Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen på Rådhuset Møtedato: 25.06.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. 6/13 13/57 Arkivsaksnr. Tittel REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2012 7/13 13/728 REVIDERT NASJONALBUDSJETT - KONSEKVENSER FOR HERØY'S ØKONOMIPLAN 8/13 13/729 TERTIALRAPPORT PR. 30.04.2013 9/13 13/748 KYSTPLAN - HELGELAND Herøy, 12.10.15
Sak 6/13 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2012 Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 13/57 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/13 Formannskap 11.06.2013 6/13 Kommunestyret 25.06.2013 Formannskapets innstilling: 1.Herøy kommunes regnskap for 2012 med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 473086 godkjennes. 2.Overskuddet avsettes i sin helhet til disposisjonsfondet. 3. Årsmeldingen for 2012 godkjennes. 4. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etterretning. Rådmannens innstilling 1.Herøy kommunes regnskap for 2012 med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 473086 godkjennes. 2.Overskuddet avsettes i sin helhet til disposisjonsfondet. 3. Årsmeldingen for 2012 godkjennes. 4. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etterretning. Behandling/vedtak i Formannskap den 11.06.2013 sak 65/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Formannskapets innstilling: 1.Herøy kommunes regnskap for 2012 med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 473086 godkjennes. 2.Overskuddet avsettes i sin helhet til disposisjonsfondet. 3. Årsmeldingen for 2012 godkjennes. 4. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etterretning. Bakgrunn: Kommunen skal i.h.t. Kommuneloven 48 hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet skal omfatte kommunens driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret på grunnlag av formannskapets innstilling. I formannskapets innstilling skal det gis forslag til bruk av overskudd/inndekning av underskudd.
Sak 6/13 Investeringsregnskapet er et selvstendig regnskap. Underskudd skal føres opp i inneværende års investeringsbudsjett Regnskapet er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Uttalelser vil foreligge før kommunestyrets behandling. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter Saksutredning: Året 2012 var preget av Herøy kommunes 150-årsjubileum gjennom markering med en rekke større arrangement. Herøy kommunes historie de siste 150 år ble dokumentert med et stort bokverk i to bind forfattet av historiker Kåre Hansen. Også 2012 var et meget stramt budsjettår med et nytt behov for reduksjon av 7,9 stillinger. Organisasjonen sliter med overbelastning etter de forrige store nedbemanningene. Denne nye tilstrammingen er derfor planlagt over to år. Dette krevde tilførsel av avsatte midler for å balansere budsjettet for 2012. Økonomiplanen var fastsatt med en negativ balanse både 2012 og 2013. Utsiktene videre er mer positiv. Regnskapet ble gjort opp med et mindreforbruk på driften, lavere netto renteutgifter enn budsjettert og ubetydelig lavere skatteinntekt og rammeoverføringer enn budsjettert. Resultatet ble derfor et betydelig mindre bruk av fond enn budsjettert. Herøy kommune hadde det tredje året på rad befolkningsvekst. Total vekst i 2012 var 2,8 % som plasserer kommunen på 24. plass blant vekstkommunene i landet. Kommunen har hatt meget stor suksess med prosjektet økt bosetting. I 2012 har det vært arbeidet aktivt med en rekke tiltak innenfor Bolystprosjektet finansiert av midler fra Kommunaldepartementet. Kommunen er også trukket ut som en av 12 kommuner i landet i et Husbankprosjekt for å stimulere økt boligbygging. Vi har fått en svært positiv utvikling i boligbyggingen både gjennom eget boligselskap og gjennom private. Det nye Husbankprosjektet stimulerer til ytterligere økning de nærmeste tre årene. Bolystprosjektet har hatt meget stor betydning for kommunens omdømmebygging. Samarbeidet i de interkommunale ordningene virker tilfredsstillende. PPT er for tiden under omorganisering til vertskommunemodellen med Alstahaug