DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 106/08 08/884 DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 106/08 Formannskapet Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 08/884 Arkivnr.: 150 SAK: DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN I Saksdokumenter (vedlagt): Alstahaug kommunes drifts- og investeringsbudsjett for 2009, talldel Kommentardel inkl. økonomiplan Gebyrregulativ for 2009 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Div. skriv, særbudsjetter og uttalelser i tilknytting til budsjettet. III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) INNLEDNING Alstahaug kommunes budsjett for 2009 samt økonomiplan legges med dette fram for politisk sluttbehandling. Siden dette i stor grad er et politisk dokument, vil rådmannen i sine kommentarer begrense seg til å skissere budsjettprosessen og kort kommentere en del sentrale forhold i saken Det er lagt opp til følgende budsjettprosess i.h.t. formannskapsvedtak 21. juni: Vedtak om rammer/ tidsplan i Formannskapet Rundskriv fra rådmannen Administrativ behandling i sektorene Frist sektor Administrasjonssjefens forslag presenteres Formannskapets innstilling Kommunestyrets sluttbehandling Ca.20. juni Ca. 1. juli Juli september Ca 1.oktober Ca 1.november Ca 1.desember Ca 15.desember 2

3 Sak 106/ oktober ble Forprosjekt Omstilling behandlet av kommunestyret. Resultatet av kommunestyrets behandling er innarbeidet i budsjett 2009, ØP så langt som dette har vært mulig. Budsjettgrunnlaget ble presentert for Formannskapet 12. november. Formannskapet har hatt budsjettet til debatt i 2 arbeidsmøter. Det gjøres oppmerksomt på at budsjettdokumentene ikke er endret som følge av Formannskapets behandling. DRIFTSBUDSJETTET På grunn av ubalanse i driften i 2008, har det vært krevende å utarbeide et driftsbudsjett i balanse for Nytt inntektssystem for kommunene innebærer at størsteparten av de frie inntektene er beregnet ut fra folketall 1. juli Kommunen har i motsetning til tidligere år, hatt en liten oppgang i folketall det siste året, noe som medfører at veksten i de frie inntektene er mer reell enn de siste årene. Etter at statsbudsjettet ble framlagt har utsiktene for veksten i økonomien blitt betydelig mer usikre p.g.a. finanskrisen. Svakere vekst i verdensøkonomien trekker i retning av lavere vekst også for Norge. Det kan ikke utelukkes at kapasitetsutnyttingen i en periode blir liggende under sitt normalnivå. I Nasjonalbudsjettet 2009 ble veksten i BNP for Fastlands-Norge anslått til 1,9 prosent i Samtidig ble understreket at usikkerheten er stor og at veksten kan bli lavere enn dette. SSB og Norges Bank anslår i sine siste prognoser en vekst på hhv. 1,1 og ¼ prosent til neste år. KS har i skriv til Regjeringen b.l.a. uttalt følgende: Konjunkturutsiktene er kort sagt dystrere nå enn da budsjettet ble lagt frem. Sannsynligheten er stor for at norsk økonomi vil kunne gå inn i en lavkonjunktur i løpet av Denne utviklingen har gjort KS bekymret over muligheten for skattesvikt for kommunesektoren neste år. Det er en viss støtte for at skatteanslagene i Nasjonalbudsjettene overvurderer skatteveksten i år med begynnende lavkonjunktur. Kommunesektoren er allerede på vei inn i en situasjon med økonomisk ubalanse etter to år med svakt negativ realvekst i frie inntekter. En skattesvikt på toppen av dette neste år kan dermed bli dramatisk. På denne bakgrunn bør Stortinget oppjustere skatteøren for kommunesektoren sett i forhold til forslaget i Statsbudsjettet for 2009, slik at sannsynligheten for å nå skatteanslaget som ligger i budsjettforslaget øker. Hvis skatteinngangen mot formodning skulle bli bedre enn skatteanslaget vil det utelukkende ha positive effekter: Flere kommuner vil neste år få et netto driftsresultat tilsvarende det som alle parter anbefaler, det vil bli mer penger til vedlikehold, og kanskje grunnlag for å gjenåpne noen sykehjemsplasser. Gitt at norsk økonomi ikke trekkes inn en lavkonjunktur kan en slik merskattevekst trekkes inn året etter. Statsministeren har i skriv til Finanskomiteens bl.a. uttrykt følgende den : Side 3 av 6

