En gang lærer- alltid lærer? Professor Kari Smith PLU- NTNU. Skolelederkonferansen 4-5.februar, 2016

Like dokumenter
Innhold. Forord... 11

Veiledning av nye lærere

PIL-prosjektet Utvikling og forskning

Et felles løft for realfagene!

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Skoleledelse og elevenes læring

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Lærerstudenter i FOU-arbeid

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Dialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

Økende aksept for at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges liv og for at læreryrket er utfordrende og variert

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Hanne Christensen og Kirsten E. Thorsen Hva gir fagplaner informasjon om? Hvordan kan jeg få best mulig læringsutbytte?...

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

Plan for veiledet praksis

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Studieplan 2017/2018

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Vadsø videregående skole

Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk

Læringsledelse i teknologirike omgivelser

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017

1. studieår vår mellomtrinn

Studieplan 2014/2015

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Innledning Elementer fra skolens historie

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Typiske intervjuspørsmål

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Camilla Helen Landsverk. Hvordan jobbe med fagfornyelsen i fellestiden?

Studieplan 2015/2016

Lærerprofesjonens etiske plattform

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Innledning Innhold og oppbygning av boken Datamateriale Målgruppe... 14

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

Lærerutdanning som et kontinuum

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Veileder. Utfordringer og muligheter

11 (13!) forskjellige formler for omkretsen til en sirkel?

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Skolen som arbeidsplass

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

LINNFRA Intervjuguide følgegruppe Versjon pr

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Virksomhetsplan

Førskoledag

Differensiering og valgfrihet i og utenfor fellesskapet. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

the Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017

Studieplan 2017/2018

Vegard Iversen, Trøndelag Fylkeskommune Torberg Falch, NTNU

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Morgendagens skole Tverrfaglige temaer i fagfornyelsen

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Transkript:

En gang lærer- alltid lærer? Professor PLU- NTNU Skolelederkonferansen 4-5.februar, 2016

Jeg lærer noe om livet, meg selv og andre hver dag. Hver dag. Og jeg får utfordret egen intelligens, egen kunnskap og egne grenser hver dag. Jeg har mange, flotte kolleger som kan mye om sine fag og er hele mennesker med sammensatte liv. Det er en variert, utfordrende og morsom jobb å være lærer, med uante muligheter for den som velger å se kontakten med andre mennesker som et privilegium og et gode. Ikke tjener vi så dårlig, heller (MERETE STENSBY, AFTENPOSTEN, 19.4.2013).

Jeg vil ikke. Jeg vil ikke tilbake til den dumme skolen! Jeg utdannet meg ikke til å bli byråkrat. Jeg vil være i klasserommet med elevene. Jeg vil forberede god undervisning. Jeg vil snakke med barnas foreldre. Jeg vil vise dem bøkene vi jobber i, og samtale om hvordan vi kan hjelpe barnet til å mestre. Jeg vil bruke tid sammen med kolleger på å klekke ut hvordan vi kan lage fengende timer. Jeg vil jobbe i en skole hvor vi diskuterer hva som motiverer, like mye som vi diskuterer hva vi vurderer. Løsningen da jeg ikke ville gjennomføre kartleggingsprøve med stoppeklokke, ble at en annen lærer gjorde det i mitt sted. Inntil den onde sirkelen av målstyring og skjematyranni i skolen er brutt, blir min løsning at jeg finner meg en annen jobb. Flere av mine studievenner har gjort det samme (Ingebjørg Lundevall, Dagbladet 24.01.2014)

Plan for innlegget mitt: Lærerutdanningen-lærerprofesjonen Hvorfor bli lærer? Hvorfor bli værende i yrket? Hvorfor slutte som lærer? Budskap til ledere og politikere

Lærerutdanning initial induction in-service Valg av utdanning Profesjons utdanning Profesjons kvalifisering Profesjonell utvikling Gode rollemodeller Positiv holdning reklamere Utdannings institusjonen og profesjonen Profesjonen Utdannings institusjonen Profesjonen og utdannings institusjonen

