Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Like dokumenter
Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Potensialet i norsk kornproduksjon

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Avlingspotensialet i bygg

Økt norsk kornproduksjon hva må til?

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Bioforsk Rapport. Vol. 8 Nr Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Kornproduksjon i Vestfold

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Hvordan øke kornproduksjonen?

Korn og kraftfôrpolitikken

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva begrenser kornavlingene i praksis?

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Olje- og proteinvekster

Gjødslingskonsepter i hvete

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Utfordringer og muligheter

Norsk korndyrking i framtida

Korn og klima. Innledning på Kornkonferansen januar 2012 Hanne Eldby

Hvordan nå målet om økt kornproduksjon?

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Mål om økt norsk kornproduksjon - Klima og andre utfordringer?

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Avlingspotensialet i bygg

PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster. Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Honne, seminar Tilbakeblikk

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Nok mat til alle og rent vann.

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Manglende avlingsframgang i norsk korndyrking de siste årene

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Mat- og kornproduksjon ute og hjemme; - betydning for oss?

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Sett pris på kornet!

Delt gjødsling i vårkorn

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Matjord i et beredskapsperspektiv

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet

Korn- og kraftfórpolitikken

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

God agronomi er godt klimatiltak

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Korn. Foto: Einar Strand

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Landbrukets utvikling siden Utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Gjødsling til økologisk bygg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Korn. Foto: Einar Strand

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Transkript:

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen

Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal samarbeidspart på utvikling av ressurseffektiv og miljøvennlig produksjon av korn

Bakgrunn Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal Befolkningsvekst Endring i matvaner Det finnes gode argumenter for at Norge bør ha en relativt høy grad av selvforsyning. - neppe klokt å overlate den mest fundamentale av alle sikkerheter for folk og nasjon til en eller annen tilfeldig og ukjent aktør eller mekanisme der ute i verden, (Vagstad, forskningsdirektør, Bioforsk)

Bakgrunn Marked?: Norges befolkning +20 % innen 2030 Dersom norsk selvforsyning skal opprettholdes på dagens nivå, må kornproduksjonen økes vesentlig Hvordan snu trenden med nedgang i kornareal og avtagende avlingsframgang? Hvordan øke samtidig som miljø og kvalitet ivaretas? - kvalitet må være riktig, krav må tilfredsstilles - miljø, må defineres hva som er akseptabelt

Et kort overblikk Etter krigen hadde vi en sterkt positiv avlingsutvikling som etter hvert har avtatt, tross at nyere sorter fortsatt viser økende avlingspotensial Gjennomsnittsavlingen pr daa øker lite Kornarealet i Norge synker markant Totalproduksjonen av norsk korn stagnerte på 80-tallet og har deretter vært ganske stabil

tonn korn Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-,glidende gjennomsnitt, kilde: FAO 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 havre hvete bygg totalt 400000 200000 0

Hva kreves? Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum? Gjsnitt totalavling (2001-2008) var 1 240 000 tonn Gjsnitt avling per dekar (2001-2008) var 386 kg Snittprod 2001-08 (A), tonn 1 240 000 A + 20 % 1 488 000 B+ 5% 387 (+1) 465 (+79) 2009- areal (B) 407 (+21) 488 (+102) B- 7,5% 440 (+54) 528 (+142)

Hva kreves? Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum? Gjsnitt totalavling (2001-2008) var 1 240 000 tonn Gjsnitt avling per dekar (2001-2008) var 386 kg Snittprod 2001-08 (A), tonn 1 240 000 A + 20 % 1 488 000 B+ 5% 387 (+1) 465 (+79) 2009- areal (B) 407 (+21) 488 (+102) B- 7,5% 440 (+54) 528 (+142)

Hva kreves? Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum? Gjsnitt totalavling (2001-2008) var 1 240 000 tonn Gjsnitt avling per dekar (2001-2008) var 386 kg Snittprod 2001-08 (A), tonn 1 240 000 A + 20 % 1 488 000 B+ 5% 387 (+1) 465 (+79) 2009- areal (B) 407 (+21) 488 (+102) B- 7,5% 440 (+54) 528 (+142)

Utviklingstrekk

Utviklingstrekk/epoker A) Økt produksjon fram til midt på 80-tallet intensivering, utstyr/maskiner, bedre sorter og dyrkingsteknikk, større areal B) Deretter økende miljøfokus i kombinasjon med svekket lønnsomhet. Utviklingen i dyrkingsteknikk, positivt for miljø og effektivisering, i mindre grad positivt for arealproduktivitet C) Framover: Produksjonsøkning, kvalitets- og miljøfokus C er ja takk til alt, mye mer krevende enn A og B!

Utviklingstrekk og trender Prisforhold (korn, areal, innsatsfaktorer) Andelen leiejord økende, stadig større maskiner Mindre grøfting Mer ensidig dyrking Endret jordarbeiding Endringer i gjødslingspraksis Plantevern Økologisk kornprod; svakt økende Mindre kalking Mindre vanning

Korndyrkeren, hvem er det? Stadig færre Større enheter, men likevel drives stor andel av kornarealet av dyrkere som har annen næring som minst like viktig.

Aktuelle grep for å øke kornavlingene

Stagnasjon i vinterhvede hva sier danskene? -Ikke noe særdansk, stagnasjon siden slutten av 90-tallet også ellers i nordvest-europeiske land - Bekymring, ikke kun blant landmænd, også i samfundet generelt - Klarer ikke ta ut potensialet som summen av sortsframgang og dyrkingstekniske faktorer skulle tilsi - Lave kornpriser, medført redusert arbeidsinnsats og bruk av innsatsfaktorer - Negativ effekt av suboptimal anvendelse av husdyrgjødsel - Mer ensidig dyrking - Trengs forsterket innsats for optimering av dyrkingstiltak på gårds- og skiftenivå Kilde: DJF Report Plant Science No 147

Strategi Tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning Erkjenne: Økt arealproduktivitet kommer ikke av seg sjøl Identifisering: Systematisk analyse av hvor begrensningene ligger Handling: Riktige grep for å fjerne avlingsbegrensende faktorer Korndyrkeren må ha motivasjon til å investere tid og kroner i bedre agronomi Sterkere optimering av dyrkingstiltak på gårds-/skiftenivå Bærekraftig intensivering

Forskning for bærekraftig intensivering Forskningstemaer styres av penger Forskning for økt kornproduksjon forutsetter at: - noen mener at økt kornproduksjon er viktig - noen av disse har penger og at de er villige til å bruke penger

Noe skjer en begynnelse! Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere: Yara, Norgesfôr, Fiskå, FK Agri, Norske FK Finansiering: 650 000 kr årlig, 2011-2013 Del 1: Tiltak mot avlingsbegrensende faktorer (utredning) Del 2: Avlingspotensialet i norsk byggdyrking (forsøk) MÅL: Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon

Hvordan øke kornproduksjonen? Økt areal Økt produksjon per arealenhet Rett tiltak på rett sted til rett tid

Uansett: Korndyrkeren er den viktigste aktøren for å sikre høye avlinger med kvalitetskorn produsert på en miljømessig forsvarlig måte!