Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: 20.11.2014 2014/3601 Deres dato: Deres referanse: Rudolf Steinerskolen ved styrets leder Kantarellveien 10 1476 Rasta Lørenskog TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolen s gjennomføring av nasjonale prøver Rudolf Steinerskolen Lørenskog Org.nr. 971 523 212 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131
Side 2 av 14 1 Innledning............ 3 1.1 Tema for tilsynet......... 3 1.2 Om gjennomføring av tilsynet......... 3 1.3 Om tilsynsrapporten......... 4 2 Kort om Rudolf Steinerskolen Lørenskog...... 4 3 Rettslig grunnlag......... 5 4 Utdannin gsdirektoratets observasjoner og vurderinger...... 8 4.1 Skolens registreringer i PAS......... 8 4.2 Fritak fra nasjonale prøver......... 9 4.2.1 Skolens praksis for å gi fritak...... 9 4.2.2 Skolens informasjonsplikt om retten til å ta prøven... 10 4.2.3 Forhåndsvarsel om vedtak......... 10 4.2.4 Enkeltvedtak om fritak......... 10 4.3 Oppsummering og konklusjon......... 11 5 Utdanningsdirektoratets reaksjoner........ 12 6 Oppfølgning av tilsynsresultatene......... 13 7 Klageadgang........... 13
Side 3 av 14 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd 1. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektorate t reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presente res Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Rudolf Steinerskolen Lørenskog, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med 6. juni 2014 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Temaet for dette tilsynet er skolens gjennomføring av nasjonale prøver. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Rudolf Steinerskolen Lørenskog ble åpnet gjennom brev 6. juni 20 14. Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 30. oktober 2014. I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten innen 13. november 2014. Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt noen tilbakemelding fra skolens styre innen denne fristen. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.
Side 4 av 14 Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbrud dene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) registrert informasjon i PAS og GSI informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor. 2 Kort om Rudolf Steinerskolen Lørensko g Rudolf Steinerskolen Lørenskog ligger i Lørenskog kommune i Akershus fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning". Per april 2014 hadde skolen totalt 149 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Utdanningsdirektoratet førte sist tilsyn med skolen i 2011. Tema for dette tilsynet var skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø.
Side 5 av 14 3 Rettslig grunnlag Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda er regulert av forskrift til Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven) kapittel 2. 2-4 omtaler spesifikt prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i privatskoleloven (psl.) 7-2 tredje ledd. Formålet med de nasjonale prø vene er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonal t nivå. Slik inngår de nasjonale prøvene som én del av kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og læreres arbeid med underveisvurdering. Lovgivers målsetning er at flest mulig elever skal delta i nasjonale prøver. Dette fremgår av ordlyden i forskriften 2-4, forarbeider og formålsbetraktninger. Påmelding og gjennomføring Det fremgår av forskrift til psl. 2-4 første ledd at elever skal delta i prøver, utvalgsprøver og andre undersøkelser fastsatt av departementet. De nasjonale prøvene er en av disse. Det er skolen sitt styre som skal sørge for at prøvene blir gjennomført. Skolen har både en plikt til å gjennomføre de nasjonale prøvene og en plikt til å sørge for at elevene deltar. Denne plikten innebære r at skolen gir informasjon til elever/foresatte om prøvene, melder opp alle elevene i prøveadministrasjonssystemet (PAS), håndhever en lovlig fritakspraksis og tilrettelegger for at fraværende kan ta prøven senere. For å gi gyldig og pålitelig informasjon må skolen foreta riktige registreringer i PAS innen angitte frister. Registreringene i PAS knytter seg til deltakelsen («påmeldt», «fritatt», «ikke deltatt») og resultatene. Plikten til å foreta registreringene i PAS fremgår av Utdanningsdirektoratets ret ningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 siste ledd. Skolen skal ha registrert riktig antall som «påmeldt», «fritatt» eller «ikke deltatt». Som et ledd i plikten til å gjennomføre nasjonale prøver må skole n sørge for at alle elevene på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS. Unnlatelse av å melde opp elever medfører at man ikke får reelle tall over fritak fra nasjonale prøver, resultatene av nasjonale prøver blir upålitelige og det blir vanskelig å kontrolle re om fritakene var lovlige. Videre blir det ikke klart hvor mange elever som skulle vært i kategorien «ikke deltatt». Dette medfører usikkerhet knyttet til resultatene. Plikten til å melde opp riktig antall elever er derfor viktig for å følge opp målsetni ngen om at alle elever skal delta i nasjonale prøver. Fravær og anledning til ny deltakelse Skolen skal sørge for å håndheve elevens plikt til å delta i nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 første ledd. Det finnes imidlertid legitime grunner til fravær på prøvedagen (for eksempel sykdom). Skolen må derfor legge til rette for at fraværende elever kan ta prøven igjen, for å sikre at alle elevene har hatt tilstrekkelig anledning til å delta på de nasjonale prøvene. Elever som er fraværende på prøvedagen ska l få anledning til å gjennomføre prøven så snart de er tilbake på skolen. Utdanningsdirektoratet legger opp til bestemte prøvedager og reserveuker for de ulike nasjonale prøvene. Dersom en elev har vært til stede på skolen i løpet av reserveuken, men ikke har tatt prøven, har ikke skolen oppfylt sin plikt til å gjennomføre nasjonale prøver.