4 Sak 106/08 Regjeringen har besluttet å arbeide med sikte på å legge fram forslag til ytterligere finanspolitiske tiltak i månedsskifte januar/februar. Det er viktig at slike tiltak er målrettede og hensiktsmessig dimensjonert. Som et ledd i forberedelsen av tiltakene vil Regjeringen derfor utarbeide nye anslag for utviklingen i norsk økonomi, som vil bygge på mer omfattende informasjon om den økonomiske utviklingen og virkningen av iverksatte tiltak. Vi vil legge vekt på at finanspolitiske tiltak ikke skal hindre en videre nedgang i Norges Banks styringsrente. Regjeringen vil fremme tiltak som er egnet til å stimulere sysselsettingen. Vi vil prioritere midlertidige tiltak som kan reverseres når den økonomiske situasjonen er normalisert. Regjeringens miljø- og fordelingsprofil vil ligge til grunn ved utformingen av nye budsjettendringer. I arbeidet med nye tiltak vil vi vurdere situasjonen for kommunesektoren spesielt, både fordi vi er oppmerksomme på at kommunesektoren har betydelige behov og fordi kommunene har muligheter til raskt å sette i gang tiltak som har betydning for sysselsettingen. I administrasjonens grunnlag er de forutsetninger som er lagt i Statsbudsjettet benyttet og som betraktningene ovenfor viser, er disse svært usikre. Det henvises for øvrig til budsjettets tekstdel. INVESTERINGSBUDSJETTET Det burde ideelt sett vært lagt opp til en lavere økning i lånevolum isolert sett ut fra et økonomisk ståsted, jfr. kommunens høye lånegjeld. I motsatt retning trekker hensynet til utviklingen av lokalsamfunnet både når det gjelder tilrettelegging for ny virksomhet og servicetilbud for innbyggerne. For øvrig vises til tekstdelen til budsjettet når det gjelder forslag til investeringsbudsjett. ØKONOMIPLANEN Av større tiltak som er forutsatt gjennomført nevnes etablering av badeanlegg og nye omsorgsboliger. Gitt at de forutsetninger som er innarbeidet (spesielt som følge av forprosjekt omstilling) blir gjennomført som forutsatt, avbalanseres årlig driftsdelen av økonomiplanen mot likviditetsreserven hvert år. Det henvises for øvrig til tekstdelen. ENDRINGER SOM FØLGE AV FORMANNSKAPETS BEHANDLING Tilskudd til revisjonen samme vedtak som Herøy og Dønna Budsjettet sendes tilbake. Legges inn i budsjett 2009 med 0-vekst. Frivillighetssentralen kr Finansieres ved red. av likvditetsreserven. Asfaltering Alstahaug flyttes fra 2010 til Adm.sjefen informerte om at det var lagt inn: sos.utg. for lite på biblioteket ansv post sos.utg. for lite barn/ungd.arb. ansv post Adm. kommer med forslag til inndekning. Ved endring av disse punktene vil dette ha følgende effekt på budsjett/ økonomiplan: Side 4 av 6

5 Sak 106/08 Rammeområde 7900 (revisjon) reduseres med kr Rammeområde 330 pleie- og omsorg økes med kr Rammeområde 170 kultur økes med kr Avsetting likviditetsreseve reduseres med kr ( , , , ). AVSLUTNING Administrasjonssjefen vil også i år påpeke at det fremlagte budsjettopplegg er meget stramt og at det må vises evne og vilje til å foreta omprioriteringer hvis det skulle vise seg at forutsetninger i budsjettopplegget skulle svikte. I og med at det er formannskapet som i.h.t. kommunelovens paragraf 8.3 utarbeider budsjettinnstilling, legger rådmannen ikke frem egen innstilling. Følgende formuleringer tilfredsstiller imidlertid de formelle krav til innstillingen: 1. Alstahaug kommunestyre vedtar formannskapets innstilling til driftsbudsjett for 2009 slik det fremgår av budsjettskjema 1 og 2 på side 23 til 30 i budsjettdokumentet. 2. Alstahaug kommunestyre vedtar investeringsbudsjettet for 2009 med de finansieringsplaner som framgår av tabeller på side 5 og 6 i budsjettdokumentet. 3. Med hjemmel i finansreglementet delegeres til rådmannen å godkjenne øvrige vilkår for låneopptak (rentesatser, låneinstitusjoner m.v.). 4. Eventuell refinansiering av eksisterende lån delegeres til rådmannen både med hensyn til opptak og vilkår, jfr. Finansreglementet. 5. Alstahaug kommunestyre vedtar de kommunale betalingssatser, avgifter og gebyrer slik det fremgår av Gebyrregulativet for Skatt på inntekt og formue utskrives for 2009 etter de maksimale satser som Stortinget vedtar. 7. I medhold av eiendomsskatteloven av 6 juni og 4 omfatter eiendomsskatten hele kommunen. Eiendomsskatt videreføres etter 3 og 4 på verk og bruk i hele kommunen. Eiendomskatt for 2009 utlignes med kr. 7 pr i takstverdi. Med hjemmel i skattelov for byane 18 aug 1911 nr 9 4, første ledd, vedtas å utsette den alminnelige hovedtaksering. I medhold av lov av nr 82 om mellombels tillegg til lov av 6 juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane vedtas en økning på 20% av tidligere fastsatt taksgrunnlag. Nyoppført bygning eller bygning som har vært gjenstand for hovedombygning fritas etter eiendomsskatteloven 7 c i 10 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. For øvrig gjelder de øvrige unntak i 7. Vedtak om taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 8. Eksisterende kassakredittlån på 15 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Alstahaug kommunestyre vedtar økonomiplan for Alstahaug kommune for perioden slik det framgår av tabeller på side 78 83, samt 88 og 90 i budsjettdokumentets tekstdel. Utskrift: Fylkesmannen i Nordland, Revisjonen, Kontrollutvalget, Kommunalsjefer, Fagsjefer, Sektorledere. Side 5 av 6

6 Side 6 av 6 Sak 106/08