som vertskommune. Det interkommunale barnevernet har store utfordringer med stor økning i saksomfanget. Dette påfører kommunene betydelige utgiftsøkninger. Herøy kommune har i 2012 hatt et samarbeid med Dønna for driften av biblioteket. Sykefraværet har stabilisert seg på i overkant av 6 % som er lavere enn kommunegjennomsnittet i landet. På trass av stramme budsjetter og hardt arbeidspress i organisasjonen produserer vi gode og kostnadseffektive tjenester. KOSTRA-rapporteringen viser at Herøy ligger i den øvre tredjedel av kommunene i landet Kommunestyret har hatt 5 møter og behandlet 43 saker i 2012. Disse anses som de viktigste sakene: - HALD-samarbeid innenfor plan- og byggesaksbehandling. - Avtale om beredskap og bruk av ambulansebåter. - Evaluering av HALD IKS. - Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker. - Samhandlingsreformen Godkjenning av avtaler. Side 3 av 16
Sak 6/13 - Samarbeidsavtale mellom Herøy kommune og Helseforetaket - Samarbeidsavtale PP-tjenesten for ytre Helgeland - Renovering/Restaurering av Herøy kirke - Regnskapsavslutningen 2011 - Rusplan Herøy kommune - Retningslinjer erkjentlighet/gaver - Forslag til endinger OSO - Budsjettregulering pr. tertialslutt - Anmodning om bosetting av flyktninger 2013 - Felles politiråd i HALD-kommunene - Omorganisering av teknisk enhet. - Tilstandsrapport for oppvekstsektoren. - Flytting av bibliotek - Kommuneplan 2012-2023 - Budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 Organisasjonen har vært gjennom en stor omstilling fra 2008 og fram til i dag med reduksjon av 23 stillinger. Budsjettsituasjonen tilsier nye tilstramminger med reduksjon av ytterligere 5 stillinger i 2013 og 2014. Dette vil igjen forverre presset i organisasjonen. De fleste av disse stillingene er tjenesteutøvende innenfor lovpålagte oppgaver. Organisasjonen har taklet samhandlingsreformen på en meget god måte. Vi klarer å styre innenfor de økonomiske rammer som er lagt og vi behersker de faglige utfordringene. Vi har lagt til rette med tre nye pasientrom og vi har styrket sykepleiebemanningen med en stilling. Utviklingen av nye turnuser har også ført til en faglig styrking gjennom at omsorgssenteret til enhver tid har tilfredsstillende sykepleiebemanning. Arbeidet med nye turnuser har vært svært krevende. Utgangspunktet var kommunestyrets vedtak om reduksjon av deltidsstillinger slik at alle kan få så stor stillingsstørrelse som mulig. For å få dette til måtte alle arbeidet mer i helgende flere måtte jobbe annenhver helg istedenfor tredje hver helg. Etter ønske fra de ansatte har vi delvis innført lengre skift i helgene og har opprettholdt arbeid kun hver tredje helg. Dette er foreløpig en prøveordning som krever dispensasjon fra Arbeidstilsynet. I 2012 har vi kjørt en omfattende prosess for omorganisering av teknisk enhet. Målet er større tilgjengelighet og mer effektiv saksbehandling. De nye organiseringen som bl.a. innbefatter opprettelse av et teknisk servicekontor iverksettes 1.5.2013. Småkommunene kommer stadig dårlig ut ved fordeling av midler fra staten. Samtidig overfører staten stadig mer kompliserte saker til kommunene. Småkommunene har ikke økonomisk ryggrad eller god nok kompetanse for å følge opp dette. Vi tvinges stadig over på nye interkommunale ordninger eller kjøp av tjenester. Småkommunene presses inn i en umulig situasjon økonomisk der resultatet vil bli tjenestenedbygging ovenfor innbyggerne. Våre interkommunale ordninger fungerer tilfredsstillende. Barnevernstjenesten opplever en sterk vekst i oppdrag. Fylkesmannen har tildelt nye stillinger og de økonomiske uttellingene for kommunene er i rask vekst. PPT er under omorganisering til vertskommunemodellen underlagt Alstahaug kommune. De interkommunale ordningene er fortsatt svært krevende styringsmessig. Samhandlingsreformen vil presse fram nye interkommunale ordninger på omsorgssektoren. Regnskapet for 2012 ble gjort opp med et mindreforbruk på kr. 473.086 etter at et tilsagn på kr. 1.150.000 til prosjektet økt bosetting som skal brukes i 2013 og 2014 ble inntektsført i 2012. Kr. 1.150.000 må avsettes fra disposisjonsfondet for å finansiere prosjektet i 2013 og 2014. Regnskapet viser et mindreforbruk i driften på kr. 879.000. Hvis en trekker fra regnskapsført Side 4 av 16