Side 6 av 14 Fritak Elevene på de aktuelle trinn har både rett og plikt til å delta i nasjonale prøver. Dersom en elev får innvilget fritak betyr det at eleven ikke lenger har en pl ikt til å delta. Eleven har likevel fortsatt rett til å delta, dersom han/hun ønsker dette. Regelverket åpner for at skolen i visse tilfeller kan gi elever fritak fra plikten til å delta i prøven, jf. forskriften 2-4 andre ledd. For at formålet med nasjonale prøver skal oppnås er det imidlertid viktig at skolen ikke fritar flere elever fra deltakelsesplikten enn det forskriften 2-4 andre ledd gir adgang til. Det er derfor gitt en særregel om at selv om skolen gir eleven fritak, kan eleven eller for esatte likevel bestemme at eleven skal delta, jf. forskriften 2-4 andre ledd. To vilkår må være oppfylt for at skolen skal ha adgang til å gi fritak fra plikten til å ta nasjonale prøver: 1. Eleven får spesialundervisning jf. psl. 3-6, eller særskilt språ kopplæring jf. psl. 3-5, og 2. det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Det første vilkåret innebærer at eleven som vurderes fritatt fra nasjonale prøver må ha vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Det er imidlertid ikke slik at elever som har spesialundervisning eller særskilt språkopplæring automatisk skal gis fritak. Det er derfor også et vilkår at det skal foretas en vurdering av de nasjonale prøvenes betydning for opplæringen til den aktuelle eleven. For at eleven skal kunne fritas må det være klart at prøvene ikke har mye å si for opplæringen. Dette må vurderes for hver enkelt prøve. Ved vurdering av om prøven «ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven» er det avgjørende om prøven er egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighet i faget. Nasjonale prøver er å anse som en del av underveisvurderingen for eleven, jf. forskriften 3-11. Vurderingen skal gi eleven tilba kemelding og veiledning, for å bidra til at eleven øker sin kompetanse. Vurdering er en rettighet for eleven, jf. forskriften 3-1. Elevens fordel av prøvene er med på å begrunne at nasjonale prøver er gjort obligatorisk. For noen elever vil ikke prøvene være egnet til å gi informasjon om elevens grunnleggende ferdigheter. Dette kan være aktuelt hvis eleven ikke følger ordinære kunnskapsmål etter læreplanen skolen er godkjent for. Hensynet til eleven tilsier at han/hun kan fritas hvis de nasjonale prøvene, etter en konkret vurdering, ikke har mye å si for vurdering av kompetansen og tilpassing av opplæringen til eleven. Når de to vilkårene er oppfylt, er det opp til skolens skjønn å vurdere om skolen ønsker å frita eleven eller ikke. Enkeltvedtak om fritak Private skoler skal følge forvaltningsloven i saker som gjelder elevenes rettigheter eller plikter ved skolen, jf. Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 siste ledd. Avgjørelser om fritak fra nas jonale prøver skal alltid gjøres i form av enkeltvedtak. Skolen må også fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøven dersom eleven ikke gis fritak, men de foresatte ønsker at eleven skal fritas. Selv om skolen gir fritak, kan eleven eller foresa tte likevel kreve at eleven skal delta på prøven. I tilfeller der dette er klart allerede før enkeltvedtak om fritak er fattet, trenger ikke skolen fatte vedtak.
