Hovedoppgave ved Sosialøkonomisk Embedseksamen for Steinar Aasnæss KONSEKVENSER FOR RINGERIKSREGIONEN, SETT

Hovedoppgave ved Sosialøkonomisk Embedseksamen for Steinar Aasnæss KONSEKVENSER FOR RINGERIKSREGIONEN, SETT o MED HENSYN PA BOSETTING OG SYSSELSETTING, VED BYGGING AV RINGERIKSBANEN Veileder: Steinar Johansen, NIBR

2 FORORD Oppgaven som her foreligger, er et resultat av et samarbeide mellom Ringerike kommune, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og undertegnede. Utgangspunktet var at jeg trengte en problemstilling som kunne danne grunnlag for en hovedoppgave til sosialøkonomisk embetseksamen. Hvilke konsekvenser en bygging av Ringeriksbanen vil kunne få for Ringeriksregionen, befolknings- og næringsmessig, viste seg å være en interessant og egnet problemstilling. Ringerike kommune sa seg villig til å yte et økonomisk bidrag slik at prosjektet ble finansiert. Arbeidet kunne derfor gjennomføres i samarbeid med det faglige miljø ved NIBR. Finansieringen muliggjorde også at jeg kunne anvende modellapparatet PANDA, (NIBR sin lisens ble brukt) som er et mye brukt analyseapparat i f.eks. konskvensutredninger. Gjennom hele arbeidet har jeg hatt et nært og positivt samarbeide med Ringerike kommune. Her har jeg samarbeidet med Arne Sørland, Kjell Arve Aarebru og Reidar V. Herdlevær. Ved bruk av PANDA-systemet har Arne Stokka, Frode Rømo og Anders Stølan ved SINTEF - Avdeling for anvendt økonomi vært til stor hjelp. SINTEF har utviklet PANDA som er et plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. øvrige personer som har gitt et positivt bidrag til resultatet er Sven A. Bjørnstad (Ringerike Næringsråd), Rolf Bjerke (Follum Fabrikker), Erik Holmelien (Asplan Analyse), Arne Broberg (Forsvaret) og Arnold Kallekleiv (Bergen Landsfengsel). Jeg har fått en rekke positive innspill fra Ringerike kommune, NIBR og min veileder, cand oecon Steinar Johansen, som er forsker ved NIBR, men hele oppgaven og samtlige resultater står utelukkende for min egen regning. Mitt ønske er at oppgaven kan gi ny kunnskap om Ringeriksbanens konsekvenser for regionen, og bidra til at den lokale debatt om emnet i størst mulig grad er basert på relevant kunnskap og informasjon. Oppgaven ville ikke latt seg gjennomføre uten den positive velvilje jeg har blitt møtt med fra kommunen og NIBR. Til slutt takker jeg min veileder Steinar Johansen som jeg føler har gitt meg god veiledning og kommet med mange relevante innspill til oppgaven, samtidig som han har gitt meg et første innblikk i mange av forskerverdenens finurligheter. Blindern, 21 Desember 1992 Steinar Aasnæss

~OLDSFORTEGNELSE 3 Side Forord.................................................... 2 Innholdsfortegnelse....................................... 3 Tabeller... 5 Figurer................................................... 5 Vedlegg................................................... 82 l. BAKGRUNN FOR VALG AV PROBLEMSTILLING OG MODELLAPPARAT.. 6 l. l PROBLEMSTILLING................................ 6 l. 2 MODELLAPPARAT................................... l O 2 TEORIDEL... "'............. 12 2. l KRYSSLØPSTEORI.................................. 13 2.1.1 Forutsetninger og sentrale begrep... 13 2.1.2 Kryssløpsteori - anvendelse og egenskaper ved teorien... 14 2.1.3 Et eksempel på et regionalt kryssløpsregnskap... 16 2.1.4 Virkning på en nærings produksjon ved en endring i en nærings sluttlevering. Direkte og indirekte virkninger gjennom mul tiplikatorer......................... 19 2.1.5 Virkning på produksjon ved en endring i en nærings sluttlevering ved endogenisert privat forbruk. Direkte, indirekte og induserte virkninger gjennom mul tiplikatorer......................... 22 2.1.6 Virkning på sysselsettingen av en endring i sluttleveringene... 25 2.1.7 Nærmere om teoriens forutsetninger... 28 2.2 BEFOLKNINGSTEORI... 34 2.2.1 Ulike befolkningsteorier... 35 2.2.2 Empiriske mål og begreper... 39 3. PANDA-MODELLElll............. 4 6 3.1 REGNA- NÆRINGSMODELLEN I PANDA... 48 3.2 REGBEF- BEFOLKNINGSMODELLEN I PANDA... 50 3.3 ARBEIDSGANGEN I PANDA... 55 4. MODELL- OG PROSJEKTFORUTSETNINGER... 56 4. l MODELLFORUTSETNINGER............................ 56 4. 2 PROSJEKTFORUTSETNINGER.......................... 56 4.2.1 Beregningsalternativ og aktiviteter... 57 4.2.2 Demografisk forutsetninger... 60 4.2.3 Næringsmessige forutsetninger... 61 4.3 ESTIMERT INNFLYTTING... 63 4. 4 DATAGRUNNLAG................................... 67