Stå til regnskap-kontrollert av myndighetene Oppgradering av ferdigheter Passive mottaker av kunnskap Lærer er en teknisk utøver Kontrollert profesjonalitet Samarbeids profesjonalitet Funksjonell utvikling Ønsker profesjonell fornyelse Revurderer og fornyer praksis Pålagte praksisfelleskap Lærer - en reflektert lærende Lærer arbeider individuelt for å bli bedre Holdnings utvikling Sachs, J. 2015, Teacher professionalism: why are we still talking about it?, Teachers and Teaching, p. 9, DOI: 10.1080/13540602.2015.1082732 Lydighet ovenfor myndighetenes bestemmelser Modifiserer praksis Overfører kunnskap Lærer er en håndverker Yrkes-demokratisk profesjonalitet Transformative praksiser Skaper ny kunnskap Forsker på egen praksis-lærer som forsker Lærere jobber sammen for å bedre praksis Aktivist profesjonalitet

Profesjonell kunnskap Teoretisk kunnskap episteme Praktiske ferdigheter techne 1 2 3 Fronesis Profesjonell klokskap Profesjonelle beslutninger Bygget på Brunstads modell, 2007 Det er handling i lys av profesjonell klokskap som kjennetegner den gode profesjonsutøveren.

Faser i lærerkarrieren 1-4 år induksjon Realitetssjokk- oppdagelse overlevelse gir opp 5-7 år stabilitet - sikkerhet 8-14 år Utvikling 1 dedikasjon -entusiasme Utvikling 2 skuffelse, rutine gir opp 15-22 år Modenhet refleksjonpersonlig (u)tilfredshet 23- år Utvikling 3 fornyet entusiasme Omarbeidet fra Conςalves, 2000 Utvikling 4 isolasjon, sutring gir ikke opp

Motivasjon for læreryrket Indre- faginteresse, liker å undervise Ytre personlig nytte, lønn, ferier, trygg jobb Altruistisk- være DEN læreren, hjelpe elever som trenger det, yrket er et kall Sosial nytte- gjøre noe nyttig for samfunnet, bygge fremtidens samfunn

Samfunnsutvikling og lærerkarrieren 18-19 åringer vil ikke forplikte seg Kan ikke forventes at lærerstudenter vil ha en livslang karriere som lærere I dag, høyt utdannete personer har gjennomsnittlig 11 jobber i løpet av yrkeskarrieren, de fleste før de er 30, og i fremtiden? Økende antall akademikere velger læreryrket som andre (eller tredje) karriere Hess, 2009

Nye tendenser i profesjonen Watt & Richardson (2008), Australia, 510 nye lærere Highly engaged persisters: 45.2% Planlegger å være lærere gjennom hele arbeidslivet, sterk indre motivasjon, realisering av en visjon, drøm. Highly engaged switchers: 26.8% 5 års plan, instrumental motivasjon, engasjert, men har ingen planer om å fortsette lenge i yrket I will soon outgrow it. Lower engaged desisters: 28% Ingen planer om å fortsette, begynner å klage under utdanningen, dårlige praksiserfaringer, Barn setter ikke pris på utdanning.

Hvem blir værende i yrket? (Rots et. Al, 2011) Flere kvinner enn menn Sterkere motivasjon for yrket Bedre støtte fra mentor som stimulerte til kritisk egenrefleksjon og selv-regulering Støtte fra skoleledelsen God lærerutdanning Behersker klasseromsledelse Elevfokuserte holdninger

Utfordringer vi bør kjenne til: Nye lærere er ofte gitt de største utfordringene (vanskelige klasser, etc.) Undervise i fag de ikke har kompetanse i Arbeidsforhold Mangel på meningsfull utdannelse Mangel på hjelp og støtte i induksjonstiden (Andrews & Martin, 2003; Darling-Hammond, 2003, Ulvik et al. 2008, Smith, Ulvik & Helleve, 2013). Isolasjon, kjenner ikke språket

Nye lærere og studenter i lærerutdanningene vil kunne kjenne seg igjen i fortellingene, tilegne seg et faglig grunnlag for refleksjon over egne erfaringer og, ikke minst, bli motivert av de mange positive opplevelsene de tolv førstereislærerne tar med seg videre i arbeidslivet.