Side 7 av 14 Skolen skal veilede eleven og de foresatte om retten til å delta på prøven selv om det er fatt et vedtak om fritak. Forvaltningsloven stiller krav til skolens forberedelse av enkeltvedtak og til innholdet i enkeltvedtak. Forvaltningsloven kapittel IV og V inneholder generelle regler om hvordan et enkeltvedtak skal begrunnes og hvilken informasjon som skal gis i vedtaket. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak Skolen skal varsle part som ikke allerede har uttalt seg i saken før det fattes enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. For elever under 18 år innebærer dette at foresatte skal varsles. Foresatte kan søke om fritak etter forskriften 2-4. Hvis skolen fatter vedtak om fritak uten søknad fra de foresatte, skal de foresatte gis forhåndsvarsel og anledning til å uttale seg før et slikt vedtak blir fattet. Forhåndsvarselet skal redegjøre for hv a saken gjelder, og ellers inneholde det som er nødvendig for at de foresatte på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningsloven 16 andre ledd. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak skal derfor inneholde opplysninger om hvilke bestemme lser i loven avgjørelsen bygger på og hvilke faktiske forhold som er grunnlaget for avgjørelsen. Begrunnelse og informasjon i vedtaket Enkeltvedtak skal gjøres skriftlig, jf. forvaltningsloven 23. Den klare hovedregelen etter forvaltningsloven 24 er at eleven og de foresatte skal få en begrunnelse samtidig med vedtaket. Unntak fra denne regelen fremgår av forvaltningsloven 24 andre ledd, og gjelder i saker der en søknad innvilges og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedt aket. Dersom en elev eller foresatt har søkt om fritak fra en nasjonal prøve og søknaden ikke innvilges, skal skolen gi en samtidig begrunnelse for vedtaket. Tilsvarende skal skolen gi en samtidig begrunnelse dersom skolen fatter vedtak om fritak fra nasjo nale prøver uten at eleven eller foresatte har søkt om fritak. I begrunnelsen skal det vises til regelen som vedtaket bygger på. I den utstrekning det er nødvendig for å forstå vedtaket, skal innholdet i regelen også utdypes. Begrunnelsen skal videre inneh olde informasjon om de faktiske forholdene som er lagt til grunn for vedtaket og hovedhensynet som har vært avgjørende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak, jf. forvaltningsloven 25 andre og tredje ledd. Det er ikke noe i veien for at fritak fra flere forskjellige prøver for en person kan gjøres i ett og samme vedtak. Skolen må da sørge for at det tydelig fremkommer av vedtaket hvilken eller hvilke prøver fritaket gjelder. Dessuten må det fremgå tilstrekkelig kla rt at vilkårene for fritak er vurdert for hver enkelt prøve. For at eleven eller de foresatte skal få en reell mulighet til å klage på vedtaket, må enkeltvedtaket eller underretningen om enkeltvedtaket også inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. forvaltningsloven 27, 28, 30 og 32. Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal også inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg.