4 Side 5. BEREGNINGSRESULTATER OG KOMMENTARER TIL DISSE......... 68 5.1 KOMMENTARER TIL INNFLYTTINGSPOTENSIALET... 68 5.2 ARBEIDSPLASSUTVIKLING PÅ RINGERIKE... 69 5.3 BEFOLKNINGS- OG PENDLERUTVIKLING PÅ RINGERIKE... 73 6 KONKLUSJON........................................... 79 VEDLEGG: I DATAGRUNNLAG... 82 II LITTERATt:JRLISTE......................... 83 III AKTIVITETER................................. 86 IV REISETID OG PENDLERANDEL FOR 40 UTVALGTE KOMMUNER.. 92 V ESTIMERTE REGRESJONSKURVER OG RESIDOALVERDIENE FOR DEN VALGTE REGRESJONSKURVEN... 94

TABELL- OG FIGUROVERSIKT 5 Tabeller Side Tabell 1.1.1 Sysselsettingen i Ringerike kommune for årene 19 87-199 O............................ 8 Tabell 2.1.1 Eksempel på et regionalt kryssløpsregnskap.. 17 Tabell 2.l. 2 Regionale kryssløpskoeffisienter... 18 Tabell 2.l. 3 Eksempel på deler av et 2-sektor regionalt kryssløpsregnskap i mill. kr... 24 Tabell 2.1.4 Tilgang og anvendelse av arbeidskraft forbundet med produksjonen i sektorene... 26 Tabell 4.2.1 Tabell 4.2.2 Anlegg og drift av Ringeriksbanen... 58 Årlige prosentvise vekstrater i sluttleveringer for analyseregionen... 61 Tabell 4.3.1 Pendlergenerert innflytting (PGI)... 66 Tabell 5.2.1 Arbeidsplasser i Ringeriksregionen fordelt på næringer. Avvik mellom jernbanealternativet med reisetid 35 min. og alternativet uten jernbane... 70 Tabell 5.3.1 Befolkningsvekst Ringerike og Hole 1992-2015. Prognose KM1-90, pendlergenerert innflytting og avledet befolknings ~~veks t... ;.. 74 Tabell 5.3.2 Befolkningens alderssammensetning i 1992 og 2015. Aldersklassers andel av totalbefolkningen for ulike beregningsalt... 75 Tabell 5.3.3 Den prosentvise veksten i ldersklassers andel av totalbefolkningen... 76 Tabell 5.3.4 Befolkningens alderssammensetning, netto endring 1992-2015 fordelt på ulike aldersklasser for ulike beregningsal terna ti ver............................... 76 Tabell 5.3.5 Nettopendling for Ringeriksregionen ved ulike beregningsalternativer... 78 Tabell 6.1 Figurer Konsekvenser for Ringerike kommune ved bygging av Ringeriksbanen... 79 Figur 2.1.1 Markedslikevekt med en uelastisk tilbudskurve... 30 Figur 2.2.1 Folkemengden i Norge etter alder, kjønn og ekteskaplig status... 35 Figur 2.2.2 Dødssannsynlighet i Norge 1988... 40 Figur 2.2.3 Forventet levetid og forventet gjenstående levetid for norske kvinner for året 1990... 40 Figur 3.1 Skjematisk beskrivelse av REGNA... 48 Figur 3.2.1 Skjematisk beskrivelse av REGBEF... 50 Figur 3.2.2 Fordeling netto pendling og flytting. S- funksjon.................................. 52 Figur 4.3.1 Estimert sammenheng mellom reisetid og pen dl erandel................................ 6 4 Figur 5.2.1 Utviklingen i antall arbeidsplasser på Ringerike.................................... 69 Figur 5.3.1 Befolkningsutviklingen i Ringeriksregionen 1992-2015... 73

