer (eller har potensial til å rekruttere) tilstrekkelig mange kandidater for å skape et godt læringsmiljø Sondere interessen for å arrangere et seminar om kvalitetssikring av PhD utdanning, der institusjonene og NOKUT kan høste erfaringer fra hverandre