Sak 6/13 tilskudd på kr. 1.150.000 har driften et merforbruk på kr. 271.000 som fordeler seg slik: Folkevalgte styringsorgan og økt bosetting har et merforbruk på kr. 659.000 Administrasjonsenheten har et merforbruk på kr. 135.000 Herøy barnehage har et merforbruk på kr. 374.000 Herøy skole har et mindreforbruk på kr. 287.000 Kulturskolen har et mindreforbruk på kr. 14.000 Herøy helsesenter har et mindreforbruk på kr. 6.000 Hjemmetjenesten har et mindreforbruk på kr. 383.000 NAV har et mindreforbruk på kr. 429.000 Herøy sykehjem har et mindreforbruk på kr. 46.000 Teknisk enhet har et merforbruk på kr. 268.000 Holder vi politiske styringsorganer og økt bosetting utenfor har driften et mindreforbruk på kr. 388.000. Dette er et avvik i positiv retning på 0,3 % av totalrammen. Dette er meget god budsjettstyring. Skatt og rammeoverføring gir en mindreinntekt på kr. 54.000 mens netto rentekostnader gir et mindreforbruk på kr. 1.149.000. Resultatet for 2012 bidrar til å styrke fondene i og med at en bruker mindre fra fond for å balansere driften enn budsjettert. Uten bruk av fond ville vi ha fått et negativt resultat på kr. 1.847.000. Hvis en da legger til det inntektsførte tilskuddet for 2013 og 2014 ville det negative resultatet ha vært på kr. 2.997.000 mot budsjettert bruk av fond kr. 4.190.763, altså en forbedring på kr. 1.193.763. Dette dokumenterer at kommunen har en underbalanse på ca. 3 mill kr. Vi må derfor fullføre de planlagte bemanningsreduksjonene for å komme i balanse i 2015. Kommunen hadde ved årsskiftet 161 ansatte fordelt på 123,42 årsverk. De ansatte består av 43 menn og 118 kvinner. Antall deltidsstillinger pr. årsskiftet for menn var 19 hvorav 13 brannmannskap med en stillingsprosent på 1,15 % og for kvinner 65 hvorav en er brannmannskap med 1,15 % stilling. Gjennomsnittsalderen for menn er 50,84 år og for kvinner 46,63 år. Totalt 47,67 år. Sykefraværet var totalt i kommunen var i 2012 6,9 % fordelt på 4,1 % langtidsfravær og 2,8 % korttidsfravær og av dette 1,5 % egenmeldt. I 2011 var sykefraværet 6,8 %. Vi ligger godt an i forhold til snittet av kommuner. Herøy kommune er IA-bedrift og arbeider målbevist for å få ned fraværet. Ved årsskiftet vises en nedadgående tendens. Kommunestyret vedtok ved behandlingen av regnskapet for 2011 at de ønsket en eiermelding for de bedriftene vi eier helt eller delvis. Denne meldingen er påbegynt men p.g.a. hardt arbeidspress makter vi ikke å få denne ferdig før til høsten. Vurdering: Resultatet for 2012 er bedre enn budsjettert. Resultatet for 2012 dokumenter at vi driver kommunen med en underbalanse på ca 3 mill kr. For 2013 er det budsjettert med en underbalanse på 7 mill kr. Vi bedriver for tiden en farlig økonomistyring som vil tømme alle fond ved utgangen av 2014. De planlagte nedskjæringstiltakene må gjennomføres og vi må forberede nye nedskjæringstiltak i 2014. Vedlegg: Årsmelding del 1 Generell del Årsmelding del 2 - Resultatenhetenes årsmelding Regnskap 2012 Revisjonsberetning 2012 Side 5 av 16
Sak 6/13 Årsmelding 2012 - Kortversjon Side 6 av 16
Sak 7/13 REVIDERT NASJONALBUDSJETT - KONSEKVENSER FOR HERØY'S ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 13/728 Saksnr.: Utvalg Møtedato 72/13 Formannskap 11.06.2013 7/13 Kommunestyret 25.06.2013 Formannskapets innstilling: 1. De budsjettmessige konsekvensene av Revidert nasjonalbudsjett for 2013 og Kommuneproposisjonen for 2014 tas til etterretning. 2. Skatteanslaget for 2013 økes med kr. 411000 og innarbeides ved budsjettrevisjonen pr. 30.4.2013. 3. Endringer i rammetilskuddet som følge av Kommuneproposisjonen for 2014 samordnes med framleggingen av Statsbudsjettet for 2014 og innarbeides i økonomiplanen for 2014 2017. Rådmannens innstilling 1. De budsjettmessige konsekvensene av Revidert nasjonalbudsjett for 2013 og Kommuneproposisjonen for 2014 tas til etterretning. 