6 l. BAKGRUNN FOR VALG A V PROBLEMSTILLING OG MODELLAPPARAT l.l PROBLEMSTILLING En tiltagende miljøbevissthet blandt det norske folk og myndighetenes vilje til økt satsing på miljø- og ressursvennlig transportformer, har igjen brakt diskusjonen om Ringeriksbanen fram i lyset. Sentralt i NSB sine bestrebelser med å forbedre jernbanens konkurranseevne i forhold til vei og flytransport, står en forkorting og opprustning av Bergensbanen. De foreliggende planer (Bergensbanen overordnet plan, Taugbøl & Øverland, Juni 1992) går ut på å forkorte banestrekningen og forbedre eksisterende trase slik at reisetiden for tog mellom Oslo og Bergen på lang sikt kommer ned imot 3 timer. Med unntak av strekningen Oslo - Hønefoss (Ringeriksbanen) er det en forutsetning at banen skal følge dagens trasekorridor slik at stasjonene blir liggende der de er i dag. Et delmål er at man innen år 2000 skal komme ned på en reisetid under 5 timer. Realisering av Ringeriksbanen vil bidra med en reisetidsreduksjon på opptil 60 minutter i forhold til dagens reisetid. Reisetiden ligger i dag, for dagtogene, mellom 6,5 og 7,5 timer. Realiseringen av de prosjekter som er foreslått i Norsk jernbaneplan 1994-97, vil sammen med en utbygd Ringeriksbane gjøre det mulig å nå dette delmålet. På strekningen Oslo - Hønefoss bruker fjerntogene i dag 86 minutter, og i konkurranse med buss der reisetiden er 65 minutter, er tog for de fleste et uaktuelt transportalternativ. Med Ringeriksbanen vil reisetiden for lokaltog bli ca. 45 minutter og for fjerntog ned mot 26 minutter, avhengig av trasevalg. Redusert reisetid og hyppigere togavganger betyr at Ringeriksbanen vil kunne få stor betydning for persontrafikken mellom Oslo og Hønefoss. På Ringerike ligger flere større bedrifter, som dekker en betydelig andel av sitt transportbehov gjennom jernbanen. Godstrafikken domineres i dag av trelastprodukter. Denne godstrafikken forventes å øke utover i de neste tiårene. Norske Skog forventer en bedring i markedet for avispapir mot år 2000. På bakgrunn av dette har konsernet planene klare for en ny avispapirfabrikk som er vedtatt lokalisert i Ringerike kommune. Bygging av fabrikken gir et transportbehov som langt overstiger dagens transportvolum fra Follum fabrikker.

7 Byggingen av Ringeriksbanen vil i forhold til jernbane idag kunne gi lavere driftsomkostninger, bl.a. gjennom større aksellast, mindre omlasting og raskere framføring. Det forventes derfor at Ringeriksbanen vil få betydning for næringsutviklingen på Ringerike. Som resultat vil vi kunne få at Ringerike både nærings- og befolkningsmessig, blir knyttet nærmere Osloregionen. Ringerike kommune har, på den ene side sagt seg meget positive til etableringen av banen, men har også et stort behov for å kartlegge ulike konsekvenser for kommunen av det forbedrede transporttilbudet. På bakgrunn av samtaler med politikere og ansatte i kommuneadministrasjonen og studie av Kommuneplanens Langsiktige del 1989-2000 (vedtatt i Ringerike kommunestyre 28. april 1989), har jeg foretatt en konkretisering av problemstillingen. Dette er gjort ved å studere sentrale størrelser av betydning for kommunen som befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling. Hvilke konsekvenser vil Ringeriksbanen få for utviklingen innen disse størrelser? Folketallet i kommunen har i de senere år vist en moderat økning, og var pr. 3.11.1990 på 27.384. Framskrivninger fra SSB tyder på små endringer mot år 2.000. Forutsetninger som er lagt til grunn for disse framskrivningene er drøftet nærmere i kap. 2.2 og kap. 4. Befolkningen forventes i samme tidsrom å bli stadig eldre, og det vil bli relativt sett flere pensjonister i forhold til yrkesaktive. Dette mener kommunen gir en uønsket befolkningsutvikling og er bakgrunn for kommunens målsetting om å øke tilveksten i de lavere aldersgrupper. Dette er nødvendig for å få en jevnere utnytting av de investeringer som er foretatt innen deler av kommunens infrastruktur (som f.eks. innen undervisningssektoren). Samtidig vil en økt tilvekst i lavere aldersgrupper bidra til den kommunaløkonomiske vekst som er nødvendig for å møte eldrebølgen, som ifølge SSB's framskrivninger vil slå sterkere ut for Ringerike enn andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Bak dette ligger en forutsetning om at kommunen vil være i stand til å ta imot en økt mengde yngre mennesker, uten at krever altfor store investeringer i infrastruktur. Den forventede ledige kapasitet innen undervisningssektoren er et eksempel på dette.

8 Antall arbeidsplasser i kommunen økte med 700 netto i perioden 1980 til 1987. En nedgang på 400 innen jordbruk/skogbruk, bygg/anlegg og transport/lager ble mer enn kompensert med en vekst på 1100 arbeidsplasser innen varehandel, bank, forsikring og offentlig forvaltning. En stor andel av disse arbeidsplasser var et resultat av at Statens Lærerskole for Handel og Kontor samt Statens Kartverk etablerte seg i kommunen. For perioden 1987 til 1990 viser ikke-offesiell arbeidsmarkedsstatistikk fra SSB at kommunen har hatt en netto nedgang i antall arbeidsplasser på 517 (4,1%). Tabell 1.1.1 nedenfor viser den årlige utviklingen i sysselsettingen i Ringerike kommune for årene 1987-1990. TABELL 1.1.1 Sysselsettingen i Ringerike kommune for årene 1987-1990. Ar Antall %-vis endring i Netto endring i sysselsatte forhold foregående forhold til år foregående år 1990 12.133 - l.s% - 190 1989 12.323-4.2% - 531 1988 12.854 + 1.6% + 204 1987 12.650 + 2.4% + 298 Næringsmessig har den største reduksjonen i antall sysselsatte skjedd innen industri (- 331) og varehandel, hotell og restaurant (- 65). For de øvrige næringer har reduksjonen vært lavere. Det er kun innen olje og bergverk (+ 10) og offentlig og privat tjenesteyting (+ 123) at man har hatt noen sysselsettingsøkning for perioden. Dagens økonomiske situasjon gir ingen signaler om sysselsettingsvekst, og siden lite tyder på noen stor nyetablering av arbeidsplasser, vurderer kommunen sysselsettingssituasjonen framover mot år 2000 som utilfredsstillende. Den kommunale økonomi vil være preget av en økende gjeldsbyrde. Ved utgangen av 1989 utgjorde lånegjelda 220 mill. kr. (eller 8159 kr. pr. innbygger). Dette ligger over gjennomsnittet for Buskerud fylke. Prognoser (utarbeidet av Ringerike kommune og referert til i kommuneplanen) forteller at renter og avdrag på eksisterende gjeld fra og med 1991 til og med 1994 vil utgjøre ca. 40 mill. kr. pr. år. Dette er ca. 4 mill. kr. (11%) mer enn i 1988. Betydningen av denne gjelden vil naturligvis avhenge av den generelle prisutviklingen, og med nasjonale myndigheter som ser lav inflasjon som viktig målsetting for den økonomiske politikk, vil gjelda ikke bli mindre tyngende for kommunen.