Side 8 av 14 4 Utdannings direktoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt Rudolf Steinerskolen Lørenskog sin dokumentasjon vedrørende gjennomføringen av nasjonale prøver for høsten 2013. Dokumentasjonen vi har mottatt består av skolens samtykkeerklærin g for fritak fra nasjonale prøver (til foresatte), klasselister for 8. og 9. trinn og kopier av sakkyndige rapporter fra PPT og/eller vedtak om spesialundervisning for til sammen sju elever som er fritatt fra en eller flere nasjonale prøver. Skolen har ikk e sendt inn kopier av vedtak om fritak fra nasjonale prøver, og oppgir at de ikke har formulert dette i separate brev for hver sak. 4.1 Skolens registreringer i PAS Dokumentasjonen som Utdanningsdirektoratet har gjennomgått viser at skolen har meldt opp elever til alle de nasjonale prøvene. En sammenstilling av skolens registreringer i PAS og GSI viser imidlertid at påmeldingen ikke er komplett. Dette gjelder følgende prøver i 2013: Regning 5. trinn: 1 elev er ikke registrert Engelsk 5. trinn: 1 elev er ikke registrert Regning 8. trinn: 9 elever er ikke registrert Engelsk 8. trinn: 7 elever er ikke registrert Regning 9. trinn: 5 elever er ikke registrert Lesing 9. trinn: 2 elever er ikke registrert For den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn har skolen re gistrert alle de 14 elevene. Det samme gjelder for prøven i lesing på 8. trinn, der samtlige 17 elever er registrert påmeldt. Tallene vi har hentet ut av GSI og PAS viser at skolen ikke har en korrekt praksis når det gjelder å sørge for at alle elever på de aktuelle trinnene meldes opp til de nasjonale prøvene. I PAS er det til sammen registrert åtte elever som fritatt fra de nasjonale prøvene. Av skolens innsendte klasselister med kommentarer, fremgår det at det er sju elever som ikke har deltatt på grunn av fritak, og at den åttende eleven deltok på prøven i lesing til tross for at vedkommende er registrert som fritatt i PAS. Selv om en elev har fått fritak, kan eleven eller foresatte bestemme at prøven likevel skal tas. Dersom eleven velger å delta må sko len sørge for at eleven registreres som deltatt i PAS, og ikke som fritatt. Når elevene ikke meldes opp til prøvene, vil ikke registreringene av deltakelse, fritak og ikke -deltakelse bli riktige. Det er videre skolens ansvar å sørge for å registrere deltak else, fritak og ikke -deltakelse korrekt i PAS. Rudolf Steinerskolen Lørenskog sin praksis på disse områdene innebærer et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4.
Side 9 av 14 4.2 Fritak fra nasjonale prøver 4.2.1 Skolens praksis for å gi fritak I PAS har skolen registrert til sammen åtte elever som fritatt fra nasjonale prøver. Fritakene gjelder sju elever på prøven i lesing på 8. trinn og én elev på prøven i lesing på 9. trinn. Som det fremgår av det rettslige grunnlaget ovenfor, må følgende to vilkår være oppfylt for at skolen skal kunne fatte vedtak om fritak fra en eller flere nasjonale prøver: Eleven må ha vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, og skolen må ha gjort en vurdering om at prøven eller prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. For noen av elevene har skolen sendt inn kopi av sakkyndig vurdering fra PPT. For andre elever har skolen sendt inn kopi av vedtak om spesialundervisning. Skolen har også sendt inn kopi av henholdsvis søknad om spesia lundervisning og vedtak om avslag på søknad om spesialundervisning for to av de fritatte elevene. For den fritatte eleven som likevel deltok på prøven har vi ikke mottatt noe dokumentasjon vedrørende vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplær ing. Det foreligger altså ikke vedtak om spesialundervisning for samtlige av de åtte elevene som skolen har fritatt. Skolen har ikke anledning til å frita elever som ikke har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Det er et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4 å frita elever som ikke har et slikt vedtak. Rudolf Steinerskolen Lørenskog har ikke sendt inn dokumentasjon som viser at skolen har foretatt en vurdering om at prøven eller prøvene ikke vil ha mye å si for elevens opplæ ring. Av skolens redegjørelse kommer det frem at det ikke er blitt foretatt slike særskilte vurderinger for hver enkelt elev. Det avgjørende i en slik vurdering skal være om prøven vil være egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighet i faget. Nasjonale prøver er en del av underveisvurderingen til eleven, som skal gi eleven tilbakemelding og veiledning for å kunne øke sin kompetanse. Elevens fordel av å delta på de nasjonale pr øvene er med på å begrunne hvorfor prøvene er gjort obligatorisk. Det innebærer et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4 å frita elever der betydningen av prøven eller prøvene ikke er blitt vurdert. I skolens samtykkeerklæring for fritak fra nasjon ale prøver er det presisert at fritak kun kan gis til elever som har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, og der det er klart at prøven og resultatet ikke vil ha noe å si for elevens opplæring. Skolen er altså klar over at begge vil kårene må være oppfylt for at de kan gi fritak fra nasjonale prøver, men har likevel gitt fritak selv om vilkårene ikke er oppfylt. Rudolf Steinerskolen Lørenskog har ikke en fritakspraksis for nasjonale prøver som er i tråd med kravene i forskrift til pri vatskoleloven 2-4.