2. Skatteanslaget for 2013 økes med kr. 411000 og innarbeides ved budsjettrevisjonen pr. 30.4.2013. 3. Endringer i rammetilskuddet som følge av Kommuneproposisjonen for 2014 samordnes med framleggingen av Statsbudsjettet for 2014 og innarbeides i økonomiplanen for 2014 2017. Behandling/vedtak i Formannskap den 11.06.2013 sak 72/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Formannskapets innstilling: 1. De budsjettmessige konsekvensene av Revidert nasjonalbudsjett for 2013 og Kommuneproposisjonen for 2014 tas til etterretning. 2. Skatteanslaget for 2013 økes med kr. 411000 og innarbeides ved budsjettrevisjonen pr. 30.4.2013. 3. Endringer i rammetilskuddet som følge av Kommuneproposisjonen for 2014 samordnes med framleggingen av Statsbudsjettet for 2014 og innarbeides i økonomiplanen for 2014 2017. Bakgrunn:
Sak 7/13 Regjeringen har lagt fram Revidert Nasjonalbudsjett for 2013 (Stortingsmelding 2 (2012-2013) og Kommuneproposisjonen for 2014 (Stortingsproposisjon 146 (2012-2013)). Begge har stor betydning for vårt budsjett og økonomiplan. Vi legger med dette fram en sak som belyser disse konsekvensene. Saksutredning: Revidert Nasjonalbudsjett for 2013 gir følgende signaler om utviklingen i kommuneøkonomien i 2013: Etter at Nasjonalbudsjettet 2013 ble lagt fram har det kommet ny informasjon om kommunesektorens inntekter i 2012 og 2013. Regnskapstall i 2012 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue ble vel 0,7 mrd. kroner høyere i 2012 enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013. Inntektene fra eiendomsskatt mv. ble i fjor 0,6 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013. På den annen side ble øremerkede tilskudd 0,2 mrd. kroner lavere i 2012 enn lagt til grunn i fjor høst, først og fremst som følge av at utgiftene til investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ble lavere enn anslått. Anslaget for prisstigningen på kommunale tjenester (deflatoren) i 2012 er oppjustert med 0,2 prosentenheter fra Nasjonalbudsjettet 2013. Dette skyldes i hovedsak økte pensjonskostnader. Oppjusteringen av deflatoren bidrar til å trekke den reelle inntektsveksten i 2012 ned med 0,7 mrd. kroner. Samlet sett anslås den reelle veksten i kommunesektorens inntekter 0,6 mrd. kroner eller 0,2 prosentenheter høyere enn i Nasjonalbudsjettet2013. Den økte skatteinngangen i 2012 trekker isolert sett i retning av økte skatter til kommunesektoren også i 2013. Jeg viser til KS s beregninger for Herøy i vedlegg 1. Dette viser at det er beregnet en økt skatteinngang for 2013 med kr. 411000. Det er ingen justering av rammetilskuddet for 2013. Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss følgende signaler: Kommunene spiller en viktig rolle som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Regjeringen ønsker gode lokalsamfunn i hele landet, og kommuner som kan gi gode tjenester til sine innbyggere. Kommunesektoren forvalter en betydelig del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi. Målt i forhold til BNP for Fastlands-Norge utgjorde kommunesektorens inntekter 18 pst. i 2012. At ansvaret for velferdstjenester i stor grad er kommunenes ansvar understrekes av at én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunesektoren. Ifølge Perspektivmeldingen 2013 vil den demografiske utviklingen føre til økt behov for offentlige velferdstjenester i tiårene framover. Det vil gi et økende inndekningsbehov i offentlige finanser. Høy yrkesdeltakelse, økt arbeidsinnsats og økt produktivitet vil være nødvendig for å opprettholde gode velferdsordninger. Det er i kommunene en stor del av velferdstjenestene skapes, og hvor mange av utfordringene knyttet til demografi og en aldrende befolkning må håndteres. Fram mot 2020 forventes det fortsatt vekst i behovet for kommunale tjenester. Befolkningsveksten vil fortsette, samtidig som etterkrigsgenerasjonen når pensjonsalderen. Det vil også bli flere barn i barnehage- og skolealder de nærmeste årene. Dette vil føre til et økt behov for kommunale tjenester, hvor kommunene må klare å skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Økende privat kjøpekraft vil også bidra til at innbyggernes forventninger om kvaliteten og omfanget på det kommunale tjenestetilbudet vil øke. Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6½ mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 5 og 5½ mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,6 og 1,8 pst. Side 8 av 16