9 Økt gjeld er ikke ensbetydende med forverret kommunal økonomi. Dersom forklaringen til den økte gjelden ligger i investeringer som vil gi økte framtidige inntekter må man akseptere en høyere gjeld. Gjelden til Ringerike kommune er hovedsaklig et resultat av pålagte og nødvendige investeringer (f.eks. kloakksanering i Hønefoss sentrum, nytt vannverk og syke/aldershjem), som ikke vil gi kommunen økte framtidige inntekter. Økt gjeldsbyrde sammen med flere forventede pålagte arbeidsoppgaver og små forventede forbedringer på inntektssiden vil gi som resultat redusert kommunal handlefrihet. For at Ringerike skal kunne motvirke den antydede tendens m.h.p. befolkningsutviklingen/alderssammensetningen, sikre sysselsettingen, stimulere til innflytting og beholde den økonomiske handlefrihet, har kommunen tilkjennegitt en målsetting om at 2.000 nye arbeidsplasser skal være etablert innen år 2.000. Kommunen forventer at etableringen av Ringeriksbanen vil kunne medvirke til å gi økt vekst i befolkningen, endret alderssammensetning, flere arbeidsplasser og bedret kommunal økonomi. Viktige spørsmål blir da: - Vil etableringen av banen bidra til innflytting av familier i ung alder slik at man får en større andel av befolkningen i yrkesaktive alder? - Vil antall arbeidsplasser stige slik at sysselsettingen økes og innflyttingen stimuleres? - Vil en eventuell økt innflytting skje uten for store infrastrukturinvesteringer, og vil kommunen isåfall kunne opprettholde sin økonomiske handlefrihet? På bakgrunn av disse problemstillinger har jeg valgt følgende tittel på hovedoppgaven: "Konsekvenser for Ringeriksregionen, sett med hensyn på bosetting og sysselsetting, ved bygging av Ringeriksbanen". I kap. 6 "Konklusjon" vil jeg i lys av beregningsresultatene forsøke å gi svar på spørsmålene i problemstillingen ovenfor.

lo 1.2 MODELLAPPARAT For å kunne gi svar på de mange spørsmål som reiser seg i tilknytning til oppgavens problemstilling har jeg vurdert fire ulike teorier/modeller: * Economic base. * Shift and Share. * Endogen vekstteori. * PANDA-modellen. En anvendelse av Economic base teorien kan illustreres ved følgende eksempel: Regionens samlede sysselsetting (N) fordeles mellom sysselsetting i basisnæringene, B (næringer som opererer uavhengig av lokale forhold, f.eks. Forsvaret. eller virksomhet som eksporterer varer og tjenester ut av regionen) og sysselsetting i de lokale næringene, A (næringer som leverer varer eller tjenester innenfor regionen) (N =A+ B). Produksjon og sysselsetting i basisnæringene vil være uavhengig av etterspørselsforholdene i regionen. Vi forutsetter en gitt sammenheng mellom sysselsettingen i de avledede næringene (A) og samlet sysselsetting i regionen (N), A = kn. Vi får derved følgende sammenheng mellom sysselsettingen i basisnæringene og samlet sysselsetting i regionen: N- 1 1 B - k lln = l 1!lB - k (1.1.1) Siden kvil ligge mellom O og l vil 1/1-k bli større en l. Sysselsettingen i avledede næringer, A, som andel av total sysselsetting N er gitt ved k. Dette forklarer hvorfor k vil ligge mellom O og l. På bakgrunn av empiriske undersøkelser estimeres k, og man kan vurdere ringvirkningene på bakgrunn av ulike estimat på koeffisienten. Vi ser da at for en gitt økning i sysselsettingen på IlE i basisnæringene vil endringen i samlet sysselsetting lln bli større en den initiale IlE. I vår problemstilling kunne man gjort anslag på hva de forbedrede transportmulighetene som følge av Ringeriksbanen ville fått av betydning for produksjonen i basisnæringene. Basisnæringene utgjøres da f.eks. av jordbruk, skogbruk, industri og forsvar. Anslaget på en eventuell produksjonsøkning vil da gi IlE i det vi forutsetter en gitt sammenheng mellom produksjon og sysselsetting. Dersom vi videre forutsetter en konstant sammenheng mellom sysselsetting og befolkning i regionen vil vi være i stand til å si noe om befolkningsutviklingen i kommunen som følge av etableringen av Ringeriksbanen. En slik metode har sin styrke ved at datagrunnlaget er lett tilgjengelig gjennom offisiell statistikk.