Side 10 av 14 4.2.2 Skolens informasjonsplikt om retten til å ta prøven Rudolf Steinerskolen Lørenskog sin samtykkeerklæring for fritak i nasjonale prøver deles ut til de foresatte der eleven har vedtak om spesialundervisning eller vedtak om særskilt språkopplæring. Hensikten med dette skjemaet er at de foresatte skal signere det, og at de dermed gir sitt samtykke til at barnet deres kan fritas fra de nasjonale prøvene. Skolen har anledning til å frita elever som oppfyller de to ovenfor nevnte vilkåren e uten å be om et slikt samtykke. I de tilfeller der de foresatte ikke selv har søkt om at eleven fritas, men skolen ønsker å frita eleven, skal skolen informere de foresatte om at de har rett til å bestemme om eleven likevel skal ta prøven, selv om skolen har gitt fritak. Denne veiledningen skal for eksempel gis i selve vedtaket om fritak eller i informasjonsskriv. Det fremkommer ikke av den dokumentasjonen vi har mottatt at skolen har informert om denne anledningen til likevel å delta på prøven. Manglende informasjon til foreldrene om retten til likevel å delta på prøven innebærer et brudd på forvaltningsloven 11. 4.2.3 Forhåndsvarsel om vedtak Utdanningsdirektoratet er av den oppfatning at skolens samtykkeerklæring gir uttrykk for en praksis der skolen på ege t initiativ ønsker å frita elever med vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring fra de nasjonale prøvene. Når skolen på eget initiativ ønsker å frita en elev fra nasjonale prøver, og de foresatte ikke har fått anledning til å uttale seg, vil det være krav om at de foresatte varsles før det fattes vedtak. Et forhåndsvarsel om vedtak om fritak fra nasjonale prøver skal inneholde informasjon om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket, jf. forvaltningsloven 16 an dre ledd. Samtykkeerklæringen oppfyller ikke kravene i forvaltningsloven, slik at den kan gjelde som et forhåndsvarsel. Foresatte er ikke heller ikke tilstrekkelig varslet om vedtak om fritak gjennom denne samtykkeerklæringen. Et vedtak om spesialundervisn ing eller særskilt språkopplæring er i seg selv ikke nok for å innvilge fritak for en elev. Det skal også gjøres en individuell vurdering om at prøven eller prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. I de tilfeller hvor skolen vurderer at beg ge vilkårene for fritak er oppfylt og dermed vil gi fritak, skal det gis forhåndsvarsel. Det innebærer et brudd med forvaltningsloven 16 første ledd at de foresatte ikke ble forhåndsvarslet før avgjørelsene om fritak ble gjort. 4.2.4 Enkeltvedtak om fritak Rudolf Steinerskolen Lørenskog har gjort avgjørelser om fritak fra nasjonale prøver for til sammen åtte elever. Avgjørelser om fritak anses, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b, som et enkeltvedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere best emte personer etter, i dette tilfellet en elev. Skolen har ikke dokumentert at avgjørelsene om fritak er gjort i form av skriftlige enkeltvedtak. Dette er et brudd på forvaltningsloven 23. Det skal gå klart frem av enkeltvedtaket hvilken eller hvilke prøver vedtaket gjelder, og det skal gis informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage og retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 27 tredje ledd. Skolen har ikke oppfylt disse kravene.