Sak 7/13 Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner må finansieres av frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er gitt disse forutsetningene et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det understrekes at anslagene er usikre. I 2013 forventes det at pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene fortsatt vil ligge på et høyt nivå, etter at premienivået økte sterkt i 2012. Nivået på pensjonspremiene i 2013 må ses i lys av behovet for å styrke pensjonsavsetningene som følge av økt levealder. Konsekvensene av Kommuneproposisjonen for 2014 er tatt inn i KS s beregninger for Herøy i økonomiplanperioden er tatt inn i vedlegg 1. Dette innebærer følgende endringer i rammetilskuddet i forhold til vedtatt økonomiplan: År 2013 2014 2015 2016 Rammetilskudd lagt inn i økonomiplan 60334 60576 60335 60013 Kommuneproposisjon 2014 uten innt.utj. 60354 61984 61726 61351 Merinntekter(1000 kr.) 20 1408 1391 1338 Vurdering: Revidert nasjonalbudsjett signaliserer en økt skatteinngang på kr. 411000 i 2013. Dette innarbeides i budsjettet ved budsjettreguleringen pr. 30.4.2013. Kommuneproposisjonen for 2014 signaliserer 1,3-1,4 mill kr. i økte inntekter fra 2014 og videre utover. Beregningene er fortsatt litt usikre så vi avventer regulering av økonomiplanen inntil Statsbudsjettet for 2014 blir framlagt i oktober. Selv med denne økningen vil vi gå med underskudd i 2014 mens det ser noe lysere ut for 2015 og utover hvis vi klarer å gjennomføre de planlagte nedskjæringene. Den framlagte proposisjonen er denne Regjeringens forslag. En eventuell ny Regjering står fritt til å gjøre nye vurderinger. Dagens opposisjon har signalisert at de vil fjerne småkommunetilskuddet. Det vil redusere våre inntekter med vel 5 mill kr. pr. år. Det vil bety ytterligere reduksjon med 10-12 stillinger. Det er derfor stor usikkerhet rundt neste revisjon av økonomiplanen. Vedlegg: KS beregninger for Herøy av rammetilskudd og skatt som konsekvens av revidert nasjonalbudsjett og Kommuneproposisjonen for 2014 Side 9 av 16
Sak 8/13 TERTIALRAPPORT PR. 30.04.2013 Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/729 Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/13 Formannskap 11.06.2013 8/13 Kommunestyret 25.06.2013 Formannskapets innstilling: 1. Framlagte tertialrapport pr. 30.04.2013 godkjennes. 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjett i.h.t. vedlagte føringsskjema godkjennes. 3. Låneopptak totalt kr. 1698500 for kjøp av treningsutstyr, mobilt bredbånd i Sørøyene, utstyr til Herøyhallen og flytekai Tennvalen godkjennes. Rådmannen gis fullmakt til å innhente lånetilbud og godkjenne låneavtale. 4. Kommunestyret viser til årsmeldingen for 2012 (side 12) hvor det påpekes at vi frem mot 2020 vil få merkbare utfordringer innenfor sektoren pleie og omsorg. Med bakgrunn i dette ber kommunestyret rådmannen allerede til høsten legge frem sak som mer nøyaktig beskriver denne utviklingen. Ber også om forslag på hvordan arbeidet med en mer detaljert utredning skal organiseres. 5. Det settes av kr. 200.000.- til søknadsbasert støtte til bygging av veilys. Tildelingen foretas av formannskapet. Utgiftene dekkes over disposisjonsfondet. 6. Det settes av kr. 70.000.- til ordningen arbeid for ungdom Utgiftene dekkes over disposisjonsfondet. Rådmannens innstilling 1.Framlagte tertialrapport pr. 30.04.2013 godkjennes. 2.Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjett i.h.t. vedlagte føringsskjema godkjennes. 3.Låneopptak totalt kr. 1698500 for kjøp av treningsutstyr, mobilt bredbånd i Sørøyene, utstyr til Herøyhallen og flytekai Tennvalen godkjennes. Rådmannen gis fullmakt til å innhente lånetilbud og godkjenne låneavtale.