Steinar (samfunnsfag, engelsk og media + PPU) Jeg fikk tilbud om utvidet og fortsatt vikariat i sommer, og i stillingskombinasjonen lå der altså mest mat og helse. Det var ikke bare mat og helse som var utfordringen min, jeg fikk også kroppsøving slengt i pakken, det verste faget jeg selv hadde på skolen. Jeg laget noen sinnsyke opplegg i det faget også, opplegg for vurdering, tilbakemelding og sånt. Men også her møtte jeg veggen, og klarte å forhandle meg bort fra det. Jeg sa fra at dette gikk ikke lenger, og da tok jeg heller redusert stilling. Jeg klarte ikke kombinasjonen av fag lenger, og i de fagene jeg faktisk har kompetanse i, engelsk for eksempel, begynte jeg å havne bakpå med fordi jeg brukte så mye tid og energi på de andre fagene. En annen utfordring var å føle at jeg hadde nok tid til å undervise, der er så mye andre ting en lærer skal gjøre; fruktutdeling i 3. time, gjøre oppgaver som renholderne eller rektor har gitt deg, og all den dokumentasjonen vi må gjøre (Smith, Ulvik & Helleve, 2013). ari Smith

Likevel, flere forsetter i yrket enn velger seg bort fra yrket. Hvorfor? Robusthet (resilience)

ari Smith Resilience- robusthet Resilience er en måte å håndtere begivenheter i den nære konteksten. Resilience er aktivert og utviklet under stress (Tait, 2008). Det er en menneskelig styrke til å møte, overvinne og bli styrket av krevende erfaringer (Grotberg, 1997).

ari Smith Eksempel på resiliens hos en ny lærer Jeg tenker det er litt sånn som å bli kastet ut på åpent hav, og så prøver du å svømme for livet. Så innser du at det er ikke vits i å svømme, du må bare la deg drukne. Når du drukner, finner du kanskje ut at du har gjeller, så du kan bare svømme under vannet, og plutselig ser du opp på de overflateproblemene og tenker: «Ja, kanskje ikke alle de problemene var så viktige.» Så du får et helt nytt perspektiv på jobben. Når du har gjeller, har du plutselig helt nye muligheter for hva du kan gjøre i havet, og det er litt den følelsen jeg har (Steinar, Smith, Ulvik & Helleve, 2013).

Kompetanse Elever Relasjoner Motivasjon Resilience Robusthet Veiledning Autonomi ari Smith Smith, Ulvik & Helleve, 2013

Hvorfor velger lærere bort læreryrket? Stress (tidsmangel) og utbrenthet. En av tre ville ikke valgt samme karriere igjen (Skaalvik & Skaalvik 2009; 2011) Arbeidsmengde, store klasser og ikke nok tid til faget og elevene (Ministry of Education and Research, 2011) For mye fokus på administrasjon på bekostning av faget (Næss, 2002) Mangel på tillitt mellom ledelse og lærere (Elstad, 2013 Unpublished) Svake elevresultater (Falch & Rønning, 2005) Håndtere elever med ulike behov/ mangel på kvalifisert støttepersonale (Falch & Strøm). Elev-lærer relasjoner og arbeidsmiljøet er viktig med tanke på å forlate yrket før pensjonsalder (Lillesund, 2012). Smith, Engelsen, Haara, Helleve, Olsen, & Ulvik, 2013

Hvor stort er problemet? Høyt kvalifiserte kandidater søker ikke lærerutdanningen. 33% forlater yrket i løpet av fem år (Tiplic, Brandmo, & Elstad, 2015) Ca. 25% av nye lærere har ingen planer om å gå inn i yrket (Roness & Smith, 2009) Ca. 40% av PPU utdannete slutter etter 11/2 år (Roness, 2011) Norge vil mangle 11.000 kvalifiserte lærere innen 2020 (Statistics Norway, 2012) 50 288 (29 %) kvalifiserte lærere arbeidet utenfor utdanningssystemet (Roksvaag & Texmon, 2012)

There is a hole in my bucket!