Side 11 av 14 I de tilfeller der eleven ikke er søkt fritatt, men der skolen selv tar initiativ til å frita eleven fra de nasjonale prøvene gjelder også krav til begrunnelse, jf. forvaltningsloven 24. En begrunnelse skal vise til hjemmelen for enkeltvedtaket, faktiske forhold som er lag t til grunn og hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak eller ikke, jf. forvaltningsloven 25. En begrunnelse vil derfor være påkrevet i skolens enkeltvedtak om fritak. Skol en har ikke oppfylt dette kravet. Dersom det skulle bli aktuelt for skolen å fatte vedtak om avslag på søknad om fritak, er det også krav om at vedtaket skal inneholde en begrunnelse som beskrevet ovenfor. 4.3 Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt dokumentasjon som bekrefter at alle de fritatte elevene har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, og skolen har ikke dokumentert at de har foretatt en vurdering om at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til de aktuelle elevene. Det er et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4 å frita elever som ikke oppfyller vilkårene for fritak. Foresatte er ikke blitt forhåndsvarslet om vedtak om fritak. Et forhåndsvarsel om vedtak om fritak fra nasjonale prøver ska l inneholde informasjon om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. Skolens praksis på dette området innebærer et brudd med forvaltningsloven 16. Skolen har heller ikke oppfylt veiledningsplikten sin når det ikke er informert om at de foresatte kan bestemme at en elev skal delta på de nasjonale prøvene selv om eleven er fritatt. Dette innebærer et brudd med forvaltningsloven 11. Rudolf Steinerskolen Lørenskog har ikke fattet skriftlige vedtak for de åtte elevene som er frita tt fra de nasjonale prøvene. Dette innebærer et brudd på forvaltningsloven 23. Vedtak om fritak skal i tillegg til å oppfylle forvaltningslovens krav til skriftlighet, også oppfylle kravene til informasjon om hvilken eller hvilke prøver fritaket gjelder for, klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage og retten til å se sakens dokumenter. Skolen har ikke fattet vedtak som oppfyller disse kravene, og har dermed brutt forvaltningsloven 27 tredje ledd. Fritak som er initiert av skolen skal videre inneholde en begrunnelse som viser til hjemmelen for enkeltvedtaket, de faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak eller ikke. Skolen har ikke fattet vedtak som oppfyller dette kravet, og har dermed brutt forvaltningsloven 24 og 25. Skolen har ikke meldt inn riktig antall elever for alle de nasjonale prøvene i 2013. Skolen har også registrert en deltakende elev som fritatt. Dette får konsekvenser for resultatene, fordi registreringen i PAS av hvor mange som har deltatt, hvor mange som har vært fritatt og hvor mange som ikke har deltatt ikke blir korrekt. Dette innebærer et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4.
Side 12 av 14 5 Ut danningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Skolens gjennomføring av nasjonale prøver 1. Styret skal sørge for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i samsvar med retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 Pålegget innebærer følgende: a. Skolen skal sørge for at alle elever på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS. b. Skolen skal registrere riktig antall elever som fritatt i PAS. c. Skolen skal registrere riktig antall elever som ikke har deltatt i PAS. d. Bare elever som har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring skal fritas fra nasjonale prøver. e. Skolen ska l foreta en vurdering av hvorvidt prøvene vil ha mye å si for opplæringen til eleven før en elev fritas fra plikten til å ta den nasjonale prøven. f. Skolen skal bare frita elever fra nasjonale prøver der det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. g. Skolen skal registrere resultatene fra de nasjonale prøvene for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende. h. Skolen skal informere eleven eller foresatte om deres rett til å bestemme at eleven skal ta prøvene, selv om det er gitt fritak. 2. Styret skal sørge for at skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver gjøres i samsvar med reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 Pålegget innebærer følgende: a. Foresatte, som ikke ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal få forhåndsvarsel før det fattes vedtak om fritak fra nasjonale prøver. b. Skolens forhåndsvarsel skal inneholde opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. c. Skolens avgjørelser om fritak eller avslag, der eleven eller foresatte ønsker fritak, skal gjøres skriftlig. d. Det skal fremgå klart av skolens vedtak om fritak hvilken eller hvilke prøver det gjelder. e. Enkeltvedtak om fritak initiert av skolen skal inn eholde en begrunnelse hvor det vises til hjemmelen for enkeltvedtaket, faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn. f. Skolens enkeltvedtak skal inneholde informasjon om klag eadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage. g. Skolens enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter.
Side 13 av 14 6 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Rudolf Steinerskolen Lørenskog bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påleggene. Frist for å sende inn slik erklæring er 06.0 2. 2015. Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 7 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse innt il klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Rannveig Dahlen Wesnes rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.
Side 14 av 14 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Samtykkeerklæring for fritak fra nasjonale prøver Klasselister for 8. og 9. trinn Vedtak om spesialundervisning eller sakkyndige vurderinger for fritatte elever