Sak 8/13 Behandling/vedtak i Formannskap den 11.06.2013 sak 73/13 Behandling: Ordfører Arnt Frode Jensen framsatte på vegne av Herøy AP følgende tilleggsforslag: pkt. 4 Kommunestyret viser til årsmeldingen for 2012 (side 12) hvor det påpekes at vi frem mot 2020 vil få merkbare utfordringer innenfor sektoren pleie og omsorg. Med bakgrunn i dette ber kommunestyret rådmannen allerede til høsten legge frem sak som mer nøyaktig beskriver denne utviklingen. Ber også om forslag på hvordan arbeidet med en mer detaljert utredning skal organiseres. Pkt. 5 Det settes av kr. 200.000.- til søknadsbasert støtte til bygging av veilys. Tildelingen foretas av formannskapet. Utgiftene dekkes over disposisjonsfondet. Pkt. 6 Det settes av kr. 70.000.- til ordningen arbeid for ungdom Utgiftene dekkes over disposisjonsfondet. Votering: Det ble først votert over rådmannens innstilling som ble enst. vedtatt. Det ble så votert over Herøy AP s tilleggesforslag pkt. 4, 5 og 6 som ble enst. vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Framlagte tertialrapport pr. 30.04.2013 godkjennes. 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjett i.h.t. vedlagte føringsskjema godkjennes 3. Låneopptak totalt kr. 1698500 for kjøp av treningsutstyr, mobilt bredbånd i Sørøyene, utstyr til Herøyhallen og flytekai Tennvalen godkjennes. Rådmannen gis fullmakt til å innhente lånetilbud og godkjenne låneavtale. 4. Kommunestyret viser til årsmeldingen for 2012 (side 12) hvor det påpekes at vi frem mot 2020 vil få merkbare utfordringer innenfor sektoren pleie og omsorg. Med bakgrunn i dette ber kommunestyret rådmannen allerede til høsten legge frem sak som mer nøyaktig beskriver denne utviklingen. Ber også om forslag på hvordan arbeidet med en mer detaljert utredning skal organiseres. 5. Det settes av kr. 200.000.- til søknadsbasert støtte til bygging av veilys. Tildelingen foretas av formannskapet. Utgiftene dekkes over disposisjonsfondet. 6. Det settes av kr. 70.000.- til ordningen arbeid for ungdom Utgiftene dekkes over disposisjonsfondet. Side 11 av 16
Sak 8/13 Bakgrunn: Rådmannen skal etter Økonomireglementet for Herøy kommune punkt 6.1 avlegge tertialrapport pr. 30. april og 31. august. I tertialrapporten skal det innenfor hver enhet framgå avvik i forhold til måloppnåelse, avvik i forhold til politiske vedtak, regnskapsavvik på drift og regnskapsavvik på investeringer. Rapporten skal også inneholde forslag til å rette opp avvik. Saksutredning: Vedlagte tertialrapport gir en grundig rapportering på alle tiltak i gjeldende kommueplan og beskriver alle regnskapsmessige forhold når det gjelder drift og investering. Driften går som planlagt med unntak av hjemmetjenesten der avlastingstilbudet må styrkes og barnevernstjenesten der det er besluttet flere tiltak enn budsjettert. Økte utgifter til avlastning dekkes med økt tilskudd til ressurskrevende tjenester. Barnevernet må tilføres kr. 185000. Alle driftsenhetene rapporterer om store utfordringer med å rekke over oppgavene med dagens minimumsbemanning. Det er stor usikkerhet om en klarer å rekruttere bemanning og styre innenfor budsjettrammen ved forestående ferieavvikling. I tillegg er det gjort en rekke politiske vedtak med budsjettmessige konsekvenser: 1. Reduksjon av deltid i omsorgssektoren gjennom endring av turnusordningen. Økte utgifter kr. 383000 2. Opprettholdelse av papirutgaven av Herøyfjerdingen. Økte kostnader kr. 118000. 3. Vennskapsavtale med Murter Kornati. Økte kostnader kr. 100000 4. Revidert avtale med foreningen Herøydagan. Økte kostnader kr. 30000. 5. Kompensasjonsordning for kostnader ved ID-kontroll. Økte kostnader kr. 30000 6. Omorganisering av teknisk enhet endringer av kontorer. Økte kostnader kr. 110000 7. Overtakelse av SPRUT ombygging. Økte kostnader kr. 40000. Vi legger videre fram forslag om en del tekniske endringer som ikke rokker med budsjettbalansen. Herunder flytting av kursmidler fra administrasjonsenheten til den enkelte driftsenhet slik det var tidligere år. Vår erfaring er at samlingen under administrasjonsenheten skapte mye unødvendig byråkrati. Bilen som ble brukt til informasjon og EDB er overført til feietjenesten p.g.a. havari/avskilting av feierens bil. For å kompensere for dette har vi midlertidig leid inn en brukt bil. Kostnadene for dette er så høye at vi har valgt å løse inn bilen med kr. 60000 fordelt på informasjon og