11 Shift and Share tar utgangspunkt i utviklingen i MAKROstørrelser og bryter så disse ned til lavere regionale nivåer på bakgrunn av regionale andeler. Man kan da f.eks. studere regionale konsekvenser av endret produksjon på nasjonalt nivå. På bakgrunn av eventuelle endringer i f.eks infrastruktur eller andre nøkkelvariabler, som man antar har betydning for regionens konkurranseevne, kan man foreta eksogene skift i regionens produksjonsandel av MAKRO-størrelsene. Endogen vekstteori tar utgangspunkt i de egenskaper som knytter seg til vedkommende regions egen næringsstruktur. En eventuell utvikling må skje på basis av de lokale ressurser. Man studerer regionens evne og mulighet til selv å øke produksjonen på grunnlag av regionens egne forutsetninger. Målsettingen skal være å etablere en bærekraftig vekst som vil være uavhengig av konkurranseskjerming og offentlige overføringer. Den indre veksten er ment å komme på basis av økt mobilitet av vareproduksjon og på basis av de stabile rammebetingelser som egenskaper ved arbeidsstokken, tekniske og organisatorisk know-how og regionens sosiale og institusjonelle struktur. En realisering av Ringeriksbanen vil endre vesentlige rammebetingelser for økonomisk vekst og utvikling i Ringeriksregionen. Teorien kan her rette oppmerksomheten på de indre vekstmuligheter som vil kunne åpenbare seg i kjølvannet av Ringeriksbanen. Jeg har valgt å bruke PANDA-modellen 1 som beskrives nærmere i kapittel 3. Jeg begrunner valget med følgende: PANDA-modellen inneholder elementer av både Shift and Share og Economic Base slik at disse modellenes poenger også blir ivaretatt gjennom PANDA-modellen. Dessuten er datagrunnlaget til PANDA-modellen allerede meget godt tilrettelagt. Ved bruk av PANDA kommer jeg mange skritt lenger i arbeidet før jeg selv må ta til med aktiv datainnsamling. Når det gjelder bruk av endogen vekstteori ville man sannsynligvis fått mer kunnskap om hvordan man kunne utnytte etableringen av jernbanen til å forbedre regionens konkurranseevne og hvilke forhold man i så.((f fall burde arbeide videre med. Dette faller derimot utenfor~ ~ 11, den begrensningen av oppgavens omfang som er foretatt. PANDA er først og fremst en kryssløps- (nærings) og befolkningsmodell og jeg finner det mest naturlig å bruke et modellapparat som er basert på denne type teori. Bruk av de andre teoriene vil heller ikke så lett tilgjengelig kunne bidra med den samme kvantitative oversikten over sentrale demografiske og næringsmessige størrelser som PANDA-modellen kan gjennom sin database og brukervennlige menystyring.

12 2. TEORIDEL: PANDA er en nærings- og befolkningsmodell, godt egnet til å foreta konsekvensanalyser. Teorien som er lagt til grunn for modellens konstruksjon, virkemåte og brukerstyring er i hovedsakelighet hentet fra fagområdene kryssløpsteori og befolkningsteori. Næringsdelen i modellen, REGNA, er basert på et intraregionalt kryssløpsregnskap for 27 sektorer. Befolkningsdelen i modellen, REGBEF, framskriver befolkningen ut fra demografiske rater, flytting, pendling og arbeidsmarkedet. Teoridelens målsetting er, på et generelt grunnlag, å gi en innføring innen disse to fagområdene. I mange problemstillinger som belyser bosetting og sysselsetting vil egenskaper ved arbeidsmarkedet stå sentralt. I PANDA-modellen derimot har man lagt liten vekt på ulike egenskaper ved arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstilpasningen i PANDA blir et resultat av de kvantitative sammenhengene mellom tilbudt og etterspurt arbeidskraft, samt brukerstyrte parameterfastsettelser. Etterspørselen etter arbeidskraft blir bestemt i REGNA, mens tilbudet av arbeidskraft bestemmes i REGBEF. I en samkjøringsvariant av delmodellene får man så-- arbeidsmarkedstilpasningen. Differansen mellom tilbudt og etterspurt arbeidskraft blir fordelt etter brukerstyrte andeler på netto innpendling\utpendling, innflyttning\ utflytting og arbeidsledighet. I arbeidsmarkedet spiller lønnsnivået en sentral rolle. Lønnsnivået avgjør hvor mange personer bedriftene ønsker å ansette. Samtidig har lønnsnivået betydning for til hvem, og i hvilket omfang, arbeidstakeren tilbyr sin arbeidskraft. Flere forhold vil ha betydning for lønnsfastsettelsen, f.eks. forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, fagforeningers styrke og myndighetenes deltagelse i lønnsforhandlingene. Siden arbeidsmarkedet i PANDA ikke tar hensyn til noen av disse forhold, har jeg valgt å ikke ta med arbeidsmarkedsteori.

