Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen
Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal samarbeidspart på utvikling av ressurseffektiv og miljøvennlig produksjon av korn
Bakgrunn Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal Befolkningsvekst Endring i matvaner Det finnes gode argumenter for at Norge bør ha en relativt høy grad av selvforsyning. - neppe klokt å overlate den mest fundamentale av alle sikkerheter for folk og nasjon til en eller annen tilfeldig og ukjent aktør eller mekanisme der ute i verden, (Vagstad, forskningsdirektør, Bioforsk)
Bakgrunn Marked?: Norges befolkning +20 % innen 2030 Dersom norsk selvforsyning skal opprettholdes på dagens nivå, må kornproduksjonen økes vesentlig Hvordan snu trenden med nedgang i kornareal og avtagende avlingsframgang? Hvordan øke samtidig som miljø og kvalitet ivaretas? - kvalitet må være riktig, krav må tilfredsstilles - miljø, må defineres hva som er akseptabelt
Et kort overblikk Etter krigen hadde vi en sterkt positiv avlingsutvikling som etter hvert har avtatt, tross at nyere sorter fortsatt viser økende avlingspotensial Gjennomsnittsavlingen pr daa øker lite Kornarealet i Norge synker markant Totalproduksjonen av norsk korn stagnerte på 80-tallet og har deretter vært ganske stabil
tonn korn Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-,glidende gjennomsnitt, kilde: FAO 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 havre hvete bygg totalt 400000 200000 0
Hva kreves? Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum? Gjsnitt totalavling (2001-2008) var 1 240 000 tonn Gjsnitt avling per dekar (2001-2008) var 386 kg Snittprod 2001-08 (A), tonn 1 240 000 A + 20 % 1 488 000 B+ 5% 387 (+1) 465 (+79) 2009- areal (B) 407 (+21) 488 (+102) B- 7,5% 440 (+54) 528 (+142)
Hva kreves? Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum? Gjsnitt totalavling (2001-2008) var 1 240 000 tonn Gjsnitt avling per dekar (2001-2008) var 386 kg Snittprod 2001-08 (A), tonn 1 240 000 A + 20 % 1 488 000 B+ 5% 387 (+1) 465 (+79) 2009- areal (B) 407 (+21) 488 (+102) B- 7,5% 440 (+54) 528 (+142)
Hva kreves? Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum? Gjsnitt totalavling (2001-2008) var 1 240 000 tonn Gjsnitt avling per dekar (2001-2008) var 386 kg Snittprod 2001-08 (A), tonn 1 240 000 A + 20 % 1 488 000 B+ 5% 387 (+1) 465 (+79) 2009- areal (B) 407 (+21) 488 (+102) B- 7,5% 440 (+54) 528 (+142)
Utviklingstrekk
Utviklingstrekk/epoker A) Økt produksjon fram til midt på 80-tallet intensivering, utstyr/maskiner, bedre sorter og dyrkingsteknikk, større areal B) Deretter økende miljøfokus i kombinasjon med svekket lønnsomhet. Utviklingen i dyrkingsteknikk, positivt for miljø og effektivisering, i mindre grad positivt for arealproduktivitet C) Framover: Produksjonsøkning, kvalitets- og miljøfokus C er ja takk til alt, mye mer krevende enn A og B!
Utviklingstrekk og trender Prisforhold (korn, areal, innsatsfaktorer) Andelen leiejord økende, stadig større maskiner Mindre grøfting Mer ensidig dyrking Endret jordarbeiding Endringer i gjødslingspraksis Plantevern Økologisk kornprod; svakt økende Mindre kalking Mindre vanning
Korndyrkeren, hvem er det? Stadig færre Større enheter, men likevel drives stor andel av kornarealet av dyrkere som har annen næring som minst like viktig.
Aktuelle grep for å øke kornavlingene
Stagnasjon i vinterhvede hva sier danskene? -Ikke noe særdansk, stagnasjon siden slutten av 90-tallet også ellers i nordvest-europeiske land - Bekymring, ikke kun blant landmænd, også i samfundet generelt - Klarer ikke ta ut potensialet som summen av sortsframgang og dyrkingstekniske faktorer skulle tilsi - Lave kornpriser, medført redusert arbeidsinnsats og bruk av innsatsfaktorer - Negativ effekt av suboptimal anvendelse av husdyrgjødsel - Mer ensidig dyrking - Trengs forsterket innsats for optimering av dyrkingstiltak på gårds- og skiftenivå Kilde: DJF Report Plant Science No 147
Strategi Tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning Erkjenne: Økt arealproduktivitet kommer ikke av seg sjøl Identifisering: Systematisk analyse av hvor begrensningene ligger Handling: Riktige grep for å fjerne avlingsbegrensende faktorer Korndyrkeren må ha motivasjon til å investere tid og kroner i bedre agronomi Sterkere optimering av dyrkingstiltak på gårds-/skiftenivå Bærekraftig intensivering
Forskning for bærekraftig intensivering Forskningstemaer styres av penger Forskning for økt kornproduksjon forutsetter at: - noen mener at økt kornproduksjon er viktig - noen av disse har penger og at de er villige til å bruke penger
Noe skjer en begynnelse! Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere: Yara, Norgesfôr, Fiskå, FK Agri, Norske FK Finansiering: 650 000 kr årlig, 2011-2013 Del 1: Tiltak mot avlingsbegrensende faktorer (utredning) Del 2: Avlingspotensialet i norsk byggdyrking (forsøk) MÅL: Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon
Hvordan øke kornproduksjonen? Økt areal Økt produksjon per arealenhet Rett tiltak på rett sted til rett tid
Uansett: Korndyrkeren er den viktigste aktøren for å sikre høye avlinger med kvalitetskorn produsert på en miljømessig forsvarlig måte!