EDB. Dette fører til at disse bilkostnadene reduseres med kr. 60000 i 2014. Barnehagen har dekket rest av investeringskostnader på drift. De må tilføres kr. 63000 for å dekke dette. For å få denne revisjonen til å balansere må det tiføres ytterligere kr. 750000 fra disposisjonsfondet. Dette kommer i tillegg til kr. 6652469 som tidligere er avsatt for å balansere 2013-budsjettet. Budsjettet får derfor totalt kr. 7402469 i ubalanse (merforbruk i forhold til inntekter) i 2013. Dermed sitter vi igjen med kun kr. 324109 på disposisjonsfondet. Vi har store utfordringer foran oss innenfor omsorgssektoren. Vi skulle ha avsatt midler til denne utfordringen. I det minste til planlegging. Opplegget for 2013 er meget sårbart og krever at driften må tas kraftig ned i 2014. Dette medfører nye stillingsreduksjoner. Vi har valgt å gjøre dette slik på grunn av at organisasjonen er overbelastet med stillingsreduksjoner og en drift som sliter med underbemanning og at utsiktene er bedre i 2015. Side 12 av 16
Sak 8/13 Disposisjonsfondet brukes da slik: Disposisjonsfond pr.31.12.12 20651146 Avsatt likviditetsreserve 3190009 Avsatt flyktningefond 3140000 Rest 14321137 Utbalansering 2013 6652469 Utbalansering 2014 1889559 Avsetning økt bosetting 1150000 Ombygging Herøyhallen 1500000 Gjenstående HOS 500000 Herøy fiber 1555000 Utbalansering budsjettrevisjonen 30.4.2013 750000 Rest 324109 Formannskapet har vedtatt følgende investeringsoppgaver som ikke har finansiering: Kjøp av treningsutstyr kr. 320000 Mobilt bredbånd Sør-øyene kr. 613500 Utstyr i Herøyhallen kr. 475000 Flytekai Tennvalen kr. 290000 Totalt kr.1698500 Siden vi ikke har avsatte midler til dette må hele beløpet lånefinansieres. Vurdering: Denne budsjettreguleringen krever økt tilførsel på kr. 750000. Vi velger å ikke foreslå nye nedskjæringer på nåværende tidspunkt p.g.a. at organisasjonen er svært belastet er store nedskjæringer de siste tre årene. Vi må derfor utnytte de siste reservene vi har på disposisjonsfondet for å utbalansere denne reguleringen. Det finner vi forsvarlig å gjøre ut fra at revidert nasjonalbudsjett signaliserer større overføringer i 2014 til Herøy og at utsiktene i økonomiplanen tilsier balanse i 2015 med de tiltakene som er lagt inn i økonomiplanen. Dette betinger at alle planlagte nedskjæringstiltak gjennomføres. Vi må sannsynligvis vurdere nye nedskjæringstiltak for 2014. Vedlegg: 1.tertialrapport budsjett 2013. Side 13 av 16
Sak 9/13 KYSTPLAN - HELGELAND Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 13/748 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/13 Formannskap 11.06.2013 9/13 Kommunestyret 25.06.2013 Formannskapets innstilling: 1. Herøy Kommune vedtar deltagelse i Interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø: Kystplan Helgeland 2. Herøy kommune slutter seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland 3. Herøy Kommune vedtar å legge ut utkast til planprogram for Kystplan Helgeland til offentlig ettersyn i 6 uker ved tidspunkt dette fastsettes av samarbeidende kommuner i Hald regionen. Hjemmel for vedtak i punkt 1 til 3 er etter PBL 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og 4-1 (for planprogram). 4. Herøy kommune forbeholder seg muligheten for vedtakelse av kystsoneplan etter Planog bygningsloven 11-15. Konsekvens for den enkelte kommune i forhold til hvilken paragraf planen blir hjemlet i må avklares og forutsettes konsekvensvurdert og bes tatt inn i planprogrammet som en del av den utredning som skal gjennomføres. Rådmannens innstilling 1. Herøy Kommune vedtar deltagelse i Interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø: Kystplan Helgeland 2. Herøy kommune slutter seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland 3. Herøy Kommune vedtar å legge ut utkast til planprogram for Kystplan Helgeland til offentlig ettersyn i 6 uker ved tidspunkt dette fastsettes av samarbeidende kommuner i Hald regionen. Hjemmel for vedtak i punkt 1 til 3 er etter PBL 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og 4-1 (for planprogram). 4. Herøy kommune forbeholder seg muligheten for vedtakelse av kystsoneplan etter Planog bygningsloven 11-15. Konsekvens for den enkelte kommune i forhold til hvilken paragraf planen blir hjemlet i må avklares og forutsettes konsekvensvurdert og bes tatt inn i planprogrammet som en del av den utredning som skal gjennomføres.