13 2.1 KRYSSLØPSTEORI Kryssløpsteori, eller på engelsk "input-output analysis", er teori som er utviklet for å studere næringers gjensidige avhengighet. Når man, for eksempel studerer effekten av offentlige virkemidler (f.eks. økte offentlige investeringer) på sentrale størrelser som sysselsetting og produksjon, er det vanligvis nasjonale størrelser som undersøkes. Ulike virkemidler kan slå ut ganske forskjellig mellom ulike næringer. Den gjensidige avhengigheten er et resultat av at en sektors output vil kunne være en annen sektors input, og vise versa. Output (eller produksjon) kan også gå direkte til en endelig anvendelse som for eksempel konsum, som i en utvidet kryssløpsteori igjen vil være avhengig av volumet på produksjonen. Kryssløpsteori egner seg også til å analysere regionale virkninger av ulike tiltak. Jeg vil nå gi et eksempel på kryssløpsteori i en regional sammenheng med referanse til Skonhoft og Stokka 1977. 2.1.1 FORUTSETNINGER OG SENTRALE BEGREP Teorien bygger på en del forutsetninger som forenkler et komplekst utgangspunkt, og som gjør det mulig gjennom ikke altfor komplisert matematikk og regne på sammenhengene for å studere endringer i sentrale størrelser. Forutsetninger Av de følgende forutsetninger vil noen alltid måtte være med i kryssløpsteorien, (1-4) andre vil være implikasjoner av de første (5,7) mens den tredje gruppen vil bestå av forutsetninger som gjelder for de anvendelser som her er tatt opp ( 8). 1 - Proporsjonal sammenheng mellom produksjon og innsatsfaktorbruk. 2 - Sektorene er næringsaggregater fra økonomien. 3 - Konstante priser. 4 Ledig kapasitet i økonomien, f.eks. ledig arbeidskraft. 5 Etterspørselsdrift. 6 - Proporsjonal sammenheng mellom produksjon og bruk av arbeidskraft. 7 - Proporsjonal sammenheng mellom bruttoproduksjonsverdi og bruttoprodukt. 8 - Proporsjonal sammenheng mellom produksjon og forbruk. Utvidet kryssløpsteori ro/induserte effekter.

Jeg vil forøvrig senere komme tilbake til en mer inngående drøfting av teoriens forutsetninger. Sentrale begrep 14 Xryssløpsregnskap: Viser i sin enkleste form en bokholderimessig oversikt over realstrømmer mellom de ulike produksjonssektorene. Xryssleveringer: Leveranser fra en sektor til en annen sektor. Sluttleveringer: Produksjonens endelige anvendelse; konsum, investeringer og eksport. Xryssløpskoeffisienter: Forteller hvilken andel en kryssleveransene fra en sektor til en annen sektor utgjør som andel av den mottagende sektorens bruttoproduksjonsverdi. Bruttoproduksjonsverdi: Verdien av den samlede produksjon. Direkte effekter: Måler endringen i en sektors produksjon som alene kan tilskrives endret sluttlevering. Indirekte effekter: Måler endringen i en sektors produksjon ved endrede sluttleveringer som er avstedkommet som følge av realstrømmene sektorene i mellom. Induserte effekter: Når en eller flere av sluttleveringene endogeniseres vil produksjonsendringen påvirke de endogene sluttleveringene, noe som vil gi ytterligere endring i produksjonen. Denne siste effekten kalles indusert effekt. Multiplikatorer: Når man samler opp koeffisientene som gjenspeiler de direkte og indirekte effektene, som man kaller de produksjonsgenererte virkningene, og eventuelt også de induserte effektene i et samlet uttrykk, kaller vi dette uttrykket for en multiplikator. Egendekningsandeler: De andeler som leveres fra regionens sektorer til vareinnsats, konsum, investering og eksport i forhold til totalleveransen for disse etterspørselskomponentene. Resterende del må m.a.o. importeres fra tilsvarende sektorer utenfor regionen for å dekke etterspørselen. 2.1.2 KRYSSLØPSTEORI: ANVENDELSE OG EGENSKAPER VED TEORIEN Man kan konstruere et kryssløpsregnskap for en enkelt region (intraregional kryssløpsanalyse som heretter betegnes regional kryssløpsanalyse), flere regioner (inter-regional kryssløpsanalyse), for et land eller for den saks skyld for hele verden. Et kryssløpsregnskap er egnet til å beskrive næringsstrukturen ved at man aggregerer all næringsvirksomhet opp til et gitt antall næringer, for så å studere realstrømmene disse imellom.

15 Alt etter hvilket regionalt nivå man velger, og om det er produksjon, inntekt eller sysselsetting som er størrelsene som man skal studere, vil det være mulig å konstruere et kryssløpsregnskap. Man vil, avhengig av hva man skal studere, treffe på ulike problemer med hensyn på å estimere størrelsene som skal inngå i regnskapet. Bruk av forutsetningene som er nevnt i kap. 2.1.1 medfører at man til en viss grad avskriver seg fra å kunne ta opp spørsmål som i enkelte sammenhenger kan være av stor interesse. Forutsetningene om ledig kapasitet i alle næringer og etterspørselsdrift er et eksempel på dette. Etterspørselsdrift medfører at det kun er etterspørselsimpulsene som styrer realstrømmene sektorene i mellom. Tilbudsforholdene er uten betydning. Bruk av denne forutsetning medfører at man ikke kan ta opp spørsmål av typen: a} Hva slags avhengighet oppstår mellom næringer ved at de konkurrerer om den samme arbeidskraften? Hvor mye produksjon må oppgis i en næring for å øke produksjonen i en annen næring? b} Hvordan kan kapasitetsskranker i en næring påvirke produksjonsmulighetene i en annen næring? c} Hvordan påvirkes produksjonsmulighetene i de forskjellige næringene av en gitt endring i en bestemt skranke? Dersom disse spørsmål er av interesse, vil man, ved å endre på forutsetningene og innføre kapasitetskranker, også meget godt kunne studere problemer av denne typen ved hjelp av kryssløpsteori. Forutsetningen om konstante priser medfører f.eks. at man sammenlignet med en markedsorientert økonomi ikke har mulighet til studere endringer i ressursallokeringen som følge av f.eks. endrede preferanser hos etterspøreren eller endrede kostnadsforhold for tilbyderne. Med et prisnivåforhold bestemt av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, vil en endring i etterspørrernes preferanser og eller i tilbydernes kostnadsforhold kunne føre til en endring i pris og videre en endring i omsatt kvantum, med det resultat at man får en endret ressursallokering. Med konstante priser vil dette forhold ikke bli ivaretatt gjennom teorien. Som en konsekvens av at prismekanismen er satt ut av spill, vil vi heller ikke få markedets hjelp til å oppnå en paretooptimal ressursallokering. En pareto-optimal ressursallokering vil man allikevel kunne få til dersom informasjonstilgangen var stor nok. Prisene reflekterer aktørenes betalingsvillighet, nytte og behovstilfredsstillelse, og med konstante priser vil da informasjonsbehovet bli enormt for å kunne evaluere individenes nytte og velferd til de ulike ressursallokeringer som kryssløpsmodellen genererer.

16 Forutsetningen om at investeringene ikke har kapasitetsskapende effekt, medfører at en høy investering et år vil kun gi seg utslag i økt etterspørsel det samme året. Vi forutsetter ledig kapasitet slik at da vil jo uansett en kapasitetsøkning være uten betydning, siden etterspørselen alltid vil bli tilfredsstilt i denne modellen. I en regional kryssløpsanalyse vil man ved en økt produksjon i en region kunne få behov for økt import fra naboregionen, som kan gi økt produksjon der. Økt produksjon i naboregionen, kan igjen gi vår region mulighet for økt eksport, og ytterligere produksjonsøkning. Denne siste effekten kalles feedback-effekt og blir ikke inkludert i PANDA-modellen. Det er mulig å si noe om størrelsen på disse effektene og integrere dem i en intraregional modell. I en interregional kryssløpsanalyse vil slike forhold stå sentralt. 2.1.3 ET EKSEMPEL PÅ ET REGIONALT KRYSSLØPSREGNSKAP I Panda-modellen anvendes et regionalt kryssløp, og derfor finner jeg det hensiktsmessig i fortsettelsen kun å studere et slikt kryssløpsregnskap. Forskjellen mellom en intraregional og nasjonal kryssløpsanalyse ligger i hovedsak i det regionale nivået man spesifiserer i kryssløpsregnskapet. Prinsipielt og teoretisk er det svært mange likhetstrekk. En inter-regional kryssløpsteori bygger i stor grad på at ulik utvikling i næringer får ulike regionale konsekvenser. Vi forutsetter at all næringsvirksomhet kan plasseres inn i en av to næringer. Når det gjelder anvendelsen av produksjonen, har vi kun alternativene regionale kryss-leveringer, regionalt konsum eller investering og eksport ut av regionen (til andre regioner eller utlandet).