Sak 9/13 Behandling/vedtak i Formannskap den 11.06.2013 sak 74/13 Behandling: Formannskapets innstilling: 1. Herøy Kommune vedtar deltagelse i Interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø: Kystplan Helgeland 2. Herøy kommune slutter seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland 3. Herøy Kommune vedtar å legge ut utkast til planprogram for Kystplan Helgeland til offentlig ettersyn i 6 uker ved tidspunkt dette fastsettes av samarbeidende kommuner i Hald regionen. Hjemmel for vedtak i punkt 1 til 3 er etter PBL 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og 4-1 (for planprogram). 4. Herøy kommune forbeholder seg muligheten for vedtakelse av kystsoneplan etter Planog bygningsloven 11-15. Konsekvens for den enkelte kommune i forhold til hvilken paragraf planen blir hjemlet i må avklares og forutsettes konsekvensvurdert og bes tatt inn i planprogrammet som en del av den utredning som skal gjennomføres. Bakgrunn: Det er initiert at interkommunalt samarbeid om kystsoner på Helgeland fordi disse kan planlegges bedre med felles innsats i forhold til kartlegging, faktainnsamlinger mv. Kystsoneplanen for Herøy er fra 2000 og begynner å dra på årene. Kystsoneplanen for Herøy er ikke dårlig, men areal avsatt til for eksempel fiskeri og gytefelt kan være misvisende slik at akvakulturområder i praksis utestenges uten at det er et faktisk grunnlag til stede for dette. I så måte vil en bedre kartlegging kunne legge til rette for en mer målrettet og muliggjøre en bedre forvaltning av havområdene innenfor Herøy kommune. Herøy kommune og øvrige kommuner har liten evne til å få gjennomført nødvendige kartlegginger bare ved egne ressurser. Saksutredning: Kystplan Helgeland er et samarbeidsprosjekt mellom 14 kystkommuner på Helgeland. Sør- Helgeland Regionråd tok initiativ til samarbeidet basert på vedtak i kommunene om tilslutning til Handlingsplan for KOM OPP (kommuner og oppdrett) hvor ett av tiltakene var samarbeide om en interkommunal kystsoneplan. Kystplan Helgeland er medfinansiert av Nordland Fylkeskommune og av kommunene på Helgeland gjennom egeninnsats. Det forventes at kommunene setter av ressurser til planprosessen og at det føres timer for alt arbeid relatert til Kystplan Helgeland. Hovedmål for arealforvaltningen er å tilrettelegge for vekst og utvikling uten at det går på bekostning av verdifulle områder for primærnæring, reiseliv, natur og friluftsliv. Arbeidet skal legge til rette for god sameksistens i kystsonen og forebygge konflikter ved å ta kvalifiserte valg basert på fakta/kunnskap, bærekraftig arealbruk og ikke minst politikernes prioriteringer: Side 15 av 16
Sak 9/13 Planen skal reflektere hensynet til bruk og vern og gi premisser for utvikling av de marine næringene på Helgeland ved å o sikre viktige høste- og ressursområder for fiskerinæringen o sikre arealer til viktige naturtyper og viktige områder for friluftsliv o avsette arealer for bærekraftig vekst og næringsutvikling innenfor akvakultur o primært legge nye områder for akvakultur til områder med minst mulig konflikt med fiske og natur- og friluftsliv Fremlagt planprogram tar ikke opp å vurdere konsekvensen av interkommunal vedtakelse av plan etter kap. 9 kontra vedtakelse av plan i kommunal regi etter kap. 11 i Plan- og bygningsloven. Ved interkommunale planer kan ikke kommunen fritt endre planen på et senere tidspunkt, men endringer må antagelig avgjøres av et flertall av de kommuner som har vedtatt planen. Vedlegg: 1. Oversikt over politiske vedtak og gruppeinndeling 2. Forslag til planprogram for Kystplan Helgeland Side 16 av 16