17 Tabell 2.1.1: Eksempel på et regionalt kryssløpsregnskap. Mottagende Regionale Brutto sektor i Kryss leveringer slutt- Eksp. prod. regionen leveringer ut av verdi -. - ---- ---- reg. Leverende l 2 Sum Kon Br. sektor i kryss- sum realregionen lev. inv. l XII x,2 XII+X,2 c, J, x,a x, 2 X2, X22 x2,+x22 c2 J2 x2a x2 Samlet reg. X u X2, Xu+X,2 c, J, x,a x, vare\- + + + + + + + tjeneste- X2, X22 X22+X22 c2 J2 x2a x2 innsats Imp. landet forøvrig og XB! XB2 XBI+XB2 CB JB - - utlandet Samlet XII X2, vare\- + + tjeneste- x2, X22 innsats + + XB! XB2 Kapital slit D, D2 Lønn arb.- w, w2 kraft Profitt P, p2 Brutto x, x2 prod. verdi Kommentarer til tabell 2.1.1 Alle størrelser er oppgitt med samme benevning og i faste priser. Dette gjøres for å få en ensartet benevnining for det utall av ulike varer og tjenester som blir kvantifisert i et kryssløpsregnskap. For hver av de to næringene kan man horisontalt lese av anvendelsen av en sektors bruttoproduksjonsverdi (bruttoproduksjon), dvs. hvor mye som går til kryssleveranser til egen og den andre næringens produksjon, hvor mye som går til de regionale sluttleveringene konsum og bruttorealinvesteringer, og hvor mye som blir eksportert ut av regionen (til landet forøvrig og til utlandet). Vertikalt kan man, for hver enkelt næring, lese av hva næringen mottar av vare- og eller tjenesteinnsats (input). Hvordan den fordeler seg på kryssleveranser fra egen og den andre næringens produksjon, og hva som er regional input og hva som er importert input (Xæ).

18 En sier iblant at en linje i tabellen illustrerer en nærings markedsstruktur. dvs. produktets fordeling på mottagere, og at en kolonne representerer en nærings produksjons- og kostnadsstruktur. En sentral størrelse er bruttoproduktet, som gjenspeiler verdiskapningen i økonomien. Bruttoproduktet er definert som differansen mellom bruttoproduksjonsverdi og samlet vare- og tjenesteinnsats. I tabell 2.1.1 ser vi at bruttoproduktet eller verdiskapningen i økonomien, utgjøres av kapitalslit, lønn til arbeidskraft og profitt. Definisjonsmessig skal linjesum være lik kolonnesum, dvs. samlet anvendelse skal være lik samlet tilgang. Kryssleveranser som andeler av den mottagende sektors bruttoproduksjonsverdi kalles kryssløpskoeffisienter. Siden vi opererer med et regionalt kryssløps-regnskap, dvs. at kryssleveransene er spesifisert internt i regionen, vil vi betegne disse andelene for "regionale kryssløpskoeffisienter". Vi definerer nå en regional kryssløpskoeffisient: for i j = l ' 2 (2.1.1) X;i = Verdien av leveranse fra sektor i til sektor j. = Verdien av den mottagende sektors bruttoproduksjonsverdi. Tabell 2.1.2: Regionale kryssløpskoeffisienter. Sektor 1 2 1 au a12 2 a2i a22 Ut fra tabell 2.1.1 kan vi nå hente følgende sammenheng der krjssleveringene er uttrykt som andeler av den mottagende sektors bruttoproduksjonsverdi, dvs. vi erstatter nå X;i med aijxi: Xr = auxr + ar2x2 + Cr + Jl + XIA x2 = a2rxr + az2x2 + Cz + Jz + XzA (2.1.2)

19 2.1.4 VIRKNING PÅ EN NÆRINGS PRODUKSJON VED EN ENDRING I EN NÆRINGS SLUTTLEVERING. DIREKTE OG INDIREKTE VIRKNINGER GJENNOM MOLTIPLIKATORER Som overskriften antyder skal vi nå finne virkningen på bruttoproduksjonen (bruttoproduksjonsverdien) ~ (i = 1, 2) av en endring i en sluttlevering, f.eks. samlede endring i~ som følge av økt konsum. Vi starter med utgangspunkt i ligning 2.1.2 som viser anvendelsen av bruttoproduksjonen ~: (2.1.2) Vi setter uttrykkene i 2.1.2 på matriseform: X = Ax + C + j + XA (2.l. 3) der: Matriseregning på ligning 2.1.3 løst m.h.p. x gir: X - Ax = C + j + XA [I-A]x = c + j + xa X = (I-A]- 1 (C + j + XA) X = B ( C + j + XA) (2.1.4) Når B er: Her vil da matriseelementene bii representere multiplikatorene vi skal finne. Litt mer utførlig regning i fortsettelsen vil da gjenspeile sammenhengen bedre. Vi regner så ut B ved å benytte følgende formel: [I-A]- 1 = l adj [I-A] ji-aj (2.1.5)

20 Regning gir: B = [I-A]- 1 = a12 l l-all ( 2 l. 6) Vi setter så uttrykket for B i ligning 2.1.6 inn i ligning 2.1.4 og får følgende uttrykk: X= (2.1.7) Vi kan nå se av uttrykket i 2.1.7 at multiplikatorene til de 3 sluttleveringskomponentene c, j og xa vil være identiske innenfor hver næring. Dvs. at om en endring i sektor 1 sin sluttlevering kommer som følge av endret konsum, eller eksport, vil effekten på sektor l sin bruttoproduksjon bli den samme, og som følge av at investeringene ikke har noen kapasitetsskapende effekt vil det tilsvarende også være tilfelle for investeringene. Dette medfører at vi for oversiktens skyld kan slå sammen de tre sluttleveringene som regnskapssammenhengen viser. Dette gir da: x= al"] y (2.l. 8) l-all der: